Gå til innhold

Kamphunder skadet 2-årig barn


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 146
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    39

  • meg__123!

    29

  • Mrs D

    24

  • Angustia

    3

Mest aktive i denne tråden

Skjønner du ikke har hatt et særlig nært forhold til hunden(e) dine siden du har barn også. Man vil alltid sette barn høyere enn hunden, men for meg som aldri har hatt barn setter jeg hunden like høyt som du setter barna dine.

''Skjønner du ikke har hatt et særlig nært forhold til hunden(e) dine siden du har barn også.''

Det der er en utrolig tåpelig tolkning. Jeg hadde hund lenge før jeg fikk barn ettersom jeg fikk barn sent, men jeg var ikke i nærheten av å innbille meg at de hverken kunne erstatte eller sidestilles med det andre følte for barna sine. På den tiden ønsket jeg meg ikke barn en gang, men likevel kunne det å ha hund ikke sidestilles. Å dermed påstå at jeg ikke hadde noe nært forhold til hunden har du null grunnlag for å si. Vi hadde et helt normalt hund- eierforhold.

Du aner ikke hva du snakker om!

Du er ikke allvitende, så det vet du ingen ting om.

Det er ikke å være allvitende, det er å ha en aldri så liten anelse om hvordan normale, menneskelige følelser fungerer. Langt de fleste vet faktisk hvordan det fungerer selv om de ikke har barn. Man leser faglitteratur og andre skildringer rundt forbi, man snakker med folk, man observerer. Ja, det finnes liketil de som har opplevd begge deler og kan snakke ut fra det. Det Sør sier akkurat her er ikke noe som aldri har vært observert før. Jeg vil sågar tro at det kanskje kan ha vært forsket på også, men akkurat det vet jeg ikke.

Gjest geitost

''Skjønner du ikke har hatt et særlig nært forhold til hunden(e) dine siden du har barn også.''

Det der er en utrolig tåpelig tolkning. Jeg hadde hund lenge før jeg fikk barn ettersom jeg fikk barn sent, men jeg var ikke i nærheten av å innbille meg at de hverken kunne erstatte eller sidestilles med det andre følte for barna sine. På den tiden ønsket jeg meg ikke barn en gang, men likevel kunne det å ha hund ikke sidestilles. Å dermed påstå at jeg ikke hadde noe nært forhold til hunden har du null grunnlag for å si. Vi hadde et helt normalt hund- eierforhold.

Du aner ikke hva du snakker om!

''Du aner ikke hva du snakker om!''

Du kan ikke måle følelser.

Annonse

Gjest Hulderen

Gud så feil du kan ta altså :)

Når en person sier at hunden er dens beste venn og blir like berørt hvis den blir bitt om en unge hadde blitt det, så skjønner jeg det !

Tror ikke folk som ikke eier dyr kan sette seg inn i slikt.

I tilfelle du lurer: jeg har vokst opp med dyr og har hatt dyr som voksen inntill ganske nylig. Jeg har flere ganger opplevd at kjæledyr har dødd mens jeg stelte dem. Selvsagt var det veldig trist og jeg sørget. Men det kan ikke sammenlignes med den totale ktastrofeopplevelsen det er når folk i familien eller vennekretsen dør.

Nå snakker jeg om noen som ikke har barn! Som setter dyret like høyt som folk setter barnet sitt..

''Nå snakker jeg om noen som ikke har barn! Som setter dyret like høyt som folk setter barnet sitt..''

Da undervurderer de sterkt følelsene folk har for barna sine! Bare å tro at man kan føle det samme for en hund virker ganske avstumpet.

''Du aner ikke hva du snakker om!''

Du kan ikke måle følelser.

''Du kan ikke måle følelser.''

Ikke med målebånd eller noe annet konkret. Men folk med et noen lunde normalt følelsesspekter vet at man ikke føler det samme for alt og alle, rett og slett fordi man kjenner det. :) Det er en helt normal oppfattelse at "ingen kjærlighet er større enn den foreldre har for sine barn". Og man trenger ikke har barn selv for å skjønne det.

