samvittighet

[Gjest Xeena]

Jeg har et stort problem som startet for fire måneder siden.

Jeg er 27 år og har vært sammen med min samboer i 8 år, nå er jeg forelsket i en annen.

Jeg har svært sterke følelser for den nye og mener at vi har noe som kan vare resten av livet (vi er enige om det).

Problemet er selvsagt at jeg har samboer, Jeg har vært åpen mot han fra starten og fortalt at jeg er betatt av en annen.

Vi har prøvd ulike ting, han har flyttet ut en måned, nå har jeg flyttet ut og hjem til en venninne.

Jeg føler et sterkt behov for å finne fred og tenke, men klarer det ikke.

Ofte er jeg helt overbevist om at jeg vil ut av forholdet med min samboer. Jeg har prøvd å gjøre det slutt to ganger, men

hver gang har han brutt sammen. Jeg mistenker at han vil prøve å ta sitt eget liv dersom jeg gjør det.

Jeg er fortsatt glad i han, og det gjør meg ufattelig vondt å såre han på denne måten. Men det er bare det at jeg

føler at jeg må gjøre det for min egen del. Jeg har veldig dårlig samvittighet. Han spør meg hvorfor jeg må ødelegge

livet hans, og det er jo ikke så lett å svare på det. Nå er han veldig ulykkelig fordi jeg ikke bor hjemme, han

kontakter meg flere ganger hver dag og har sluttet å spise. Hver gang jeg kommer til han gråter han og er

desperat. Noen ganger blir jeg irritert og sint, og det blir helt feil. Alt er jo min skyld, ikke hans.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke kan foreta meg noe, jeg tenker at jeg ikke kan være så egoistisk at jeg

ødelegger et liv for min egen tilfredstillelse.

jeg tror seriøst at han kommer til å skade seg selv og evt. andre hvis jeg gjør noe, hva kan jeg gjøre?

Jeg ønsker han alt godt, men føler at han skjebne ligger i mine hender.

[polar]

Alle voksne mennesker må ta ansvar for seg selv! Du kan ikke ta ansvar for andre, selv ikke for din samboer.

[Gjest rota]

Det som undrer meg i dette innlegget er at du skriver ingenting om forholdet til samboeren. Var det først når du traff han andre at du ville gå fra samboeren din?

Har du hatt det fint sammen med samboeren inntil du traff han nye?

Det må jo være en grunn til at du har vært sammen med ham så mange år.

[Gjest tuvali]

Hans skjebne ligger ikke i dine hender, bare i hans egne.

Du kan ikke være sammen med han resten av livet ene og alene av den grunn at hvis ikke vil han ta livet av seg. Ingen av dere vil få et godt liv slik.

Men dere har vært sammen i åtte år, og denne situasjonen har vart i fire måneder. Hva med å uansett ta det litt rolig, ikke flytte tilbake, men heller ikke flytte inn hos en ny kjæreste, kanskje ta det rolig med det nye forholdet også. Finn et eget sted å bo, og slå opp med samboeren. Du har jo svært dårlig samvittighet ovenfor han, det betyr jo at du på ingen måte er følelseløs når det gjelder han, og kanskje ikke helt ferdig med forholdet du heller.

Men hadde det vært meg, hadde nok de siste rester av gode følelser forsvunnet med en gang trusler om selvmord ol kom på banen. Selv om han er desperat av kjærlighetssorg, må han kunne forstå at han ikke kan tvinge deg til å elske han.

Vennlig hilsen

[SierDuDet]

Ærlig talt...

Du kan ikke ta slike hensyn! Kjærligheten til folk tar slutt, sånn er det og sånn vil det alltid være!

Vil man være med på leken så får man tåle steken, og kjærelighetsorg er noe vi alle opplever fra tid til annen.

Det beste du kan gjøre er å gå, uansett hva han truer med og uansett hvor mye han knekker sammen.

Blir du der sånn som du er nå, og han er sikkert itvil om hvor lenge du blir, så vil du bare bidra til at det tar desto lengre tid for han å komme over deg!

Fortell han hvor landet ligger, stikk, og la han få sjansen til å komme over deg.

