Flaut om sjalusi

[Gjest singalong]

Jeg har nettopp fått ny kjæreste, av den "frie" sorten. Hun har en stor omgangskrets og det skjer mye rundt henne i den sammenheng. Nesten hver helg skjer det noe, som i og for seg er fint, men jeg kjenner jeg blir sjalu de gangene jeg ikke kan (eller vil) være med. Jeg vil jo at hun skal ha det gøy, og jeg vet hun ikke finner på noe tull, likevel kjenner jeg en barnslig og umoden følelse av sjalusi. Jeg er sjalu på henne som er med på så mye gøy!

Hvorfor kan jeg ikke bare unne henne å ha det fint? Hvorfor må jeg komme med små, ironiske stikk av surmuling (som hun heldigvis ikke skjønner, hehe..)? Jeg ønsker egentlig at hun heller skal ville være sammen med meg! Og det er vel her problemet ligger... Min egen selvfølelse..?

De aller, aller fleste gangene blir jeg invitert med, og det syns jeg er fint selv om jeg ikke har mulighet hver gang. Jeg syns også at hun skal få henge med venner uten at jeg er med hver gang, for jeg vet hun er en person som har stort behov for den friheten.

Jeg vet jeg er barnslig, for jeg unner henne virkelig det morsomme livet hun lever, og jeg prøver virkelig hardt på å være positiv i meldinger. Men av og til glipper det... Nå har jeg satt meg fóre å finne på ting selv, eller bare slutte å tenke på henne. Det har funket greit hittil, men det som ikke har gått så bra er at jeg er grinete den dagen hun kommer hjem fra alle turene hun er med på. Det er altså ikke noe hjertlig gjensyn hos oss, selv om hun har vært borte lenge.

Nå vet jeg ikke helt om det var noe jeg ville ha svar på her, men det var i alle fall godt å få det ut!