Overspising hos 9 åring

[Gjest Vellamor]

Hei. Jeg har en snill, ressursterk og sosial gutt på 9 år. Han er 148 cm lang og veier 49 kilo. Han har alltid vært stor og kraftig bygget, men jeg er litt bekymret for vekten og spisemønsteret hans. Årasken til at jeg tar kontakt, er at han overspiser. Ikke bare under måltider, men også i smug. Han rensker skap og skuffer for godsaker når vi ikke er der. Jeg har hatt bulimi og anoreksi som ung...og jeg kjenner igjen tendensene til overspising, og jeg kjenner igjen følelsene han har etter at han har overspist. Nedstemthet og følelse av mislykkethet og dårlig samvittighet. Vi har et normalt sunt kosthold hjemme med faste måltider, godteri i helgene etc.. I tillegg prøver jeg på best mulig måte å stimulere til fysisk aktivitet. Han spiller fotball, sykler, går turer og hjelper til hjemme både inne og ute. Jeg har vært nødt til å legge noen restiksjoner under felles måltider, men på ingen måte slik at han skulle føle at han må slanke seg eller at jeg synes han er for stor. Rensking av skap og skuffer er ikke tillatt, så når dette blir oppdaget får det en konsekvens in form an PC inndragning e.l. Han føler seg tykk selv, og dette er sikkert med på å utløse "den vonde" sirkelen med overspising i smug. Legger til at hans far og jeg gikk fra hverandre når han var 1.5 år gammel, men vi har godt kontakt og et sunt forhold. Han har en normalvektig storesøster. Hvordan skal jeg på best mulig måte gripe dette an ? Personlig ser jeg "sykelige" trekk i spisemønsteret hans, men er det for tidllig å be fastlege on hjelp ? Mvh. Vellamor

[Gjest Psyk av alt]

Hvis dette er (mest sannsynlig) noe som har med psyken å gjøre synes jeg det blir veldig feil at du straffer ham med å ta fra ham pc og lignende når han har rensket skuffer og skap (overspist).

Det blir som å si til en som er deprimert at i dag har du vært så lei deg at jeg tar fra deg pcn. For å sette det litt på spissen.

Jeg ville tatt det opp med fastlegen. Og fått hjelp. Det er så utrolig mye enklere å løse før det evt har satt seg helt fast og virkelig blitt et problem.

Det er tydelig at gutten din er lei seg for at han er over vektig og du ser skam og skyld hos ham når han har spist for mye. Dette bør det gjøres noe med. Du kan gjøre mye sev, prate med ham om disse følelsene.

Men som sagt, jeg hadde oppsøkt hjelp.

[jubalong70]

Jeg tror også det er psykologi som ligger bak.

Jeg tror ikke fastlegen kan hjelpe i det hele tatt - de kan veldig lite om overspising og årsaker til det (de fleste da).

Har dere et familieteam i kommunen? Evt. et annet lavterskel psykiatritilbud? I så fall kan du ta kontakt med dem.

I vår kommune er det et familieteam som tar i mot f.eks. barn som trenger noen å snakke med. De er tverrfaglig, og de kan mye om mye

Overspising handler stor sett om å tilfredsstille et behov, og det kan være vanskelig for både liten og stor å sette ord på hva det behovet er. Det kan da være kjekt å ha noen som kan hjelpe ved å stille de riktige spørsmålene.

Håper dere får god hjelp

[Gjest Psyk av alt]

Jeg tror også det er psykologi som ligger bak.

Jeg tror ikke fastlegen kan hjelpe i det hele tatt - de kan veldig lite om overspising og årsaker til det (de fleste da).

Har dere et familieteam i kommunen? Evt. et annet lavterskel psykiatritilbud? I så fall kan du ta kontakt med dem.

I vår kommune er det et familieteam som tar i mot f.eks. barn som trenger noen å snakke med. De er tverrfaglig, og de kan mye om mye

Overspising handler stor sett om å tilfredsstille et behov, og det kan være vanskelig for både liten og stor å sette ord på hva det behovet er. Det kan da være kjekt å ha noen som kan hjelpe ved å stille de riktige spørsmålene.

Håper dere får god hjelp

Det jeg mener er at mye hjelp starter hos fastlegen (evt henvisninger) og at denne har oversikt over hjelpetiltak og kan gi informasjon om dette.

Jeg mente ikke at fastlegen skulle være primærkontakten her.

Egentlig tror jeg du skjønte det :-)

[Gjest Elextra]

Jeg ville ikke satt begrensninger under de vanlige måltidene. Ville heller lagt vekt på å servere sunn mat med mest mullig ferske råvarer, masse grønnsaker (gjerne hans favoritter - om noen), og minst mulig fete sauser etc. Så fikk han spise seg mett.