Dette er en utrolig uegoistisk måte å gjøre det på, og jeg vil heller si at du bør ha dårligere samvittighet som blir hos han når du ikke lenger ser noen framtid med han, enn om du blir.

Mannen er uansett en pingle som er villig til å ofre din lykke bare for at han skal ha det bra, så det at han spiller på din samvittighet bør du bruke mot han og som en god grunn til å stikke fra denne egoistiske fyren!

Som sagt: Tåler man ikke nedturene som følge av at forhold ryker burde man ikke involvert seg med noen i utgangspunktet!

Hadde jeg vært han hadde jeg ihvertfall foretrukket at du sa hvordan ting lå ann, for ingenting er værre enn å gå i uvissthet. Går man i uvisshet er det trossalt ikke lett å gå videre....

Så gi han en sjans til å gå videre du, og eneste måten å gjøre det på er å stikke fra han!

[Gjest thomas2]

Du kan ikke ta ansvar for ham på denne måten, det tror jeg vil slite deg ut. Tror ikke det er det beste for noen parter (ihvertfall ikke for deg) at du fortsetter å være sammen med ham på sikt.

" jeg tror seriøst at han kommer til å skade seg selv og evt. andre hvis jeg gjør noe " Det at du sier at alt dette er din skyld, har jeg ingen tro på. Mannen trenger åpenbart en psykolog.

[Gjest yen]

Det høres kanskje brutalt ut,men du må

gjøre det du tror er riktig for deg selv

samme hva han truer med.

Han må forstå at en ikke kan bruke et annet

menneske til å bli hos seg ved å true med

å ta livet sitt o.l.

Du vil jo bli en "fange" i et slikt forhold.

Dine følelser teller også,ikke glem det.

Det er vondt når han tar det så hardt,men

ingen kan tvinge noen til å elske seg.

Det at han beskylder deg for å ødelegge

livet hans er nok siste desperate forsøk på

å få deg til å bli hos han.

Gjør det du må gjøre,lev videre og ikke la

han styre deg med sine trusler.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du er i et fælt dilemma. Uansett hva du gjør blir det galt, enten du forlater din samboer eller du blir.

Når forholdet skranter og du i tillegg har falt for en annen og vil vekk fra din samboer, har du vel faktisk tatt beslutningen: forholdet er over.

At samvittigheten er på vakt forstår jeg, siden samboeren tyr til trusler for å få deg tilbake. Ingen liker det. Men det må du tåle.

Råd: Du har rett til å avslutte et forhold når du selv ikke finner mening i det. La det være din grunn for å forlate samboeren.

Hans trusler om selvskading kan du høre på og forstå, uten at det er ditt ansvar.

Du kan best hjelpe han (og deg selv ) ved å være tydelig med en viktig melding. Si at du vil avslutte forholdet, men begrunn grundig hvorfor.

Skriv dette i et brev til din samboer. Det er nøktern og ryddig. Tenk nøye gjennom hva det skal inneholde. Behold en kopi av det selv.

[Altman]

Hei!

Du er i et fælt dilemma. Uansett hva du gjør blir det galt, enten du forlater din samboer eller du blir.

Når forholdet skranter og du i tillegg har falt for en annen og vil vekk fra din samboer, har du vel faktisk tatt beslutningen: forholdet er over.

At samvittigheten er på vakt forstår jeg, siden samboeren tyr til trusler for å få deg tilbake. Ingen liker det. Men det må du tåle.

Råd: Du har rett til å avslutte et forhold når du selv ikke finner mening i det. La det være din grunn for å forlate samboeren.

Hans trusler om selvskading kan du høre på og forstå, uten at det er ditt ansvar.

Du kan best hjelpe han (og deg selv ) ved å være tydelig med en viktig melding. Si at du vil avslutte forholdet, men begrunn grundig hvorfor.

Skriv dette i et brev til din samboer. Det er nøktern og ryddig. Tenk nøye gjennom hva det skal inneholde. Behold en kopi av det selv.

Dette var faen steike meg et bra svar! Hva samboeren måtte finne på etterpå er faktisk ikke Xeena sitt ansvar, som du påpeker.

Jeje...