Ensomt Ekteskap

[pepper11]

Jeg som skriver dette innlegget er i dag 47 år og det er mitt første noen gang.

grunnen til at jeg skriver i forumet her er sikkert noe av det samme som andre "sliter" med .

har hatt et samboerskap i 17 år og gift i det siste 6 åra.

mitt problem er at jeg er meget ensom i ekteskapet.

min kone (som jeg elsker ) er meget tilbakeholdene med følelser og fysisk kontakt ,jeg snakker ikke om sex men det å gi en kos,et kyss eller bare det og ta tak i meg og si. jeg er glad i deg/elsker deg eller bade det og sette seg inntil og være nær.

føler at hun heller vil være alene med sitt og at hun tror at hun har meg på "kroken "slik at hun ikke trenger å gi noe tilbake.

det er altid noe hun skal gjøre og da alene ,vi sitter hjemme . jeg og vår felles sønn og venter . dere får vel finne på noe dere og da sier hun og sikkert noen av dere også. men jeg vil jo gjøre noe sammen med min kone! jeg er ikke en som synes at et ekteskap skal være slik at alle gjør noe for seg selv og så kommer vi hjem og sover . en ektefelle ønsker jeg å ha som min beste venn, ikke bare høre , og i helgen skal jeg ditt med henne eller dit med hun andre og spørr jeg om vi kan finne på noe sammen så er det nesten altid en grunn for at det ikke går , .en ringer det ei veninne så er det fram med avtalebok og vips så går det fint. ja da ! selfølgelig så kan mann gjøre ting med andre venner også, men det må være en balanse på dette , blir din familig nedprioritert hele tiden så dreper du forholdet.

oppleved flere ganger at hun har savnet barne på jobbe så mye når hun har fri at hun har flere ganger dratt dit og jobbet gratis??? enda jeg har sput henne om ikke vi burde bryke litt kvalitetstid sammen. og at vi har unger som nesten ikke ser henn og sikkert hadde trengt at mor også tok et tak i lekser. jeg forstår ikke dette og blir rett og slett sur!. jeg synes at er mann glad i noen så kan mann ikke si det for åfte , .men dette har hun gidt beskjed om at jeg ikke kan gjøre, ikke er det greit at hun blir stoppet og bli gitt en klem eller bare det at jeg vil si til henn at hun er for meg meget sexy. kunne skrevet opp flere (regler) som jeg må følge.

har tatt opp dette med henne flere ganger og merkelig nok så er min feil alt sammen , jeg får høre at jeg overanaliserer , ødelegger gleden med å få høre at hun ser bra ut og at jeg klenger .( vet ikke om at jeg prøver og gi henne en kos med ha en super dag før hun går på jobb og ønsker og gi henne et kyss når hun kommer hjem er klenging. kunne skrevet masse mer og ja det er kun min verson du leser. men etter siste gang jeg fikk høre at jeg viste for mye kjærlighet mot henne har jeg kuttet det helt ut. tenker at nå skal jeg holle kjeft til hun sier at jeg betyr noe for henne ,og da skal jeg også svare FINT så kan hun kjenne selv hvor deilig det er når noen ikke tar imot dine kjærligste uttalelser og bar elar de dette i gulvet.

føler også at hun vil ha meg for hun gir akkurat nok av seg selv til at jeg vil være sammen med henne . men tanken har jo meldt seg for en stund siden og vil ikke slippe ( spess når skuffelsene kommer som perler på en snor)

at jeg ikke kommer til ville ha det slik for altid . jeg mener at jeg er snill /gavmild og setter familien først ,og min kone vet at jeg elsker henne og gjør alt henne og kommer aldi til å være utro . men hun burde også vite at hun også er heldig som har meg.og la meg få vite det om hun forsatt mener det da .

skal jeg føle med så liten og leve i angst for at jeg snart er på vei ut ,så vil jeg heller at hun bryter med meg ,samme hvor vondt det vil gjøre meg slik at jeg kan finne meg ei dame som vil se på meg og si. han er jo bare hærlig og han vil jeg ha . Alle fortjener og ha noen som gir deg varme følelser når de ser på deg og sier at de elsker deg. det gjør jeg også.

vet at jeg håpper fram og tilbake i dette innlegget, skriver som tankene kommer. jeg er lei av og føle meg verdiløs og utsultet på kontakt og kjærlighet.

