to be or not to be

[huuff]

I dag skal min eks og jeg ta en endelig avgjørelse på om vi går sammen videre i livet eller om vi går alene og da selger og deler.

Jeg er helt i villrede. Jeg vil fordi jeg elsker han, og det er et godt og trygt liv med alt det innebærer. Og han må jo være vanvittig glad i meg som er villig til å tilgi min 2-årige utroskap. Han vet til og med at vi hadde sms-kontakt i juni. Men han krever svar angående barn, som han ønsker asap.

Jeg er i 30-årene og er redd muligheten går fra meg, hvis forholdet tar slutt. Samtidig ønsker jeg ikke å bli gravid nå. Det er uaktuelt.

Jeg er også redd for å aldri mer kjenne den fantastiske rusen av forelskelse og begjær. Samtidig er jeg redd for at det vil jeg aldri få med noen andre enn han jeg var utro med uansett... Slik at jeg gir opp noe bra for å finne noe jeg aldri vil finne uansett. Jeg skulle aldri ha rotet meg borti han andre. Jeg ødelegger mitt eget liv og min stakkars eks som innerst inne vet at jeg aldri har vært så forelsket i han som jeg var i han andre. Og er det da mulig å lappe det sammen?

Jeg er sååå lost og vet ikke hva som er best å gjøre..........

Dere andre her - har dere hjertebank og kribling i magen med partneren deres? Eller er det vanlig at det blir mindre spenning og tenning etter hvert som årene raser av sted? Blir det et AS, et vennskap osv uansett?

[EnolaGay]

Jeg tror ikke det går an å svare på det spørsmålet. Og uansett hva man svarer her så vil ikke du være fornøyd med svaret og ta det til deg allikevel.

Du trenger en profesjonell snakkeperson over tid.

[huuff]

Jeg tror ikke det går an å svare på det spørsmålet. Og uansett hva man svarer her så vil ikke du være fornøyd med svaret og ta det til deg allikevel.

Du trenger en profesjonell snakkeperson over tid.

Jeg har det- og han ble irritert i siste time - det merket jeg. Han sier bare: "du må bestemme deg." Og da svarer jeg at jeg ikke vet og at det er derfor jeg går dit. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet! Og føler den terapien kun dreier seg om at jeg forteller hva jeg har gjort siste ukene. Så sier han: "du må bestemme deg og være snill mot deg selv for det fortjener du." Thats it. Jeg savner en mye mer altiv tilnærming til problemene - men vet jo ikke hvordan andre terapeuter opererer.

Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.

[EnolaGay]

Jeg har det- og han ble irritert i siste time - det merket jeg. Han sier bare: "du må bestemme deg." Og da svarer jeg at jeg ikke vet og at det er derfor jeg går dit. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet! Og føler den terapien kun dreier seg om at jeg forteller hva jeg har gjort siste ukene. Så sier han: "du må bestemme deg og være snill mot deg selv for det fortjener du." Thats it. Jeg savner en mye mer altiv tilnærming til problemene - men vet jo ikke hvordan andre terapeuter opererer.

Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.

Det aller største problemet ditt er at du ikke tar ansvar for livet ditt selv. Du søker konsekvent etter at noen andre skal løse problemet for deg, gi deg svarene du vil ha. Enten det er oss her inne, exn, terapeuten eller han ekle andre fyren du har styra med.

Det finnes ingen løsning annet enn at du bestemmer deg. Og konsekvent holder på det du har bestemt. Uansett hva slags følelser som oppstår i prosessen. Akkurat som det er for alle andre mennesker på kloden.

[Gjest sangsol]

Det aller største problemet ditt er at du ikke tar ansvar for livet ditt selv. Du søker konsekvent etter at noen andre skal løse problemet for deg, gi deg svarene du vil ha. Enten det er oss her inne, exn, terapeuten eller han ekle andre fyren du har styra med.

Det finnes ingen løsning annet enn at du bestemmer deg. Og konsekvent holder på det du har bestemt. Uansett hva slags følelser som oppstår i prosessen. Akkurat som det er for alle andre mennesker på kloden.

Enig med deg.

[Lillemus]

Driver du fremdeles på med eksen!? Jøjje meg...

1. La fyren gå, si at det aldri kan bli dere to og la ham finne seg en kvinne som elsker ham høyest i verden og ikke en annen

2. Ta deg sammen! Hvor mange år har du gått og sutret over denne drittsekken som ikke vil ha deg? Legg ham bak deg og se fremover. Innse at du ALDRI kan få ham og slett ham fra mobilen din, legg inn blokkering på meldinger fra hans nummer (dersom det er mulig) og klyp deg selv så hardt i armen at du får blåmerker hver gang du tenker på ham.

