Sånn delvis svigermortråd

[Gjest Chalky]

Svigermor er heldigvis ikke så ille som din var. Men vi hadde en periode hvor hun bare kom rett inn i stua. Så jeg kjenner veldig godt de følelsene du beskriver.

Derfor jeg føler jeg trenger et sted hvor jeg kan være meg. I og med at tomt og hus her hjemme er en perle som det kan være vanskelig å finne andre steder. Og svigerfar er dårlig, så er det fint å kunne være i nærheten for å hjelpe om det trenges. Vi har måtte løpe ned i leiligheten deres noen ganger til nå, for å hjelpe til når svigerfar for eksempel har faltt eller ikke kommer opp av senga.

Hyttetomta må man også lete lenge etter, så det hadde blitt vanskelig å finne noe liknende og dyrt om vi hadde funnet det. Samtidig hadde det falt på mann å hjelpe svigermor med vedlikehold av hytta, slik at da ville det blitt dobbelt opp med jobb på ham. Og som sagt, jeg vet hvor mye han elsker både hus og hytte.

Det er veldig viktig å sette grenser når man bor så tett innpå hverandre og at man respekterer dette gjensidig. Jeg forsøkte å sette grenser, men jeg ble aldri respektert eller hørt. Det gikk så langt at både ungene og jeg sprang og gjemte oss når hun kom... Jeg så heller ingen vei ut av dette den gangen, jeg gjorde bare så godt jeg kunne for å overleve.

[PieLill]

Kanskje det kan være nyttig å stadig minne deg selv om at dette ikke handler om at det er noe spesielt galt med noen av dere. Bare at det er en vanskelig situasjon. Å flytte inn i sin partners etablerte hjem kan være utfordrende nok. Må man i tillegg dele hagen og noen vegger med svigers blir det ikke enklere.

Sett fra din svigermors ståsted kan det hende hun kan føle seg drevet ut av det som har vært hjemmet hennes i 'alle år'. Det hun med eget slit har vært med å bygge opp.

Synes dine tanker og ønsker er berettiget. Men den beste samtalen får dere kanskje om du legger deg hardt i selen for å se dette fra hennes ståsted også. Hvordan kan dere skape en situasjon der dere begge kan føle dere fire i eget hjem? Der dere begge kan føle et eierforhold?

Ikke for at du skal være selvutslettende. Men det blir lettere for svigermor å komme deg imøte om hun føler du har sett henne og bryr deg om hennes situasjon og følelser.

Kan du klare å i større grad praktisk konkretisere hva du ønsker? Hva er et must? Hva er ikke fullt så viktig? Hva kan prioriteres bort?

Kan den litt skjeve starten dere fikk ha gjort deg mer sensitiv og 'privat' enn du egentlig behøver og være? Har du fått "innvaderingspiggene" i overkant langt ute? Er det noen områder du kan jobbe med deg selv for å øke egen toleranse? Er du urimelig på noen områder?

Jo mer nyansert du klarer å se på dette, jo mer konstruktivt kan du bidra til at dette løses på en god måte for alle parter. For at du skal klare å være nyansert og ikke krabbe i skyttergraven, må du ha en grunnleggende tygghet på at dine ønsker og behov er legitime. Selv om du kanskje også må spise noen kamelkotteletter.

mvh

[PieLill]

:-)

Ja, det er mulig.

Og ja, jeg ser jeg stiller store krav og muligens er veldig urimelig.

Men, jeg trenger grenser. Jeg trenger å føle at jeg har noe jeg skal ha å si. Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.

''Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.''

Du må nok fosone deg med at Svigers aldri kommer til å bli vanlige leieboere i huset de selv har bygd og hagen de selv har opparbeidet. Selv om du selvsagt teoretisk er inneforstått med dette, henger kanskje ikke følelsene helt med?

Det handler vel om at både du og svigers kan finne dere hvert deres domene, der der ikke går hverandre i næringa.

mvh

[PieLill]

Kan ikke forstå hvorfor du lager så styr av dette? Hadde jeg hatt et hus, en hytte og en så snill svigermor som du, hadde jeg vært veldig fornøyd. Puss opp hytta, det har dere jo fått lov til sier du... Stakkars svigermor sier jeg bare!!!

En smule fantasiløst å ikke skjønne at dette kan være en utfordring.

mvh

[bustebeisa]

''Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.''

Du må nok fosone deg med at Svigers aldri kommer til å bli vanlige leieboere i huset de selv har bygd og hagen de selv har opparbeidet. Selv om du selvsagt teoretisk er inneforstått med dette, henger kanskje ikke følelsene helt med?

Det handler vel om at både du og svigers kan finne dere hvert deres domene, der der ikke går hverandre i næringa.

mvh

Nå er det tre år siden jeg flyttet inn. Og vi hadde en prat for litt over et år siden, om nettopp det å sette litt grenser. Vi lo litt av det hele og kom frem til at hun av og til bare må ta meg som jeg er og jeg da av og til har "den" dagen.

Jeg ser jo at det er vanskelig for henne å få inn ei svigerdatter som både tar mye tid av gogutten sin, for det er mann. Og i tillegg har egne ønsker for både hus og hage... og hytte.

Jeg ser jo også at alt hun gjør, være seg planting, klipping av plen, eller beskjæring gjøres med bare de beste intensjoner. Og jeg ser jo at jeg kan virke utakknemlig som henger meg opp i dette. Og slik som jeg og mann jobber, og når man bor på nordvestlandet, kan man risikere at vi mister den ene tørre dagen hvor det går fint å klippe plenen... både hjemme og på hytta. Men... Jeg kjenner tydelig at jeg trenger litt mer rom og grenser. Har hatt to deilige dager hjemme. Hvor vi har hatt noe besøk av manns familie og vært ute på verandaen, uten at noen i underetasjen har kommet opp eller stått nede på plenen og snakket med våre gjester. Dette fordi svigerforeldrene mine har vært på hytta. Kjente hvordan magen knøt seg sammen da jeg kom hjem og så bilen deres var på plass igjen i dag...

Og dette er nok tegn jeg må lytte til. Og derfor prøver jeg finne løsning på hvor grenser skal gå.

Men en av grunnene til at jeg ikke sier for mye, biter tennene sammen og overser egne følelser, er jo fordi mine svigerforeldre er flotte personer. Og jeg vet at de bare ønsker meg godt. De skryter av meg. Og svigermor er som sagt lei seg fordi hun ikke har det forholdet til meg som hun kunne ønske seg.

