Hvor mye alkohol hjemme?

[ArabianStar]

Hvis vi har øl eller vin hjemme, så hender det ofte at vi tar 1-2 bokser øl eller glass vin midt i uka, også flere ganger i uka. Men så kan det gå en uke eller to hvor vi ikke har øl eller vin hjemme. Og det går helt greit det og.

I helgene eller på fest kan vi drikke en del mer enn det, men som regel blir det vel 1-3 glass vin, eller et par halvlitere øl, hvis vi drikker alkohol.

Jeg prøvde faktisk en gang å drikke to cidere en nyttårsaften, for å se "hva jeg gikk glipp av".. Men jeg syns i grunnen ikke jeg gikk glipp av noe.. Ble veldig rar i kroppen og det var en følelse jeg ikke syns var så morsom.. Ble ikke påvirka psykisk sånt sett, men fysisk var det ekkelt..

Ikke syns jeg smaken på cideren var så knallbra heller, så det ble med de to..

Til fest kan jeg også drikke, og blir påvirka fra øverst til nederst. Men etter at jeg fikk unger har det jo naturlig nok blitt lite av denslags. Jeg bare greier ikke å tilbringe tid sammen med mennesker som er synlig berusa. Greier ikke prate med de i telefonen engang..

[Gjest sangsol]

Jeg prøvde faktisk en gang å drikke to cidere en nyttårsaften, for å se "hva jeg gikk glipp av".. Men jeg syns i grunnen ikke jeg gikk glipp av noe.. Ble veldig rar i kroppen og det var en følelse jeg ikke syns var så morsom.. Ble ikke påvirka psykisk sånt sett, men fysisk var det ekkelt..

Ikke syns jeg smaken på cideren var så knallbra heller, så det ble med de to..

Til fest kan jeg også drikke, og blir påvirka fra øverst til nederst. Men etter at jeg fikk unger har det jo naturlig nok blitt lite av denslags. Jeg bare greier ikke å tilbringe tid sammen med mennesker som er synlig berusa. Greier ikke prate med de i telefonen engang..

Trives heller ikke i samtale med fulle folk. Unngår dem rett og slett.

Var av ulike årsaker totalavholden selv mht til alkohol til 30 årene.

Nyter nå gjerne et glass vin eller to kanskje 5 av ukas 7 dager i snitt. I ferietid noe mer, i feks hektiske jobbeperioder mindre.

Mine tenåringer/ungdommer i tyveårene har fornuftig forhold til alkohol. De drikker litt i godt lag, men unngår fyll. :-)

[Gjest sangsol]

Hvis vi har øl eller vin hjemme, så hender det ofte at vi tar 1-2 bokser øl eller glass vin midt i uka, også flere ganger i uka. Men så kan det gå en uke eller to hvor vi ikke har øl eller vin hjemme. Og det går helt greit det og.

I helgene eller på fest kan vi drikke en del mer enn det, men som regel blir det vel 1-3 glass vin, eller et par halvlitere øl, hvis vi drikker alkohol.

Høres ut litt som oss. I perider mer alkohol enn andre perioder. Ingen fyll.

[Gjest sangsol]

Kunne ikke sagt det bedre!

Dette ser jeg ofte i vennegjenger og rundt omkring.. Det man har dårlige erfaringer med, da tenker man gjerne på den måten og grubler seg frem til ting andre ikke tenker over..

Naturlig å være preget av sin fortid.

Ikke like vanlig å "se" og forstå at sine reaksjoner er følge av dårlige erfaringer og pga reel fare.

[Gjest sangsol]

Neida han er verdens snilleste med ungene og de opplever ikke hans alkoholbruk som hverken skummelt eller fælt..

Er i og for seg enig med deg der, men uansett hvordan vi vrir og vender på et sånt problem, så må begge parter ofre noe. Angst for noe er grusomt, og aldri sjølvalgt..

Jeg er enig med deg. Man må gå hverandre i møte. Jeg forstår også at angst må være fælt, og beundrer mennesker som reiser seg og kommer styrket ut (Fabian Stang beskrev angst som en smerte verre enn å skjære av foten med ukvass kniv).

Så ja, jeg forstår deg.

