Hvor mye alkohol hjemme?

[Gjest Tatjana]

Så kjent så kjent. Du beskriver deg som meg. Her har vi hatt diskusjonen gående i årevis, han hører hva jeg sier. Men han skjønner det ikke. Eller skjønte.

Han drikker ikke mye. Som sådan. Men den ølen "fordi det er fri" gikk meg på nervene. I flere år gikk det sakte men sikkert mot at min tillit ble frynsete, jeg ble stiv, kjedelig, redd. Og endte med at jeg alltid kjørte bil selv, istedet for å ta et lite glass vin og " være med gjengen". Fordi på fest ble han alltid full. Selv om det var kun snakk om tre dager i året. Jeg registrerte endringen, men jeg kom ikke igjennom. Så jeg resignerte. Stiv, taus, i en krok. Jeg kan ikke ha det gøy, for jeg aner ikke hvordan man gjør det. Du vet, når man er slik, så registrerer man forandringer i folk som drikker på samme måte som en hund. Før den første pilsen er borte så har systemet mitt registrert at pupillene hans er tregere, og vi snakker nanoforandringer altså. *himle* Nervesystemet mitt er så fintuna at det mobiliseres for flukt bare ved lukta når naboen sjenker en dram... Og å leve med det er...vel. Du vet.

I alle fall. Etter en, to episoder av ganske liten karakter egentlig. Så eksploderte jeg. Helt ut av det blå. Jeg er ganske sånn...kontrollert. Så dette her var jo en atomeksplosjon for de rundt meg som er vant til min evige "tolmodighet". Jeg tror han ble redd fordi han så at jeg faktisk var på kanten til å flytte. På ordentlig. (Jeg trampet ut av huset og smellte døra hardt og gikk en laaang tur) Wow liksom..dronninga av ukontrollerte anfall.. hehehe, ikke liksom.

Jeg har null tillit til mannen min fortsatt. Sånn er det bare, men han har tatt inn over seg problemet. Det er ikke min vilje vi snakker om. Men kroppens responser som jeg ikke er herre over. Om man lever med en person som har grassat klaustrofobi, så tvinger man ikke stakkaren til å ta heisen "en gang i mellom".

Jeg jobber steinhardt med å møte hans ønske om å kunne nyte alkohol av og til. Og han jobber like hardt med stoppknappen sin. En sjelden gang får vi faktisk til å møtes på midten med et glass vin begge to over maten. :0)

Jeg tror mannen din er så vant til snakkingen, og til deg. At han ikke hører hva du sier. Det er bare "gnag". Lyd som alltid er der. Radiostøy. Jeg tror du må få ham til å skjønne at det handler om noe annet. Hvordan du dypest sett er skadet av det som har hendt. Sammenligne med ting han faktisk kan forstå, som å havne i rullestol etter en bilulykke. Bare at man ikke kan se det utenpå.

Best wishes, jeg skjønner deg altfor godt.

Dette var et utrolig sterkt innlegg, Enola Gay. Jeg har lest det tre ganger nå, og det gjør like sterkt inntrykk hver gang.

Takk for at du deler dette, slik at vi som ikke har opplevd dette kan forstå. For nå forstår jeg i hvert fall litt mer.

[Mandolaika]

Så kjent så kjent. Du beskriver deg som meg. Her har vi hatt diskusjonen gående i årevis, han hører hva jeg sier. Men han skjønner det ikke. Eller skjønte.

Han drikker ikke mye. Som sådan. Men den ølen "fordi det er fri" gikk meg på nervene. I flere år gikk det sakte men sikkert mot at min tillit ble frynsete, jeg ble stiv, kjedelig, redd. Og endte med at jeg alltid kjørte bil selv, istedet for å ta et lite glass vin og " være med gjengen". Fordi på fest ble han alltid full. Selv om det var kun snakk om tre dager i året. Jeg registrerte endringen, men jeg kom ikke igjennom. Så jeg resignerte. Stiv, taus, i en krok. Jeg kan ikke ha det gøy, for jeg aner ikke hvordan man gjør det. Du vet, når man er slik, så registrerer man forandringer i folk som drikker på samme måte som en hund. Før den første pilsen er borte så har systemet mitt registrert at pupillene hans er tregere, og vi snakker nanoforandringer altså. *himle* Nervesystemet mitt er så fintuna at det mobiliseres for flukt bare ved lukta når naboen sjenker en dram... Og å leve med det er...vel. Du vet.

I alle fall. Etter en, to episoder av ganske liten karakter egentlig. Så eksploderte jeg. Helt ut av det blå. Jeg er ganske sånn...kontrollert. Så dette her var jo en atomeksplosjon for de rundt meg som er vant til min evige "tolmodighet". Jeg tror han ble redd fordi han så at jeg faktisk var på kanten til å flytte. På ordentlig. (Jeg trampet ut av huset og smellte døra hardt og gikk en laaang tur) Wow liksom..dronninga av ukontrollerte anfall.. hehehe, ikke liksom.

Jeg har null tillit til mannen min fortsatt. Sånn er det bare, men han har tatt inn over seg problemet. Det er ikke min vilje vi snakker om. Men kroppens responser som jeg ikke er herre over. Om man lever med en person som har grassat klaustrofobi, så tvinger man ikke stakkaren til å ta heisen "en gang i mellom".

Jeg jobber steinhardt med å møte hans ønske om å kunne nyte alkohol av og til. Og han jobber like hardt med stoppknappen sin. En sjelden gang får vi faktisk til å møtes på midten med et glass vin begge to over maten. :0)

Jeg tror mannen din er så vant til snakkingen, og til deg. At han ikke hører hva du sier. Det er bare "gnag". Lyd som alltid er der. Radiostøy. Jeg tror du må få ham til å skjønne at det handler om noe annet. Hvordan du dypest sett er skadet av det som har hendt. Sammenligne med ting han faktisk kan forstå, som å havne i rullestol etter en bilulykke. Bare at man ikke kan se det utenpå.

Best wishes, jeg skjønner deg altfor godt.

Sterk lesning. Det er sånne reflekser, forsvarsmekanismer, sanser og antenner dypt i oss, som bare de som har opplevd dette kan forstå.

[mariaflyfly]

Jeg liker heller ikke fyll.

Men man må skille på hverdag og ferie.

I hverdagen tenker jeg at en-to øl eller et-to glass vin pr dag er bedre enn flatfyll fredag og lørdag. Likevel- absolutt hver dag er mer enn hva jeg er vant med fra oppvekst (uten at det setter noen standard altså).

Jeg tror videre at unger har godt av å se sunt forhold til alkohol. Altså at voksne tar et glass - men ikke er påvirket foran barna.

Helt enig.

[Gjest sangsol]

Hvorfor sier du ikke det samme om annen type angst? Sosial angst.. så hemmende, er det ikke bare å kvitte seg med den? Ta en pille.. bli "normal".

Eller angst for høyder, mat, dyr, karuseller.. Gosj, angst. Det er jo bare å fjerne den. Jobbe med den. Det er jo for mye forlangt at folk skal slippe å ha angsten med seg i sin egen seng. I sitt eget hjem?

Jeg tror faktisk at mange som sliter med angst helst vil forsøke bli kvitt den....

[jubalong70]

Jeg synes det er i overkant å ta 3-4 øl hver kveld. Jeg hadde definitivt ikke likt at ungene mine var i et hus der det jevnlig ble drukket så mye.