Ikke lett... :-)

[mah-jong]

Nå kommer jeg helt fra sidelinja og vet jo ingenting om hvordan ting egentlig er. Men noen tanker får man jo likevel..

Kan det være at svigermor gjerne *ønsker* at du skal ta litt mer eierskap til f.eks hytta, gjøre den til også ditt sted? Hvis hun er dronningen av gartnersysler, så synes jeg du skal ta litt eierskap over det som er på innsiden av veggene. Uten å ta noen 'stor og vanskelig grensesettende samtale' med svigermor nødvendigvis. Det er topp at hun steller og stuller ute, dette setter du veldig pris på, men det gjør at det er ikke 'plass' til deg i den sfæren. Da må du ta din plass et annet sted. Si til mannen din og svigermor at du gjerne vil gjøre litt om på hytta nettopp for å gjøre den litt mer til 'din'. Sondér litt terrenget på hvordan de reagerer, og har de noen enkelte objekter eller ting ved interiøret de er ekstra knyttet til, så kan du kanskje bake dette inn i dine endringer.

Du er i en kjempevanskelig situasjon, og det er svigersene dine og mannen din også. Du kan sikkert føle at det blr gæernt uansett hva du gjør eller ikke gjør? Det kan være like 'trist' for svigermor at du ikke tar deg til rette, som at du gjør det - men jeg er sikker på at det finnes en balansegang her som du kan finne med litt kløkt, flaks og timing. :-)

[Mandolaika]

Det er nok litt over et år siden jeg skrev sist. a gikk det også på det med grenser. Jeg ble fort gravid etter at jeg flyttet inn i huset. Litt trøblete svangerskap og prematur fødsel førte til at vi på mange måter ikke rakk å komme ordentlig igang med vårt forhold (svigermor og meg).

Før jeg flyttet hit, bodde jeg alene i 10 år med de to eldste døtrene mine. Og jeg flyttet ut hjemmefra som 16 åring. I tillegg døde mamma da jeg var 10 og pappa da jeg var 19. Så jeg har i mange år, egentlig fra jeg var bitte liten vært veldig selvstendig.

Så det å skulle bo så tett innpå familie som vi gjør nå, er veldig uvant for meg og jeg har kanskje enda større behov for frihet enn enkelte andre.

Rett etter at vi kom hjem med lille frøken prematur, opplevde jeg ofte at svigermor bare gikk rett inn. Jeg følte aldri at jeg kunne slappe av i egen stue. Var noen andre tilfeller også, som alle er bagateller, men mange bagateller, kan bli et stort problem til slutt.

Tok en prat med henne da, og vi fikk snakket litt sammen. Vet hun er lei seg for at vi ikke deler mer enn vi gjør. Og jeg er lei for at jeg ikke klarer være mer imøtekommende enn det jeg er.

Så ja, det ligger litt makt og sjalusi bak mine tanker om å enten styre på hytta, eller bare være gjest på hytta. Og det er litt derfor jeg spør her inne om jeg er veldig urimelig, eller om det kan være greit å ta den samtalen med svigermor. Og at jeg til nå egentlig har følt at det er mann og svigermor som bør diskutere dette, for jeg ønsker virkelig ikke å være det stygge svigerdattertrollet. Men samtidig må jeg tenke på meg selv.

Når det trekkes ut store gjevinster på lotto eller liknende, spøker jeg og mann ofte om at det hadde vært fint med de milionene ekstra. Og da sier jeg at det første jeg skulle gjort, hadde vært å kjøpe tomta rett bak hytta og bygge ei egen hytte der. :-) For jeg trenger ikke lenger bort, men jeg trenger noe som er mitt og noe som jeg styrer. Og da ville vi også kunnet være på hyttene samtidig og kose oss. For da ville jeg hatt et område som er mitt og hvor jeg kunne trukket meg bort. :-)

Hei.

Vil bare kommentere noen småting i det du skrev her. Skjønner jo ting mye bedre nå når jeg vet mer.

''Var noen andre tilfeller også, som alle er bagateller, men mange bagateller, kan bli et stort problem til slutt.''

Dette er jeg helt enig i og har jeg selv erfart. Dessuten, det som kan virke som en bagatell for andre, behøver ikke være det for den som "utsettes" for det.

''Tok en prat med henne da, og vi fikk snakket litt sammen. Vet hun er lei seg for at vi ikke deler mer enn vi gjør. Og jeg er lei for at jeg ikke klarer være mer imøtekommende enn det jeg er.

Så ja, det ligger litt makt og sjalusi bak mine tanker om å enten styre på hytta, eller bare være gjest på hytta. Og det er litt derfor jeg spør her inne om jeg er veldig urimelig, eller om det kan være greit å ta den samtalen med svigermor. Og at jeg til nå egentlig har følt at det er mann og svigermor som bør diskutere dette, for jeg ønsker virkelig ikke å være det stygge svigerdattertrollet.''

Har du fortalt svigermor om din bakgrunn og om livet ditt før du møtte din mann, og hvorfor du har disse behovene som du har? Det kunne kanskje gjøre det litt enklere for svigermor å respektere dine grenser? På den annen side så er det DU som har disse problemene, som du sier har med makt og sjalusi å gjøre, og jeg synes kanskje det er litt drøyt at du forventer at mannen din må ta tak i dette med sin mor?

Jeg har også hatt en spesiell oppvekst og har hatt mange utfordringer pga. den som har gjort at jeg har måttet ha ting slik og sånn, men for mange år siden fant jeg ut at jeg ikke kunne forlange endring/hensyntagen hos andre pga. mine egne "greier". Jeg kunne ikke fortsette å "skylde" på det og kreve at andre skulle ta hensyn til det. Jeg måtte også innrette meg så godt jeg kunne.

Nå kan det godt hende det jeg skrev ikke passer med din situasjon, det var bare for å illustrere litt.

Jeg synes i grunn det er du som burde ta en prat med svigermor. Jeg tror dette vil være positivt for deres forhold også.

