Eksmannen boikotter mitt nye forhold

[Gjest Been there done that]

Eksmannen min mener jeg skader ungene ved å være i et nytt forhold... At det han gjør ikke skader de.. Jeg mener motsatt, og at det ikke er skadelig for noen barn at mor eller far er i et sunt, godt forhold, men at fars oppførsel må være belastende også på dem..

Eksmannen din er bare interessert i å såre deg. Du vil neppe kunne gjøre noe som er rett i hans øyne. Forvent deg ingen fornuft fra den kanten, kun idiotiske utsagn.

[Gjest Been there done that]

-men fokuserer jeg på barna mine, ved å ekskludere faren dems i forskjellige situasjoner da? Som jul osv? Orker snart ikke å strekke meg lenger, for så å få tilbake så mye negativt som jeg gjør..

Du fokuserer på at du omgir deg med mennesker som vil deg vel, da er du en voksen som tar ansvar for ditt liv. Derfor trenger du overhodet ikke å feire jul eller annet med den fyren der. Hestkuk som ble nevnt her er et godt uttrykk.

[Gjest Trådstarter]

Fra den dagen dere er separert/skilt så lever du ditt eget liv, og han har selvsagt ikke noe han skal ha sagt (det er åpenbart ikke omsorgssvikt at du har en kjæreste). Punktum.

Skaff dere en detaljert samværsavtale, hvor det står hvor ungene skal være, og når. Få med jul, påske, ferier, fødselsdager, osv. - for hvert år fremover. F. eks. annethvert år hos deg, ham.

Du er voksen. Det er ikke han som bestemmer dette, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor du bryr deg hva han mener?

Han skal respektere deg, men for at det skal skje så må du respektere deg selv, og forvente/kreve respekt. Hvis han fremdeles er "plagsom" så må du se hva du gjør - avhengig av hva han forsøker.

Med vennlig hilsen

Vi har en samværsavtale. Den fungerer greit, men det eneste jeg har sagt til han, er at avtaler om ungene skal gjøres via meg, og ikke direkte til eldste på 13. Jeg synes 13-åringer er for unge til å skulle måtte ta avgjørelser på litt større ting..

Fikk forøvrig en kommentar fra 13-åringen i går. H*n ringte til meg og da spurte jeg om h*n ville grille med oss i går (valgte selv å overnatte hos pappa denne uka, men skulle egentlig være hos meg, noe jeg ikke sa noe på). H*n ville spise hos meg (kjæresten og de to yngste barna var også hos meg).

Da h*n kom, sier h*n.."Pappa sa forøvrig at du skulle spurt han om det var greit at jeg spiste middag hos deg, for du har sagt at alle avtaler skal gå gjennom deg og han..".

Vel, gjorde kanskje en tabbe der, men så ikke på middagspising som noen stor avgjørelse i så måte..

Da jeg kjørte eldste hjem, var de andre også med. Kjæresten min og mitt yngste barn og hans barn. Da min eksmann ikke vil ha min kjæreste inn på gårdsplassen sin, slapp jeg han av nede i veien. Barna spurte hvorfor, og da svarte jeg ærlig, at "pappa vil ikke ha *Jonas* i gården sin, så da venter han nede i veien, men det er i orden"

Eldste begynte å forsvare pappa, men jeg gjentok at det var i orden å gjøre det sånn. De to minste barna ble med inn, for å se på noe nytt mine hadde fått og vise det til sitt stesøsken. Faren omfavnet og snakket med de to barna våre, mens han hverken hilste på eller så på stesøskenet.

De to yngste barna ble med meg tilbake til meg igjen, hvorpå de snakket om dette i bilen. Mitt barn sa; "Pappa hilste ikke på ...... Det synes jeg var dumt." "Det synes jeg også", sa den andre...

Dette blir bare fryktelig trist.

Han har kontrollert meg i alle årene vi var sammen, og har fortsatt med det etterpå. Jeg klarer ikke å ikke bry meg om det, for jeg forstår ikke hva man vil oppnå med å være på den måten. Er ikke sånn selv..

[Gjest Kjenner meg godt igjen]

Vi har en samværsavtale. Den fungerer greit, men det eneste jeg har sagt til han, er at avtaler om ungene skal gjøres via meg, og ikke direkte til eldste på 13. Jeg synes 13-åringer er for unge til å skulle måtte ta avgjørelser på litt større ting..

Fikk forøvrig en kommentar fra 13-åringen i går. H*n ringte til meg og da spurte jeg om h*n ville grille med oss i går (valgte selv å overnatte hos pappa denne uka, men skulle egentlig være hos meg, noe jeg ikke sa noe på). H*n ville spise hos meg (kjæresten og de to yngste barna var også hos meg).

Da h*n kom, sier h*n.."Pappa sa forøvrig at du skulle spurt han om det var greit at jeg spiste middag hos deg, for du har sagt at alle avtaler skal gå gjennom deg og han..".

Vel, gjorde kanskje en tabbe der, men så ikke på middagspising som noen stor avgjørelse i så måte..

Da jeg kjørte eldste hjem, var de andre også med. Kjæresten min og mitt yngste barn og hans barn. Da min eksmann ikke vil ha min kjæreste inn på gårdsplassen sin, slapp jeg han av nede i veien. Barna spurte hvorfor, og da svarte jeg ærlig, at "pappa vil ikke ha *Jonas* i gården sin, så da venter han nede i veien, men det er i orden"

Eldste begynte å forsvare pappa, men jeg gjentok at det var i orden å gjøre det sånn. De to minste barna ble med inn, for å se på noe nytt mine hadde fått og vise det til sitt stesøsken. Faren omfavnet og snakket med de to barna våre, mens han hverken hilste på eller så på stesøskenet.

De to yngste barna ble med meg tilbake til meg igjen, hvorpå de snakket om dette i bilen. Mitt barn sa; "Pappa hilste ikke på ...... Det synes jeg var dumt." "Det synes jeg også", sa den andre...

Dette blir bare fryktelig trist.

Han har kontrollert meg i alle årene vi var sammen, og har fortsatt med det etterpå. Jeg klarer ikke å ikke bry meg om det, for jeg forstår ikke hva man vil oppnå med å være på den måten. Er ikke sånn selv..

Igjen, dette er som å lese om meg selv. Eksen min demonstrerer slik fordi han sliter voldsomt med sitt eget ego, han har tapt ansikt og prøver febrilsk å gjenopprette sin ære eller noe. Jeg tror det er slik med din også. Veldig vanskelig!

[Gjest Trådstarter]

Igjen, dette er som å lese om meg selv. Eksen min demonstrerer slik fordi han sliter voldsomt med sitt eget ego, han har tapt ansikt og prøver febrilsk å gjenopprette sin ære eller noe. Jeg tror det er slik med din også. Veldig vanskelig!

Ja, jeg tror det har noe med stolthet/ære å gjøre i forhold til ego.

Jeg forstår bare ikke hva det er han tenker å tjene på dette på lang sikt.. Han gjør jo bare samarbeidet og samholdet i forhold til ungene vanskelig..

Virker som om han forsøker å kontrollere meg ved å "bruke" det han kan for å lage trøbbel..

Kjæresten og jeg har bestemt oss for å ignorere handlingene hans overfor oss, men være ærlige overfor barna, når de spør om etc.. være seg hvorfor han ikke hilser, osv..