Tanker før mekling

[Gjest mor med mye å tenke på]

Det nærmer seg tid for å gjøre en ny avtale om barnefordeling og jeg aner at vi ikke blir enige denne gang heller. Jeg ønsker å ha barnet mest hos meg men med samvær en gang i uka og annenhver helg. Dette er fordi faren er manipulerende og fordi barnet gir uttrykk for at det er vanskelig å ha to hjem slik det fungerer nå.

Da jeg tok opp diverse kommentarer fra barnet ved en samtale vi hadde på telefon er det jeg som blir beskyldt for å manipulere barnet! Men jeg kan Med hånden på hjertet si at det ikke stemmer. Jeg har bare mitt barns beste i tankene og det er vanskelig for meg å se barnet ha det vanskelig og vondt.

Barnet har selv sagt at han synes det er vanskelig og at han blir sint når han bytter hjem. Han uttrykker svært skjelden at han savner sin far når han er her, men han ser veldig opp til han og liker å være sammen med han. Jeg vet at det er viktig at de tilbringer tid sammen og oppmuntrer barnet til dette selv om jeg inni meg tenker at det er synd han har en slik pappa.

Barnet har grått og sagt at han ikke vil til sin far. Dette skjedde en periode for en stund siden. Faren sa at det bryr han seg ikke om, for sønnen skal være hos han. Det var fryktelig vanskelig for meg. Det går lettere nå, gutten sier ikke lenger at han ikke vil dit, men han er en annen når han kommer hit etter å ha vært lenge hos sin far. Han er litt avvisende overfor meg og sint. Det sier han også selv, at det er vanskelig.

Det jeg synes er så vanskelig i en ny meklingsrunde er det med å si fra hvordan jeg oppfatter vår sønns behov, uten å bli beskyldt for å manipulere.

Det er tvert imot min eks som manipulerer, han sier at gutten vår at han ikke bryr seg om hva gutten mener og at gutten ikke skal gråte og gjøre det vanskelig for meg.

[Gjest Alder og hva barnet ønsker]

Hvor gammelt er barnet?

[mariaflyfly]

Hvor gammel er sønnen deres?

[Gjest togli]

Huff, jeg føler med deg :/

Mine barn har bodd hos faren og meg en uke hver siden i november -og det har vært slitsomt for dem selv om de har hatt det greit hos pappaen. Som lærer i skolen ser jeg også at barn med to hjem sliter...... For foreldrene er det nok veldig positivt å ha en uke "fri" og en uke med barna, men for barna tror jeg det som regel er tøft... Det perfekte ville trolig vært å bo fast hos den ene forelderen, og ha annenhver langhelg + f.eks. en ettermiddag ekstra hos den andre...

Du må jo bare legge fram problemet på fam.vernkontoret og håpe på at de greier å påvirke pappaen til å gå med på denne ordningen....

[Gjest mor med mye å tenke på]

Hvor gammelt er barnet?

han er seks år.

[mariaflyfly]

han er seks år.

Jeg synes det er vanskelig å gi noen gode råd. Gutten er ganske liten ennå, men fra de er 7 år skal de vel høres på.

Hvis det virkelig er slik at gutten ikke vil til faren, ville jeg uttrykt dette. Hold deg saklig og ikke kom med beskyldninger, selv om evt faren gjør dette.

Se om det er muligheter for at samværet kan gjøres til annenhver helg og strekke det da til en langhelg, f.eks fra torsdag til mandag morgen? + evt en ettermiddag i uka?

Og så ville jeg ikke skrevet under på noe jeg var skikkelig ukomfortabel med. Om du føler deg pressa opp i et hjørne med noe som du tenker ikke er bra, ville jeg heller latt være å skrive under på ny avtale og snakket med en advokat først.

Lykke til!

[Gjest mor med mye å tenke på]

Huff, jeg føler med deg :/

Mine barn har bodd hos faren og meg en uke hver siden i november -og det har vært slitsomt for dem selv om de har hatt det greit hos pappaen. Som lærer i skolen ser jeg også at barn med to hjem sliter...... For foreldrene er det nok veldig positivt å ha en uke "fri" og en uke med barna, men for barna tror jeg det som regel er tøft... Det perfekte ville trolig vært å bo fast hos den ene forelderen, og ha annenhver langhelg + f.eks. en ettermiddag ekstra hos den andre...