[fargeklatten]

Jeg bor i nabohuset til mine svigerforeldre. Har svelget en del kameler i årenes løp kan du si. Men samtidig så har vi aldri sagt rett ut om hva reglene skal være, men det har gått seg til med at mannen min har snakket med dem innimellom om at jeg er trøtt eller litt sliten for tiden. Så har de tatt hintet. Vi har egen hage, så om vi ikke gidder å luke eller klippe plen så lar vi vær.Jeg får være alene i hagen min.. I hagen til svigers er det perfekt til enhver tid, men de klager aldri på vår hage.

Jeg ville ha laget noen levegger på verandaen med en kosekrok som blir litt mer privat for deg, selvom svigermor steller i hagen. Be gjerne om at et stort bed med litt ekstra høye busker osv. rett forann din veranda blir din private syssel hvis verandaen ligger på hagenivå. Da kan du gjemme deg litt bak der også..Si hei til hverandre men fordyp deg ned i din avis eller bok eller sol deg videre rett etterpå. slik at en samtale ikke fortsetter.

Gå aldri inn til hverandre uten at man ringer på!!veldig viktig for privatlivet. Lås døra , slik at svigers skjønner at her må man gå på besøk! Vi har alltid hatt låste dører. Du kan f.eks si at ditt barn ikke må løpe ut alene ,derfor låser du døra. En toåring kan lett finne noe å stå oppå og åpne dører! Derfor begynner dü og øve deg allerede selvom ditt barn ikke er så stort enda.

Hytta må mannen ta en prat med foreldrene sine om. Sett opp annenhver uke på bruken hvis den skal deles likt. Hvis mannen din skal ha flest rettigheter fordi han eier den, så tar dere flest uker og de får bare rettigheter på en uke i måneden f.eks. Hagen kan styres av svigermor den tiden hun disponerer hytta og dere tar resten av tiden.

Mannen din må også si at nå trenger hytta renovering innvendig og ønsker at du skal stå for dette siden dere eier den. Ingen pynteting fra svigers skal inn, unntagen på deres soverom, antar at dere har flere soverom da. Slik er det når hytta er overdratt. Dere tar kostnadene selvsagt og all jobben selv. Det kan bli litt surmuling av dette, men det vil gå seg til...svigerforeldre ønsker skjelden å forbli tause og sure for bestandig,,,

Mannen din er nøkkelpersonen oppi dette puslespillet og må ta samtalene og tørre å vise seg som en selvstendig mann som tør å si hva han mener .Og støtte deg som er hans kone. Han vil nok ikke risikere å miste deg og deres barn pga. foreldrene sine , så kommuniser alvorlig med ham om hva du ønsker og kan leve med. Hvis han ikke klarer å takle dette og være med på løsningen som du sier du kan leve greit med , så får han heller være mammas gutt for bestandig og tåle å bli forlatt...( jeg tror jo selvsagt at dette ikke skjer da..)

Om det er vanskelig for dine svigerforeldre å forstå alt dette som bør skje, så kan mannen din legge frem unnskyldningen om at de blir gamle og trenger mye hjelp i tiden fremover og dere trenger ekstra avslappning fordi dere skal ha overskudd til deres barn også. Hvis dere velger å flytte vil jo svigerforeldrene her bli den tapende part. Ingen hjelp å få hurtig nok, men må vente i flere timer eller til dagen etterpå om det skulle trenges . De er ekstra heldige som nå har all hjelp omgående pr. i dag og dette vil de skjønne.. tro meg. Men alle mennesker har rett til å protestere litt, og dette må man igjennom. Dere vil nok få ting på deres side etterhvert.

Hold ut, ta alvorspraten med mannen din, det er mannen som er nøkkelen her, ikke beskyld ham for noe, men vær saklig og ærlig i din sak. Et godt ekteskap tåler en god samtale, lykke til.

[bustebeisa]

Hei.

Vil bare kommentere noen småting i det du skrev her. Skjønner jo ting mye bedre nå når jeg vet mer.

''Var noen andre tilfeller også, som alle er bagateller, men mange bagateller, kan bli et stort problem til slutt.''

Dette er jeg helt enig i og har jeg selv erfart. Dessuten, det som kan virke som en bagatell for andre, behøver ikke være det for den som "utsettes" for det.

''Tok en prat med henne da, og vi fikk snakket litt sammen. Vet hun er lei seg for at vi ikke deler mer enn vi gjør. Og jeg er lei for at jeg ikke klarer være mer imøtekommende enn det jeg er.

Så ja, det ligger litt makt og sjalusi bak mine tanker om å enten styre på hytta, eller bare være gjest på hytta. Og det er litt derfor jeg spør her inne om jeg er veldig urimelig, eller om det kan være greit å ta den samtalen med svigermor. Og at jeg til nå egentlig har følt at det er mann og svigermor som bør diskutere dette, for jeg ønsker virkelig ikke å være det stygge svigerdattertrollet.''

Har du fortalt svigermor om din bakgrunn og om livet ditt før du møtte din mann, og hvorfor du har disse behovene som du har? Det kunne kanskje gjøre det litt enklere for svigermor å respektere dine grenser? På den annen side så er det DU som har disse problemene, som du sier har med makt og sjalusi å gjøre, og jeg synes kanskje det er litt drøyt at du forventer at mannen din må ta tak i dette med sin mor?

Jeg har også hatt en spesiell oppvekst og har hatt mange utfordringer pga. den som har gjort at jeg har måttet ha ting slik og sånn, men for mange år siden fant jeg ut at jeg ikke kunne forlange endring/hensyntagen hos andre pga. mine egne "greier". Jeg kunne ikke fortsette å "skylde" på det og kreve at andre skulle ta hensyn til det. Jeg måtte også innrette meg så godt jeg kunne.

Nå kan det godt hende det jeg skrev ikke passer med din situasjon, det var bare for å illustrere litt.

Jeg synes i grunn det er du som burde ta en prat med svigermor. Jeg tror dette vil være positivt for deres forhold også.

Igjen takk for svar. :-)

Jeg har hatt en prat med henne om hvordan jeg er. Både oppvekst og tiden alene med de to eldste jentene. Og når jeg til deg også fortalte om oppveksten, så er det ikke som en unnskyldning, eller at det er noe alle skal ta hensyn til, men en forklaring på hvorfor jeg er så selvstendig som jeg er. Det er en forklaring på at jeg liker meg alene, liker å klare meg alene og er stolt over den personen jeg er.

Men jeg er en blanda person. Slik at jeg hele tiden går rundt og prøver å prøver å gjøre andre til lags, men med selvstendigheten, blir det av og til en indre konflikt.

