Trass.... hvordan takle sta tenåring.

[Axcia]

''Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen. – anonym denne søndagen''

Men ting som søvnunderskudd og når man skal legge seg må en 15-åring kunne finne ut av selv. Det som du kan forvente er at han står opp i tide.

Men hvis du fortsetter å detaljstyre, så vil han trasse også her.

Selvsagt er han i ferd med å overta styringen. Det er jo det han skal gjøre - han er ungdom, og i ferd med å bli voksen.

Om få år skal han kunne leve selv - styre alt fra penger, jobb, kjæreste, osv. Da er det greit å øve seg med selv å få bestemme når man legger seg.

Med vennlig hilsen

''Men ting som søvnunderskudd og når man skal legge seg må en 15-åring kunne finne ut av selv.''

En 15-åring klarer ikke nødvendigvis dette selv. Tydeligvis.

[EnolaGay]

Men HVOR LENGE holder fjortisen ut uten data, lommepenger, mobiltelefon, transport etc?

Hvis du inndrar goder og SKYNDER deg å gi tilbake fordi den obsternasige lille pilla nekter å gå på skolen to dager. Så har du jo selv gitt et solid våpen.

[Sør]

Jeg er uenig med deg i at 15-åringen i dette tilfellet kan bestemme leggetid sjøl. Det må kunne forventes at vedkommende stiller opp i en familiesammenheng dagen derpå, og dermed kan ikke vedkommende ralle som om det ikke var noen morradag. Det er å forvente at 15-åringen forstår denne sammenhengen, og når vedkommende ikke ser ut til dette, er det på sin plass å fortelle h*n når vedkommende bør legge seg.

Hei,

Joda, men det er en stor forskjell å minne noen på at de bør legge seg fordi de skal opp innen klokken 11:00 neste dag, og å inndra datamaskiner og snakke om "retten til å være våken".

Det sagt, jeg skriver mer om dette nedenfor.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Men ting som søvnunderskudd og når man skal legge seg må en 15-åring kunne finne ut av selv.''

En 15-åring klarer ikke nødvendigvis dette selv. Tydeligvis.

''En 15-åring klarer ikke nødvendigvis dette selv. Tydeligvis. – Axcia''

Nei, men inndragelse av data og måten det gjøres på her funker jo ikke. Tydeligvis.

Med vennlig hilsen

[Katt-ja]

''Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen. – anonym denne søndagen''

Men ting som søvnunderskudd og når man skal legge seg må en 15-åring kunne finne ut av selv. Det som du kan forvente er at han står opp i tide.

Men hvis du fortsetter å detaljstyre, så vil han trasse også her.

Selvsagt er han i ferd med å overta styringen. Det er jo det han skal gjøre - han er ungdom, og i ferd med å bli voksen.

Om få år skal han kunne leve selv - styre alt fra penger, jobb, kjæreste, osv. Da er det greit å øve seg med selv å få bestemme når man legger seg.

Med vennlig hilsen

Jeg innbiller meg at du muligens ikke har så god kompetanse på 15-åringer og deres kapasitet til å være rasjonelle ;-)

Jeg ville sannelig også krevd at min tenåring la seg i passe tid om vi hadde en avtale tidlig neste dag. Sommerferie eller ikke. Og det hadde han faktisk akseptert, Til og med nå, i en alder av 17, snerres det ikke voldsomt når jeg minner på morgendagen kvelder før skole...

[Gjest Hulderen]

Jeg har lest gjennom tråden, og er ikke enig med de som sier at alt må diskuteres og bli enig om. Det er helt greit at du i blndt skjærer gjennom og sier at "sånn er det bare". Det ER forskjell på barn og voksne. Den voksne ER autoriteten. Uklare grenser kan gi usikkerhet. Senere i arbeidlivet må også deadliner og tidsfrister holdes, det kan poden lære like godt først om sist.

Påminning om avtaler er helt ok. Tenåringer er distre og tankeløse, sånn er det bare. Men gi påminningen på en venlig måte. Ikke som en refs eller anklage. "Nå er det leggetid, natta."

[Axcia]

''En 15-åring klarer ikke nødvendigvis dette selv. Tydeligvis. – Axcia''

Nei, men inndragelse av data og måten det gjøres på her funker jo ikke. Tydeligvis.

Med vennlig hilsen

''Nei, men inndragelse av data og måten det gjøres på her funker jo ikke. Tydeligvis.''

Har jeg sagt at det fungerer?

[Sør]

Jeg innbiller meg at du muligens ikke har så god kompetanse på 15-åringer og deres kapasitet til å være rasjonelle ;-)

Jeg ville sannelig også krevd at min tenåring la seg i passe tid om vi hadde en avtale tidlig neste dag. Sommerferie eller ikke. Og det hadde han faktisk akseptert, Til og med nå, i en alder av 17, snerres det ikke voldsomt når jeg minner på morgendagen kvelder før skole...

