Sånn delvis svigermortråd

[bustebeisa]

Hei,

Hadde et innlegg her for litt over et år siden om mitt forhold til svigermor. Jeg fikk mange gode råd og mange flotte innspill. Både fra dem som min siden med en gang og dem som mente jeg kanskje overreagerte. :-) Satte pris på begge deler.

Ting er egentlig ganske bra. Hun respekterer de grensene jeg har satt, jeg prøver å være imøtekommende mot henne. Hun er vel fremdeles lei seg for at vi ikke har fått det forholdet hun ønsket seg, og jeg er fremdeles lei meg fordi jeg sårer henne ved å ikke kunne gi henne det hun ønsker.

Men vi har ikke fått satt opp grenser på alle plan enda, og dette fører til at jeg tidvis føler meg innestengt i et bur.

Mannen i huset hadde jo overtatt huset til mine svigerforeldre og de bor i leiligheten i underetasjen. Huset står på en helt utrolig flott tomt, med strandlinje. mindre enn 10 meter fra svigerforeldrenes utgangsdør og ut til vannet. Vi har stor hage som svigerforeldrene mine ei gang i tiden har beplantet og holdt ved like hele tiden. De var gartnere tidligere.

Og svigermor er bare snill. Hun klipper plen, planter fremdeles, beskjærer busker og trær. Kjempeflott. Men det gjør noe med min selvfølelse. Og det hender faktisk at jeg lar vær å gå ut i hagen på fridager med flott vær, eller ut på verandaen, fordi det blir så tett. Alltid noen kommentarer. Bare hyggelige, men jeg føler meg innelukket og til dels fanget.

Og på slike dager kan det være deilig å reise på hytta. Bare 20 min unna. Igjen ei tomt helt nede ved sjøen.Litt sliten hytte som trenger vedlikehold og litt till, men igjen, fineste tomta i hyttefeltet.

Problemet med hytta, er jo at den også deles med mine svigerforeldre. Så jeg har et litt sånn hat elsk forhold til denne.

Jeg vet hvor mye mann i huset elsker hytta. Jeg vet også hvor mye foreldrene hans elsker den. Hytta står på manns navn. Men det var svigerforeldrene som kjøpte den ei gang i tiden og overførte den på mann litt senere, som et forskudd på arv. Vi betaler de fleste utleggene på hytta, han som har byttet tak på anekset og vi som har oljet og malt de siste årene. Svigermor planter og klipper plen. Styrer og steller og koser seg med dette. Her om dagen sa jeg til mann at han kanskje burde ta seg en prat med svigermor (svigerfar er ikke all verdens i form, så det er hun som styrer det meste). Jeg ønsker ikke å ta fra mann hytta, og jeg ønsker heller ikke å ta fra svigerforeldrene mine hytta. Men helt ærlig synes jeg det er vanskelig å være på hytta, kalle den vår, uten at det er noen spor etter meg der. Og siden hytta er litt sliten, er det som regel uteåmrådet som får skryt, og da må jeg jo bare si som sant er, at det er svigermors ære. All honnør til henne, men jeg føler meg vingeskutt. Vet det ligger en porsjon sjalusi og maktkamp i disse ordene, men det er bare slik jeg føler det nå.

Uansett så sa jeg til mann at han burde ta en prat med svigermor om hvordan vi skal gjøre det på hytta fremover. Enten så er hytta mine svigerforeldres, og vi får låne den så mye vi vil, men tar ikke mer tak enn nødvendig. Eller så er hytta vår, og vi gjør de forandringene vi mener er nødvendige, men lar svigerforeldrene mine bruke den så mye de vil.

Jeg ser jo at det vil lette jobbene for oss alle om vi samarbeider og tar tak sammen. Men i den situasjonen jeg er nå, trenger jeg et pustehull. Og jeg trenger klare grenser. Men samtidig ønsker jeg ikke være den fæle svigerdattera som kommer inn og stjeler sønnen og halve kongeriket.

Det vil være lettere for meg å si at hytta er svigerforeldrene mines når noen spør meg privat, med tanke på både den flotte uteplassen og rotet med tusen nips og dårlig malearbeid innvendig. Eller si at hytta er vår, og får ris for ikke like striglet uteområde, men ros for ei koselig hytte innvendig.