Så klart kunne jeg ønske at jeg kunne være litt mer slik svigermor ønsker at jeg skal være. At jeg bare kunne sette pris på all hjelpen som hun bidrar med. At jeg bare kunne se det positive i alt hun gjør. For jeg vet jo at hun ikke ønsker å gjøre noe galt. Men.... Jeg er en person som trenger litt frihet og tid for meg selv fra tid til stunder. Jeg trenger litt avstand.

Og når jeg nå hjemme har pusset opp huset sammen med mann og funnet en stil vi begge trives med, slapper jeg av inne, men som sagt, når sola skinner og svigers er ute på deres platting, så holder jeg meg enten inne, eller setter meg i bilen og kjører bort. Dette fordi at jeg trenger litt fred. Trenger ikke prate med dem hver dag. Trenger ikke å få besøk opp på verandaen. Og når hun beskjærer busker og klipper plen, kommer hun enda tettere innpå meg.

Derfor nevte jeg det jeg gjorde om hytta for mann, og også her inne.

Og forresten. Selv om jeg og mann har det travelt, og ikke alltid rekker å klippe plenen på den ene tørre dagen her på nordvestlandet, så er plenklipping faktisk en ting jeg elsker å gjøre. Som mellomleder på jobb, med mye ansvar og mye mas, så er det rekreasjon for meg å gå med en gressklipper og gjøre helt hjernedødt arbeid. :-)

[frosken]

:-)

Ja, det er mulig.

Og ja, jeg ser jeg stiller store krav og muligens er veldig urimelig.

Men, jeg trenger grenser. Jeg trenger å føle at jeg har noe jeg skal ha å si. Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.

'' Jeg trenger å føle at jeg har noe jeg skal ha å si. Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.

''

Alt annet du har skrevet i denne tråden synes jeg bærer preg av innsikt fra din side, men ikke helt dette avsnittet;-) Du kan jo ikke mene at dine svigerforeldre skal oppføre seg som "vanlige leieboere" - de er jo langt fra noen vanlige leieboere. Jeg vet ikke hvor mye din mann har betalt for å overta huset, men kanskje ikke helt markedsverdi? Og det har garantert vært en slags stilltiende forutsetning mellom han og hans foreldre at det skal være en form for fellesskap knyttet til det å inngå denne formen for bofellesskap. Dine svigerforeldre har helt sikkert ikke sett for seg å måtte gå på "tå hev" (slik leieboere ofte føler de må) på den eiendommen de selv har skaffet til veie og opparbeidet.

Jeg tror du _er nødt_ til også å jobbe med dine egne følelser rundt dette. Det handler om mer enn å sette fornuftige grenser, når du får vondt i magen av at svigermor også har lyst til å veksle noen ord med gjester fra hans familie.

Du har beskrevet din egen bakgrunn og det den gir en god forklaring på hvordan du har vent deg til en stor grad av selvstendighet. Men jeg tror at om du ikke kan klare å bli litt mer bekvem med at dere har andre mennesker så tett inn på deg, så vil dette forbli veldig vanskelig. Kanskje du burde bestille noen timer hos en psykolog? Utforske hvorfor det er _så_ vanskelig at svigermor er i nærheten. Jeg skjønner at det var vanskelig den gangen hun kom rett inn i stuen til deg da du nettopp hadde fått minstemann, men dette med at hun gjør hagearbeidet synes jeg i mye større grad vitner om noe du trenger å få jobbet med.

Du er i ferd med å utvikle svigermorallergi og jeg tror at den beste medisinen mot dette vil være å jobbe litt systematisk med hva det vekker i deg å ha henne i nærheten. Kanskje ikke løsningen er fjerningen av svigermor, men primært din egen hypersensitivitet i forhold til henne.

Men jeg støtter deg fortsatt på det å forsøke å få etablert større eierskap til hytta :-)

[bustebeisa]

Jeg bor i nabohuset til mine svigerforeldre. Har svelget en del kameler i årenes løp kan du si. Men samtidig så har vi aldri sagt rett ut om hva reglene skal være, men det har gått seg til med at mannen min har snakket med dem innimellom om at jeg er trøtt eller litt sliten for tiden. Så har de tatt hintet. Vi har egen hage, så om vi ikke gidder å luke eller klippe plen så lar vi vær.Jeg får være alene i hagen min.. I hagen til svigers er det perfekt til enhver tid, men de klager aldri på vår hage.

Jeg ville ha laget noen levegger på verandaen med en kosekrok som blir litt mer privat for deg, selvom svigermor steller i hagen. Be gjerne om at et stort bed med litt ekstra høye busker osv. rett forann din veranda blir din private syssel hvis verandaen ligger på hagenivå. Da kan du gjemme deg litt bak der også..Si hei til hverandre men fordyp deg ned i din avis eller bok eller sol deg videre rett etterpå. slik at en samtale ikke fortsetter.

Gå aldri inn til hverandre uten at man ringer på!!veldig viktig for privatlivet. Lås døra , slik at svigers skjønner at her må man gå på besøk! Vi har alltid hatt låste dører. Du kan f.eks si at ditt barn ikke må løpe ut alene ,derfor låser du døra. En toåring kan lett finne noe å stå oppå og åpne dører! Derfor begynner dü og øve deg allerede selvom ditt barn ikke er så stort enda.

Hytta må mannen ta en prat med foreldrene sine om. Sett opp annenhver uke på bruken hvis den skal deles likt. Hvis mannen din skal ha flest rettigheter fordi han eier den, så tar dere flest uker og de får bare rettigheter på en uke i måneden f.eks. Hagen kan styres av svigermor den tiden hun disponerer hytta og dere tar resten av tiden.

Mannen din må også si at nå trenger hytta renovering innvendig og ønsker at du skal stå for dette siden dere eier den. Ingen pynteting fra svigers skal inn, unntagen på deres soverom, antar at dere har flere soverom da. Slik er det når hytta er overdratt. Dere tar kostnadene selvsagt og all jobben selv. Det kan bli litt surmuling av dette, men det vil gå seg til...svigerforeldre ønsker skjelden å forbli tause og sure for bestandig,,,

Mannen din er nøkkelpersonen oppi dette puslespillet og må ta samtalene og tørre å vise seg som en selvstendig mann som tør å si hva han mener .Og støtte deg som er hans kone. Han vil nok ikke risikere å miste deg og deres barn pga. foreldrene sine , så kommuniser alvorlig med ham om hva du ønsker og kan leve med. Hvis han ikke klarer å takle dette og være med på løsningen som du sier du kan leve greit med , så får han heller være mammas gutt for bestandig og tåle å bli forlatt...( jeg tror jo selvsagt at dette ikke skjer da..)