Du må jo bare legge fram problemet på fam.vernkontoret og håpe på at de greier å påvirke pappaen til å gå med på denne ordningen....

ja og vi har verken godt samarbeid (hva nå enn man legger i det) eller omtrent likt syn på oppdragelse. Jeg ønsker ikke å henge ut faren her eller i en meklingssituasjon men han har ikke orden på seg selv og livet sitt og jeg synes ikke han gjør nok for å sette barnets behov foran. (mulig fordi han ikke har lett for å sette seg inn i andres situasjon.) f.eks er jeg svært opptatt å gi gutten korte dager i barnehage og nå da det blir SFO. Jeg er også opptatt av å gi han rolige dager siden hverdagen er stressende. Hos far drar de gjerne fra barnehagen ved stengetid og rett til kjøpesenteret. Han kommer ustelt i barnehagen og det er aldri orden på klær og ting som deles mellom hjemmene. (dette har jeg også overhørt at gutten får ansvar og kjeft for)

Jeg forsøkte i forrige runde med mekling da min sønn var liten og hadde et svært nært forhold til meg men syntes ikke jeg fikk støtte. Jeg forstår at mekler skal være mest mulig nøytral og min eks virker også svært sjarmerende utad og mekler var mest opptatt av å gjøre likt for oss foreldre. Jeg er redd min eks ikke vil høre, at han bare vil si at det er min skyld at gutten sier at han vil bo hos meg. Som han sa til meg sist, hva er det du har sagt til gutten siden han sier han ikke vil til meg? Jeg hadde ikke sagt noe. Men jeg forstår sønnen vår bedre, og han snakker med med om det han synes er vanskelig. Føles vondt, som om jeg avviser han når jeg sier at jeg ikke kan gjøre noe med det.

[Gjest togli]

ja og vi har verken godt samarbeid (hva nå enn man legger i det) eller omtrent likt syn på oppdragelse. Jeg ønsker ikke å henge ut faren her eller i en meklingssituasjon men han har ikke orden på seg selv og livet sitt og jeg synes ikke han gjør nok for å sette barnets behov foran. (mulig fordi han ikke har lett for å sette seg inn i andres situasjon.) f.eks er jeg svært opptatt å gi gutten korte dager i barnehage og nå da det blir SFO. Jeg er også opptatt av å gi han rolige dager siden hverdagen er stressende. Hos far drar de gjerne fra barnehagen ved stengetid og rett til kjøpesenteret. Han kommer ustelt i barnehagen og det er aldri orden på klær og ting som deles mellom hjemmene. (dette har jeg også overhørt at gutten får ansvar og kjeft for)

Jeg forsøkte i forrige runde med mekling da min sønn var liten og hadde et svært nært forhold til meg men syntes ikke jeg fikk støtte. Jeg forstår at mekler skal være mest mulig nøytral og min eks virker også svært sjarmerende utad og mekler var mest opptatt av å gjøre likt for oss foreldre. Jeg er redd min eks ikke vil høre, at han bare vil si at det er min skyld at gutten sier at han vil bo hos meg. Som han sa til meg sist, hva er det du har sagt til gutten siden han sier han ikke vil til meg? Jeg hadde ikke sagt noe. Men jeg forstår sønnen vår bedre, og han snakker med med om det han synes er vanskelig. Føles vondt, som om jeg avviser han når jeg sier at jeg ikke kan gjøre noe med det.

Huff, skjønner veldig godt hvordan du føler dette (

Slike saker er aldri lette... men jeg tror du er nødt til å være helt klar på hva som er problemet, og tenke at du ikke skal være redd for å "henge ut" faren hos mekler... Kanskje du skulle be om en time hos familievernkontoret alene før dere drar til felles mekling? Legge fram problemet slik du ser det, slik at de er forberedt til det felles møtet mellom dere?

[Gjest mor med mye å tenke på]

Huff, skjønner veldig godt hvordan du føler dette (

Slike saker er aldri lette... men jeg tror du er nødt til å være helt klar på hva som er problemet, og tenke at du ikke skal være redd for å "henge ut" faren hos mekler... Kanskje du skulle be om en time hos familievernkontoret alene før dere drar til felles mekling? Legge fram problemet slik du ser det, slik at de er forberedt til det felles møtet mellom dere?

Jeg forsøkte det forrige gang men da sa mekler at de ikke kan ha møte med den ene. Jeg fikk en lang telefonsamtale da jeg forlangte å bytte mekler fordi jeg syntes denne var partisk til hans fordel.

