Eksmannen boikotter mitt nye forhold

[Gjest Fortvilet mor og ekskone]

Jeg ble skilt for 4 år siden.

Ble etter ett år sammen med en kar, og vi har nå vært sammen i 3 år..

Eksen min boikotter nye kjæresten min. Han satt i starten opp ungene mot meg, sa nedverdigende ting om nye kjæresten min og nekter kjærsten min å kjøre barna mine, kjøre de til han for å avhjelpe meg osv..

Nå snakker vi om å flytte sammen. Hva da med jul, konfirmasjoner osv.. Skal jeg fortsette å feire disse sammen med min eksmann, som har kjørt meg i grøfta siden jeg ble gift med han (og fortsatt gjør), eller skal jeg fra nå av ignorere han og ungenes ønsker om å feire jul sammen og kun konsentrere meg om min nye kjæreste/samboer?

Eksmannen min ignorerer også barnet til min kjæreste. De går i samme klasse og er mye sammen.

Det er jo ikke meg dette går utover i lengden, selv om jeg blir psykisk sliten av det (han klarte å kjøre meg helt i kjelleren da vi var gift, lot familien mobbe meg og mobbet selv. Han sa han skulle lage et helvete for meg hvis jeg flyttet, og det holder han på med...)Det er ungene dette blir vondt for, men hva skal jeg gjøre??

Trenger råd..

[Gjest Cinnamongirl]

Det høres ut som om du bør ta litt mer ansvar for ditt eget liv? Ikke "la" noen kjøre deg i noen grøft osv...

[Gjest Fortvilet mor og ekskone]

Det høres ut som om du bør ta litt mer ansvar for ditt eget liv? Ikke "la" noen kjøre deg i noen grøft osv...

Jeg tenker først og fremst på barna i dette. At de blir skadelidende pga farens oppførsel..

I starten ble de også fryktelig ekle mot meg fordi jeg hadde reist fra faren (de visste jo ikke hvorfor... vet det ennå ikke).

Jeg er en raus person, som inkluderer alle, når jeg kan. Faren har vært på middag og vi har feiret jul sammen osv, fordi jeg synes ungene fortjener såpass. Nå derimot orker jeg han ikke mer. Det blir for mye motkjør og develskap. Han ignorerer meg, svarer ikke på foresp. ang ungene, avtaler med ungene ikke via meg osv..

Det er jo ungene som lider av at jul feires uten faren, ikke jeg. men jeg vet ikke hvor mange kameler jeg skal svelge for at han skal få lov til å holde på som han vil..

[Gjest Fortvilet mor og ekskone]

Eksmannen min mener jeg skader ungene ved å være i et nytt forhold... At det han gjør ikke skader de.. Jeg mener motsatt, og at det ikke er skadelig for noen barn at mor eller far er i et sunt, godt forhold, men at fars oppførsel må være belastende også på dem..

[Gjest Cinnamongirl]

Jeg tenker først og fremst på barna i dette. At de blir skadelidende pga farens oppførsel..

I starten ble de også fryktelig ekle mot meg fordi jeg hadde reist fra faren (de visste jo ikke hvorfor... vet det ennå ikke).

Jeg er en raus person, som inkluderer alle, når jeg kan. Faren har vært på middag og vi har feiret jul sammen osv, fordi jeg synes ungene fortjener såpass. Nå derimot orker jeg han ikke mer. Det blir for mye motkjør og develskap. Han ignorerer meg, svarer ikke på foresp. ang ungene, avtaler med ungene ikke via meg osv..

Det er jo ungene som lider av at jul feires uten faren, ikke jeg. men jeg vet ikke hvor mange kameler jeg skal svelge for at han skal få lov til å holde på som han vil..

Du kan jo ikke endre på eksen din. Sett grenser og fokuser på deg selv og barna.

[Gjest Trådstarter]

Du kan jo ikke endre på eksen din. Sett grenser og fokuser på deg selv og barna.

-men fokuserer jeg på barna mine, ved å ekskludere faren dems i forskjellige situasjoner da? Som jul osv? Orker snart ikke å strekke meg lenger, for så å få tilbake så mye negativt som jeg gjør..

[Gjest Kjenner meg godt igjen]

Skulle nesten trodd det var meg som skrev dette innlegget. Ring et familiekontor, legg fram problemet, book time til deg og eksen og informer ham om når og hvor møtet finner sted. Så tar du det derfra. Evt. book en time til deg alene først.