Samtidig beundrer jeg din evne til å åpent stille spørsmål om det er reel fare ved øldrikkingen hans- eller om det bare er utslag av din angst som gir deg ubehaget. Dette er forsøk på selvinnsikt på høyt plan, samtidig som du forsøker være objektiv og forsøker vurdere hans alkoholforbruk. :-)

[ArabianStar]

Naturlig å være preget av sin fortid.

Ikke like vanlig å "se" og forstå at sine reaksjoner er følge av dårlige erfaringer og pga reel fare.

Nei det kan nok stemme..

De som har fortrengt ting fra barndommen(uansett hva det måtte være) kan vel kanskje ha traumer de ikke helt kan plassere? De bare reagerer veldig på bestemte ting..

Om jeg greide å fremstille det forståelig..

[ArabianStar]

Jeg er enig med deg. Man må gå hverandre i møte. Jeg forstår også at angst må være fælt, og beundrer mennesker som reiser seg og kommer styrket ut (Fabian Stang beskrev angst som en smerte verre enn å skjære av foten med ukvass kniv).

Så ja, jeg forstår deg.

Samtidig beundrer jeg din evne til å åpent stille spørsmål om det er reel fare ved øldrikkingen hans- eller om det bare er utslag av din angst som gir deg ubehaget. Dette er forsøk på selvinnsikt på høyt plan, samtidig som du forsøker være objektiv og forsøker vurdere hans alkoholforbruk. :-)

Ja du kan nok godt beskrive det på den måten. I større eller mindre grad.. Min angst er nok ikke av verste sort, men det kjennes veldig godt likevel.

Takk for det!

[Gjest prust]

Høres ut litt som oss. I perider mer alkohol enn andre perioder. Ingen fyll.

Vi er av og til med på fester der det blir litt fyll, men da er det ingen barn/ungdommer med altså. Bare veldig gode venner.

Som regel venter vi med ølboksen eller vinglasset til ungene er i seng, men ikke alltid. De har aldri sett oss beruset.

[Gjest prust]

Jeg prøvde faktisk en gang å drikke to cidere en nyttårsaften, for å se "hva jeg gikk glipp av".. Men jeg syns i grunnen ikke jeg gikk glipp av noe.. Ble veldig rar i kroppen og det var en følelse jeg ikke syns var så morsom.. Ble ikke påvirka psykisk sånt sett, men fysisk var det ekkelt..

Ikke syns jeg smaken på cideren var så knallbra heller, så det ble med de to..

Til fest kan jeg også drikke, og blir påvirka fra øverst til nederst. Men etter at jeg fikk unger har det jo naturlig nok blitt lite av denslags. Jeg bare greier ikke å tilbringe tid sammen med mennesker som er synlig berusa. Greier ikke prate med de i telefonen engang..

Jeg synes det er en deilig følelse å være litt brisen. Blir litt lattermild, det suser litt i hodet osv. Men der er en jo forskjellige. Jeg blir aldri brisen når ungene er våkne, det måtte evt være et par ganger der jeg har hatt ei venninne på vinbesøk, og vi har sittet og skravlet og ledd litt høyere enn vanlig, men da har mannen min hatt ansvar for ungene for legging.

Jeg forstår godt at du er redd for at det skal utarte seg med samboeren din når du har dårlige minner fra barndommen om alkoholmisbruk. Min farfar var alkoholiker, og jeg har noen triste minner om ham. Jeg var så å si totalavholds lenge som voksen, men har nok nå et mer normalt og sunt forhold til alkohol, tror jeg.

Husker første gangen jeg fant ei ølflaske i skogen og luktet på den. Den luktet farfar... Jeg fikk sånn ekkel følelse, jeg hadde ikke skjønt sammenhengen mellom øldunken i kjelleren og at han var litt rar av og til :-(

[ArabianStar]

Jeg synes det er en deilig følelse å være litt brisen. Blir litt lattermild, det suser litt i hodet osv. Men der er en jo forskjellige. Jeg blir aldri brisen når ungene er våkne, det måtte evt være et par ganger der jeg har hatt ei venninne på vinbesøk, og vi har sittet og skravlet og ledd litt høyere enn vanlig, men da har mannen min hatt ansvar for ungene for legging.

Jeg forstår godt at du er redd for at det skal utarte seg med samboeren din når du har dårlige minner fra barndommen om alkoholmisbruk. Min farfar var alkoholiker, og jeg har noen triste minner om ham. Jeg var så å si totalavholds lenge som voksen, men har nok nå et mer normalt og sunt forhold til alkohol, tror jeg.