Om det er vanskelig for dine svigerforeldre å forstå alt dette som bør skje, så kan mannen din legge frem unnskyldningen om at de blir gamle og trenger mye hjelp i tiden fremover og dere trenger ekstra avslappning fordi dere skal ha overskudd til deres barn også. Hvis dere velger å flytte vil jo svigerforeldrene her bli den tapende part. Ingen hjelp å få hurtig nok, men må vente i flere timer eller til dagen etterpå om det skulle trenges . De er ekstra heldige som nå har all hjelp omgående pr. i dag og dette vil de skjønne.. tro meg. Men alle mennesker har rett til å protestere litt, og dette må man igjennom. Dere vil nok få ting på deres side etterhvert.

Hold ut, ta alvorspraten med mannen din, det er mannen som er nøkkelen her, ikke beskyld ham for noe, men vær saklig og ærlig i din sak. Et godt ekteskap tåler en god samtale, lykke til.

Tusen takk for et veldig flott svar. :-)

Slik du beskriver dere forhold, er slik jeg gjerne også kunne tenkt meg det. :-)

Noen av tipsene diner er ikke mulige å gjennomføre, for eksempel leveggen, da vi for alt i verden ikke ønsker å miste utsikten til vannet. Har snakket litt om å trekke opp grenser i hagen, slik at hun kan stulle og stelle på det området som føles er naturlig for dem å disponere, men la resten være vårt område. Mann føler det kan virke litt kunstig, men samtidig hadde det vært deilig for meg å klippe "min" plen når jeg vil og har tid anledning. :-)

Får diskutere litt videre med mann om hva vi skal gjøre. Både hjemme og på hytta. :-)

[bustebeisa]

'' Jeg trenger å føle at jeg har noe jeg skal ha å si. Når svigermor nå plutselig beskjærer buskene utenfor verandaen, uten å si fra. Eller planter og lager bedd langs innkjørslen, så ser jeg at det blir pent, men jeg vet at vanlige leieboere ikke hadde gjort det samme.

''

Alt annet du har skrevet i denne tråden synes jeg bærer preg av innsikt fra din side, men ikke helt dette avsnittet;-) Du kan jo ikke mene at dine svigerforeldre skal oppføre seg som "vanlige leieboere" - de er jo langt fra noen vanlige leieboere. Jeg vet ikke hvor mye din mann har betalt for å overta huset, men kanskje ikke helt markedsverdi? Og det har garantert vært en slags stilltiende forutsetning mellom han og hans foreldre at det skal være en form for fellesskap knyttet til det å inngå denne formen for bofellesskap. Dine svigerforeldre har helt sikkert ikke sett for seg å måtte gå på "tå hev" (slik leieboere ofte føler de må) på den eiendommen de selv har skaffet til veie og opparbeidet.

Jeg tror du _er nødt_ til også å jobbe med dine egne følelser rundt dette. Det handler om mer enn å sette fornuftige grenser, når du får vondt i magen av at svigermor også har lyst til å veksle noen ord med gjester fra hans familie.

Du har beskrevet din egen bakgrunn og det den gir en god forklaring på hvordan du har vent deg til en stor grad av selvstendighet. Men jeg tror at om du ikke kan klare å bli litt mer bekvem med at dere har andre mennesker så tett inn på deg, så vil dette forbli veldig vanskelig. Kanskje du burde bestille noen timer hos en psykolog? Utforske hvorfor det er _så_ vanskelig at svigermor er i nærheten. Jeg skjønner at det var vanskelig den gangen hun kom rett inn i stuen til deg da du nettopp hadde fått minstemann, men dette med at hun gjør hagearbeidet synes jeg i mye større grad vitner om noe du trenger å få jobbet med.

Du er i ferd med å utvikle svigermorallergi og jeg tror at den beste medisinen mot dette vil være å jobbe litt systematisk med hva det vekker i deg å ha henne i nærheten. Kanskje ikke løsningen er fjerningen av svigermor, men primært din egen hypersensitivitet i forhold til henne.

Men jeg støtter deg fortsatt på det å forsøke å få etablert større eierskap til hytta :-)

Du er en god menneskekjenner. :-)

Og jeg tenkte faktisk selv at det avsnittet viste de negative sidene mine. :-) Og jeg innrømmer at jeg har mange negative sider som jeg prøver å jobbe med. Og nettopp da kan det være vanskelig å se selv hva som er urimelige krav og hva som er svigermorallergi. :-)

Huset ble kjøpt til markedspris, svigerforeldrene brukte penger fra salget til å pusse opp leiligheten i underetasjen. Var leilighet der fra før, men de tok resten av planet også, slik at vi i overetasjen gikk i manko på soverom. Svigerforeldrene betaler ikke leie, men har borett ut livet, noe som gjør at huset ikke kan selges til takst.

Svigermor har sluttet å komme rett inn uten å banke på, men stod i stua i sted, i og med at døra stod åpen siden mann var på vei ut. Minstemor i huset ble så klart kjempeglad. Og på grunn av minstemor, fokuserer jeg på det gode forholdet de har seg imellom og prøver lukke ute negative tanker. Akkurat som at de nettopp var oppe på verandaen og luket bort blad på jordbærplantene. :-)

Og jeg er nok veldig, veldig selvstendig. Og sterk på mange områder. Har måtte svelge mange kameler og endret mange handlinger. Både i forhold til mann og svigerforeldrene. Fra den første gang jeg ikke klarte å få opp syltetøyglasset tidlig i forholdet da jeg og mann spiste frokost sammen. Mange tanker som for gjennom hodet, da jeg har en enkel teknikk for å åpne slike glass, men rakte glasset til mann, slik at han kunne være mann. ;-)

[bustebeisa]

Nå kommer jeg helt fra sidelinja og vet jo ingenting om hvordan ting egentlig er. Men noen tanker får man jo likevel..