[frosken]

Fire år etter bruddet må det være lov å flytte sammen med en annen som barna nå har kjent i tre år. Hvor gamle er barna dine forresten? Det må også være lov å lage egne tradisjoner fremover - og ikke nødvendigvis inkludere eksen din i alt. Støtter litt den ideen om å ha en gjennomgang med familiekontoret av hvordan dere samarbeider og skal samarbeide fremover.

Skjønte ikke det du sa om barnet til den den nye kjæresten, på hvilken måte har din eks med det barnet å gjøre?

Enkelte av de sammenhengene du nevner, vil det fortsatt være naturlig å gjøre primært sammen med din eks og barna, og da tenker jeg på barnas konfirmasjoner. Derimot mener jeg dere må kunne diskutere dere frem til hvordan feire jul osv og at det her ikke finnes noen opplagte løsninger.

[Gjest Trådstarter]

Skulle nesten trodd det var meg som skrev dette innlegget. Ring et familiekontor, legg fram problemet, book time til deg og eksen og informer ham om når og hvor møtet finner sted. Så tar du det derfra. Evt. book en time til deg alene først.

Jeg bestilte flere timer på familiekontoret da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste for tre år siden.

-både alene og med eksmannen. Han forstår ikke hva det er folk sier, sier jaha og fortsetter som før..

Orker ikke en runde til. Fam.kontoret sa forøvrig til meg, at dersom ungene lider under at jeg har fått meg ny kjæreste, må jeg kutte og heller leve livet mitt alene med ungene. Dette synes jeg var blodig urettferdig å si, da det ene og alene er min eksmann som ødelegger!

[Gjest Trådstarter]

Fire år etter bruddet må det være lov å flytte sammen med en annen som barna nå har kjent i tre år. Hvor gamle er barna dine forresten? Det må også være lov å lage egne tradisjoner fremover - og ikke nødvendigvis inkludere eksen din i alt. Støtter litt den ideen om å ha en gjennomgang med familiekontoret av hvordan dere samarbeider og skal samarbeide fremover.

Skjønte ikke det du sa om barnet til den den nye kjæresten, på hvilken måte har din eks med det barnet å gjøre?

Enkelte av de sammenhengene du nevner, vil det fortsatt være naturlig å gjøre primært sammen med din eks og barna, og da tenker jeg på barnas konfirmasjoner. Derimot mener jeg dere må kunne diskutere dere frem til hvordan feire jul osv og at det her ikke finnes noen opplagte løsninger.

Vårt ene barn og min nye kjærestes barn er bestevenner, og har vært det lenge. Vårt barn fikk være med min kjærestes eks og deres barn på ferie nå i sommer. Min eks derimot hilser ikke engang på barnet til min kjæreste..

Han hilser heller ikke på meg og ALDRI på kjæresten, hvis vi møtes.

[frosken]

Vårt ene barn og min nye kjærestes barn er bestevenner, og har vært det lenge. Vårt barn fikk være med min kjærestes eks og deres barn på ferie nå i sommer. Min eks derimot hilser ikke engang på barnet til min kjæreste..

Han hilser heller ikke på meg og ALDRI på kjæresten, hvis vi møtes.

Eksen din fortjener ikke egentlig at du er så supergrei mot ham så lenge han velger å oppføre seg slik. Jeg er enig med deg i at barnas beste må stå i fokus, men barna har heller ikke godt av å se at du finner deg i å bli behandlet slik. Synes du skal markere tydeligere i forhodl til ham når han oppfører seg upassende.

[Gjest poncho]

Hadde jeg vært deg hadde jeg behandlet eksen som "luft". Kjør barna til han når han skal ha dem og prøv å ha null kontakt ellers. Han oppfører seg jo som en liten unge.

[Mammantil3]

-men fokuserer jeg på barna mine, ved å ekskludere faren dems i forskjellige situasjoner da? Som jul osv? Orker snart ikke å strekke meg lenger, for så å få tilbake så mye negativt som jeg gjør..

Det er overhode ikke synd på barn som ikke få feire julekvelden med begge foreldrene når den ene foreldren behandler den andre dårlig.

Du trenger selvfølgelig ikke lenger å feire jul med den hæstkuken der, bare sørg for å få laget tydelige avtaler om hvem som skal ha ungene til hvilken tid i alle høytider.

Konfirmasjon og bryllup vil være vanskelig å komme unna gubben i, men ut over det er det overhode ikke noen selvfølge at du skal la han være en del av livet ditt lenger.