Videre ville jeg sluttet å oppbevare snacks, kjeks, sjokolade etc. hjemme.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg skjønner dette ikke er lett. En venninne har samme problem med sin datter, og også denne moren hadde spiseproblemer i oppveksten selv.

[Onsdag1365380628]

Jeg tenkte umiddelbart da jeg leste innlegget ditt at du legger egne følelser over på gutten din. Du har selv hatt problemer med mat og overspising, og er derfor på vakt når det gjelder dem rundt deg. Det er bra at du tenker og observerer, men jeg ville sett dette an en stund før jeg kontaktet feks fastlege.

[gullfisk]

Jeg har ikke greie på overspising-problematikk, men første tiltak må vel være at "godsaker" ikke finns i skuffer og skap. Man trenger ikke å ha det i huset, kjøp inn akkurat det dere trenger når dere trenger det av kjeks, snacks, is, kakeingredienser osv (det er sjelden nødvendig). Det er bare bra for alle i hustanden, og hvis én sliter med overvekt bør jo all vanlig mat være sunn og ikke-fetende. Og så: Ikke la ham være noe særlig alene?

[Gjest Vellamor]

Hei, og takk for svar

I utgangspunktet er det ikke overvekten jeg er mest bekymret for, men overspising/spisemønster, og hva jeg kan gjøre for at dette ikke utvikler seg til et større problem for gutten.

Med overspising mener jeg noe mer prekært enn å ta litt godsaker i skapene. Han kan ta hva som helst som er tilgjengelig...sprøstekt løk...kald hermetikk...en full uåpnet pakke med salami ( uten brød )...frossen mat fra frysen...en leverposteiboks med tesje... Ketchup rett fra flaska etc...det er dette jeg mener med "syklig"..og alt gjøres i smug og glefses i seg uten at han knapt har tid til å tygge.....og uten av vi skal se det.

Jeg skjønner selv at dette er en erstatning for noe, men jeg tror kanskje ikke han er helt klar over selv hva det kan være en erstatning for.....hva han evt, er ulykkelig for vet jeg ikke.

Vedrørende konsekvens for å ta godsaker i skuffer og skap, så er det en gjeldene regel for alle barna i huset og ikke bare ham. Jeg synes barna skal lære seg at vi skal kunne ha godsaker i huset uten at det skal "nigges" og taes i smug....selvfølgelig for barn så blir fristelsen ofte stor ... konsekvensen er generell. Jeg er litt sånn at barna skal kunne tåle en utfordring og at det er de voksnes prinsipper som gjelder.

Jeg ønsker å søke hjelp på et tidlig tidspunkt hvis det er hjelp å få. Det er jeg redd for er at han skal føle at dette har for mye fokus, og at vi lager et problem ut av det hvis vi evt. går til fastlege/rådgivning. Da vil dette få et mye større fokus og jeg vet ikke om han kommer til å forstå at dette er noe positivt for ham...og ikke bare en "bekreftelse" på at han er "mislykket"....hvis dere skjønner...

Er veldig takknemlig for synspunkter.

[Onsdag1365380628]

Hei, og takk for svar

I utgangspunktet er det ikke overvekten jeg er mest bekymret for, men overspising/spisemønster, og hva jeg kan gjøre for at dette ikke utvikler seg til et større problem for gutten.

Med overspising mener jeg noe mer prekært enn å ta litt godsaker i skapene. Han kan ta hva som helst som er tilgjengelig...sprøstekt løk...kald hermetikk...en full uåpnet pakke med salami ( uten brød )...frossen mat fra frysen...en leverposteiboks med tesje... Ketchup rett fra flaska etc...det er dette jeg mener med "syklig"..og alt gjøres i smug og glefses i seg uten at han knapt har tid til å tygge.....og uten av vi skal se det.

Jeg skjønner selv at dette er en erstatning for noe, men jeg tror kanskje ikke han er helt klar over selv hva det kan være en erstatning for.....hva han evt, er ulykkelig for vet jeg ikke.

Vedrørende konsekvens for å ta godsaker i skuffer og skap, så er det en gjeldene regel for alle barna i huset og ikke bare ham. Jeg synes barna skal lære seg at vi skal kunne ha godsaker i huset uten at det skal "nigges" og taes i smug....selvfølgelig for barn så blir fristelsen ofte stor ... konsekvensen er generell. Jeg er litt sånn at barna skal kunne tåle en utfordring og at det er de voksnes prinsipper som gjelder.

