På ferietur til svigermor

[EnolaGay]

''

Noe å tenke på. Eller leie bobil eller campingvong. Og bruke litt lengre tid på turen opp og ned slik at tiden hos svigers blir kortere.''

Hun ville ha blitt dødelig fornærmet dersom vi ikke hadde bodd hos henne. Nei, det går ikke. Ungene hadde også reagert på det. Og å bruke lenger tid på reisen kunne helt klart gått for meg, men mannen min har så mange ting han skal ha gjort der, slik at han vil ha mest mulig tid der.

Det er sånt jeg har endt opp med "Enola" for. Jeg har brukt år av livet på å prøve å tilfredsstille sånne halvgale kvinnfolk, kompromisse, undertrykke meg selv, gå som en bablende kaffeserverende evig småtjatrende helvetes mammamaskin og høre på svada, tullprat og hjernedødt vissvass. Uten å noen sinne oppnå annet enn å bli nedlesset med enda mer skit. For at hele familien skal ha det bra.

Og der har jeg gått selv med en drøm om at jeg sikkert greier å "fikse" idiotene, slik at det går an å være sammen som en normal familie. Uten at det skrangler så jævlig i skapene at huset rister..

Det har aldri funka. Aldri. Resultatet har konsekvent vært at jeg har fått så fullstendig nok at det kun har vært et rykende jævla høl tilbake av hele relasjonen. Og det har aldri spilt noen rolle hvem som egentlig starta eller hadde skylda. For JEG har fått den okke som. Spredt med slarvekspressen herfra til faen brenne meg indre urgal. Går ikke an å jatte med sånne, være den som vender kinnet til, den som hele tiden må bære ansvaret for at noe jævlig ikke skal skje.

Da har du dem fanden meg oppi senga di og langt nedi drøvelen, med overbevisning om at DU er den tvillingsjelen i bitter, hurpete, hatsk kvinnfolkoppførsel de alltid har ønsket seg. Og må sitte å høre på ting som "ja hun ammet den ungen i ÅTTE mnd altså.. jeg er SIKKER på at det er noe SEKSUELLT i det!!" med øyne som stikker av glede og ren misunnelse.

Innsikten av at dette skipet er på tur ned som en Titanic i en tidsmaskin i kombinasjon med at jeg har vært hullete utslitt som en sveitserost. Har sørget for at jeg har sprukket så man antakelig så lysbuen helt opp til Andøya.

Resultatet har vært at jeg omsider har fått fred. Med meg selv. Med alt. Og at kvinnemenneskene aldri har snakket til meg igjen. Men svært gjerne OM meg... ;0P

Nå er jeg mildt sagt tilbakeholden med å starte noen som helst relasjon, annet enn trygt bak skjermen. Men jeg har ro, og ingen slike vonde dillemmaer. Det er vi, oss, familien vår her, som bestemmer. Sammen.

Jeg vil ikke råde deg til å starte krig med svigermor. For all del, men sett grenser. Og takler ikke dama det. Så er det hennes tap. Det er ikke håp om å unngå hennes vrede uansett hva du gjør, for hun har bestemt seg. Sånn er det.

:0)

[Gjest prust]

Det er sånt jeg har endt opp med "Enola" for. Jeg har brukt år av livet på å prøve å tilfredsstille sånne halvgale kvinnfolk, kompromisse, undertrykke meg selv, gå som en bablende kaffeserverende evig småtjatrende helvetes mammamaskin og høre på svada, tullprat og hjernedødt vissvass. Uten å noen sinne oppnå annet enn å bli nedlesset med enda mer skit. For at hele familien skal ha det bra.

Og der har jeg gått selv med en drøm om at jeg sikkert greier å "fikse" idiotene, slik at det går an å være sammen som en normal familie. Uten at det skrangler så jævlig i skapene at huset rister..

