Krangler dere med kjæreste/mann?

[Colette]

''Men jammen er det slitsomt med mannfolk som går i flere dager uten og åpne munnen også''

Det er det kanskje. Jeg har ikke erfaring med slike folk, men det høres tungt ut.

Jeg prøver å unngå situasjoner jeg vet skaper sinneutbrudd.

F.eks kunne han hatt en mer seilevillig kone, hvis ikke han hadde blitt så sinna på seilbåten. Jeg tenker på seilturer (dette er bare et lite eksempel) som turer med kjefting, selv om vi har hatt mange fine stunder også :-)

Å sånn ja....Da er det ikke mye hyggelig med seilturer, nei. Det er en del mannfolk som er sånn at de lar sinne gå ut over saker og ting. Jeg har et familiemedlem som stort sett er logn og rolig, helt til han sprekker. Da går det ei kule varmt, ja, og han skremmer vettet av alle rundt seg. Toppen var den gangen han tok barnesetet i bilen, og kastet bortover gårdsplassen:-(

[Lillemus]

''Men jammen er det slitsomt med mannfolk som går i flere dager uten og åpne munnen også''

Det er det kanskje. Jeg har ikke erfaring med slike folk, men det høres tungt ut.

Jeg prøver å unngå situasjoner jeg vet skaper sinneutbrudd.

F.eks kunne han hatt en mer seilevillig kone, hvis ikke han hadde blitt så sinna på seilbåten. Jeg tenker på seilturer (dette er bare et lite eksempel) som turer med kjefting, selv om vi har hatt mange fine stunder også :-)

''F.eks kunne han hatt en mer seilevillig kone, hvis ikke han hadde blitt så sinna på seilbåten.''

Eksen min hadde hatt en kone som likte å kjøre bil om han ikke hadde vært så hissig og sur når jeg kjørte han også. Takket være han kjørte jeg ikke på ca. 13-14 år.

Men verdens beste, roligste og faktisk veldig pedagogiske (selv om han nekter for akkurat det selv!) kjæreste fikk meg til å elske å kjøre bil i løpet av noen få private "kjøretimer". ) Nå har jeg kjørt så og si daglig i over 5 år og jeg elsker det!

[Gjest Annve]

Jeg tenkte som deg tidligere. Jeg trodde faktisk at folk pyntet litt på sannheten når de hevdet at de aldri hadde kranglet med partneren. Jeg hørte en som hadde vært gift i over 40 år fortelle at han aldri hadde sagt et vondt ord til sin kone. Jeg trodde han tulla.

Jeg var selv gift i mange år, og vi kranglet innimellom. Før min exmann var jeg samboer, og vi kranglet enda mer.

Men så traff jeg verdens fineste mann. Og jeg kan love deg at det er lidenskap så det holder. Og vi har holdt sammen i en del år vi også, vi har aldri kranglet. Jeg som før kunne bli fly forbanna på partneren min, følte meg av og til som en fyrie, har blitt en helt annen. Jeg kjenner meg ikke igjen, men du verden hvor jeg liker den jeg er nå. Vi har en perfekt kjemi, samarbeider og er sammen på en utrolig fin og harmonisk måte. Er vi uenige, diskuterer vi oss frem til løsninger, og jeg føler ikke noe behov for sinne. Min nåværende mann får frem det beste i meg, det er helt sikkert. Så jeg kan nok svelge en masse kameler og ta tilbake alt jeg har tenkt om de som lever sammen i mange år uten å krangle.

[Dorthe]

Jeg tror det er ganske normalt. Første året skal man jo tilpasse seg hverandre og så går det seg til etterhvert.

[Colette]

Jeg tenkte som deg tidligere. Jeg trodde faktisk at folk pyntet litt på sannheten når de hevdet at de aldri hadde kranglet med partneren. Jeg hørte en som hadde vært gift i over 40 år fortelle at han aldri hadde sagt et vondt ord til sin kone. Jeg trodde han tulla.

Jeg var selv gift i mange år, og vi kranglet innimellom. Før min exmann var jeg samboer, og vi kranglet enda mer.