Les det jeg har skrevet nedenfor også.

Poenget mitt er jo at det som forsøkes nå i utgangspunktet ikke fungerer. Det vet vi.

Da må man enten velge "mer av det samme" eller "noe annet", og jeg tror "noe annet" har større sjanse for å lykkes.

Med vennlig hilsen

[Katt-ja]

Les det jeg har skrevet nedenfor også.

Poenget mitt er jo at det som forsøkes nå i utgangspunktet ikke fungerer. Det vet vi.

Da må man enten velge "mer av det samme" eller "noe annet", og jeg tror "noe annet" har større sjanse for å lykkes.

Med vennlig hilsen

''Poenget mitt er jo at det som forsøkes nå i utgangspunktet ikke fungerer. ''

Et av poengene dine har vært at 15-åringen er gammel nok til å styre det selv. Og bør få styre slikt selv, da det bare er "noen få år" til h*n er på egen hånd. Sannsynligvis er det jo 4 år, og det er ikke så lite, faktisk. Det skjer mye de siste årene.

[Gjest anonym denne søndagen]

Men HVOR LENGE holder fjortisen ut uten data, lommepenger, mobiltelefon, transport etc?

Hvis du inndrar goder og SKYNDER deg å gi tilbake fordi den obsternasige lille pilla nekter å gå på skolen to dager. Så har du jo selv gitt et solid våpen.

Hvor lenge?

Ja, du har kanskje noe rett her.

Konstant surning fra podens side, og evt fravær i kombinasjon med at jeg ikke liker å se h*n bare ligge i senga, totalt likegyldig til alt. Dermed blir det sånn- at jeg forsøker gå i møte. Så blir det til at han får tilgang til data, og skal på skole dagen etter...

[Gjest togli]

Jeg pleide antyde at det kanskje var lurt å legge seg i alle fall rundt 1 i sommerferien. Men etter en tenåringsinitiert samtale ble vi enige om at h*n bestemmer selv leggetid i sommer, og da har det blitt rundt 4.

Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen.

Jeg skjønner godt du er skuffa og at det er skummelt at han overtar styringen - på den annen side er han så gammel at han kanskje må begynne å ta konsekvensene selv mht leggetider?

En mulighet er at dere bestemmer at nettet skal være nede et visst tidsrom om natta - f.eks. fra klokka to til neste morgen? Pass bare på at han ikke føler det er hans skyld, så bruk andre unnskyldninger (noe sier meg at han kanskje vil holde seg våken bare på trass?). TV kan forøvrig også være av en viss tid... fordi dere skal spare strøm e.l.

[mariaflyfly]

Jeg har lest gjennom tråden, og er ikke enig med de som sier at alt må diskuteres og bli enig om. Det er helt greit at du i blndt skjærer gjennom og sier at "sånn er det bare". Det ER forskjell på barn og voksne. Den voksne ER autoriteten. Uklare grenser kan gi usikkerhet. Senere i arbeidlivet må også deadliner og tidsfrister holdes, det kan poden lære like godt først om sist.

Påminning om avtaler er helt ok. Tenåringer er distre og tankeløse, sånn er det bare. Men gi påminningen på en venlig måte. Ikke som en refs eller anklage. "Nå er det leggetid, natta."

Kunne ikke sagt meg mer enig.

[frosken]

Jeg tror du må ta utgangspunkt i at ungdommer er forskjellige. For noen gir autoritære tiltak/grenser/konsekvenser ønskede resultater, for andre skjer akkurat det motsatte. Det høres ut for meg som om du beskriver en ungdom som reagerer med å utvise mye motmakt dersom han oppfatter maktutøvelsen mot ham til å være "feil". Siden han allerede er 15 år gammel, så tror jeg ikke løsningen er at dere øker "maktbruken" for å vise hvem som bestemmer osv.

Jeg synes heller ikke han skal få gjøre akkurat som han selv vil. En del femtenåringer anser verken nok søvn, rimelig sunt kosthold eller det å gjøre lekser som noe som angår dem. De skal jo f.eks. ikke ha noen utdannelse og hevder at det ikke spiller noen rolle for dem om de fungerer greit i forhold til skole, idrett osv. De mener det må være greit å gjøre akkurat det man har lyst til akkurat når man føler for det...