Det har aldri funka. Aldri. Resultatet har konsekvent vært at jeg har fått så fullstendig nok at det kun har vært et rykende jævla høl tilbake av hele relasjonen. Og det har aldri spilt noen rolle hvem som egentlig starta eller hadde skylda. For JEG har fått den okke som. Spredt med slarvekspressen herfra til faen brenne meg indre urgal. Går ikke an å jatte med sånne, være den som vender kinnet til, den som hele tiden må bære ansvaret for at noe jævlig ikke skal skje.

Da har du dem fanden meg oppi senga di og langt nedi drøvelen, med overbevisning om at DU er den tvillingsjelen i bitter, hurpete, hatsk kvinnfolkoppførsel de alltid har ønsket seg. Og må sitte å høre på ting som "ja hun ammet den ungen i ÅTTE mnd altså.. jeg er SIKKER på at det er noe SEKSUELLT i det!!" med øyne som stikker av glede og ren misunnelse.

Innsikten av at dette skipet er på tur ned som en Titanic i en tidsmaskin i kombinasjon med at jeg har vært hullete utslitt som en sveitserost. Har sørget for at jeg har sprukket så man antakelig så lysbuen helt opp til Andøya.

Resultatet har vært at jeg omsider har fått fred. Med meg selv. Med alt. Og at kvinnemenneskene aldri har snakket til meg igjen. Men svært gjerne OM meg... ;0P

Nå er jeg mildt sagt tilbakeholden med å starte noen som helst relasjon, annet enn trygt bak skjermen. Men jeg har ro, og ingen slike vonde dillemmaer. Det er vi, oss, familien vår her, som bestemmer. Sammen.

Jeg vil ikke råde deg til å starte krig med svigermor. For all del, men sett grenser. Og takler ikke dama det. Så er det hennes tap. Det er ikke håp om å unngå hennes vrede uansett hva du gjør, for hun har bestemt seg. Sånn er det.

:0)

Oi, det var et brennenden innlegg!

Det er heldigvis ikke så steile fronter mellom oss, men jeg ser poenget ditt. Jeg klarer å kjenne på følelsen av at jeg faktiask er glad i svigermor, og jeg ser at hun har noen flotte kvaliteter som jeg har. Samtidig synes jeg det er trist at det ser ut som om hun ikke ser mine kvaliteter - alt det jeg setter høyt og ønsker å fokusere på og gi videre til barna.

Mannen min har mange av de samme flotte kvalitetene som sin mor (bla.. det å gjøre tjenester, handyman, osv) - og han forstår jo mye av hvordan jeg er - så han er litt midt i mellom.

Jeg skal ikke starte krig. Vi er altfor få i vår familie til å krige med hverandre. Noen ganger jatter jeg med henne, denne gangen ble jeg så lei meg over utskjlelingen at jeg grein så ungene og mine foreldre hørte på rett etter den telefonsamtalen.

Nå skal mannen og jeg ha en fin kveld sammen, og vi får prate litt om hvordan vi skal gjøre det.

Pass på mann og barn du - og gi barna trygg omsorg :-)

[Gjest Hulderen]

''

Noe å tenke på. Eller leie bobil eller campingvong. Og bruke litt lengre tid på turen opp og ned slik at tiden hos svigers blir kortere.''

Hun ville ha blitt dødelig fornærmet dersom vi ikke hadde bodd hos henne. Nei, det går ikke. Ungene hadde også reagert på det. Og å bruke lenger tid på reisen kunne helt klart gått for meg, men mannen min har så mange ting han skal ha gjort der, slik at han vil ha mest mulig tid der.

Gjør det noe om hun blir dødelig fornærmet? Og hvorfor skulle barna reagere? Du sier at de syns hun er for streng og derfor trolig vil dra hjem tidligere. Da er det vel bedre å finne en løsning som gjør at dere alle får det brukbart der?

Dessuten er jeg ikke så sikker på at hun blir fornærmet. Hun blir eldre og det er slitsomt å ha en hel familie i huset. Du skal se hun rett og slett blir lettet i stedet. Kanskje er det at hun blir sliten også grunnen til at det har strammet seg til mellom dere. Er man sliten, så blir lunten kortere.