kan jo nevne at sexen har fungert fint, men det er ikke alt ( sånn nå har vi hatt sex og han er fornød en stund) det er ju ikke ei plante du vanner !! sex er limet i et forhold , det mest intime jeg kan tenke meg. jeg har ikke noe behov for og være med finansør av et stort hus flott bil og dyre møbler uten jeg har den grunnleggene kjærligheten på bunn . da takker jeg heller for en hybel ,så slipper jeg og betale min del for at hun skal ha et skrytehjem og vise alle .mens jeg sitter der ensom og ulykkelig . Nå må faktisk hun vise meg at hun vil ha meg ellers tror jeg ikke at jeg klarer og holde kjærligheten igang for oss begg . for da går det fort rett i da,,

beklager at dette ikke er skrevet som en roman men med tankene til en som elsker og føler det glir ut av fingra som vann,

[PieLill]

Hei,

Prøv å poste dette innlegget på nytt med mer luft i teksten, e.g. avsnitt og stor forbokstav.

Det vil gjøre teksten mer lesbar og overkommelig. Dermed øker sjansen til å få gode svar.

mvh

[Henrikke67]

Føler med deg, jeg.

Dette ligner veldig på det ekteskapet jeg brøt ut av i vinter. Jeg holdt ikke ut ensomheten og kulden i det forholdet....

[trollemor;o)]

Din kone høres veldig egoistisk ut! Det er vel ikke normalt å ha SÅ mye kontakt med venner når en har familie?

Har du fortalt henne nøyaktig det du skriver her, eller holder du det bare for deg selv?

Jeg mener at du må ta et skikkelig oppgjør med henne og fortelle henne hva du føler og at ungen(e) også lider av at hun aldri er hjemme.

Lykke til og ikke finn deg i å bli behandlet slik.

[pepper11]

Din kone høres veldig egoistisk ut! Det er vel ikke normalt å ha SÅ mye kontakt med venner når en har familie?

Har du fortalt henne nøyaktig det du skriver her, eller holder du det bare for deg selv?

Jeg mener at du må ta et skikkelig oppgjør med henne og fortelle henne hva du føler og at ungen(e) også lider av at hun aldri er hjemme.

Lykke til og ikke finn deg i å bli behandlet slik.

Hei og takk for rådet . jeg har vel prøvd og fortelle henne dette ved flere anledninger. Og det har som regel endt med en tordentale av et forsvar . og resultatet bar altid endt med , det jeg kaller kald skulder "straffen" da ungås jeg jeg ekstra og sitter igjen som taperen , for det jeg oppnår er enda mer ensomhet og fustrasjon. men jeg føler nå at jeg har tatt et for meg stort skritt videre med å melde meg inn her og kommer til å bruke deres råd videre . enten så blir det en forandring eller så kommer jeg til å lage den.

[Gjest Annve]

Been there, done that.

Jeg var i et slikt ekteskap i nesten 20 år. Han drev med sitt, sin hobby, sine ting. Jeg satt hjemme med barna og savnet nærhet og menneskelig kontakt.

Jeg har ikke telling på alle samtalene jeg prøvde å få i gang, alle gangene jeg truet med å gå hvis ting ikke ble bedre, men gjorde det ikke.

Alt falt på meg, husarbeide, kjøring av unger, Matlaging. Han var stort sett gjest i sitt eget hus, og barnevakt for sine egne unger.

Jeg snudde hver sten, gikk til familieterapeut, han lovte bot og bedring men ingen ting skjedde.

han trodde at hvis han tok meg med ut på middag en gang i mnd eller noe så var jeg fornøyd.

Han kunne ikke vise nærhet, aldri en klem, jeg hørte aldri ordene, jeg er glad i deg.

Jeg hadde det ikke bra med meg selv, og det gjorde noe med meg. Jeg ble sur, deprimert, ulykkelig og sint. Til slutt likte jeg ikke den jeg var lenger. Jeg var rett og slett ikke noe hyggelig menneske.

Allikevel kom det som et sjokk på ham når jeg en dag pakket og dro. Ungene våre var voksne, jeg hadde ikke mer å gi, jeg orket ikke lenger å være sint en gang. Jeg var tom.