Mann i hus skjønner jeg trenger grenser, men synes det er litt vanskelig å ta den praten. Og selv om han gang på gang har sagt at han sikkert ikke ville plantet like mye som svigermor eller klippet plenen like ofte, så synes han jo at hun gjør det fint. Så hvorfor skal hun ikke få lov å fortsette.

Når jeg sier det er tungt å bo som vi gjør, så sier han jo at ser den, men vi må jo gjøre det beste ut av det. Helt sant. Når jeg sier at jeg skjønner han og nevner at jeg ikke kjenner noen andre som deler like mye, eller som faktisk råder noen til å bo så tett, sier jeg at vi ikke trenger være som andre, men samtidig sier de dette av en grunn.

Er jeg helt ute på jordet når jeg ber ham om å ta den samtalen om hytta med svigermor?

[frosken]

Siden jeg er en svigermorerelasjonoptimist, så lurer jeg på om det ville vært mulig for deg å si noe til din svigermor om hvordan du opplever dette. Du skriver jo så godt om hvordan det gjør noe med din selvfølelse at alt dere har er såpass preget av dine svigerforeldres nåværende og tidligere innsats. Dersom hun egentlig er en ok person, så vil hun kanskje også ha kapasitet til å forstå dette og mene løsningen med at dere tar ansvaret for hytta uten bistand fra svigermor vil være en god løsning.

Jeg synes løsningen du skisserer med at dere har ansvar for hytta høres ut som en god løsning, særlig siden de tydeligvis ikke har investert så mye i å gjøre hytta i stand innvendig. Det bør være mulig for deg å få både øvd på hagearbeidet og prege interiøret gjennom en slik løsning. Imidlertid så ville jeg synes det var en fordel om det var mulig å få til en slik løsning uten å såre dine svigerforeldre som jo har vært svært generøse med sin sønn (noe du muligens delvis kunne tenkt deg å ha vært foruten), og jeg tror at om du selv formidler dette til din svigermor så vil hun kanskje ta det best.

[WaTfM?]

Siden jeg er en svigermorerelasjonoptimist, så lurer jeg på om det ville vært mulig for deg å si noe til din svigermor om hvordan du opplever dette. Du skriver jo så godt om hvordan det gjør noe med din selvfølelse at alt dere har er såpass preget av dine svigerforeldres nåværende og tidligere innsats. Dersom hun egentlig er en ok person, så vil hun kanskje også ha kapasitet til å forstå dette og mene løsningen med at dere tar ansvaret for hytta uten bistand fra svigermor vil være en god løsning.

Jeg synes løsningen du skisserer med at dere har ansvar for hytta høres ut som en god løsning, særlig siden de tydeligvis ikke har investert så mye i å gjøre hytta i stand innvendig. Det bør være mulig for deg å få både øvd på hagearbeidet og prege interiøret gjennom en slik løsning. Imidlertid så ville jeg synes det var en fordel om det var mulig å få til en slik løsning uten å såre dine svigerforeldre som jo har vært svært generøse med sin sønn (noe du muligens delvis kunne tenkt deg å ha vært foruten), og jeg tror at om du selv formidler dette til din svigermor så vil hun kanskje ta det best.

Gå og legg deg!

[frosken]

Gå og legg deg!

Hehe... har lagt meg for lengst!

[Lillemus]

Hytta er altså deres på papiret, men det føles ikke helt sånn?

Hva med å la svigermor kose seg i hagen også på hytta og gå løs på innsiden av hytta på egenhånd? Kan dere si til svigermor at siden hytta begynner å bli litt sliten innvendig så skal dere pusse den opp litt, male og skifte ut og gjøre den mer deres siden den jo er overført til dere. Altså - ikke spørre pent og forsiktig om det er greit at dere tar bort 5% av nipsen, men gjøre et klart at dere skal pusse opp skikkelig og gjøre om på den?

[bustebeisa]

Siden jeg er en svigermorerelasjonoptimist, så lurer jeg på om det ville vært mulig for deg å si noe til din svigermor om hvordan du opplever dette. Du skriver jo så godt om hvordan det gjør noe med din selvfølelse at alt dere har er såpass preget av dine svigerforeldres nåværende og tidligere innsats. Dersom hun egentlig er en ok person, så vil hun kanskje også ha kapasitet til å forstå dette og mene løsningen med at dere tar ansvaret for hytta uten bistand fra svigermor vil være en god løsning.