[Axcia]

''Jeg tenker også at svigermor IKKE gjør dette for å hjelpe/avlaste prustefamilien i hverdagen, men for å fyre oppunder sine egne meninger om hvordan ting bør være.''

Noe avhengig av hvem som gjorde det, kunne jeg vært så glad for en storrengjøring at jeg valgte å ignorere slike påtrengende elementer. Men (sviger)mor hadde nok blitt i tetteste laget uansett.

mvh

*hehe*

[Axcia]

Det er sånt jeg har endt opp med "Enola" for. Jeg har brukt år av livet på å prøve å tilfredsstille sånne halvgale kvinnfolk, kompromisse, undertrykke meg selv, gå som en bablende kaffeserverende evig småtjatrende helvetes mammamaskin og høre på svada, tullprat og hjernedødt vissvass. Uten å noen sinne oppnå annet enn å bli nedlesset med enda mer skit. For at hele familien skal ha det bra.

Og der har jeg gått selv med en drøm om at jeg sikkert greier å "fikse" idiotene, slik at det går an å være sammen som en normal familie. Uten at det skrangler så jævlig i skapene at huset rister..

Det har aldri funka. Aldri. Resultatet har konsekvent vært at jeg har fått så fullstendig nok at det kun har vært et rykende jævla høl tilbake av hele relasjonen. Og det har aldri spilt noen rolle hvem som egentlig starta eller hadde skylda. For JEG har fått den okke som. Spredt med slarvekspressen herfra til faen brenne meg indre urgal. Går ikke an å jatte med sånne, være den som vender kinnet til, den som hele tiden må bære ansvaret for at noe jævlig ikke skal skje.

Da har du dem fanden meg oppi senga di og langt nedi drøvelen, med overbevisning om at DU er den tvillingsjelen i bitter, hurpete, hatsk kvinnfolkoppførsel de alltid har ønsket seg. Og må sitte å høre på ting som "ja hun ammet den ungen i ÅTTE mnd altså.. jeg er SIKKER på at det er noe SEKSUELLT i det!!" med øyne som stikker av glede og ren misunnelse.

Innsikten av at dette skipet er på tur ned som en Titanic i en tidsmaskin i kombinasjon med at jeg har vært hullete utslitt som en sveitserost. Har sørget for at jeg har sprukket så man antakelig så lysbuen helt opp til Andøya.

Resultatet har vært at jeg omsider har fått fred. Med meg selv. Med alt. Og at kvinnemenneskene aldri har snakket til meg igjen. Men svært gjerne OM meg... ;0P

Nå er jeg mildt sagt tilbakeholden med å starte noen som helst relasjon, annet enn trygt bak skjermen. Men jeg har ro, og ingen slike vonde dillemmaer. Det er vi, oss, familien vår her, som bestemmer. Sammen.

Jeg vil ikke råde deg til å starte krig med svigermor. For all del, men sett grenser. Og takler ikke dama det. Så er det hennes tap. Det er ikke håp om å unngå hennes vrede uansett hva du gjør, for hun har bestemt seg. Sånn er det.

:0)

*applaus*

Fordi du laga et skriftlig saftig svimerke på DOL, delte gørra med oss, og ikke minst lot oss få lese det! - Og at du kom deg videre og berga familien din :-)

[Elis31]

Hun hadde med campingvogn til oss noen år, og det fungerte utmerket. Så jeg forstår absolutt poenget. Veldig mye bedre å ha henne på andre siden av tunet, enn inni huset døgnet rundt. Men hun har ikke vogna lenger, og vi har aldri brukt campingvogn.