Jeg tok også initsiativ til et møte med annen mekler og far den tiden da gutten hadde det svært vanskelig og ikke ville til far. Det eneste mekleren sa da jeg spurte om hun kunne gi oss råd i den situasjonen var at dette måtte vi finne ut av selv og vi kunne egentlig ta den diskusjonen utenfor kontoret!

Så min erfaring med familie vern kontoret er at de er livredde for å ta parti og at de løser alle saker med å dele likt mellom foreldre så ingen skal ha rett til å bli misfornøyd.

Foreldrevernet står sterkest

[mariaflyfly]

Jeg forsøkte det forrige gang men da sa mekler at de ikke kan ha møte med den ene. Jeg fikk en lang telefonsamtale da jeg forlangte å bytte mekler fordi jeg syntes denne var partisk til hans fordel.

Jeg tok også initsiativ til et møte med annen mekler og far den tiden da gutten hadde det svært vanskelig og ikke ville til far. Det eneste mekleren sa da jeg spurte om hun kunne gi oss råd i den situasjonen var at dette måtte vi finne ut av selv og vi kunne egentlig ta den diskusjonen utenfor kontoret!

Så min erfaring med familie vern kontoret er at de er livredde for å ta parti og at de løser alle saker med å dele likt mellom foreldre så ingen skal ha rett til å bli misfornøyd.

Foreldrevernet står sterkest

Du har krav på å møte hos mekler aleine dersom du ønsker det. Tilsvarende kan far komme aleine også.

Jeg har dessverre heller ikke god erfaring med mitt lokale familievernkontor.

[Gjest togli]

Jeg forsøkte det forrige gang men da sa mekler at de ikke kan ha møte med den ene. Jeg fikk en lang telefonsamtale da jeg forlangte å bytte mekler fordi jeg syntes denne var partisk til hans fordel.

Jeg tok også initsiativ til et møte med annen mekler og far den tiden da gutten hadde det svært vanskelig og ikke ville til far. Det eneste mekleren sa da jeg spurte om hun kunne gi oss råd i den situasjonen var at dette måtte vi finne ut av selv og vi kunne egentlig ta den diskusjonen utenfor kontoret!

Så min erfaring med familie vern kontoret er at de er livredde for å ta parti og at de løser alle saker med å dele likt mellom foreldre så ingen skal ha rett til å bli misfornøyd.

Foreldrevernet står sterkest

Jøss...... helt motsatt av min erfaring da vi hadde kontakt med megler... merket at megler var veldig opptatt av barnas beste, og det er også det som er meglers jobb.... I din situasjon tror jeg kanskje jeg ville tatt en tlf til barnevernet i kommunen og lagt fram min sak for dem, og forhørt meg om hva de mente du burde gjøre. Det har skjedd endel endringer siste året mht at barna idag er viktigere enn foreldrene, og at det er barnas stemme som veier tyngst.

[Gjest togli]

Du har krav på å møte hos mekler aleine dersom du ønsker det. Tilsvarende kan far komme aleine også.

Jeg har dessverre heller ikke god erfaring med mitt lokale familievernkontor.

Jeg trodde også man kunne kreve å få komme alene, men her ser det ikke slik ut: http://www.familiemekling.no/mekling.html

[Gjest togli]

ja og vi har verken godt samarbeid (hva nå enn man legger i det) eller omtrent likt syn på oppdragelse. Jeg ønsker ikke å henge ut faren her eller i en meklingssituasjon men han har ikke orden på seg selv og livet sitt og jeg synes ikke han gjør nok for å sette barnets behov foran. (mulig fordi han ikke har lett for å sette seg inn i andres situasjon.) f.eks er jeg svært opptatt å gi gutten korte dager i barnehage og nå da det blir SFO. Jeg er også opptatt av å gi han rolige dager siden hverdagen er stressende. Hos far drar de gjerne fra barnehagen ved stengetid og rett til kjøpesenteret. Han kommer ustelt i barnehagen og det er aldri orden på klær og ting som deles mellom hjemmene. (dette har jeg også overhørt at gutten får ansvar og kjeft for)

Jeg forsøkte i forrige runde med mekling da min sønn var liten og hadde et svært nært forhold til meg men syntes ikke jeg fikk støtte. Jeg forstår at mekler skal være mest mulig nøytral og min eks virker også svært sjarmerende utad og mekler var mest opptatt av å gjøre likt for oss foreldre. Jeg er redd min eks ikke vil høre, at han bare vil si at det er min skyld at gutten sier at han vil bo hos meg. Som han sa til meg sist, hva er det du har sagt til gutten siden han sier han ikke vil til meg? Jeg hadde ikke sagt noe. Men jeg forstår sønnen vår bedre, og han snakker med med om det han synes er vanskelig. Føles vondt, som om jeg avviser han når jeg sier at jeg ikke kan gjøre noe med det.