Jeg sier ikke at det er riktig for deg å skille deg, men siden du er ulykkelig bør noe forandres hos dere.

Jeg er i dag lykkeligere enn jeg trodde var mulig. Jeg har en ny mann. Og vet for første gang i livet hva ekte kjærlighet er. Vi koser oss sammen, lager mat sammen, snakker sammen, og tenker hele tiden på at den andre skal ha det godt.

Vi har vært sammen i 5 år, allikevel blir jeg helt skjelven når jeg får et glimt av ham når jeg går forbi jobben hans.

Hjertet slår fortere når jeg ser ham i døra.

Hver fredag kommer han inn døren med blomster og sier han elsker meg.

Hver kveld tar han oppvasken for meg så jeg skal slippe å stå opp til rot. Han bærer meg hvis jeg trenger det. Vi er to, vi er sammen. For ham betyr det ingen ting om jeg ikke er perfekt. Hvor mye jeg veier, eller om jeg har et nytt grått hår eller ikke.

jeg er så heldig å få være forelsket i den jeg elsker.

Jeg ønsker alle å føle seg elsket, føle seg verdsatt, føle at man er to. At det alltid er et menneske der som står ved siden av deg uansett.

Om det er din kone som er denne personen vet jeg ikke. Men snakke med henne, få henne til å forstå hvem du er, hva du savner.

Mirakler har hendt før, jeg kjenner de som har fått det til selv etter år med dårlige ekteskap, og jeg kjenner de som meg som fant det andre steder.

Nå skal jeg gå og gi mannen min den største klemmen av den alle og fortelle ham hvor fantastisk vakker og fin han er.

[trollemor;o)]

Hei og takk for rådet . jeg har vel prøvd og fortelle henne dette ved flere anledninger. Og det har som regel endt med en tordentale av et forsvar . og resultatet bar altid endt med , det jeg kaller kald skulder "straffen" da ungås jeg jeg ekstra og sitter igjen som taperen , for det jeg oppnår er enda mer ensomhet og fustrasjon. men jeg føler nå at jeg har tatt et for meg stort skritt videre med å melde meg inn her og kommer til å bruke deres råd videre . enten så blir det en forandring eller så kommer jeg til å lage den.

Ja, her må du ta grep.. lykke til!!

[pepper11]

Been there, done that.

Jeg var i et slikt ekteskap i nesten 20 år. Han drev med sitt, sin hobby, sine ting. Jeg satt hjemme med barna og savnet nærhet og menneskelig kontakt.

Jeg har ikke telling på alle samtalene jeg prøvde å få i gang, alle gangene jeg truet med å gå hvis ting ikke ble bedre, men gjorde det ikke.

Alt falt på meg, husarbeide, kjøring av unger, Matlaging. Han var stort sett gjest i sitt eget hus, og barnevakt for sine egne unger.

Jeg snudde hver sten, gikk til familieterapeut, han lovte bot og bedring men ingen ting skjedde.

han trodde at hvis han tok meg med ut på middag en gang i mnd eller noe så var jeg fornøyd.

Han kunne ikke vise nærhet, aldri en klem, jeg hørte aldri ordene, jeg er glad i deg.

Jeg hadde det ikke bra med meg selv, og det gjorde noe med meg. Jeg ble sur, deprimert, ulykkelig og sint. Til slutt likte jeg ikke den jeg var lenger. Jeg var rett og slett ikke noe hyggelig menneske.

Allikevel kom det som et sjokk på ham når jeg en dag pakket og dro. Ungene våre var voksne, jeg hadde ikke mer å gi, jeg orket ikke lenger å være sint en gang. Jeg var tom.

Jeg sier ikke at det er riktig for deg å skille deg, men siden du er ulykkelig bør noe forandres hos dere.

Jeg er i dag lykkeligere enn jeg trodde var mulig. Jeg har en ny mann. Og vet for første gang i livet hva ekte kjærlighet er. Vi koser oss sammen, lager mat sammen, snakker sammen, og tenker hele tiden på at den andre skal ha det godt.

Vi har vært sammen i 5 år, allikevel blir jeg helt skjelven når jeg får et glimt av ham når jeg går forbi jobben hans.

Hjertet slår fortere når jeg ser ham i døra.

Hver fredag kommer han inn døren med blomster og sier han elsker meg.