Jeg synes løsningen du skisserer med at dere har ansvar for hytta høres ut som en god løsning, særlig siden de tydeligvis ikke har investert så mye i å gjøre hytta i stand innvendig. Det bør være mulig for deg å få både øvd på hagearbeidet og prege interiøret gjennom en slik løsning. Imidlertid så ville jeg synes det var en fordel om det var mulig å få til en slik løsning uten å såre dine svigerforeldre som jo har vært svært generøse med sin sønn (noe du muligens delvis kunne tenkt deg å ha vært foruten), og jeg tror at om du selv formidler dette til din svigermor så vil hun kanskje ta det best.

Tusen takk for svar, frosken.

Jeg vet at jeg kanskje sikkert burde tatt praten med henne, men samtidig så hadde jeg i dette tilfellet satt pris på om mann kan gjøre det. Dette fordi jeg vet jo hvor mye begge parter elsker hytta og stedet. Og da hadde det vært best om de to fant ut hva de tror vil fungere best. For jeg ønsker ikke ødelegge noe.

Men som jeg sa til ham, jeg ønsker jo ikke endre noe på bruksretten. Men jeg vet det ville vært lettere for meg om jeg enten var gjest på hytta, eller var eier, men at svigerforeldrene skal få bruke den så mye de vil.

[bustebeisa]

Hytta er altså deres på papiret, men det føles ikke helt sånn?

Hva med å la svigermor kose seg i hagen også på hytta og gå løs på innsiden av hytta på egenhånd? Kan dere si til svigermor at siden hytta begynner å bli litt sliten innvendig så skal dere pusse den opp litt, male og skifte ut og gjøre den mer deres siden den jo er overført til dere. Altså - ikke spørre pent og forsiktig om det er greit at dere tar bort 5% av nipsen, men gjøre et klart at dere skal pusse opp skikkelig og gjøre om på den?

Takk for svar, Lillemus.

Hytta sår på mann ja, men det var foreldrene som kjøpte den ei gang i tiden og så overførte den på mann noen år senere. Vi har som sagt tatt de fleste utgiftene de siste årene, men mann har aldri betalt for hytta.

Vi har vel på sett og vis allerede fått lov til å gjøre hva vi vil inne i hytta. Og jeg ser at det vil være supert om svigermor fortsetter å stelle med blomster og hage.

Men den ordningen fører til at jeg ikke har noe sted hvor jeg føler meg fri nok til å være meg selv. Og som jeg sa, jeg vil heller ha ris for dårlig stell, enn ros for noe som ikke er mitt. Ser jo at den forklaringen er en form for sjalusi og eiesyke. Men det kommer av de tette boforholdene på alle kanter og noen manglende grenser.

[Lillemus]

Takk for svar, Lillemus.

Hytta sår på mann ja, men det var foreldrene som kjøpte den ei gang i tiden og så overførte den på mann noen år senere. Vi har som sagt tatt de fleste utgiftene de siste årene, men mann har aldri betalt for hytta.

Vi har vel på sett og vis allerede fått lov til å gjøre hva vi vil inne i hytta. Og jeg ser at det vil være supert om svigermor fortsetter å stelle med blomster og hage.

Men den ordningen fører til at jeg ikke har noe sted hvor jeg føler meg fri nok til å være meg selv. Og som jeg sa, jeg vil heller ha ris for dårlig stell, enn ros for noe som ikke er mitt. Ser jo at den forklaringen er en form for sjalusi og eiesyke. Men det kommer av de tette boforholdene på alle kanter og noen manglende grenser.

''Men den ordningen fører til at jeg ikke har noe sted hvor jeg føler meg fri nok til å være meg selv.''

Jeg ser den - og jeg skjønner deg godt. Jeg hadde blitt sprø om jeg hadde hatt svigers oppå meg hele tiden og overalt. Du må ta en alvorsprat med mannen din og forklare ham hvordan du har det og hvilke behov du har - at du har behov for å ha hytta med hagen der for deg selv og at svigermor og svigerfar kan komme på besøk, men ikke jobbe eller gjøre noe der.