Jeg er veldig i tvil hva som er best. Jeg tror jeg går for at jeg sier på forhånd at jeg blir ca 5 dager, og så reiser ned igjen. Men spørsmålet er om jeg skal ta med egen bil eller ta toget. Jeg regner egentlig med at minst ett av barna vil være med hjem, kanksje alle tre, fordi de også synes bestemor er streng og det blir en del konflikter mellom dem og henne og. Og da er det jo best å ha bil med, det blir fort dyrt med tog for fire personer...

Men litt kjipt å kjøre to biler etterhverandre oppover da i 45 mil...

Nei, sannelig om jeg vet.

Hvorfor kan ikke mannen din ta toget om han blir lengst? Det er ikke sikkert det er så dumt at mann og svigermor får være noen dagere alene heller.

[Mandolaika]

Det er sånt jeg har endt opp med "Enola" for. Jeg har brukt år av livet på å prøve å tilfredsstille sånne halvgale kvinnfolk, kompromisse, undertrykke meg selv, gå som en bablende kaffeserverende evig småtjatrende helvetes mammamaskin og høre på svada, tullprat og hjernedødt vissvass. Uten å noen sinne oppnå annet enn å bli nedlesset med enda mer skit. For at hele familien skal ha det bra.

Og der har jeg gått selv med en drøm om at jeg sikkert greier å "fikse" idiotene, slik at det går an å være sammen som en normal familie. Uten at det skrangler så jævlig i skapene at huset rister..

Det har aldri funka. Aldri. Resultatet har konsekvent vært at jeg har fått så fullstendig nok at det kun har vært et rykende jævla høl tilbake av hele relasjonen. Og det har aldri spilt noen rolle hvem som egentlig starta eller hadde skylda. For JEG har fått den okke som. Spredt med slarvekspressen herfra til faen brenne meg indre urgal. Går ikke an å jatte med sånne, være den som vender kinnet til, den som hele tiden må bære ansvaret for at noe jævlig ikke skal skje.

Da har du dem fanden meg oppi senga di og langt nedi drøvelen, med overbevisning om at DU er den tvillingsjelen i bitter, hurpete, hatsk kvinnfolkoppførsel de alltid har ønsket seg. Og må sitte å høre på ting som "ja hun ammet den ungen i ÅTTE mnd altså.. jeg er SIKKER på at det er noe SEKSUELLT i det!!" med øyne som stikker av glede og ren misunnelse.

Innsikten av at dette skipet er på tur ned som en Titanic i en tidsmaskin i kombinasjon med at jeg har vært hullete utslitt som en sveitserost. Har sørget for at jeg har sprukket så man antakelig så lysbuen helt opp til Andøya.

Resultatet har vært at jeg omsider har fått fred. Med meg selv. Med alt. Og at kvinnemenneskene aldri har snakket til meg igjen. Men svært gjerne OM meg... ;0P

Nå er jeg mildt sagt tilbakeholden med å starte noen som helst relasjon, annet enn trygt bak skjermen. Men jeg har ro, og ingen slike vonde dillemmaer. Det er vi, oss, familien vår her, som bestemmer. Sammen.

Jeg vil ikke råde deg til å starte krig med svigermor. For all del, men sett grenser. Og takler ikke dama det. Så er det hennes tap. Det er ikke håp om å unngå hennes vrede uansett hva du gjør, for hun har bestemt seg. Sånn er det.

:0)

Du skriver utrolig bra!

[Mandolaika]

''Og jeg har gruet meg lenge for dette.''

Sommerferien og tid sammen i en travel barnefamilie er såpass viktig at jeg tror ikke jeg hadde orket å gå på akkord med noe der. Gå for 2 eller 3.

[Gjest prust]

''Og jeg har gruet meg lenge for dette.''

Sommerferien og tid sammen i en travel barnefamilie er såpass viktig at jeg tror ikke jeg hadde orket å gå på akkord med noe der. Gå for 2 eller 3.

Ja, mannen min er ganske positivt stemt for alternativ nr 3, der vi tar med en ekstra bil. Han har lyst til å være der bortimot to uker, og det er absolutt ikke aktuelt for meg.