Sørg for å ha ditt på det tørre mht til ungene og samværsavtalen med far, og lev ditt eget liv. At faren oppfører seg så stupid vil ungene etterhvert skjønne, og da er det ikke deg de vil bli sinte på.

[Gjest Kjenner meg godt igjen]

Jeg bestilte flere timer på familiekontoret da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste for tre år siden.

-både alene og med eksmannen. Han forstår ikke hva det er folk sier, sier jaha og fortsetter som før..

Orker ikke en runde til. Fam.kontoret sa forøvrig til meg, at dersom ungene lider under at jeg har fått meg ny kjæreste, må jeg kutte og heller leve livet mitt alene med ungene. Dette synes jeg var blodig urettferdig å si, da det ene og alene er min eksmann som ødelegger!

Ja, det var en merkelig ting av de på familiekontoret å si. Jeg har hatt det omtrent som deg med min eks i snart 4,5 år nå. Jeg har sagt i fra gang på gang på gang at han må samarbeide om ungene, men han blir nesten verre for hver gang. Han har avtalt ting med ungene i "mine" uker med dem uten å spørre, avtalt ting direkte med ungene, kalt meg opp, kommet for sent utallige ganger, satt dem opp mot meg osv. osv.

Jeg har dekket over for ungenes skyld, men nå har han trådd over grensa og jeg finner meg ikke i dette mer.

Jeg tror det går mot mekling og barnefordelingssak for vår del, dessverre.

[Gjest Trådstarter]

Ja, det var en merkelig ting av de på familiekontoret å si. Jeg har hatt det omtrent som deg med min eks i snart 4,5 år nå. Jeg har sagt i fra gang på gang på gang at han må samarbeide om ungene, men han blir nesten verre for hver gang. Han har avtalt ting med ungene i "mine" uker med dem uten å spørre, avtalt ting direkte med ungene, kalt meg opp, kommet for sent utallige ganger, satt dem opp mot meg osv. osv.

Jeg har dekket over for ungenes skyld, men nå har han trådd over grensa og jeg finner meg ikke i dette mer.

Jeg tror det går mot mekling og barnefordelingssak for vår del, dessverre.

Uff. Barnefordeling er ikke godt, verken for deg eller ungene, men hva skal man gjøre.. Jeg har vært raus i det meste, og inkludert og vært både åpen og ærlig.

Han opererer i det skjulte, og får ungene til å tro det er jeg som er årsak til alt "rabalder" som eventuelt blir.

Jeg er så lei av hans "verden" og syn på ting, at jeg blir sprø..

Nei, jeg får begynne å ene og alene tenke på meg og mine barns liv hos meg. Fokusere på det og ikke på han.

Det som er trist er at ungne da vil få mindre -eller ingen tid med oss sammen. Slik det er i dag, legger de også skylden på min nye kjæreste for at pappa er trist og at ting er som de er.

Jeg er utrolig sliten av denne eksmannen min

[Gjest Kjenner meg godt igjen]

Uff. Barnefordeling er ikke godt, verken for deg eller ungene, men hva skal man gjøre.. Jeg har vært raus i det meste, og inkludert og vært både åpen og ærlig.

Han opererer i det skjulte, og får ungene til å tro det er jeg som er årsak til alt "rabalder" som eventuelt blir.

Jeg er så lei av hans "verden" og syn på ting, at jeg blir sprø..

Nei, jeg får begynne å ene og alene tenke på meg og mine barns liv hos meg. Fokusere på det og ikke på han.

Det som er trist er at ungne da vil få mindre -eller ingen tid med oss sammen. Slik det er i dag, legger de også skylden på min nye kjæreste for at pappa er trist og at ting er som de er.

Jeg er utrolig sliten av denne eksmannen min

Igjen, jeg kjenner meg veldig godt igjen... Det har vært sånn hos oss også, det har bare blitt verre selv om jeg har vært aldri så grei, aldri så rund, og har bøyd av aldri så mye. De gangene jeg har sagt i fra og det har blitt bråk, ser ungene kun mamma som lager bråk.

Jeg har tatt en samtale med dem og prøvd å forklare.

Får se hvordan det går, men 50/50 kan vi faktisk ikke ha mer.

[Sør]

Fra den dagen dere er separert/skilt så lever du ditt eget liv, og han har selvsagt ikke noe han skal ha sagt (det er åpenbart ikke omsorgssvikt at du har en kjæreste). Punktum.