Så får han ta en prat med sin mor og si at fra nå av så tar dere to hele ansvaret for hytta og hagen der, men at de er velkomne på besøk. Om svigermor er av den forståelsesfulle typen kan han jo legge til at du har behov for et sted som er bare ditt, om hun vil ha forståelse for det?

[Gjest er det mulig!!!]

Kan ikke forstå hvorfor du lager så styr av dette? Hadde jeg hatt et hus, en hytte og en så snill svigermor som du, hadde jeg vært veldig fornøyd. Puss opp hytta, det har dere jo fått lov til sier du... Stakkars svigermor sier jeg bare!!!

[frosken]

Tusen takk for svar, frosken.

Jeg vet at jeg kanskje sikkert burde tatt praten med henne, men samtidig så hadde jeg i dette tilfellet satt pris på om mann kan gjøre det. Dette fordi jeg vet jo hvor mye begge parter elsker hytta og stedet. Og da hadde det vært best om de to fant ut hva de tror vil fungere best. For jeg ønsker ikke ødelegge noe.

Men som jeg sa til ham, jeg ønsker jo ikke endre noe på bruksretten. Men jeg vet det ville vært lettere for meg om jeg enten var gjest på hytta, eller var eier, men at svigerforeldrene skal få bruke den så mye de vil.

Jeg skjønner at du ville synes det var enklere om mannen din tok diskusjonen, men samtidig så gir det rom for mye mer spekulasjoner og eventuelle såre følelser fra din svigermors side. Jeg synes du så godt beskriver hvorfor dette er viktig for deg og jeg oppfatter det heller ikke som at du er spesielt kritisk til dine svigerforeldre for situasjonen. Du er bare ærlig på at det ikke kjennes greit ut for deg.

Da jeg flyttet inn i min manns foreldres hus, så sa jeg tidlig at for å ikke føle meg fullstendig innrammet av hans familie så måtte jeg få utforme vårt hjem også etter mine ønsker. Dette gikk heldigvis greit, noe jeg er takknemlig for. Jeg har sett på nært hold en situasjon som minner veldig om din (med generasjonsbolig + hytte), og hvor svigerdatter ikke sa noe før hun hadde rukket å opparbeide seg en enorm - og stort sett ganske urimelig - frustrasjon. Det at hun ikke klarte å si fra underveis, uten samtidig å rakke ned på sin svigermors valg f.eks. mht interiør, har medført en vedvarende dårlig relasjon dem i mellom. Begge føler seg svært dårlig behandlet og de får ikke til å snakke om dette. Det er kanskje derfor jeg har sånn tro på at ting ville løse seg best om du selv snakker med svigermor - basert på at jeg synes du skriver om temaet på en usedvanlig ok måte :-)

Håper du snart selv må finne ut av rosestell - og snegleplukking - på hytta!

[Mandolaika]

Jeg tror ikke jeg har lest noen av dine tidligere tråder om dette emnet, men mitt første tanke etter¨å ha lest denne tråden, er at det er en del mekanismer mellom deg og svigermor som bør avklares. Det første jeg tenkte var sjalusi/makt/markeringsbehov.

Jeg synes dere er heldige som har tilgang til den hytta i det hele tatt, og husk, det har dere fordi dine svigerforeldre har skrevet den over på din mann.

Jeg erkjenner at jeg ikke har vært i dine sko og at det godt kan hende jeg ikke vet hva jeg snakker om, men jeg vil allikevel minne deg om at dine svigerforeldre ikke lever evig og at det kanskje kan være verdt å sette pris på dem mens de er i live og la dem få kose seg med det de setter pris på også.

De høres jo ikke akkurat fæle ut, da. Dreier dette seg mest om noen litt "udefinerbare" problemer for deg, eller tror du svigermor har tilsvarende "problemer" med deg?

[bustebeisa]

Kan ikke forstå hvorfor du lager så styr av dette? Hadde jeg hatt et hus, en hytte og en så snill svigermor som du, hadde jeg vært veldig fornøyd. Puss opp hytta, det har dere jo fått lov til sier du... Stakkars svigermor sier jeg bare!!!

:-)

Ja, det er mulig.

Og ja, jeg ser jeg stiller store krav og muligens er veldig urimelig.

Men, jeg trenger grenser. Jeg trenger å føle at jeg har noe jeg skal ha å si. Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.