Men så traff jeg verdens fineste mann. Og jeg kan love deg at det er lidenskap så det holder. Og vi har holdt sammen i en del år vi også, vi har aldri kranglet. Jeg som før kunne bli fly forbanna på partneren min, følte meg av og til som en fyrie, har blitt en helt annen. Jeg kjenner meg ikke igjen, men du verden hvor jeg liker den jeg er nå. Vi har en perfekt kjemi, samarbeider og er sammen på en utrolig fin og harmonisk måte. Er vi uenige, diskuterer vi oss frem til løsninger, og jeg føler ikke noe behov for sinne. Min nåværende mann får frem det beste i meg, det er helt sikkert. Så jeg kan nok svelge en masse kameler og ta tilbake alt jeg har tenkt om de som lever sammen i mange år uten å krangle.

Jeg har sett deg beskrive dette forholdet før, og det er god lesing:-) Jeg tror det krever 2 modne mennesker, som har god oversikt over sine "indre demoner", for og få til noe slikt. Jeg leste en gang at det som virkelig skaper alvorlige krangler/konflikter, er umodne reaksjoner som egentlig har med våre foreldre og gjøre - mer enn partneren vi har nå.

[Gjest sangsol]

Dere sliper hverandre ned i kantene, tenker jeg.

Etter hvert gidder du ikke reagere på uvaner og vica versa. Dere blir mer overbærende med hverandres feil og mangler, og kranglene blir sjeldnere.

[Gjest Nickløsheletida]

Å sånn ja....Da er det ikke mye hyggelig med seilturer, nei. Det er en del mannfolk som er sånn at de lar sinne gå ut over saker og ting. Jeg har et familiemedlem som stort sett er logn og rolig, helt til han sprekker. Da går det ei kule varmt, ja, og han skremmer vettet av alle rundt seg. Toppen var den gangen han tok barnesetet i bilen, og kastet bortover gårdsplassen:-(

Nå er han ikke slik at han kaster og ødelegger heldigvis, men han kan bli veldig eksplosiv ja.

Seilbåt var kanskje et dårlig eksempel. Det er jo en typisk ting som kan skape stress, når du fersk og 39 fot skal parkeres i land. De første urene var verst. Han kunne seile han, påsto han, men han har bare seilt med seilekyndige kamerater tidligere og så skulle han plutselig seile med meg og 3 unger som ikke kunne noenting.

Det kunne gått så mye bedre hvis han begynte og forberede oss på hva slags oppgaver vi skulle gjøre i god tid før vi skulle i land, men han begynte for seint og sto som en villmann på båten og fekta og skrek. Huff :-( Etterhvert ble det litt bedre, men jeg har en del dårlige minner.

Det er vel mest i stressa situasjoner han blir sint og da kommer det ut mye eder og galle. Og noen ganger kan han bli slik at jeg merker at han prøver og tirre oss opp.

Siden den eldste skulle være med på ferie i år, måtte jeg ta en prat med henne på forhånd og si at hvis hun merket at pappa var i ferd til å bygge opp til noe, måtte hun bare være helt stille, ikke si noe og la det gli over. Det ble dager uten et vondt ord denne ferien. Hun har skjønt det, men det er jo litt feil at det er ungene som skal måtte lære seg og hanskes han på en voksen måte, istedenfor motsatt. Men stort sett er han i godt humør altså, men det blir bare så eksplosivt når han først sprekker.

Men samtidig ser jeg jo at han klarer en del ting som jeg ikke klarer. Få sønnen opp om morgenen f.eks er vel et godt eksempel på at noen ganger fungerer den eksplosive måten best :-)

[Gjest Nickløsheletida]

''F.eks kunne han hatt en mer seilevillig kone, hvis ikke han hadde blitt så sinna på seilbåten.''

Eksen min hadde hatt en kone som likte å kjøre bil om han ikke hadde vært så hissig og sur når jeg kjørte han også. Takket være han kjørte jeg ikke på ca. 13-14 år.

