jeg liker de som de andre ikke liker og omvendt

[flisa]

eks. På jobb.

Jeg snakker gjerne med den trægingen som alle de andre skyr som pesten, fordi jeg har funnet ut at han mye interessant og komme med.

Jeg har alltid likt en dame jeg har jobbet lenge med - som jeg nå i senere tid har forstått at de snakker stygt om, og jeg ser hva de sier - mye er riktig,- men jeg liker dama.

SÅ, en som jeg IKKE liker og som irriterer meg grønn og som jeg aldri er enig med - han er veldig godt likt og på privaten med flere andre.

Så tenkte jeg. Nå skal jeg se om det er MEG som gjør dette selv. Kanskje jeg er veldig hyggelig og sender ut de fine signalene overfor de som ingen liker - og får dermed en god tone tilbake. Derfor valgte jeg han som jeg ikke kan fordra - og endret selv stil overfor han, tok han med på råd, ba om hans uttalelser før jeg kom frem til et resultat - og nå er han alltid veldig hyggelig og som regel helt enig i det jeg legger frem. Jeg ELSKER han ikke ennå - men skal si det hjalp å endre metode selv!

[mariaflyfly]

Det er sikkert fordi du, uten å vite om det, er en av raringene sjøl.

[Gjest Hulderen]

Nyttig selvinnsikt. Bare ikke slutt å like raringene for det ;-)

[flisa]

Det er sikkert fordi du, uten å vite om det, er en av raringene sjøl.

Det har slått meg mange ganger. Var ei som sa det i fylla også - at før hun ble kjent med meg så var jeg den "rare" - hehe

[flisa]

Nyttig selvinnsikt. Bare ikke slutt å like raringene for det ;-)

elsker dem

[mariaflyfly]

Det har slått meg mange ganger. Var ei som sa det i fylla også - at før hun ble kjent med meg så var jeg den "rare" - hehe

Der ser du

[Gjest togli]

Gjett om jeg kan kjenne meg igjen der!

Jeg har lett for å like de litt "sære" fordi det er de jeg lærer mest av...Det er jo fryktelig kjedelig å bare snakke med mennesker som er lik en selv.. I ungdomstida vanka jeg i en gjeng som var ganske populære på den videregående skolen jeg gikk. Kjekke mennesker allesammen, og veldig sosiale - men flere ga uttrykk for at de ikke skjønte hvorfor jeg ville ha med den og den på f.eks. fester, sosiale kvelder etc. Akkurat det brydde ikke jeg meg om, for jeg hadde det jo kjekt med å konversere med "særingen" (som kanskje ikke var så sær når det kom til stykket og man tok seg tid til å bli kjent med vedkommende )

[Gjest dddddeeeee]

Tankevekkende innlegg! Flere burde gjøre som deg.

[Gjest ersånnjegog:)]

Har selv alltid likt de best de som havner litt utenfor eller "mellom" grupper. Synes som oftest det er mye mer givende å ha noe med dem å gjøre. Det er kanskje fordi jeg er så inderlig lei av populære "se på meg så bra jeg er"-folk og deres etterdiltere.

[tonie]

Smil til verden. Jadda. Jeg er hyggelig og inkluderende, og lytter til folk jeg egentlig ikke liker hver bidige dag, men jeg liker dem ikke noe bedre likevel. Hva er det jeg gjør feil?

Greit å være skeptisk til de alle liker, om ikke annet så for å irritere dem litt. De er jo vant til at alle kysser føttene deres.