[bustebeisa]

Jeg skjønner at du ville synes det var enklere om mannen din tok diskusjonen, men samtidig så gir det rom for mye mer spekulasjoner og eventuelle såre følelser fra din svigermors side. Jeg synes du så godt beskriver hvorfor dette er viktig for deg og jeg oppfatter det heller ikke som at du er spesielt kritisk til dine svigerforeldre for situasjonen. Du er bare ærlig på at det ikke kjennes greit ut for deg.

Da jeg flyttet inn i min manns foreldres hus, så sa jeg tidlig at for å ikke føle meg fullstendig innrammet av hans familie så måtte jeg få utforme vårt hjem også etter mine ønsker. Dette gikk heldigvis greit, noe jeg er takknemlig for. Jeg har sett på nært hold en situasjon som minner veldig om din (med generasjonsbolig + hytte), og hvor svigerdatter ikke sa noe før hun hadde rukket å opparbeide seg en enorm - og stort sett ganske urimelig - frustrasjon. Det at hun ikke klarte å si fra underveis, uten samtidig å rakke ned på sin svigermors valg f.eks. mht interiør, har medført en vedvarende dårlig relasjon dem i mellom. Begge føler seg svært dårlig behandlet og de får ikke til å snakke om dette. Det er kanskje derfor jeg har sånn tro på at ting ville løse seg best om du selv snakker med svigermor - basert på at jeg synes du skriver om temaet på en usedvanlig ok måte :-)

Håper du snart selv må finne ut av rosestell - og snegleplukking - på hytta!

Igjen takk for godt råd.

Jeg kjenner at jeg er på vei dit du forteller om det andre svigerdatter/svigermorforhold. For manglende grenser og manglende frihet, tærer. Slik som jeg skriver at jeg ikke klarer være ute på verandaen eller i hagen, fordi jeg ofte får kommentarer eller spørsmål. Jeg vet jo godt at all interesse kommer av at de bryr seg og er glad i meg, men som for meg føles som mas.

Får prate litt mer med mann. For det er jo viktig at vi er på samme side før jeg eventuelt tar en prat med svigermor da.

[frosken]

Igjen takk for godt råd.

Jeg kjenner at jeg er på vei dit du forteller om det andre svigerdatter/svigermorforhold. For manglende grenser og manglende frihet, tærer. Slik som jeg skriver at jeg ikke klarer være ute på verandaen eller i hagen, fordi jeg ofte får kommentarer eller spørsmål. Jeg vet jo godt at all interesse kommer av at de bryr seg og er glad i meg, men som for meg føles som mas.

Får prate litt mer med mann. For det er jo viktig at vi er på samme side før jeg eventuelt tar en prat med svigermor da.

Ja, det er kjempeviktig at mannen din ser rimeligheten i ditt ønske og er villig til å argumentere for det. Jeg håper virkelig at du tar tak i dette nå, for det er utrolig kjipt når folk som bor under samme tak begynner å utvikle så mye negative følelser i forhold til hverandre. Min teori er at dersom du kan la være å treffe svigermors såre følelser (av typen "hva er feil med oss"), så er hun kanskje i stand til å se at det er forståelig at du ønsker å holde på med ditt eget prosjekt og ikke alltid kun videreføre hennes.

[laban]

Igjen takk for godt råd.

Jeg kjenner at jeg er på vei dit du forteller om det andre svigerdatter/svigermorforhold. For manglende grenser og manglende frihet, tærer. Slik som jeg skriver at jeg ikke klarer være ute på verandaen eller i hagen, fordi jeg ofte får kommentarer eller spørsmål. Jeg vet jo godt at all interesse kommer av at de bryr seg og er glad i meg, men som for meg føles som mas.

Får prate litt mer med mann. For det er jo viktig at vi er på samme side før jeg eventuelt tar en prat med svigermor da.

Kunne dere pratet sammen alle tre? Hvis f.eks. dere to var enige om på forhånd at den ene (du?) skulle være mest aktiv, men at han var til stede, slik at det er helt opplagt at dere er sammen om ønsket (og slik at hun ikke kan gi ham noe skjevt referat etterpå)?

