Mine og dine barn

[miss kitchen]

Hei!

Jeg har møtt en ny mann, og vi har begge barn fra før. Jeg har en datter på ni og han en sønn på syv år. Vi bor ganske langt unna hverandre så inn til videre møtes vi bare derfor i helger og ferier, og noen ganger går det litt tid før vi får mulighet til og møtes. Dette går for så vidt greit, vi er begge enige i at vi vil bruke tid på å la forholdet utvikle seg både av hensyn til barna og oss selv. Det som er litt vanskelig er at sønnen til min kjæreste bare skal ligge inn til pappa, så når vi er sammen med barna sover vi på hvert vårt rom. Sønnen har ikke noe problem med mareritt eller utrygghet, men har vært vant til å sove inn til faren siden foreldrene ble skilt. Han er til faren annen hver helg og i ferier. Datteren min har også sovet mye inn til meg, men hun forstår at nå som jeg har fått meg kjæreste så er det "vanlig" at vi sover på samme rom. Det gjør også hennes pappa og samboer, og eksen til min kjæreste og mannen. Jeg vil ikke blande meg opp i hvordan min kjæreste gjør ting i forhold til sitt barn, men dette gjør det vanskelig å få tid sammen vi to når barna er med. Nå skal vi snart være sammen både med barn og andre familiemedlemmer, og da blir det sannsynligvis ingen tid der vi kan prate litt sammen eller være sammen bare vi to en liten stund. Dette tenker jeg hadde vært så mye lettere hvis vi hadde sovet i sammen seng, og kunne fått litt egentid på kvelden. Noen som har gode råd å gi til dette :-)?

[EnolaGay]

Du må snakke med ham om dette. Spør hva han tenker om saken, om han savner det samme som deg. Ingen vei utenom samtale.

[miss kitchen]

Du må snakke med ham om dette. Spør hva han tenker om saken, om han savner det samme som deg. Ingen vei utenom samtale.

Takk for tilbakemelding :-). Jeg har forsøkt å ta det opp, men har vært forsiktig i både hvordan jeg ordlegger meg og å ikke presse noe. Jeg trodde at han også ville se dette selv, og ordne det. Dette har da ikke skjedd, og slik situasjonen er nå gleder jeg meg ikke akkurat til vi skal være sammen. Han og sønne kommer litt til oss først og så skal vi være sammen med ulike slektninger. Han sier at sønnen har sagt at nå skal han ligge inn til pappa, og når bestemor kommer skal han ligge inn til henne. Datteren min skal også være med, og jeg har sagt at jeg ikke tror hun synes det er så ok at hun og jeg sover på samme rom, men når guttens bestemor kommer skal jeg sove inne til kjæresten min og hun ligge alene. Svaret var at ting sikkert ordnet seg. Kjenner jeg både er frustret og oppgitt av hele greia, da jeg ikke trodde noe sånt kom til å bli en hindring. Jeg er forberedt på at vi må prøve og feile litt nå i starten og hensynet til barna er viktigst, men hvordan skal vi kunne ha et forhold og bygge videre på det hvis vi skal ha en slik løsning...? Jeg synes heller ikke det er riktig at barna skal styre slike ting.

[Gjest MonaKaria]

Jeg forstår at du ønsker alene tid med kjæresten. Men det er ikke så lett når dere begge har barna hos dere. Hvis gutten har for vane å sove sammen med pappa, er iallfall ikke helgene de er hos deg tiden for å slutte med dette. Da er han på et nytt sted med fremmede ting rundt seg. Det at han ytrer et ønske om å gjøre det tyde på at han føler det trygt.

Barn er veldig forskjellig slik, og jeg ville ikke tenkt som deg at det er gutten som styrer dette. Han bare gjør som han er vane med.

Og far har heller ikke den daglige omsorgen for barnet, noe som gjør det enda vanskeligere for far å gjøre forandringer.

Jeg tror jeg ville ha satset på de helgene hvor dere begge er barnefrie til å bli kjent med hverandre og være kjærester.

De helgene hvor dere er alle fire, må det nødvendigvis være annerledes. Jeg synes ikke det er rart at en gutt på 7 har behov for å sove hos far, og at far synes det er ok. Han liker sikkert å være sammen med deg selv om dere ikke har så mye alenetid, og det er et godt tegn synes jeg.

Jeg ville ikke ha lagt så mye i det, og heller prøvd å kose meg med ham og barna.

[miss kitchen]

Jeg forstår at du ønsker alene tid med kjæresten. Men det er ikke så lett når dere begge har barna hos dere. Hvis gutten har for vane å sove sammen med pappa, er iallfall ikke helgene de er hos deg tiden for å slutte med dette. Da er han på et nytt sted med fremmede ting rundt seg. Det at han ytrer et ønske om å gjøre det tyde på at han føler det trygt.

Barn er veldig forskjellig slik, og jeg ville ikke tenkt som deg at det er gutten som styrer dette. Han bare gjør som han er vane med.

Og far har heller ikke den daglige omsorgen for barnet, noe som gjør det enda vanskeligere for far å gjøre forandringer.

Jeg tror jeg ville ha satset på de helgene hvor dere begge er barnefrie til å bli kjent med hverandre og være kjærester.

De helgene hvor dere er alle fire, må det nødvendigvis være annerledes. Jeg synes ikke det er rart at en gutt på 7 har behov for å sove hos far, og at far synes det er ok. Han liker sikkert å være sammen med deg selv om dere ikke har så mye alenetid, og det er et godt tegn synes jeg.

Jeg ville ikke ha lagt så mye i det, og heller prøvd å kose meg med ham og barna.

Jeg har ikke sagt noe om dette til han annet enn at han som pappa må ta den delen selv og at jeg ikke vil styre dette på noen måte. Dette var helt i starten, og kjæresten min tok det opp en helg vi skulle være sammen med barna. Nå har det gått litt tid, og jeg kjenner vel på at hvis vi skal klare å holde dette avstandsforholdet vedlike så er det noe som bør gjøres noe med. Jeg er enig i at dette er noe som de bør øve på når vi ikke er sammen, for det kan skape unødig og vanskelige konflikter mellom oss og barna. Jeg vil gjerne at dette skal fungere og at begge barna våre skal føle seg inkludert og ønsket når vi er sammen. Det føles bare litt håpløst når vi ser hverandre så lite i utgangspunktet, at det hadde det vært fint om vi kunne delt soverom. Vi må jo snakke om dette, og så får vi se hvordan det går.