Kan det være at svigermor gjerne *ønsker* at du skal ta litt mer eierskap til f.eks hytta, gjøre den til også ditt sted? Hvis hun er dronningen av gartnersysler, så synes jeg du skal ta litt eierskap over det som er på innsiden av veggene. Uten å ta noen 'stor og vanskelig grensesettende samtale' med svigermor nødvendigvis. Det er topp at hun steller og stuller ute, dette setter du veldig pris på, men det gjør at det er ikke 'plass' til deg i den sfæren. Da må du ta din plass et annet sted. Si til mannen din og svigermor at du gjerne vil gjøre litt om på hytta nettopp for å gjøre den litt mer til 'din'. Sondér litt terrenget på hvordan de reagerer, og har de noen enkelte objekter eller ting ved interiøret de er ekstra knyttet til, så kan du kanskje bake dette inn i dine endringer.

Du er i en kjempevanskelig situasjon, og det er svigersene dine og mannen din også. Du kan sikkert føle at det blr gæernt uansett hva du gjør eller ikke gjør? Det kan være like 'trist' for svigermor at du ikke tar deg til rette, som at du gjør det - men jeg er sikker på at det finnes en balansegang her som du kan finne med litt kløkt, flaks og timing. :-)

Takk for svar.

Litt derfor jeg foreslo at mann og svigermor bude ta praten. Nettopp fordi jeg ikke ønsker diktere noe, men at de to kanskje kunne komme frem til en løsning angående hytta som gjør at alle parter kan bli fornøyde uten at jeg overstyrer mann, eller svigermor.

Mann skjønner mine problem, samtidig er de ikke like sterke for ham. Han er fornøyd med at svigermor gjør ting han ikke liker å gjøre, for eksempel klippe plen, både hjemme og på hytta. Men for meg kan det være rekreasjon å få gå med gressklipperen selv. Og når mann takker fornøyd for all skryt over både hus og hytte, sier jeg som sant er, at det er svigermor de må skryte til. :-)

[frosken]

Du er en god menneskekjenner. :-)

Og jeg tenkte faktisk selv at det avsnittet viste de negative sidene mine. :-) Og jeg innrømmer at jeg har mange negative sider som jeg prøver å jobbe med. Og nettopp da kan det være vanskelig å se selv hva som er urimelige krav og hva som er svigermorallergi. :-)

Huset ble kjøpt til markedspris, svigerforeldrene brukte penger fra salget til å pusse opp leiligheten i underetasjen. Var leilighet der fra før, men de tok resten av planet også, slik at vi i overetasjen gikk i manko på soverom. Svigerforeldrene betaler ikke leie, men har borett ut livet, noe som gjør at huset ikke kan selges til takst.

Svigermor har sluttet å komme rett inn uten å banke på, men stod i stua i sted, i og med at døra stod åpen siden mann var på vei ut. Minstemor i huset ble så klart kjempeglad. Og på grunn av minstemor, fokuserer jeg på det gode forholdet de har seg imellom og prøver lukke ute negative tanker. Akkurat som at de nettopp var oppe på verandaen og luket bort blad på jordbærplantene. :-)

Og jeg er nok veldig, veldig selvstendig. Og sterk på mange områder. Har måtte svelge mange kameler og endret mange handlinger. Både i forhold til mann og svigerforeldrene. Fra den første gang jeg ikke klarte å få opp syltetøyglasset tidlig i forholdet da jeg og mann spiste frokost sammen. Mange tanker som for gjennom hodet, da jeg har en enkel teknikk for å åpne slike glass, men rakte glasset til mann, slik at han kunne være mann. ;-)

Det burde finnes en omfattende bruksanvisning for denne typen bofellesskap ;-) Jeg har min svigermor - med livsvarig borett og uten husleie - i annen etasje, og det binder en jo mht borform i sånn ca uendelig mange år. (Den prisen en får for boliger som inkluderer en svigermor er jo ikke så imponerende...*s*)

For meg fungerer det greit store deler av tiden. Men innimellom emigrerer jeg til en venninnes hytte på fjellet for noen uker. I min situasjon handler det mest om at det har vært mye alvorlig sykdom i min svigerfamilie og det er vanskelig å være grensesettende i forhold bil hvor mye jeg ønsker å følge/kjøre/pleie når det er behov for det.

Hun jeg fortalte om med den velutviklede svigermorallergien startet nok med å ha det litt slik som deg. I ettertid tenker jeg at de ikke skulle inngått den formen for bofellesskap siden hun hadde det som hun har i forhold til dette, men siden mannen hennes allerede delvis hadde igangsatt prosessen før de ble sammen, så var det ikke så lett å få avviklet prosjektet heller. Men som du også nevner - det finnes gjerne noen som elsker denne boformen - nemlig barnebarn. For mange barn er det fantastisk å ha ekstra voksne i huset, og barna i den familien har aldri trengt pass av utenforstående, det har alltid vært nok familie til passing, henting i barnehage, supplerende sykt-barndager osv. osv.

Jeg tror at svigermoren din må mates med ydmyk informasjon fra din side om hvordan du opplever det å bo så tett. Du trenger jo ikke akkurat fortelle om allergien, men derimot hadde jeg lagt ut i det vide og brede om "hvor sær du er" og hvordan du er helt avhengig av å føle deg selvstendig, gjøre ting selv osv. osv. Dersom du gidder å ta på deg hele ansvaret for det kompliserte i relasjonen (uten at jeg nødvendigvis mener at du _har_ dette ansvaret), så vil hun kanskje få til å ta hensyn til dine behov unten å samtidig gå litt i emosjonell vranglås.

Også tror jeg det er viktig å gå opp noen ganske tydelige - men allikevel romslige - retningslinjer mht barna. Det bør være forutsigbart for svigerforeldrene dine hva du synes er greit og ikke greit, som f.eks. at du synes det går greit med servering av pinneis men ikke store poser smågodt på onsdager ;-)

[bustebeisa]

Det burde finnes en omfattende bruksanvisning for denne typen bofellesskap ;-) Jeg har min svigermor - med livsvarig borett og uten husleie - i annen etasje, og det binder en jo mht borform i sånn ca uendelig mange år. (Den prisen en får for boliger som inkluderer en svigermor er jo ikke så imponerende...*s*)

For meg fungerer det greit store deler av tiden. Men innimellom emigrerer jeg til en venninnes hytte på fjellet for noen uker. I min situasjon handler det mest om at det har vært mye alvorlig sykdom i min svigerfamilie og det er vanskelig å være grensesettende i forhold bil hvor mye jeg ønsker å følge/kjøre/pleie når det er behov for det.