Skaff dere en detaljert samværsavtale, hvor det står hvor ungene skal være, og når. Få med jul, påske, ferier, fødselsdager, osv. - for hvert år fremover. F. eks. annethvert år hos deg, ham.

Du er voksen. Det er ikke han som bestemmer dette, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor du bryr deg hva han mener?

Han skal respektere deg, men for at det skal skje så må du respektere deg selv, og forvente/kreve respekt. Hvis han fremdeles er "plagsom" så må du se hva du gjør - avhengig av hva han forsøker.

Med vennlig hilsen

[Gjest også fortvilet]

Jeg bestilte flere timer på familiekontoret da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste for tre år siden.

-både alene og med eksmannen. Han forstår ikke hva det er folk sier, sier jaha og fortsetter som før..

Orker ikke en runde til. Fam.kontoret sa forøvrig til meg, at dersom ungene lider under at jeg har fått meg ny kjæreste, må jeg kutte og heller leve livet mitt alene med ungene. Dette synes jeg var blodig urettferdig å si, da det ene og alene er min eksmann som ødelegger!

jeg blir så forbanna på det familie er kontoret! Det virker som de tror at det er personen som bestiller møtet, og som anser samarbeidet som vanskelig, at det er denne som selv er håpløs. Om man har en mann som sitter rolig i stolen sin og later som det er synd på han som er helt uskyldig, så faller jo damene på familevernet for dette, det kan ikke falle dem inn at dette er manipulasjon og spill. Desverre vil det vel være like ens i retten.

[Gjest Kjenner meg godt igjen]

jeg blir så forbanna på det familie er kontoret! Det virker som de tror at det er personen som bestiller møtet, og som anser samarbeidet som vanskelig, at det er denne som selv er håpløs. Om man har en mann som sitter rolig i stolen sin og later som det er synd på han som er helt uskyldig, så faller jo damene på familevernet for dette, det kan ikke falle dem inn at dette er manipulasjon og spill. Desverre vil det vel være like ens i retten.

''jeg blir så forbanna på det familie er kontoret! Det virker som de tror at det er personen som bestiller møtet, og som anser samarbeidet som vanskelig, at det er denne som selv er håpløs. Om man har en mann som sitter rolig i stolen sin og later som det er synd på han som er helt uskyldig, så faller jo damene på familevernet for dette, det kan ikke falle dem inn at dette er manipulasjon og spill. Desverre vil det vel være like ens i retten.''

Jeg har ikke samme oppfatning som deg her. Dessuten, det er ikke likeens i retten dersom du kan dokumentere det du evt. går til sak mot ham på.

[Gjest Been there done that]

Uff. Barnefordeling er ikke godt, verken for deg eller ungene, men hva skal man gjøre.. Jeg har vært raus i det meste, og inkludert og vært både åpen og ærlig.

Han opererer i det skjulte, og får ungene til å tro det er jeg som er årsak til alt "rabalder" som eventuelt blir.

Jeg er så lei av hans "verden" og syn på ting, at jeg blir sprø..

Nei, jeg får begynne å ene og alene tenke på meg og mine barns liv hos meg. Fokusere på det og ikke på han.

Det som er trist er at ungne da vil få mindre -eller ingen tid med oss sammen. Slik det er i dag, legger de også skylden på min nye kjæreste for at pappa er trist og at ting er som de er.

Jeg er utrolig sliten av denne eksmannen min

Slike ting bør du kunne få hjelp til av familievernkontoret. Foreksempel bli sterkere i hvordan du skal takle han. Jeg har god erfaring med familiekontoret. Bytt evt behandler om du ikke er fornøyd. Det er i alle fall gratis, evt kan du søke egen behandler.

Jeg følte at min eks trakasserte meg. Selv om jeg ikke kan huske så mye grove ting han har sagt til meg. Han kritiserte alltid hvordan jeg hadde pakket bagen til barnet. Så hver gang jeg skulle pakke bagen fikk jeg muskelsmerter. Jeg fikk god hjelp av å gå alene til familierådgiver. Jeg bestemte meg for å anmelde han for trakkasering. Alt jeg gjorde var galt. Da sluttet han helt av seg selv. Om det var tilfeldig eller om det var fordi jeg utstrålte noe annet vet jeg ikke.

Jeg synes også du skal ha minimal kontakt med han. Men du kan ha god hjelp av familieverksted om hva du skal si til dine barn.