Tullball. Man kan ikke måle og rangere følelser.

''Man kan ikke måle og rangere følelser.''

Vet du, det er noe helt vanlige mennesker gjør hver eneste dag! Man tenker neppe over det til daglig, men alle som reflekterer over menneskene de kjenner vet at de ikke føler det samme for alle sammen. De kan uten problem fortelle hvem de elsker høyest og rangere nedadgående. Dette har jeg diskutert såpass mye opp gjennom årene at jeg vet at det ikke er unikt, det er helt normalt.

Jeg vet også at f.eks en del bipolare som går på medisin sier at følelsene deres på generell basis er utflatet, men det er ikke det folk flest opplever.

Annonse

Gjest DOLine

''Man kan ikke måle og rangere følelser.''

Vet du, det er noe helt vanlige mennesker gjør hver eneste dag! Man tenker neppe over det til daglig, men alle som reflekterer over menneskene de kjenner vet at de ikke føler det samme for alle sammen. De kan uten problem fortelle hvem de elsker høyest og rangere nedadgående. Dette har jeg diskutert såpass mye opp gjennom årene at jeg vet at det ikke er unikt, det er helt normalt.

Jeg vet også at f.eks en del bipolare som går på medisin sier at følelsene deres på generell basis er utflatet, men det er ikke det folk flest opplever.

''Vet du, det er noe helt vanlige mennesker gjør hver eneste dag! Man tenker neppe over det til daglig, men alle som reflekterer over menneskene de kjenner vet at de ikke føler det samme for alle sammen. De kan uten problem fortelle hvem de elsker høyest og rangere nedadgående''

Det blir noe helt annet en å sammenligne og rangere to ulike personers følelser.

''Vet du, det er noe helt vanlige mennesker gjør hver eneste dag! Man tenker neppe over det til daglig, men alle som reflekterer over menneskene de kjenner vet at de ikke føler det samme for alle sammen. De kan uten problem fortelle hvem de elsker høyest og rangere nedadgående''

Det blir noe helt annet en å sammenligne og rangere to ulike personers følelser.

Det var ikke det du sa, du sa at man ikke kunne måle og rangere følelser. Det du egentlig sier er at dere som ikke har barn mangler innsikt i hva det vil si rent følelsesmessig å ha barn, og det tror jeg faktisk ikke er vanlig. Mange som ikke har barn greier fint, rent teoretisk, å sette seg inn i følelsene foreldre har, nettopp fordi de har sett det hos andre.

Det er klart, om man skal ta med alle avvik og alle slags følelser, så er det umulig å sammenligne. Men ...

Det er uansett ikke jeg som har satt normen for hva som er normalt og ikke. Og det er ikke stuerent å innbille seg at det man kan føle for en hund er det samme som foreldre føler for sine barn _om_man_har_et_normalt_følelsesspekter_. Til det er det for mange ulikheter.

Det er ikke uvanlig å skaffe seg en ny hund når den man har dør, det er normalt å vite at man vil overleve hunden sin. Hvor mange skaffer seg et nytt barn fordi et annet dør? Min mor var over 80 år da min eldste bror som nettopp var fylt 60 døde. Den sorgen hun kjenner "fordi det ikke er vanlig å oveleve sine barn" tror jeg langt overstiger det en hundeeier normalt kjenner. Det er selvsagt vanlig å kjenne sorg når et dyr man har hatt dør, men at det kan sidestilles? Ikke snakk om!

I tilfelle du lurer: jeg har vokst opp med dyr og har hatt dyr som voksen inntill ganske nylig. Jeg har flere ganger opplevd at kjæledyr har dødd mens jeg stelte dem. Selvsagt var det veldig trist og jeg sørget. Men det kan ikke sammenlignes med den totale ktastrofeopplevelsen det er når folk i familien eller vennekretsen dør.

Huff vet ikke hvor mange ganger jeg skal skrive dette. Men jeg sier jeg skjønner de som sier at de blir like berørt om hunden deres blir bitt! Altså til de som ikke har barn..

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...