Mitt forslag til løsning er relativt banalt, men jeg har god erfaring med å prøve det ut. Jeg har tro på å forsøke å oppnå allianser, i kombinasjon med å utøve et "mildt press" i konstruktiv retning. Jeg har liten tro på å ta svært kraftige konfrontasjoner i de situasjonene hvor dere er helt uenige, - derimot har jeg tro på i etterkant å komme frem til kompromisser som dere alle kan leve med. Fra tid til annen må det være slik at ungdommen må finne seg i å forholde seg til regler satt av voksne, men uten en viss aksept av rasjonaliteten bak reglene, så er vel sannsynligheten for oppfyllelse ganske liten. Av og til tror jeg også at det som fremstår som likegyldighet handler om dårlig mestringsopplevelse eller opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva ungdommen gjør og ikke gjør. I såfall har jeg tro på å drive med litt stillasbygging for å gjøre positive mestringsopplevelser mer tilgjengelig for ungdommen. Positiv mestring vil ofte gi motivasjon til å bruke energi på å oppnå mer mestring.

Jeg tror også det er viktig å forsøke å beholde et visst perspektiv på hva som er "alvorlige avvik" og hva som primært er utrolig irriterende og lite hensiktsmessig. Dersom man bruker svært strenge sanksjoner for det som i et større perspektiv egentlig er bagateller, så kan ungdommen få en opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva han gjør eller ikke gjør - da de voksne (sett fra hans perspektiv) er sure på ham uansett. Manglende overholdelse av avtalen i går er etter min oppfatning en irriterende bagatell (og noe man godt kan fortelle hvor dårlig man synes er), men det finnes adskillig verre ting en femtenåring kan finne på.

[Gjest togli]

Jeg tror du må ta utgangspunkt i at ungdommer er forskjellige. For noen gir autoritære tiltak/grenser/konsekvenser ønskede resultater, for andre skjer akkurat det motsatte. Det høres ut for meg som om du beskriver en ungdom som reagerer med å utvise mye motmakt dersom han oppfatter maktutøvelsen mot ham til å være "feil". Siden han allerede er 15 år gammel, så tror jeg ikke løsningen er at dere øker "maktbruken" for å vise hvem som bestemmer osv.

Jeg synes heller ikke han skal få gjøre akkurat som han selv vil. En del femtenåringer anser verken nok søvn, rimelig sunt kosthold eller det å gjøre lekser som noe som angår dem. De skal jo f.eks. ikke ha noen utdannelse og hevder at det ikke spiller noen rolle for dem om de fungerer greit i forhold til skole, idrett osv. De mener det må være greit å gjøre akkurat det man har lyst til akkurat når man føler for det...

Mitt forslag til løsning er relativt banalt, men jeg har god erfaring med å prøve det ut. Jeg har tro på å forsøke å oppnå allianser, i kombinasjon med å utøve et "mildt press" i konstruktiv retning. Jeg har liten tro på å ta svært kraftige konfrontasjoner i de situasjonene hvor dere er helt uenige, - derimot har jeg tro på i etterkant å komme frem til kompromisser som dere alle kan leve med. Fra tid til annen må det være slik at ungdommen må finne seg i å forholde seg til regler satt av voksne, men uten en viss aksept av rasjonaliteten bak reglene, så er vel sannsynligheten for oppfyllelse ganske liten. Av og til tror jeg også at det som fremstår som likegyldighet handler om dårlig mestringsopplevelse eller opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva ungdommen gjør og ikke gjør. I såfall har jeg tro på å drive med litt stillasbygging for å gjøre positive mestringsopplevelser mer tilgjengelig for ungdommen. Positiv mestring vil ofte gi motivasjon til å bruke energi på å oppnå mer mestring.

Jeg tror også det er viktig å forsøke å beholde et visst perspektiv på hva som er "alvorlige avvik" og hva som primært er utrolig irriterende og lite hensiktsmessig. Dersom man bruker svært strenge sanksjoner for det som i et større perspektiv egentlig er bagateller, så kan ungdommen få en opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva han gjør eller ikke gjør - da de voksne (sett fra hans perspektiv) er sure på ham uansett. Manglende overholdelse av avtalen i går er etter min oppfatning en irriterende bagatell (og noe man godt kan fortelle hvor dårlig man synes er), men det finnes adskillig verre ting en femtenåring kan finne på.

Et meget godt innlegg!

[Sør]

Jeg tror du må ta utgangspunkt i at ungdommer er forskjellige. For noen gir autoritære tiltak/grenser/konsekvenser ønskede resultater, for andre skjer akkurat det motsatte. Det høres ut for meg som om du beskriver en ungdom som reagerer med å utvise mye motmakt dersom han oppfatter maktutøvelsen mot ham til å være "feil". Siden han allerede er 15 år gammel, så tror jeg ikke løsningen er at dere øker "maktbruken" for å vise hvem som bestemmer osv.