[Gjest prust]

Det kan tenkes at din svigermor på et eller flere plan har sviktende helse. Slik får ikke alltid frem det beste i oss.

Jeg ville stemt for alternativ 2, en planlagt og forhåndsannonsert tilbaketrekning.

Selv om grunnen kan ligge i kortene, blir det ikke så opprivende som å dra når strikken allerede har røket. Det er dessuten enklere å holde seg i skinnet om man vet at nå er det bare 2 dager, tre timer og fire minutter igjen.

Jeg forsto det slik at din svigermor har sterke innsigelser mhp hvordan du og mannen din har valgt å innrette livene deres? Og at hun tidvis/ofte/alltid målbærer denne kritikken til deg?

I så fall synes jeg det er maktpåliggende at din man gjør det klinkende klart for sin mor at klager på hans levemåte og kritikk mot hans kone får hun ta direkte med ham. Han har gjort sitt valg av både partner og liv. Er ikke mamma fornøyd med valgene han har gjort får hun ta sutringen med sønnen og holde resten av familien utenfor.

For øvrig har jeg stor tro på å jatte med folk som er så skrekkelig misfornøyd med ting de ikke har noe med. Samtidig som man viser at kritikken preller av som vann på gåsa, og man fortsetter å leve sitt eget liv.

Ikke forsvar, ikke forklar. Konstater bare med et snev av arroganse at dette er livet du har valgt og også kommer til å fortsette med.

mvh

Jeg ser jo at hun av go til har bittelitt rett i at vi har det veldig travelt, og kanskje ville det være en løsning for oss å trappe litt ned på tempoet, ved at f.eks. jeg gikk ned til 80%, det er noe jeg tenker veldig på.

Jeg kan dermed ikke si at vi er superfornøyd med hvordan vi lever go at vi komer til å fortsette slik fremover. Kanskje vi endrer oss, men det er jo ikke FORDI hun sier det vi gjør det.

Jeg pleier å jatte veldig, men orker ikke det når jeg ikke har overskudd.

[Gjest prust]

''Jeg føler meg ikke velkommen dit nå, men har jo lyst til å reise dit, og jeg har jo lyst til at vi alle fem skal være sammen. ''

Hva bygger du dette på?

Det er vanskelig å ta noen fornuftig stilling til hva du bør og ikke bør gjøre uten å vite hva som egentlig skjedde i går. Du sier hun "skjelte deg ut; tror du hun vil være enig i at det var det hun gjorde? Samtidig forteller du at du mer eller mindre la på røret til henne hvis jeg ikke har misforstått; tenker du at det er nødvendig å være såpass krass tilbake mot henne?

Når det gjelder listen din, så ville jeg gått for enten alterantiv nr 1 (og tatt med meg nok av ting jeg kunne holde på med mens jeg var der oppe - i tillegg til å engasjere meg i vedlikeholdsarbeidet din mann utfører) - eller alternativ nr 2 (men i såfall bør det være avklaret før dere drar dit opp hvor mange dager du skal være der og hvem av barna som skal ta toget videre sammen med deg).

''Hva bygger du dette på?

Det er vanskelig å ta noen fornuftig stilling til hva du bør og ikke bør gjøre uten å vite hva som egentlig skjedde i går. Du sier hun "skjelte deg ut; tror du hun vil være enig i at det var det hun gjorde? Samtidig forteller du at du mer eller mindre la på røret til henne hvis jeg ikke har misforstått; tenker du at det er nødvendig å være såpass krass tilbake mot henne?''

Jeg prøvde å avslutte samtalen normalt, men hun bare fortsatte. Så til slutt la jeg på. Jeg ser at hun var veldig opprørt da hun ringte, og trolig litt redd og, men det gav henne ikke noe rett til å si det hun sa på den måten.

