Så sliten, pga kjæresten

[Gjest Sliten av dette]

Kjæresten min har depresjon og vaske/rydde mani. Alt må være strøkent hele tiden. Han kommenterer alt mulig, eksempler er: hvordan jeg skjærer opp grønnsaker eller frukt, hvordan jeg vasker av bordet, og vasker av et speil, hvordan jeg skal skjære brødskiver beint, blir irritert hvis jeg legger en kniv i vasken fordi jeg skal vaske den om litt osv. Han kan si "slik vil jeg at kjøkkenbenken skal se ut, DET får ikke du til".

Jeg er ryddig av meg jeg også, og gjør disse tingene som jeg beskriver helt normalt etter min mening.

Han sier også så stygge ting. Han er på en måte todelt, av og til skryter han av meg, sier positive ting og at jeg har kvaliteter som betyr mye mer enn hans kvaliteter, andre ganger kritiserer han alt. At jeg begynner å se utrent ut, negative kommentarer ang hårfargen min osv, og så han kommenterer andre damer som for eksempel "hun hadde fine negler", "hun hadde fint hår" osv, men ikke til meg. Da vi skulle ta bilder sammen her en dag tok vi flere fordi ingen av oss ble fornøyd. Jeg sa vel en gang mer enn han at jeg ville ta på nytt, Da sa han "er du ikke fotogen eller?"

Ute blant venner kan han snakke negativt om mennesker som gjør en spesiell ting, mens jeg skjønner at han har meg i tankene.For eksempel så har mobilen på nattbordet når jeg sover, bruker den til vekkerklokke, og når venninner ringer meg når jeg er på besøk hos han går jeg ofte inn i et annet rom og prater fordi han blir irritert av at folk prater i telefonen og fordi jeg liker privatliv når jeg prater i telefonen.

Begge disse tingene har han kommentert ute "merkelig at noen mennesker må sove med mobilen på nattbordet" og irriterende med folk som går ut bare fordi de prater i telefonen"

Og han skryter ENORMT av seg selv, DET draget han har på damer, DE kvalitetene han har, ingen får forskjellige ting bedre til enn han, hvis han får rett i noe er han rask til å si "hva var det jeg sa?" JEG VET ALT og er et prakteksemplar. Han har visst fått lite skryt i barndommen så om dette kan ha med det å gjøre vet jeg ikke. Han er flink til mye, men gjør jo også alt han kan får å få det best mulig til og for å få skryt.

Jeg kunne ramset opp så mange ting..har han ett godt øyeblikk kan han si at han ikke fatter at jeg orker å være sammen med han som bare hakker på meg, han sier at han har det ikke noe godt når han gjør det og angrer etterpå, og når jeg har dratt blir han deprimert fordi han tenker på det fine vi har gjort sammen. Han ser altså seg selv på en måte og på en måte ikke.

Jeg klarer snart ikke mer, men jeg er så glad i han og han har mange gode sider også som jeg håper på å se mer og mer av. Er dette "akseptabel" oppførsel fra en som er deprimert/har tvangstanker?

[Addie]

Hei, jeg har ikke noe godt svar å gi deg, men da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg på en side jeg har lest for en tid tilbake om manipulerende mennesker. Du kan jo lese litt selv her:

http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-2-taktikk-og-metode/

Les gjerne del 1 og 3 også om du kjenner deg igjen i dette.

[Lillemus]

Jeg kjente at jeg ikke hadde maktet en sånn partner etter å ha lest det første avsnittet ditt...

[Gjest Ensom kvinne]

Gode sider som du håper å se mer av... Jeg er skeptisk. Dette høres ut som min eks. Han er sjarmerende, hjelpsom, hyggelig og utadvendt. I begynnelsen av forholdet var han så raus med komplimenter. Men det kom små stikk innimellom. Små ting som var vanskelig å sette ord på eller møte forståelse for fordi det var så snikende. Det var aldri anger eller beklagelser, det var jeg som ikke tålte noe. Han trengte ikke isolere meg, det gjorde jeg fint uten hans makt, jeg hadde selvtillit på bunn og følte meg avhengig av han. Han var jo snill, det syntes alle. Etterhvert begynte han å kommentere småting, det ene og det andre, hadde generelt negativ innstilling til meg og var irritert uansett hva jeg gjorde. Han begynte å sammenligne meg med andre damer som var så mye bedre enn meg til alt mulig. Han begynte å holde meg nede når vi hadde sex også ved å kalle meg navn han vet ikke er noe jeg tenner på iallefall. Føltes bare nedverdigende.

Det var mye kritikk når jeg kjørte bil f.eks da sa jeg han kunne kjøre selv men da nektet han. Han ville altså kritisere. Eller, det var kritikk på alt egentlig. Jeg var bare ikke bra nok. Han var jo perfekt, det sa han selv. Det var helt kvalmende å høre på skråsikkerheten, selv om jeg vet det er et spill. Perfekt verdensmester og best i alt. Kan jo prøve å lure seg selv.

Jeg har gått fra han. Jeg har avslørt han i altfor mange alvorlige løgner, det gjelder økonomisk og emosjonelt utroskap. Han har aldri innrømmet noe. Selv når jeg avslører han greier han å så tvil i meg om det virkelig kan stemme. Han virker troverdig og overbevisende. Han har rett og slett vanskeligere for å si en ubehagelig sannhet enn å servere en løgn.

Velger du å fortsette forholdet bør du være svært klar på å sette grenser! Han kan ikke skylde på sykdom, han har ingen rett til å trykke deg ned. Det er mulig at dere har en bedre sjans siden han innrømmer det. Men er han villig til å gjøre noe med det? Hva kan han gjøre? Greier han å slutte med det og respektere deg, eller er angringen bare tomme ord?

Lykke til!