Men verdens beste, roligste og faktisk veldig pedagogiske (selv om han nekter for akkurat det selv!) kjæreste fikk meg til å elske å kjøre bil i løpet av noen få private "kjøretimer". ) Nå har jeg kjørt så og si daglig i over 5 år og jeg elsker det!

Det er bra :-) Jeg har kjørt siden 1984 :-)

[Colette]

Nå er han ikke slik at han kaster og ødelegger heldigvis, men han kan bli veldig eksplosiv ja.

Seilbåt var kanskje et dårlig eksempel. Det er jo en typisk ting som kan skape stress, når du fersk og 39 fot skal parkeres i land. De første urene var verst. Han kunne seile han, påsto han, men han har bare seilt med seilekyndige kamerater tidligere og så skulle han plutselig seile med meg og 3 unger som ikke kunne noenting.

Det kunne gått så mye bedre hvis han begynte og forberede oss på hva slags oppgaver vi skulle gjøre i god tid før vi skulle i land, men han begynte for seint og sto som en villmann på båten og fekta og skrek. Huff :-( Etterhvert ble det litt bedre, men jeg har en del dårlige minner.

Det er vel mest i stressa situasjoner han blir sint og da kommer det ut mye eder og galle. Og noen ganger kan han bli slik at jeg merker at han prøver og tirre oss opp.

Siden den eldste skulle være med på ferie i år, måtte jeg ta en prat med henne på forhånd og si at hvis hun merket at pappa var i ferd til å bygge opp til noe, måtte hun bare være helt stille, ikke si noe og la det gli over. Det ble dager uten et vondt ord denne ferien. Hun har skjønt det, men det er jo litt feil at det er ungene som skal måtte lære seg og hanskes han på en voksen måte, istedenfor motsatt. Men stort sett er han i godt humør altså, men det blir bare så eksplosivt når han først sprekker.

Men samtidig ser jeg jo at han klarer en del ting som jeg ikke klarer. Få sønnen opp om morgenen f.eks er vel et godt eksempel på at noen ganger fungerer den eksplosive måten best :-)

Jeg synes dette er veldig typisk hvordan mange menn reagerer. Det bygger seg vel opp aggresjon som bare må ut - før eller siden. Det er jo ikke farlig så lenge det ikke kommer til voldeligheter, bare veldig utrivelig mens det står på. Men godt at dere har funnet måter og takle det på, så det ikke gjør ubotelige skader:-)

Jeg har alltid trodd at jeg var en hissigpropp. Men etter at jeg har levd alene noen år, så har jeg oppdaget at jeg nesten aldri er sint lenger:-)

[tonie]

Han gjør det, legger ting bak seg altså, men det tar laaang tid (Og det kan dukke opp igjen..:/)

I forsvar av mann skal det sies at jeg ikke er noen solskinnshistorie hver dag jeg heller, for jeg blir sint som fy! OG - får jeg ikke respons og blir ignorert blir det en veldig ond sirkel, for da blir jeg fortvilt og lei meg - og dermed sintere, til og med ond, ironisk og bevvist sårende..Det er jo ikke akkurat flotte egenskaper. ..;p

Dessuten prater jeg masse og er kjapp i replikken, enten jeg er blid eller sur, det tror jeg han finner plagsomt og overveldende. Men det er kjipt å skulle holde mun,. bare fordi han synes jeg burde også. Det blir kunstig og litt oppkonstruert, på et vis.

Det er nesten så jeg også slutter med menn - hadde det ikke vært for at han er så fin og er bestevennen min sånn ellers. Men søte er de faen ikke når de surer seg. Uff.

Hvis jeg var deg ville jeg jobbet hardt med den delen av som blir ond og bevisst sårende. Det kan bli veldig ødeleggende på sikt. Tenk deg selv å bli utsatt for sånt jevnlig! Ugh...:/

Men sinna og klartekst må være lov. Innen rimelighetens grenser;)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes dette er veldig typisk hvordan mange menn reagerer. Det bygger seg vel opp aggresjon som bare må ut - før eller siden. Det er jo ikke farlig så lenge det ikke kommer til voldeligheter, bare veldig utrivelig mens det står på. Men godt at dere har funnet måter og takle det på, så det ikke gjør ubotelige skader:-)

Jeg har alltid trodd at jeg var en hissigpropp. Men etter at jeg har levd alene noen år, så har jeg oppdaget at jeg nesten aldri er sint lenger:-)

Jeg er heller ingen hissigpropp, men jeg kan nok være masete uten at jeg kommer noen vei med det.