3. Ikke rush inn i et annet forhold før om minst 2 år. La livet falle til ro først og finn deg selv.

[huuff]

Det aller største problemet ditt er at du ikke tar ansvar for livet ditt selv. Du søker konsekvent etter at noen andre skal løse problemet for deg, gi deg svarene du vil ha. Enten det er oss her inne, exn, terapeuten eller han ekle andre fyren du har styra med.

Det finnes ingen løsning annet enn at du bestemmer deg. Og konsekvent holder på det du har bestemt. Uansett hva slags følelser som oppstår i prosessen. Akkurat som det er for alle andre mennesker på kloden.

Ja, jeg gjør vel det. Men ønsker ikke å ha det sånn da. Det er akkurat som om jeg ikke stoler på meg selv - jeg er redd for å gjøre feil og i slike spørsmål, ¨så er det no way back og derfor ender jeg opp handlingslammet. -Er gresset grønnere andre steder?

[Gjest Hulderen]

Det er ikke rart terapeuten blir irritert på deg, jeg får lyst til å filleriste deg selv. Hvordan kan du igjen spørre om hva du skal gjøre? Hvis jeg teller opp, så må det være minst 5-10 ganger jeg har bedt deg gjøre det slutt med eksen og gå videre alene. Du skal ikke være sammen med noen bare fordi det er bekvemt. Da vil du hoppe rett i armene på neste mann som får hjertet ditt til å dunke litt ekstra. Og da vil du i tillegg ha et barn hjemme som blir skilsmissebarn. IKKE få barn med eksen. Gå hver deres veg. Selg huset.

[Kalevaala]

Det er ikke rart terapeuten blir irritert på deg, jeg får lyst til å filleriste deg selv. Hvordan kan du igjen spørre om hva du skal gjøre? Hvis jeg teller opp, så må det være minst 5-10 ganger jeg har bedt deg gjøre det slutt med eksen og gå videre alene. Du skal ikke være sammen med noen bare fordi det er bekvemt. Da vil du hoppe rett i armene på neste mann som får hjertet ditt til å dunke litt ekstra. Og da vil du i tillegg ha et barn hjemme som blir skilsmissebarn. IKKE få barn med eksen. Gå hver deres veg. Selg huset.

'' Du skal ikke være sammen med noen bare fordi det er bekvemt. Da vil du hoppe rett i armene på neste mann som får hjertet ditt til å dunke litt ekstra.''

enig.

[huuff]

Driver du fremdeles på med eksen!? Jøjje meg...

1. La fyren gå, si at det aldri kan bli dere to og la ham finne seg en kvinne som elsker ham høyest i verden og ikke en annen

2. Ta deg sammen! Hvor mange år har du gått og sutret over denne drittsekken som ikke vil ha deg? Legg ham bak deg og se fremover. Innse at du ALDRI kan få ham og slett ham fra mobilen din, legg inn blokkering på meldinger fra hans nummer (dersom det er mulig) og klyp deg selv så hardt i armen at du får blåmerker hver gang du tenker på ham.

3. Ikke rush inn i et annet forhold før om minst 2 år. La livet falle til ro først og finn deg selv.

Jeg skjønner reaksjonen... Men;

1. Jeg er veldig glad i han, så det er ikke så enkelt. Han må jo også ta ansvar for sitt eget liv og at han fortsatt vil ha meg på et vis. NHD har skrevet her inne, mener jeg, at det er vanligere enn man tror at man tar nummer 2 hvis man ikke får nummer 1. Dessuten realistisk sett, så er jo ikke HAN en nummer en. Han er kjekk, intelligent, god råd, underholdende osv, men han er ikke empatisk, solid, trofast osv.

2. Jeg svarer ikke mer, så nå hører jeg nok ikke fra han mer.

3. Singel i 2 år? Da rekker jeg snart ikke å få barn.

[huuff]

Det er ikke rart terapeuten blir irritert på deg, jeg får lyst til å filleriste deg selv. Hvordan kan du igjen spørre om hva du skal gjøre? Hvis jeg teller opp, så må det være minst 5-10 ganger jeg har bedt deg gjøre det slutt med eksen og gå videre alene. Du skal ikke være sammen med noen bare fordi det er bekvemt. Da vil du hoppe rett i armene på neste mann som får hjertet ditt til å dunke litt ekstra. Og da vil du i tillegg ha et barn hjemme som blir skilsmissebarn. IKKE få barn med eksen. Gå hver deres veg. Selg huset.

Ja, jeg vet... Og jeg setter pris på tilbakemeldingene her inne.

Han er et godt, solid menneske, og jeg er veldig glad i han, vi hygger oss, vil mye det samme og har et godt liv. (bortsett fra uenighet om barn pr i dag) Jeg dør innvendig på tanken over hvor mye jeg har såret han.

Er ikke det det som er kjærlighet? Om jeg ikke er stormende forelsket, så hvem er vel det etter så mange år da?