''Føles vondt, som om jeg avviser han når jeg sier at jeg ikke kan gjøre noe med det.''

Her tror jeg at jeg ville vært ærlig med sønnen min og sagt at jeg skjønner han synes dette er vanskelig, men at man har noen regler som må følges, og at noen har bestemt at han må bo hos både pappa og mamma, og at du ikke har lov å gjøre noe med dette selv om du gjerne vil det... så kan du prøve å fokusere på positive ting han gjør hos pappaen, slik at han ikke bare tenker på det som er leit osv.

[mariaflyfly]

Jeg trodde også man kunne kreve å få komme alene, men her ser det ikke slik ut: http://www.familiemekling.no/mekling.html

Slik jeg har får det forespeilet eksplisitt av min advokat, har man krav på å møte separat hvis en av partene ønsker det.

Der det står om separat mekling i linken, er det ikke henvist til noen paragraf i lovverk i motsetning til under andre punkter. Mao kan det se ut som at det er laget en regel som skal gjøre det enklere å gjennomføre meklingen -jeg forstår jo godt at de ønsker at begge skal møte samtidig.

[frosken]

Slik jeg har får det forespeilet eksplisitt av min advokat, har man krav på å møte separat hvis en av partene ønsker det.

Der det står om separat mekling i linken, er det ikke henvist til noen paragraf i lovverk i motsetning til under andre punkter. Mao kan det se ut som at det er laget en regel som skal gjøre det enklere å gjennomføre meklingen -jeg forstår jo godt at de ønsker at begge skal møte samtidig.

''Slik jeg har får det forespeilet eksplisitt av min advokat, har man krav på å møte separat hvis en av partene ønsker det.

''

Det er jeg ganske sikker på at er feil; det må foreligge særskilte grunner for at separat mekling skal innvilges.

[frosken]

''Barnet har selv sagt at han synes det er vanskelig og at han blir sint når han bytter hjem. Han uttrykker svært skjelden at han savner sin far når han er her, men han ser veldig opp til han og liker å være sammen med han. Jeg vet at det er viktig at de tilbringer tid sammen og oppmuntrer barnet til dette selv om jeg inni meg tenker at det er synd han har en slik pappa.

Barnet har grått og sagt at han ikke vil til sin far. Dette skjedde en periode for en stund siden. Faren sa at det bryr han seg ikke om, for sønnen skal være hos han. Det var fryktelig vanskelig for meg. Det går lettere nå, gutten sier ikke lenger at han ikke vil dit, men han er en annen når han kommer hit etter å ha vært lenge hos sin far. Han er litt avvisende overfor meg og sint. ''

En del av det du beskriver her er ganske vanlig - enten ungen har det bra hos den andre av sine foreldre eller ikke. "Byttedager" er ofte vanskelige, da ungen ofte ønsker å være begge steder samtidig. Det er vanskelig å forlate den han er hos og det tar litt tid å tilpasse seg den andre igjen.

At ungen har sagt at han ikke vil til far - eller uttrykt andre ting i den retningen - mener jeg du i utgangspunktet ikke bør vektlegge. I tillegg til andre momenter, så sier unger ofte det foreldre vil høre.

En helt annen sak er at jeg tror det er slitsomt for de fleste barn å bo en uke hos hver av foreldrene. Jeg synes det bør være hovedargumentet for å få til en annen ordning.

[frosken]

Jeg forsøkte det forrige gang men da sa mekler at de ikke kan ha møte med den ene. Jeg fikk en lang telefonsamtale da jeg forlangte å bytte mekler fordi jeg syntes denne var partisk til hans fordel.

Jeg tok også initsiativ til et møte med annen mekler og far den tiden da gutten hadde det svært vanskelig og ikke ville til far. Det eneste mekleren sa da jeg spurte om hun kunne gi oss råd i den situasjonen var at dette måtte vi finne ut av selv og vi kunne egentlig ta den diskusjonen utenfor kontoret!

Så min erfaring med familie vern kontoret er at de er livredde for å ta parti og at de løser alle saker med å dele likt mellom foreldre så ingen skal ha rett til å bli misfornøyd.