Husker første gangen jeg fant ei ølflaske i skogen og luktet på den. Den luktet farfar... Jeg fikk sånn ekkel følelse, jeg hadde ikke skjønt sammenhengen mellom øldunken i kjelleren og at han var litt rar av og til :-(

Ja men det er et som er det rare.. Jeg liker også å bli litt brisen og sånt ute på fest, når det er "meningen" at man skal bli det. Og jeg liker også at de andre blir det, såfremst de ikke blir ekle og innpåslitne og kanskje bråkete. Men hjemme fordrar jeg det ikke.. Om jeg skulle tippe kan jeg tro at det har noe med "tempoet" å gjøre.. På en fest har jeg ikke like god tid å "kjenne" på følelsen, den bare er der og det er artigere.. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det..

Jeg drikker heller aldri sammen med ungene. Men det KAN også være litt det at jeg vil gjerne være kjørbar og fullstendig klar i hodet OM noe skulle skje.. Så om jeg feks skulle tatt en øl eller et glass vin en kveld, så tror jeg faktisk jeg ville hatt nabojenta i bakhånd(så hun kan kjøre feks)om noe skulle skje. Har ikke trengt det enda da, for jeg har aldri drukket når ungene er hjemme. Eller jeg har dratt ut når eks'n var hjemme(den gangen jeg var i lag med han).

Ungene mine har heller aldri sett meg beruset eller full. Ikke kjæresten heller.. Så de lever nok sine lykkelige dager uten å ane hva fulle foreldre er, noe jeg mener de skal fortsette med..

[Gjest Cinnamongirl]

Vanlig hos oss - et glass vin 2 hver uke? Litt mer hvis vi er på fest men det er vi sjelden.

I ferien - et glass vin 2 av 3 dager?

[Gjest Hulderen]

Man blir ikke beruset av 3-4 øl drukket over mange timer.

Hvor stod det at de 3-4 ølene ble drukket over mange timer?

[Gjest Okseballer]

Hvor stod det at de 3-4 ølene ble drukket over mange timer?

''I sommer hadde han en periode han kunne drikke både tre og fire, og dette syns jeg iallfall var for mye. Da tok han første øl rett etter jobb, og fortsatte utover ettermiddagen.''

Hvis man tar første øl etter jobb, og siste før man legger seg, og det er 3-4 øl, da blir man ikke full, eller mer enn litt beruset.

[Gjest Shira :o)]

Vi kan godt ta en øl eller to i ukedagene. Til helgene blir det gjerne god vin til god mat. Eller, dvs, jeg drikker mindre, siden magen min ikke tåler det.

Ingen synlig beruset, det er helt OK. Men, jeg har noen rundt meg som jeg har alle sanser ute når de drikker, ikke at de blir full, men jeg vet at de har slitt eller sliter med alkohol og jeg har opplevd det, dermed er jeg oversensitiv før de knapt har tatt en slurk. Hjemme plager det meg ikke, for ingen av oss har problemer, men rundt noen så kommer følelsene utenpå kroppen og jeg selv drikker ofte vann.

Så jeg tror dere bare må snakke om dette, du forklare hvordan du har det og dine tanker, og prate om det. Det er ikke godt å gå med vonde følelser og utrygghet.

[Gjest Elextra]

Tror folk drikker mer om sommeren, slapper av med cider eller øl. Men det er forskjell på å kose seg litt og drikke seg full, fyllerør er aldri morro.

''fyllerør er aldri morro.''

Å jo da, det hender! *hø hø*

[Gjest Mrs.Q]

''fyllerør er aldri morro.''

Å jo da, det hender! *hø hø*

Ikke for min del

[Gjest prust]

''fyllerør er aldri morro.''

Å jo da, det hender! *hø hø*

''

Å jo da, det hender! *hø hø*

''

Ja, når en er med på det selv, kan det være temmelig morsomt :-D

[EnolaGay]

Så kjent så kjent. Du beskriver deg som meg. Her har vi hatt diskusjonen gående i årevis, han hører hva jeg sier. Men han skjønner det ikke. Eller skjønte.