Jeg ønsker å søke hjelp på et tidlig tidspunkt hvis det er hjelp å få. Det er jeg redd for er at han skal føle at dette har for mye fokus, og at vi lager et problem ut av det hvis vi evt. går til fastlege/rådgivning. Da vil dette få et mye større fokus og jeg vet ikke om han kommer til å forstå at dette er noe positivt for ham...og ikke bare en "bekreftelse" på at han er "mislykket"....hvis dere skjønner...

Er veldig takknemlig for synspunkter.

Ikke for å bagatellisere din sønns problemer, men jeg husker meget godt da jeg som barn hadde huset for meg selv. Rett i kjøleskapet. Pålegg, kalde middagsrester, smør rett fra boksen, det meste gikk ned på høykant. Jeg koste meg, det smakte godt og ikke minst, det var slettes ikke lov.

Min mor var ellers ganske streng når det gjaldt mat. Vi spiste til måltidene, og ikke ellers. Vi hadde ikke veldig god råd, og jeg husker stadig formaningene om at en salamiskive var nok på en skive. Melk var til måltidet og det var ikke lov å drikke som tørstedrikk ellers.

Jeg hadde dette i bakhodet mens jeg undersøkte skap og skuffer på jakt etter noe spiselig. Og jeg tror disse formaningene gjorde at jeg synes det var ekstra spennende.

[jubalong70]

Det jeg mener er at mye hjelp starter hos fastlegen (evt henvisninger) og at denne har oversikt over hjelpetiltak og kan gi informasjon om dette.

Jeg mente ikke at fastlegen skulle være primærkontakten her.

Egentlig tror jeg du skjønte det :-)

Ja, jeg skjønte det. Problemer er at mange fastleger, når det kommer til overspising, tror det handler om slanking. De kommer med velmente råd om "mindre inn og mer trening", og skjønner ikke at det handler om så utrolig mye mer enn det.

Det er også fastleger som ikke ser nytten i å henvise videre. Det er jo bare å gi foreldrene en kostholdsplan, og oppfordre til mer fysisk aktivitet.

Jeg håper trådstarter ikke har en slik lege, og om hun har det, at hun står på å krever en evt. henvisning videre.

[Gjest Elextra]

Ikke for å bagatellisere din sønns problemer, men jeg husker meget godt da jeg som barn hadde huset for meg selv. Rett i kjøleskapet. Pålegg, kalde middagsrester, smør rett fra boksen, det meste gikk ned på høykant. Jeg koste meg, det smakte godt og ikke minst, det var slettes ikke lov.

Min mor var ellers ganske streng når det gjaldt mat. Vi spiste til måltidene, og ikke ellers. Vi hadde ikke veldig god råd, og jeg husker stadig formaningene om at en salamiskive var nok på en skive. Melk var til måltidet og det var ikke lov å drikke som tørstedrikk ellers.

Jeg hadde dette i bakhodet mens jeg undersøkte skap og skuffer på jakt etter noe spiselig. Og jeg tror disse formaningene gjorde at jeg synes det var ekstra spennende.

Gode poenger, kjenner meg litt igjen :-)

[Gjest Psyk av alt]

Ja, jeg skjønte det. Problemer er at mange fastleger, når det kommer til overspising, tror det handler om slanking. De kommer med velmente råd om "mindre inn og mer trening", og skjønner ikke at det handler om så utrolig mye mer enn det.

Det er også fastleger som ikke ser nytten i å henvise videre. Det er jo bare å gi foreldrene en kostholdsplan, og oppfordre til mer fysisk aktivitet.

Jeg håper trådstarter ikke har en slik lege, og om hun har det, at hun står på å krever en evt. henvisning videre.

Det håper jeg også.

Jeg håper moren tar problemet ved roten nå, før det evt blir verre og dermed vanskeligere å løse. Dog ikke umulig.

[jubalong70]

Det håper jeg også.

Jeg håper moren tar problemet ved roten nå, før det evt blir verre og dermed vanskeligere å løse. Dog ikke umulig.

Enig

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Han er en kraftig gutt, ligger høyt i lengde percentilen og på 20% overvekt på vektpercentilen. Han virker positiv med mange aktiviteter, men har vansker med periodevis overspising. Jeg synes du har taklet problemene hans fint selv om de ikke er løst. Dere har åpenbart et åpent forhold til hans vansker og jeg synes han bør få et fast forhold og oppfølging av eks. fastlegen som kan følge hans vektutvikiling og samtale med ham om hvordan han føler vanskene. og sammen legge en plan for ham og støtte ham..