Jeg synes heller ikke han skal få gjøre akkurat som han selv vil. En del femtenåringer anser verken nok søvn, rimelig sunt kosthold eller det å gjøre lekser som noe som angår dem. De skal jo f.eks. ikke ha noen utdannelse og hevder at det ikke spiller noen rolle for dem om de fungerer greit i forhold til skole, idrett osv. De mener det må være greit å gjøre akkurat det man har lyst til akkurat når man føler for det...

Mitt forslag til løsning er relativt banalt, men jeg har god erfaring med å prøve det ut. Jeg har tro på å forsøke å oppnå allianser, i kombinasjon med å utøve et "mildt press" i konstruktiv retning. Jeg har liten tro på å ta svært kraftige konfrontasjoner i de situasjonene hvor dere er helt uenige, - derimot har jeg tro på i etterkant å komme frem til kompromisser som dere alle kan leve med. Fra tid til annen må det være slik at ungdommen må finne seg i å forholde seg til regler satt av voksne, men uten en viss aksept av rasjonaliteten bak reglene, så er vel sannsynligheten for oppfyllelse ganske liten. Av og til tror jeg også at det som fremstår som likegyldighet handler om dårlig mestringsopplevelse eller opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva ungdommen gjør og ikke gjør. I såfall har jeg tro på å drive med litt stillasbygging for å gjøre positive mestringsopplevelser mer tilgjengelig for ungdommen. Positiv mestring vil ofte gi motivasjon til å bruke energi på å oppnå mer mestring.

Jeg tror også det er viktig å forsøke å beholde et visst perspektiv på hva som er "alvorlige avvik" og hva som primært er utrolig irriterende og lite hensiktsmessig. Dersom man bruker svært strenge sanksjoner for det som i et større perspektiv egentlig er bagateller, så kan ungdommen få en opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva han gjør eller ikke gjør - da de voksne (sett fra hans perspektiv) er sure på ham uansett. Manglende overholdelse av avtalen i går er etter min oppfatning en irriterende bagatell (og noe man godt kan fortelle hvor dårlig man synes er), men det finnes adskillig verre ting en femtenåring kan finne på.

Godt skrevet, frosken.

Den voksne er den voksne, men en 15-åring er ikke en 3-åring.

''Jeg tror også det er viktig å forsøke å beholde et visst perspektiv på hva som er "alvorlige avvik" og hva som primært er utrolig irriterende og lite hensiktsmessig. Dersom man bruker svært strenge sanksjoner for det som i et større perspektiv egentlig er bagateller, så kan ungdommen få en opplevelse av at det ikke spiller noen rolle hva han gjør eller ikke gjør - da de voksne (sett fra hans perspektiv) er sure på ham uansett. Manglende overholdelse av avtalen i går er etter min oppfatning en irriterende bagatell (og noe man godt kan fortelle hvor dårlig man synes er), men det finnes adskillig verre ting en femtenåring kan finne på.''

Nettopp.

Igjen, godt skrevet og godt påpekt.

Med vennlig hilsen

[Gjest maiapril]

''At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta? – anonym denne søndagen''

"Rett" til å være våken hele natten?

Jeg tror du bør ta et par skritt tilbake, og slutte å se på dette som en kamp mellom dere. Det du gjør er å utdanne en rebell, som åpenbart kommer til å tvinges vekk fra deg.

Jeg vil si at du bør endre strategi.

Med vennlig hilsen

''Jeg vil si at du bør endre strategi.''

Si det til søstra di også, som oppdrar sine barn "religiøst" i den hensikt at de skal vende seg bort fra tro og religion når de blir ungdommer, slik at de blir ateister.

Skrekkelig eksempel på hvordan barneoppdragelse IKKE bør foregå.

[EnolaGay]

Hvor lenge?

Ja, du har kanskje noe rett her.

Konstant surning fra podens side, og evt fravær i kombinasjon med at jeg ikke liker å se h*n bare ligge i senga, totalt likegyldig til alt. Dermed blir det sånn- at jeg forsøker gå i møte. Så blir det til at han får tilgang til data, og skal på skole dagen etter...

Vel, der er problemet ditt. Masse kjeft og trussler, og ingen gjennomføring. Tror du er litt sent ute med å rette opp nå som avkommet er blitt 15 år.

Jeg har to tenåringer, jeg bryr meg ikke om når de legger seg uansett tid på året. Men de er klar over at de ikke får ligge og dra seg dagen etter og slippe unna plikter og kjipe ting av den grunn.

Hvis fjortisen din faktisk makter å komme seg på beina og gjøre det h*n skal dagen etter, så ville jeg ikke lagt så mye energi i å mase om legging. Man kan ikke tvinge noen til å sove selv om de ligger i senga. ;0)