Hun jeg fortalte om med den velutviklede svigermorallergien startet nok med å ha det litt slik som deg. I ettertid tenker jeg at de ikke skulle inngått den formen for bofellesskap siden hun hadde det som hun har i forhold til dette, men siden mannen hennes allerede delvis hadde igangsatt prosessen før de ble sammen, så var det ikke så lett å få avviklet prosjektet heller. Men som du også nevner - det finnes gjerne noen som elsker denne boformen - nemlig barnebarn. For mange barn er det fantastisk å ha ekstra voksne i huset, og barna i den familien har aldri trengt pass av utenforstående, det har alltid vært nok familie til passing, henting i barnehage, supplerende sykt-barndager osv. osv.

Jeg tror at svigermoren din må mates med ydmyk informasjon fra din side om hvordan du opplever det å bo så tett. Du trenger jo ikke akkurat fortelle om allergien, men derimot hadde jeg lagt ut i det vide og brede om "hvor sær du er" og hvordan du er helt avhengig av å føle deg selvstendig, gjøre ting selv osv. osv. Dersom du gidder å ta på deg hele ansvaret for det kompliserte i relasjonen (uten at jeg nødvendigvis mener at du _har_ dette ansvaret), så vil hun kanskje få til å ta hensyn til dine behov unten å samtidig gå litt i emosjonell vranglås.

Også tror jeg det er viktig å gå opp noen ganske tydelige - men allikevel romslige - retningslinjer mht barna. Det bør være forutsigbart for svigerforeldrene dine hva du synes er greit og ikke greit, som f.eks. at du synes det går greit med servering av pinneis men ikke store poser smågodt på onsdager ;-)

Det er nok en grunn til at "alle" anbefaler at man ikke bor såpass nære familen sin. Gjelder egentlig både foreldre og svigerforeldre, samt søsken.

Begge parter må svelge sine kameler. Og man må prøve å lytte til den andre parten. Og innse at alle er forskjellige.

Er jo nesten svigermor selv også. De to eldste er så store og bor på andre kanter av landet. Så når de kommer på besøk, har jeg jo mest lyst å være sammen med dem hele tiden, men samtidig ser jeg jo at de er voksne og har sine egne liv. :-)

Så når eldstejenta med kjæreste og et vennepar kom hit i forrige uke, ventet vi på dem på hytta. Serverte deilig middag midt på natta. Mann viste dem hvordan de skulle bruke båten og hvor fiskeplassene var, og så dro vi hjem, slik at de kunne kose seg der på egenhånd. Skulle jo selvfølgelig helst tilbrakt mange timer sammen med dem, men det føltes jo godt å bare ha dem i nærheten og vite at de fire koste seg og satte pris på gjestfriheten. :-)

Igjen takk for mange kloke ord. :-)

[Gjest prust]

Jeg fikk ikke lest tråden før nå i kveld. Må bare si at jeg forstår at du synes dette er vanskelig, selv om du har en flott svigermor som gjør mye nyttig.

Min svigermor gjør mye for oss når hun er på besøk, og særlig da ungene var små var det veldig stor avlastning. Det er det jo litt nå og, men jeg føler nok sterkere og sterkere at hun går over noen grenser, selv om jeg vet at hun gjør det aller meste bare for å være snill. Men jeg synes det er vanskelig å si i fra.

Jeg tror det kunne være lurt at du snakket med henne. Hos oss er det veldig ofte mannen min som snakker med mora, og ikke jeg, og da prater de om ting som ikke jeg helt får med meg, som jeg burde få med meg, f.eks NÅR hun skal kome på besøk.... Mannen blir jo skviset litt mellom kone og mor, og det kan jo være lett å være litt utydelig dersom han ser at mora ikke helt umiddelbart liker det hun hører. Kanskje du kan snakke med mannen din først, og høre litt med ham om hvordan du bør legge det frem, og så tar du praten alene med henne, som frosken foreslo, og så snakker du med mannen din etterpå igjen.

I forhold til hytta, så synes jeg det burde være slik at dere er eiere, dere tar ansvar for interiøret og kostnadene for oppussing, svigers har bruksrett og kan gjerne jobbe i hagen der - men droppe plenklippingen, fordi det vil du helst gjøre selv. Og så burde dere kanskje dele ukene om sommeren, slik at det er mer forutsigbart hvem som er hvor når?

Vet at dette ikke er lett. Jeg har jo den lille hytta sammen med min søster, og det var jo en baluba uten like i fjor. I år delte vi noen uker, og så blir det litt på sparket de siste ukene - og det ser vel ut til å fungere litt bedre nå.

Familie er godt å ha, men jammen er det en del utfordringer som følger med på lasset!

[bustebeisa]

Jeg fikk ikke lest tråden før nå i kveld. Må bare si at jeg forstår at du synes dette er vanskelig, selv om du har en flott svigermor som gjør mye nyttig.

Min svigermor gjør mye for oss når hun er på besøk, og særlig da ungene var små var det veldig stor avlastning. Det er det jo litt nå og, men jeg føler nok sterkere og sterkere at hun går over noen grenser, selv om jeg vet at hun gjør det aller meste bare for å være snill. Men jeg synes det er vanskelig å si i fra.

Jeg tror det kunne være lurt at du snakket med henne. Hos oss er det veldig ofte mannen min som snakker med mora, og ikke jeg, og da prater de om ting som ikke jeg helt får med meg, som jeg burde få med meg, f.eks NÅR hun skal kome på besøk.... Mannen blir jo skviset litt mellom kone og mor, og det kan jo være lett å være litt utydelig dersom han ser at mora ikke helt umiddelbart liker det hun hører. Kanskje du kan snakke med mannen din først, og høre litt med ham om hvordan du bør legge det frem, og så tar du praten alene med henne, som frosken foreslo, og så snakker du med mannen din etterpå igjen.

I forhold til hytta, så synes jeg det burde være slik at dere er eiere, dere tar ansvar for interiøret og kostnadene for oppussing, svigers har bruksrett og kan gjerne jobbe i hagen der - men droppe plenklippingen, fordi det vil du helst gjøre selv. Og så burde dere kanskje dele ukene om sommeren, slik at det er mer forutsigbart hvem som er hvor når?