[Gjest Chalky]

Skjønner dette savnet av å ikke ha noe privatliv. Jeg bodde slik selv i 23 år. Min svigermor var manisk-depressiv og det var en prøvelse å bo slik. I perioder hadde jeg "besøk" opp til 25 ganger på en formiddag. Det vil si hun sprang fram og tilbake og maste hull i hodet på meg. I andre perioder var hun liggende og skulle ta livet av seg. Jeg ble selv syk av alt dette. Enda hvis noen kommer meg for nær blir jeg livredd. Jeg sliter med å sette grenser ifra før og jeg er livredd for at noen igjen skal trå over grensene mine.

Jeg tror ikke det er sunt å bo slik. Man skal kunne ta på seg sko og yttertøy for å besøke "naboen". Kommer jeg noen gang i en sånn situasjon igjen kommer jeg til å løpe fort som f....

[laguna1]

Nei. Man må ha litt space, det skjønner jeg godt.

Vi bor tett her vi også, men tross alt er det snakk om noen kilometer i mellom, og vi deler IKKE hytte i tillegg...

Jeg har begynt å kreve mye mere plass enn jeg gjorde i begynnelsen. selv ikke ting som planlegging av alle høytider, matlaging til felles utflukter etc får svigermor diktere alene lenger, så fremt jeg også er invitert.

Jeg VIL sette mitt preg på ting, og skjønner deg godt. Jeg skjønner også godt at det er kjipt å føle at en liksom må snike seg ut i hagen om en bare skal lese en bok liksom, og ikke plante og arbeide, og jeg ville nødig latt dette følge meg på hytta og.

Men jeg tror samtidig jeg ville valgt å snakke selv. sagt at det er snillt, og at det er fint (sånn som jeg sier at det snillt og det smaker godt når svigermor lager all mat til alle anledninger), men at jeg vil gjøre selv også, hvis ikke føles det ikke helt som jeg bor/har hytte/ deltar og bestemmer sjøl i den grad det passer meg. Kan vi komme til en løsning? Noe sånt.

Uansett, lykke til.

[bustebeisa]

Jeg tror ikke jeg har lest noen av dine tidligere tråder om dette emnet, men mitt første tanke etter¨å ha lest denne tråden, er at det er en del mekanismer mellom deg og svigermor som bør avklares. Det første jeg tenkte var sjalusi/makt/markeringsbehov.

Jeg synes dere er heldige som har tilgang til den hytta i det hele tatt, og husk, det har dere fordi dine svigerforeldre har skrevet den over på din mann.

Jeg erkjenner at jeg ikke har vært i dine sko og at det godt kan hende jeg ikke vet hva jeg snakker om, men jeg vil allikevel minne deg om at dine svigerforeldre ikke lever evig og at det kanskje kan være verdt å sette pris på dem mens de er i live og la dem få kose seg med det de setter pris på også.

De høres jo ikke akkurat fæle ut, da. Dreier dette seg mest om noen litt "udefinerbare" problemer for deg, eller tror du svigermor har tilsvarende "problemer" med deg?

Det er nok litt over et år siden jeg skrev sist. a gikk det også på det med grenser. Jeg ble fort gravid etter at jeg flyttet inn i huset. Litt trøblete svangerskap og prematur fødsel førte til at vi på mange måter ikke rakk å komme ordentlig igang med vårt forhold (svigermor og meg).

Før jeg flyttet hit, bodde jeg alene i 10 år med de to eldste døtrene mine. Og jeg flyttet ut hjemmefra som 16 åring. I tillegg døde mamma da jeg var 10 og pappa da jeg var 19. Så jeg har i mange år, egentlig fra jeg var bitte liten vært veldig selvstendig.

Så det å skulle bo så tett innpå familie som vi gjør nå, er veldig uvant for meg og jeg har kanskje enda større behov for frihet enn enkelte andre.

Rett etter at vi kom hjem med lille frøken prematur, opplevde jeg ofte at svigermor bare gikk rett inn. Jeg følte aldri at jeg kunne slappe av i egen stue. Var noen andre tilfeller også, som alle er bagateller, men mange bagateller, kan bli et stort problem til slutt.

Tok en prat med henne da, og vi fikk snakket litt sammen. Vet hun er lei seg for at vi ikke deler mer enn vi gjør. Og jeg er lei for at jeg ikke klarer være mer imøtekommende enn det jeg er.