Han drikker ikke mye. Som sådan. Men den ølen "fordi det er fri" gikk meg på nervene. I flere år gikk det sakte men sikkert mot at min tillit ble frynsete, jeg ble stiv, kjedelig, redd. Og endte med at jeg alltid kjørte bil selv, istedet for å ta et lite glass vin og " være med gjengen". Fordi på fest ble han alltid full. Selv om det var kun snakk om tre dager i året. Jeg registrerte endringen, men jeg kom ikke igjennom. Så jeg resignerte. Stiv, taus, i en krok. Jeg kan ikke ha det gøy, for jeg aner ikke hvordan man gjør det. Du vet, når man er slik, så registrerer man forandringer i folk som drikker på samme måte som en hund. Før den første pilsen er borte så har systemet mitt registrert at pupillene hans er tregere, og vi snakker nanoforandringer altså. *himle* Nervesystemet mitt er så fintuna at det mobiliseres for flukt bare ved lukta når naboen sjenker en dram... Og å leve med det er...vel. Du vet.

I alle fall. Etter en, to episoder av ganske liten karakter egentlig. Så eksploderte jeg. Helt ut av det blå. Jeg er ganske sånn...kontrollert. Så dette her var jo en atomeksplosjon for de rundt meg som er vant til min evige "tolmodighet". Jeg tror han ble redd fordi han så at jeg faktisk var på kanten til å flytte. På ordentlig. (Jeg trampet ut av huset og smellte døra hardt og gikk en laaang tur) Wow liksom..dronninga av ukontrollerte anfall.. hehehe, ikke liksom.

Jeg har null tillit til mannen min fortsatt. Sånn er det bare, men han har tatt inn over seg problemet. Det er ikke min vilje vi snakker om. Men kroppens responser som jeg ikke er herre over. Om man lever med en person som har grassat klaustrofobi, så tvinger man ikke stakkaren til å ta heisen "en gang i mellom".

Jeg jobber steinhardt med å møte hans ønske om å kunne nyte alkohol av og til. Og han jobber like hardt med stoppknappen sin. En sjelden gang får vi faktisk til å møtes på midten med et glass vin begge to over maten. :0)

Jeg tror mannen din er så vant til snakkingen, og til deg. At han ikke hører hva du sier. Det er bare "gnag". Lyd som alltid er der. Radiostøy. Jeg tror du må få ham til å skjønne at det handler om noe annet. Hvordan du dypest sett er skadet av det som har hendt. Sammenligne med ting han faktisk kan forstå, som å havne i rullestol etter en bilulykke. Bare at man ikke kan se det utenpå.

Best wishes, jeg skjønner deg altfor godt.

[EnolaGay]

Nei det er klart det har vært noen runder i tenkeboksen siste tida.. Men på en anna side tenker jeg litt at jeg KAN jo gjøre noe med angsten min..? Såklart KAN han også dempe alkoholbruken sin.. Men jeg tror kanskje jeg er den som vil få størst problemer senere i livet da, jeg vil jo aldri slippe unna fulle mennesker eller selskaper hvor det nytes alkohol.. Uansett hvordan jeg vrir å vender på det..

Dette tenkte jeg litt på da vi var i et bryllup for noen uker siden. Baren åpna klokka ni, og kl ti greide ikke jeg være der mer så jeg dro hjem. Jeg måtte kjøre dagen etter så jeg turte ikke drikke der. Og det var da tanken begynte å svirre, sånn som dette vil være trasig resten av livet, liksom..

Du skulle hatt en klem.. Jeg er som deg. Og jeg er dronning av kjedelig usosial. Jeg har gitt opp det der og akseptert. Så jeg drar aldri på fest mer. Men jeg fikk jo vekket mannen min da.. omsider.

[EnolaGay]

Jeg leste ikke av innlegget til trådstarter at han er fæl med barna?

Slik jeg tolket det så tar han 1-2 øl om kvelden til hverdags. Mener du dette er skadelig for barna?

(Fyll er annen sak. Fyll og barn skal ikke kombineres.)

Om jeg har angst for bil, skal da min mann kvitte seg med bilen? Eller bør jeg gjøre noe med angsten?

Hvorfor sier du ikke det samme om annen type angst? Sosial angst.. så hemmende, er det ikke bare å kvitte seg med den? Ta en pille.. bli "normal".

Eller angst for høyder, mat, dyr, karuseller.. Gosj, angst. Det er jo bare å fjerne den. Jobbe med den. Det er jo for mye forlangt at folk skal slippe å ha angsten med seg i sin egen seng. I sitt eget hjem?