[Colette]

Jeg er heller ingen hissigpropp, men jeg kan nok være masete uten at jeg kommer noen vei med det.

Nei, det har jeg aldri hatt inntrykk av at du er:-) Hva er det man sier? "Den som har makt trenger ikke og mase". Har brukt mye tid på masing i mitt liv, ja:-) Avmakt - altså.

[frosken]

Jeg aner ikke hva som er gjennomsnittlig kranglefrekvens i norske samliv. Mannen min og jeg fikk ikke førti år sammen, men jeg er uenig i følgende:

''Og har ikke helt tro på folk som har vært gift i førti år og sånn og aldri har sagt et vondt ord til hverandre.. Er ikke det litt sånn tegn på manglende lidenskap, og at man er frustrert, feier under teppet, og kan ha smuglyst til å egentlig skjære huet av noen a? ;)''

Vi kranglet ikke. I tillegg til å være opptatt av eget velbefinnende var vi begge i like stor grad opptatt av den andres. Dermed falt det seg ikke naturlig for oss å krangle, dersom vi var uenige om noe så kom vi frem til gode løsninger/kompromisser som vi begge syntes var ok.

[frosken]

Han gjør det, legger ting bak seg altså, men det tar laaang tid (Og det kan dukke opp igjen..:/)

I forsvar av mann skal det sies at jeg ikke er noen solskinnshistorie hver dag jeg heller, for jeg blir sint som fy! OG - får jeg ikke respons og blir ignorert blir det en veldig ond sirkel, for da blir jeg fortvilt og lei meg - og dermed sintere, til og med ond, ironisk og bevvist sårende..Det er jo ikke akkurat flotte egenskaper. ..;p

Dessuten prater jeg masse og er kjapp i replikken, enten jeg er blid eller sur, det tror jeg han finner plagsomt og overveldende. Men det er kjipt å skulle holde mun,. bare fordi han synes jeg burde også. Det blir kunstig og litt oppkonstruert, på et vis.

Det er nesten så jeg også slutter med menn - hadde det ikke vært for at han er så fin og er bestevennen min sånn ellers. Men søte er de faen ikke når de surer seg. Uff.

''for jeg blir sint som fy! OG - får jeg ikke respons og blir ignorert blir det en veldig ond sirkel, for da blir jeg fortvilt og lei meg - og dermed sintere, til og med ond, ironisk og bevvist sårende..''

Dette tror jeg kan virke svært destruktivt i et forhold, lidenskap eller ei.

''Men det er kjipt å skulle holde mun,. bare fordi han synes jeg burde også. Det blir kunstig og litt oppkonstruert, på et vis.

''

Hvorfor er det oppkonstruert å også ta hensyn til hans oppfatninger og behov i tillegg til dine egne`?

[Gjest Nickløsheletida]

Nei, det har jeg aldri hatt inntrykk av at du er:-) Hva er det man sier? "Den som har makt trenger ikke og mase". Har brukt mye tid på masing i mitt liv, ja:-) Avmakt - altså.

Jo, jeg er nok det skjønner du, men jeg har en stemme uten kraft i, så det blir bare oppfattet som gnåling

[Gjest old lady]

''for jeg blir sint som fy! OG - får jeg ikke respons og blir ignorert blir det en veldig ond sirkel, for da blir jeg fortvilt og lei meg - og dermed sintere, til og med ond, ironisk og bevvist sårende..''

Dette tror jeg kan virke svært destruktivt i et forhold, lidenskap eller ei.

''Men det er kjipt å skulle holde mun,. bare fordi han synes jeg burde også. Det blir kunstig og litt oppkonstruert, på et vis.