Så ja, det ligger litt makt og sjalusi bak mine tanker om å enten styre på hytta, eller bare være gjest på hytta. Og det er litt derfor jeg spør her inne om jeg er veldig urimelig, eller om det kan være greit å ta den samtalen med svigermor. Og at jeg til nå egentlig har følt at det er mann og svigermor som bør diskutere dette, for jeg ønsker virkelig ikke å være det stygge svigerdattertrollet. Men samtidig må jeg tenke på meg selv.

Når det trekkes ut store gjevinster på lotto eller liknende, spøker jeg og mann ofte om at det hadde vært fint med de milionene ekstra. Og da sier jeg at det første jeg skulle gjort, hadde vært å kjøpe tomta rett bak hytta og bygge ei egen hytte der. :-) For jeg trenger ikke lenger bort, men jeg trenger noe som er mitt og noe som jeg styrer. Og da ville vi også kunnet være på hyttene samtidig og kose oss. For da ville jeg hatt et område som er mitt og hvor jeg kunne trukket meg bort. :-)

[bustebeisa]

Skjønner dette savnet av å ikke ha noe privatliv. Jeg bodde slik selv i 23 år. Min svigermor var manisk-depressiv og det var en prøvelse å bo slik. I perioder hadde jeg "besøk" opp til 25 ganger på en formiddag. Det vil si hun sprang fram og tilbake og maste hull i hodet på meg. I andre perioder var hun liggende og skulle ta livet av seg. Jeg ble selv syk av alt dette. Enda hvis noen kommer meg for nær blir jeg livredd. Jeg sliter med å sette grenser ifra før og jeg er livredd for at noen igjen skal trå over grensene mine.

Jeg tror ikke det er sunt å bo slik. Man skal kunne ta på seg sko og yttertøy for å besøke "naboen". Kommer jeg noen gang i en sånn situasjon igjen kommer jeg til å løpe fort som f....

Svigermor er heldigvis ikke så ille som din var. Men vi hadde en periode hvor hun bare kom rett inn i stua. Så jeg kjenner veldig godt de følelsene du beskriver.

Derfor jeg føler jeg trenger et sted hvor jeg kan være meg. I og med at tomt og hus her hjemme er en perle som det kan være vanskelig å finne andre steder. Og svigerfar er dårlig, så er det fint å kunne være i nærheten for å hjelpe om det trenges. Vi har måtte løpe ned i leiligheten deres noen ganger til nå, for å hjelpe til når svigerfar for eksempel har faltt eller ikke kommer opp av senga.

Hyttetomta må man også lete lenge etter, så det hadde blitt vanskelig å finne noe liknende og dyrt om vi hadde funnet det. Samtidig hadde det falt på mann å hjelpe svigermor med vedlikehold av hytta, slik at da ville det blitt dobbelt opp med jobb på ham. Og som sagt, jeg vet hvor mye han elsker både hus og hytte.

[bustebeisa]

Nei. Man må ha litt space, det skjønner jeg godt.

Vi bor tett her vi også, men tross alt er det snakk om noen kilometer i mellom, og vi deler IKKE hytte i tillegg...

Jeg har begynt å kreve mye mere plass enn jeg gjorde i begynnelsen. selv ikke ting som planlegging av alle høytider, matlaging til felles utflukter etc får svigermor diktere alene lenger, så fremt jeg også er invitert.

Jeg VIL sette mitt preg på ting, og skjønner deg godt. Jeg skjønner også godt at det er kjipt å føle at en liksom må snike seg ut i hagen om en bare skal lese en bok liksom, og ikke plante og arbeide, og jeg ville nødig latt dette følge meg på hytta og.

Men jeg tror samtidig jeg ville valgt å snakke selv. sagt at det er snillt, og at det er fint (sånn som jeg sier at det snillt og det smaker godt når svigermor lager all mat til alle anledninger), men at jeg vil gjøre selv også, hvis ikke føles det ikke helt som jeg bor/har hytte/ deltar og bestemmer sjøl i den grad det passer meg. Kan vi komme til en løsning? Noe sånt.

Uansett, lykke til.

På vei ut en tur nå.

Men for å si det slik. Jeg skjønner mange av innleggene du har skrevet og følelsene rundt dem. :-)

Takk for råd og godt mulig jeg skriver mer etterpå til deg. :-)