Hver kveld tar han oppvasken for meg så jeg skal slippe å stå opp til rot. Han bærer meg hvis jeg trenger det. Vi er to, vi er sammen. For ham betyr det ingen ting om jeg ikke er perfekt. Hvor mye jeg veier, eller om jeg har et nytt grått hår eller ikke.

jeg er så heldig å få være forelsket i den jeg elsker.

Jeg ønsker alle å føle seg elsket, føle seg verdsatt, føle at man er to. At det alltid er et menneske der som står ved siden av deg uansett.

Om det er din kone som er denne personen vet jeg ikke. Men snakke med henne, få henne til å forstå hvem du er, hva du savner.

Mirakler har hendt før, jeg kjenner de som har fått det til selv etter år med dårlige ekteskap, og jeg kjenner de som meg som fant det andre steder.

Nå skal jeg gå og gi mannen min den største klemmen av den alle og fortelle ham hvor fantastisk vakker og fin han er.

Hei

det var fint og lese at du har fått det så godt . helt enig i at alle fortjener og føle seg lykkelig og verdsatt.

jeg mener at når mann er i et forhold så MÅ lykkefølelsen være der bor begge.

dette hæres sikkert litt dumt ut men (blir jo modigere når jeg kan være anonym)

Jeg har sett på mitt ekteskap på en måte som et leirbål ,

det er vårt leirbål min kone og mitt sitt.

i begynnelsen så sanket vi begge ved til dette bålet og vi satte oss ned sammen og "varmet " oss på det vi hadde samlet inn og bidratt med .

så begynner bålet og brenne dårligere og vi begge må finne nytt brennstoff for at vi igjen skal ha det godt.

men det som skjer er at nå er det bare jeg som går og finner ved til bålet

noe som gjør at bålet ikke brenner like godt og dermed varmer mindre .

hun sitter der mens jeg gjør alt jeg kan for og holde liv i flammene.

det er bare det at jeg nå har løpt så mye og lenge at jeg begynner og gå tom for "ved" og bålet begynner og dø ut.

Jeg har gjort alt jeg kan men klarer ikke og holde liv i bålet alene . jeg også trenger varmen og tryggheten dette bålet skulle gi oss.

[Gjest melmøll]

Dette høres ut som et ekteskap som er ensomt for dere begge men at dere takler det på hver deres måte. Dette er vel ingen ønskelig situasjon for henne heller? Eller har dere svært forskjellig behov for nærhet? Jeg tror det er viktig når du tar dette opp med henne, at du ikke bare anklager henne for at det du savner og ønsker, men at du også spør henne hva du kan gjøre for at dere skal få det bedre sammen. Selv om du føler at du gjør mye for forholdet, så hjelper ikke det så mye dersom det ikke er komunikasjon mellom dere.

[Gjest Annve]

Hei

det var fint og lese at du har fått det så godt . helt enig i at alle fortjener og føle seg lykkelig og verdsatt.

jeg mener at når mann er i et forhold så MÅ lykkefølelsen være der bor begge.

dette hæres sikkert litt dumt ut men (blir jo modigere når jeg kan være anonym)

Jeg har sett på mitt ekteskap på en måte som et leirbål ,

det er vårt leirbål min kone og mitt sitt.

i begynnelsen så sanket vi begge ved til dette bålet og vi satte oss ned sammen og "varmet " oss på det vi hadde samlet inn og bidratt med .

så begynner bålet og brenne dårligere og vi begge må finne nytt brennstoff for at vi igjen skal ha det godt.

men det som skjer er at nå er det bare jeg som går og finner ved til bålet

noe som gjør at bålet ikke brenner like godt og dermed varmer mindre .

hun sitter der mens jeg gjør alt jeg kan for og holde liv i flammene.

det er bare det at jeg nå har løpt så mye og lenge at jeg begynner og gå tom for "ved" og bålet begynner og dø ut.

Jeg har gjort alt jeg kan men klarer ikke og holde liv i bålet alene . jeg også trenger varmen og tryggheten dette bålet skulle gi oss.

Det var et godt bilde. Det er jo slik det er. Begge må bringe ved til bålet, hvis ikke brenner bålet før eller siden opp.

Dere må få til en kommunikasjon rundt dette, ønsker deg/dere lykke til.