''

Hvorfor er det oppkonstruert å også ta hensyn til hans oppfatninger og behov i tillegg til dine egne`?

Det er flere gode reflekterte svar her inne.

Jeg kjenner ingen, og min kjennskap av laguna1 baserer seg på disse svigermortrådene.

Jeg forstår de er nyetablerte, og forholdsvis nygifte.

Mye styr med svigermor, og nå et spørsmål om det krangles mye rundt om i de forskjellige hjem......

Ja, det er kansje tid for å evaulere seg selv littegrann..

Et forhold, handler om å tilpasse seg hverandres vaner, og uvaner.

Gi, og ta :-)

Å bli sint, sur eller vanskelig om en ikke får viljen sin, er vel litt sånn barnehagementalitet muligens.

[Colette]

Jo, jeg er nok det skjønner du, men jeg har en stemme uten kraft i, så det blir bare oppfattet som gnåling

Ja, stemmen er viktig:-) Men ofte er det jo den som virker som den svakeste, som har mest makt når det kommer til stykket:-)

[Lillemus]

Jeg aner ikke hva som er gjennomsnittlig kranglefrekvens i norske samliv. Mannen min og jeg fikk ikke førti år sammen, men jeg er uenig i følgende:

''Og har ikke helt tro på folk som har vært gift i førti år og sånn og aldri har sagt et vondt ord til hverandre.. Er ikke det litt sånn tegn på manglende lidenskap, og at man er frustrert, feier under teppet, og kan ha smuglyst til å egentlig skjære huet av noen a? ;)''

Vi kranglet ikke. I tillegg til å være opptatt av eget velbefinnende var vi begge i like stor grad opptatt av den andres. Dermed falt det seg ikke naturlig for oss å krangle, dersom vi var uenige om noe så kom vi frem til gode løsninger/kompromisser som vi begge syntes var ok.

''I tillegg til å være opptatt av eget velbefinnende var vi begge i like stor grad opptatt av den andres. Dermed falt det seg ikke naturlig for oss å krangle, dersom vi var uenige om noe så kom vi frem til gode løsninger/kompromisser som vi begge syntes var ok.''

Veldig, veldig godt sagt. ) Sånn er det her også og det føles trygt og godt. )

Det kan være ting jeg egentlig ikke er enig i, men som jeg ser er viktige for ham og da lar jeg han få det som han vil - og omvendt.

[Lillemus]

Jo, jeg er nok det skjønner du, men jeg har en stemme uten kraft i, så det blir bare oppfattet som gnåling

''Jo, jeg er nok det skjønner du, men jeg har en stemme uten kraft i, så det blir bare oppfattet som gnåling ;)''

Jeg får det stort sett som jeg vil, om enn ikke med en gang, men når jeg får bruke tiden så får jeg stort sett fått kjæresten til å tro at det var hans ide til slutt. ) Sånn var det ofte med eksen også.

Som eksen en gang sa, både litt lattermildt og oppgitt:"Du vet hva du skal si og gjøre for å få det som du vil du!" ;o) Men jeg er aldri ondskapsfull altså!

[Colette]

Det er flere gode reflekterte svar her inne.

Jeg kjenner ingen, og min kjennskap av laguna1 baserer seg på disse svigermortrådene.

Jeg forstår de er nyetablerte, og forholdsvis nygifte.

Mye styr med svigermor, og nå et spørsmål om det krangles mye rundt om i de forskjellige hjem......

Ja, det er kansje tid for å evaulere seg selv littegrann..

Et forhold, handler om å tilpasse seg hverandres vaner, og uvaner.

Gi, og ta :-)

Å bli sint, sur eller vanskelig om en ikke får viljen sin, er vel litt sånn barnehagementalitet muligens.

Nå sier det vel seg selv, også, at en mann som har en mor som damen beskrevet i svigermortrådene, kan ha et litt uavklart/umodent forhold til kvinner generelt....Og at dette rammer laguna1 i full kraft - innimellom. Og når man konfronteres med reaksjoner som virker overdrevne i forhold til egen innsats...så er det fort gjort at egne umodne sider aktiveres.