Foreldrevernet står sterkest

''Så min erfaring med familie vern kontoret er at de er livredde for å ta parti og at de løser alle saker med å dele likt mellom foreldre så ingen skal ha rett til å bli misfornøyd.

Foreldrevernet står sterkest

''

Men det er jo ikke familiekontoret som skal avgjøre eller vurdere hva som er best for barnet. Det er dere som foreldre som må ta det ansvaret.

[frosken]

Jøss...... helt motsatt av min erfaring da vi hadde kontakt med megler... merket at megler var veldig opptatt av barnas beste, og det er også det som er meglers jobb.... I din situasjon tror jeg kanskje jeg ville tatt en tlf til barnevernet i kommunen og lagt fram min sak for dem, og forhørt meg om hva de mente du burde gjøre. Det har skjedd endel endringer siste året mht at barna idag er viktigere enn foreldrene, og at det er barnas stemme som veier tyngst.

'' I din situasjon tror jeg kanskje jeg ville tatt en tlf til barnevernet i kommunen og lagt fram min sak for dem, og forhørt meg om hva de mente du burde gjøre.''

Jeg er overbevist om at barnevernet ikke lar seg bruke i en sak hvor foreldrene på helt ordinært vis, sliter med å bli enige om hva som er best for gutten. Det er foreldrenes ansvar å finne ordninger som er gode for gutten og så lojalt følge opp disse ordningene. Dersom man ikke klarer å komme til enighet, så er det opp til domstolene å avgjøre hva som er beste løsningen.

[EnolaGay]

Jeg forsøkte det forrige gang men da sa mekler at de ikke kan ha møte med den ene. Jeg fikk en lang telefonsamtale da jeg forlangte å bytte mekler fordi jeg syntes denne var partisk til hans fordel.

Jeg tok også initsiativ til et møte med annen mekler og far den tiden da gutten hadde det svært vanskelig og ikke ville til far. Det eneste mekleren sa da jeg spurte om hun kunne gi oss råd i den situasjonen var at dette måtte vi finne ut av selv og vi kunne egentlig ta den diskusjonen utenfor kontoret!

Så min erfaring med familie vern kontoret er at de er livredde for å ta parti og at de løser alle saker med å dele likt mellom foreldre så ingen skal ha rett til å bli misfornøyd.

Foreldrevernet står sterkest

Jeg har samme erfaring.

[Rhea Silvia]

Ungene mine sier sjelden at de savner den av foreldrene de ikke er sammen med, selv om jeg er nokså sikker på at de gjør det. Vi har hatt perioder der byttedager har vert vanskelige, men det går seg til.

Her er det vi foreldre som flytter ut og inn, ungene bor fast. Etter ett år med denne løsninga, jobber vi for å få det til å forsette. Uavhengig av de problemer vi har oss i mellom. Det er i perioder slitsomt, det har for meg skapt problemer i forhold til en jeg likte veldig godt, men for ungene sin del er det ideelt!

Å flytte ut og inn går greit for oss voksne, men jeg synes mer og mer synd på de ungene som må leve med dette. Slik sett vil jeg bruke det som argument for at barnet ditt bor fast hos en av foreldrene ( og uten å kjenne din eks, i teorien er det ikke viktig om det er hos mor eller far). Et alternativ er å bytte hver 14 dag, det skaper mer ofte mer ro.

Er det mulig, hadde jeg fått en så detaljer avtale som mulig. Hvem har ansvar for hva, når og hvordan.

Jeg synes ikke det er noe poeng at du ønsker barnet skal ha korte dager på SFO. La han ha det når han er hos deg, og la faren styre sin uke. Det er mer slitsomt for barnet at dere er misfornøyd med den andres disponeringer enn at det er forskjeller. Ungen tar ikke skade av å ha lange dager på SFO annenhver uke! De fleste unger har jo det!

Lag deg en liste over det som er viktigst for deg. Jeg ville fokusert på leggetider, mat, klær, deltakelse i barnas aktiviteter, generell oppdragelse. Om far vil dra barnet med på kjøpesenter etter skolen, så ikke tenk på det. Det er livet til mange barn ( og jeg kan mene det jeg vil om det... men slitne barn er verst for foreldrene).

Dette er ikke lett, men velg dine kamper. Du må kanskje svelge både kameler og legge deg flat, men det beste for barnet er ikke nødvendigvis at du alltid har rett. Og det er lett å blande hva som er barnets beste, med det som er ens eget beste. Been there, done that!

Lykke til