Vet at dette ikke er lett. Jeg har jo den lille hytta sammen med min søster, og det var jo en baluba uten like i fjor. I år delte vi noen uker, og så blir det litt på sparket de siste ukene - og det ser vel ut til å fungere litt bedre nå.

Familie er godt å ha, men jammen er det en del utfordringer som følger med på lasset!

Heia,

Takk for svar.

Gikk besøket hos din svigermor greit?

Har lest dine innlegg om din svigermor tidligere, og jeg ser jo at det meste hun gjør, gjør hun jo for å være snill, men jeg må jo si at jeg kjenner igjen din reaksjon også. Og det er lett for alle oss andre å si at hun gjør det fordi hun er snill, og du bare må holde ut mens hun er på besøk. :-)

Det å skulle dele livet med andre er vanskelig. Og av og til må man jo forandre deler av sin vanlige oppførsel og vaner for at det skal gå ihop med partner. Og da føles det enda vanskeligere når man må forandre deler av livet med utvidet familie også.

Jeg har vel i tråden forstått at jeg kanskje bør ta samtalen selv. Gruer meg litt, for som jeg har nevnt andre steder, vil jeg jo ikke være svigerdatter som kommer og tar og forlanger alt på min måte heller. Men skal snakke mer med mann om dette og sammen med han se om vi kan finne en løsning som er bra for oss alle.

Setter spesielt pris på svar fra alle dere som har opplevd noe liknende. Og eksempelet du trekker om deres hytte sammen med din søster er jo også et godt eksempel på at det praktsike, altså å dele ei hytte med familie, kan skape problemer også. Og at man da bør ha noen klare grenser, selv om det kan føles litt kunstig.

Har forresten besøk av ei datter og hennes kjæreste nå om dagen. Kjempeglad for å ha besøk av dem, men du verden hvor det kan gå en på nervene også. :-) Føler jo at noen på 18 og 20 burde være voksne nok til å oppføre seg som andre voksne, men så er det med at alle voksne ikke er som meg og mann heller... Så nå stod disse unge voksne nettopp opp. :-) Og som mamma, slites jeg mellom å vekke dem, la dem sove, blande meg eller ikke blande meg... :-) For jeg ønsker jo heller ikke være den svigermora som blander seg i alt de gjør.... :-)

[Gjest prust]

Heia,

Takk for svar.

Gikk besøket hos din svigermor greit?

Har lest dine innlegg om din svigermor tidligere, og jeg ser jo at det meste hun gjør, gjør hun jo for å være snill, men jeg må jo si at jeg kjenner igjen din reaksjon også. Og det er lett for alle oss andre å si at hun gjør det fordi hun er snill, og du bare må holde ut mens hun er på besøk. :-)

Det å skulle dele livet med andre er vanskelig. Og av og til må man jo forandre deler av sin vanlige oppførsel og vaner for at det skal gå ihop med partner. Og da føles det enda vanskeligere når man må forandre deler av livet med utvidet familie også.

Jeg har vel i tråden forstått at jeg kanskje bør ta samtalen selv. Gruer meg litt, for som jeg har nevnt andre steder, vil jeg jo ikke være svigerdatter som kommer og tar og forlanger alt på min måte heller. Men skal snakke mer med mann om dette og sammen med han se om vi kan finne en løsning som er bra for oss alle.

Setter spesielt pris på svar fra alle dere som har opplevd noe liknende. Og eksempelet du trekker om deres hytte sammen med din søster er jo også et godt eksempel på at det praktsike, altså å dele ei hytte med familie, kan skape problemer også. Og at man da bør ha noen klare grenser, selv om det kan føles litt kunstig.

Har forresten besøk av ei datter og hennes kjæreste nå om dagen. Kjempeglad for å ha besøk av dem, men du verden hvor det kan gå en på nervene også. :-) Føler jo at noen på 18 og 20 burde være voksne nok til å oppføre seg som andre voksne, men så er det med at alle voksne ikke er som meg og mann heller... Så nå stod disse unge voksne nettopp opp. :-) Og som mamma, slites jeg mellom å vekke dem, la dem sove, blande meg eller ikke blande meg... :-) For jeg ønsker jo heller ikke være den svigermora som blander seg i alt de gjør.... :-)

Det må være rart selv å bli svigermor.... Nå er sønnen min 13, og om bare 6 år er han like gammel som mannen min var da han og jeg ble sammen! Rart å tenke på. Håper jeg blir en ok svigermor!

Besøket hos svigermor gikk egentlig greit. Hun var blid som ei sol hele tiden, men nevnte ikke et ord om den ubehagelige telefonsamtalen vi hadde like før vi reiste dit. Jeg syntes det var veldig vanskelig, og trakk meg en del tilbake på rommet, satt og leste eller var på pc'en, mer enn vanlig. Men det var veldig fint å ha bestemt meg for å dra den mandagen, og ha med en ekstra bil. Det ble til at jentene reiste med meg, og vi fikk noen fine dager i Rogaland og besøkte min familie der.

[Lillemus]

Det må være rart selv å bli svigermor.... Nå er sønnen min 13, og om bare 6 år er han like gammel som mannen min var da han og jeg ble sammen! Rart å tenke på. Håper jeg blir en ok svigermor!

Besøket hos svigermor gikk egentlig greit. Hun var blid som ei sol hele tiden, men nevnte ikke et ord om den ubehagelige telefonsamtalen vi hadde like før vi reiste dit. Jeg syntes det var veldig vanskelig, og trakk meg en del tilbake på rommet, satt og leste eller var på pc'en, mer enn vanlig. Men det var veldig fint å ha bestemt meg for å dra den mandagen, og ha med en ekstra bil. Det ble til at jentene reiste med meg, og vi fikk noen fine dager i Rogaland og besøkte min familie der.

''Nå er sønnen min 13, og om bare 6 år er han like gammel som mannen min var da han og jeg ble sammen!''

*hehe* Her er det bare 2 år og 3 mnd til poden er like gammel som hans far og jeg var da vi ble i lag... Hjeeeeelp!

[Gjest prust]

''Nå er sønnen min 13, og om bare 6 år er han like gammel som mannen min var da han og jeg ble sammen!''

*hehe* Her er det bare 2 år og 3 mnd til poden er like gammel som hans far og jeg var da vi ble i lag... Hjeeeeelp!

Rart å tenke på at de snart er voksne. Vel - noen år er det jo til da!