''Når det gjelder listen din, så ville jeg gått for enten alterantiv nr 1 (og tatt med meg nok av ting jeg kunne holde på med mens jeg var der oppe - i tillegg til å engasjere meg i vedlikeholdsarbeidet din mann utfører) - eller alternativ nr 2 (men i såfall bør det være avklaret før dere drar dit opp hvor mange dager du skal være der og hvem av barna som skal ta toget videre sammen med deg).''

Jeg pleier å være med noe på arbeidet jeg og, og kommer helt sikkert til å gjøre noe denne gangen og. Men jeg mener helt klart at vi trenger ferie og dager der vi bare slapper av og koser oss, og det gjør jeg gjerne sammen med barna (og mann hvis han har tid) på fjellet eller på stranda når vi er hos svigermor.

Når det gjelder hvem som skal være med meg hjem, så regner ejg egentlig med at alle tre har lyst til å være med når jeg reiser. Jeg er på en måte nærmere dem når vi er hos svigermor, fordi pappaen jobber så mye, og bestemor er ganske streng med dem, selv om hun også viser at hun er glad i dem. Hun på 11 vil helt sikkert være med, og hun på 8 vil nok også dersom søstera reiser. Han på 13 er nok den som trives best der, men han vil nok også være med dersom vi skal besøke andre og kjøre en annen vei hjem enn den vanlige.

Jeg er jo ikke noe glad i å kjøre bil med barna pga ektrem krangling, men det har faktisk gått bedre enn forventet de to gangene jeg har vært på langtur med dem uten mannen.

[Gjest prust]

Gjør det noe om hun blir dødelig fornærmet? Og hvorfor skulle barna reagere? Du sier at de syns hun er for streng og derfor trolig vil dra hjem tidligere. Da er det vel bedre å finne en løsning som gjør at dere alle får det brukbart der?

Dessuten er jeg ikke så sikker på at hun blir fornærmet. Hun blir eldre og det er slitsomt å ha en hel familie i huset. Du skal se hun rett og slett blir lettet i stedet. Kanskje er det at hun blir sliten også grunnen til at det har strammet seg til mellom dere. Er man sliten, så blir lunten kortere.

Jeg vet veldig godt at lunta er kortere når man er sliten, det merker jeg veldig godt på meg selv.

Ja, jeg tror hun oppriktig ønsker at mann og barn og også jeg skal komme på besøk noen dager. Men jeg tror kanskje det kan være en god løsning om barna og jeg bare blir f.eks. 5 dager i stedet fro 12.

[Gjest prust]

Hvorfor kan ikke mannen din ta toget om han blir lengst? Det er ikke sikkert det er så dumt at mann og svigermor får være noen dagere alene heller.

Egentlig en god idé. Mannen trenger bil når han skal hjelpe sin mor med praktiske ting, men han kunne jo brukt hennes bil da, og så kunne vi klart oss med én bil dit, og han ta toget hjem. Skal snakke med ham om det. Vet at han da evt må tenke litt på det, fordi han er ikke glad i å ta tog langt (det tar en hel dag, eller natt + halv dag)

[Gjest prust]

Jeg synes ikke dere skal velge 2) eller 3) uten at det er planlagt og kommunisert på forhånd. Det er greit hvis alle er klar over at du tar med deg X og drar på onsdag for å besøke familien Y, men ikke hvis det skjer som en "flukt". Da kan det fort bli et gnagsår til senere bruk, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hvis konflikten handler om hvordan dere ordner livet deres hjemme hos dere selv som kjernefamilie, burde det være mulig for mannen din å si fra om at det ikke er hennes sak. Men jeg hadde nok forsøkt å dempe det hun oppfatter som turboliv, akkurat når hun kommer på besøk, evt. tilpasset det slik at hun ikke kom i noen travel periode.

Jeg hadde forøvrig ikke orket at svigermor (eller min egen mor for den saks skyld) drev og ryddet og vasket hos oss hver gang hun dukket opp, slik jeg har forstått at hun gjør - det gir henne på en måte innsyn i hvor lite "perfekt" dere har det. Men det er ikke min sak.

Prøv å holde balansen mens dere er hos henne - det er viktigere og mer på sin plass å svelge kameler på hennes hjemmebane enn på din egen, synes jeg.

Lykke til ;-)

Hun kommer ofte veldig plutselig når hun kommer til oss. Det vil si, mann og hun har nok snakket litt vagt om det lenge, og så nevner mannen min det for meg at "mor har lyst til å komme ned en tur snart", og så går det et par dager, og så sier han at hun kommer om to dager... Og da går det jo gjerne i ett her. I tillegg har jeg hatt en tendens til å rømme huset litt om kveldene og stikke en kveld til ei venninne, i tillegg til andre ting som skjer.

Ja, jeg skal innstille meg på kamelsvelging i neste uke....

[Gjest togli]

Jeg ser jo at hun av go til har bittelitt rett i at vi har det veldig travelt, og kanskje ville det være en løsning for oss å trappe litt ned på tempoet, ved at f.eks. jeg gikk ned til 80%, det er noe jeg tenker veldig på.

Jeg kan dermed ikke si at vi er superfornøyd med hvordan vi lever go at vi komer til å fortsette slik fremover. Kanskje vi endrer oss, men det er jo ikke FORDI hun sier det vi gjør det.

Jeg pleier å jatte veldig, men orker ikke det når jeg ikke har overskudd.

Jeg tror jeg hadde luftet tanken, overfor svigermor, på at _han_ gikk ned til 80% stilling.......

[Gjest prust]

Jeg tror jeg hadde luftet tanken, overfor svigermor, på at _han_ gikk ned til 80% stilling.......

Hun vil gjerne at han reduserer, fordi hun ser at han sliter seg ut. Men han kan ikke gå ned til 80%, det går ikke.

[Gjest togli]

Hun vil gjerne at han reduserer, fordi hun ser at han sliter seg ut. Men han kan ikke gå ned til 80%, det går ikke.

Ok, da var jeg bare fordomsfull mot svigermødre som mener svigerdøtrene er de som må ofre seg til fordel for familielivet;)

Skjønner det ikke er lett å redusere jobben dersom man mister mye inntekt...

[EnolaGay]

*applaus*

Fordi du laga et skriftlig saftig svimerke på DOL, delte gørra med oss, og ikke minst lot oss få lese det! - Og at du kom deg videre og berga familien din :-)

:0)

Det gjorde jeg. Men det har sin pris.

[Gjest prust]

Ok, da var jeg bare fordomsfull mot svigermødre som mener svigerdøtrene er de som må ofre seg til fordel for familielivet;)

Skjønner det ikke er lett å redusere jobben dersom man mister mye inntekt...

Det er ikke inntekten bare det går på - det går på at han har en ansvarsfull stilling og er en av to mest erfarne i jobben sin. Dersom han skulle redusere til 80% ville han nok ikke klare å redusere jobbingen, men kun lønna. Kundene ville fortsette å spørre ham, han ville hatt mest ansvar og han er dyktigst på mange av oppgavene.

Slik det er nå, får han lønn for 100% stilling, men jobber ca 120%. Får ikke overtidslønn, og får ikke avspasert alt han jobber ekstra :-(

[mariaflyfly]

Alternativ 3, men som noen andre her også sier - bestem akkurat hvor mange dager på forhånd, slik at det ikke blir surmuling og dårlig stemning. Alternativ 2 dersom du ønsker å tenker mer bærekraftig

Jeg er som alltid litt overraska over at dere ikke ser ut til å kunne snakke ut om disse tingene - du, mannen din og svigermor. Det må da være langt bedre å ha renset lufta enn at dere skal gå rundt og mugne. Det er slik at dere er forskjellige, og verden har forandra seg siden din svigermor var ung og hadde barn. Sånn er det, og det er ingenting som kan forandre på det. Man kan enes om å være litt uenige!