[Gjest sangsol]

Siste spørsmålet ditt:

Ja, det er vanlig at hjertebank/forelskelse roer seg i langvarig forhold.

Tror ikke gresset er grønnere på andre siden, men at man alltid må selv vanne og gjødsle sitt eget gress for å holde det godt.

Hva du enn velger, så STÅ for det. Ønsker du bli med din eks, så VELG det og avstå fra alt annet. Fokuser på å elske og få forholdet til å fungere. Ikke nøl men SATS.

Ønsker du singelliv en stund, så VELG det og SATS på det.

Det er vanlig å av og til føle tvil på sine valg, men minn deg på at det er et VALG du har tatt- og at du ønsker STÅ for det. Ta et ark og noter alle gode argumenter for ditt valg. Arket tas frem når tvilen dukker opp. Jobb med deg selv med å STÅ for ditt eget valg.

(Den andre er ikke noe alternativ og kommenteres derfor ikke)

[EnolaGay]

Ja, jeg gjør vel det. Men ønsker ikke å ha det sånn da. Det er akkurat som om jeg ikke stoler på meg selv - jeg er redd for å gjøre feil og i slike spørsmål, ¨så er det no way back og derfor ender jeg opp handlingslammet. -Er gresset grønnere andre steder?

-Er gresset grønnere andre steder?

Gresset er så grønt som du selv vil at det skal være. Der du er. Ved å ta vare på det, vanne det, stelle med det. Istedet sitter du stille og lar gresset ditt råtne og dø mens du sikler og drømmer etter annet gress. Og om du får annet gress, så vil du fortsatt sitte der og kakle og la det og dø.

sukk og stønn og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Hulderen]

Ja, jeg vet... Og jeg setter pris på tilbakemeldingene her inne.

Han er et godt, solid menneske, og jeg er veldig glad i han, vi hygger oss, vil mye det samme og har et godt liv. (bortsett fra uenighet om barn pr i dag) Jeg dør innvendig på tanken over hvor mye jeg har såret han.

Er ikke det det som er kjærlighet? Om jeg ikke er stormende forelsket, så hvem er vel det etter så mange år da?

Så nå er eksen din fantastisk? Det er ikke så lenge siden du brukte hans feil som unskyldning for hvordan du kunne være utro mot ham.

Du vil ikke ha barn med ham nå, og samtidig vil du ikke være singel i to år fordi du da blir for gammel til å få barn. Når passer det deg å få barn? Om 1.5 år? Barn kommer ikke på bestilling.

En annen egenskap med barn: de styrker ikke forholdet. Det sliter med nattevåk, stress, sykdom. Og da er det en fordel å ha et godt og solid forhold til barnets far. Som holder. Og det har ikke du, så villig som du var til å gå etter slabbedasken på hans minste vink.

Hvor gammel er du forresten? Og hvor mange år har du vært sammen med eksen?

[Gjest luftslott]

Jeg håper så inderlig at du nå har sluppet eks'en din fri. Han fortjener å få være sammen med noen som elsker ham, som ser ham som sin nr 1 og som vil de samme tingene i livet som han vil. At du vil beholde ham selv om han ikke er din nr 1 er ren egoisme fra din side. Jeg kan ikke skjønne at du fortsatt mener han kan få det bra med deg... du har løyet til ham, bedratt ham systematisk over tid ved å være utro, og vurderer nå å bedra ham på ny ved å tviholde på et liv med ham selv om du ikke elsker ham? For det gjør du ikke, ikke egentlig. Hadde du elsket ham ville du skjønt hvor usselt det er overfor ham å lure ham til et samliv fordi du er redd for å være alene.

Han fortjener å få starte på ny frisk, ha en kjæreste som elsker ham og syns han er det viktigste i livet hennes, og få barna han ønsker seg sammen med noen som gleder seg over å få bygge et liv sammen med nettopp han.

Du trenger å bruke tid på å bli trygg på deg selv, lære å ta ansvar og lære å ta beslutninger og stå for dem. På tide å bli voksen.

[PieLill]

''Jeg er også redd for å aldri mer kjenne den fantastiske rusen av forelskelse og begjær. Samtidig er jeg redd for at det vil jeg aldri få med noen andre enn han jeg var utro med uansett... Slik at jeg gir opp noe bra for å finne noe jeg aldri vil finne uansett.''

I mine øyne låter dette som du ennå ikke har vært villig til å slippe taket i løgnen om den fantastiske Svingrundtomkringstang. Du insisterer fremdeles på å sammeligne alt og alle med dette surret og gi strykkarakter over hele fjøla. Kan en medvirkende årsak til dette være at sterke følelser er ditt viktigste forsvar for hva du har gjort?

Når man holder på slik kommer følelsene du mener du en gang hadde, for ikke å snakke om alt som kunne blitt, til å bli heitere og mer uoppnåelige for hver dag som går. Resten av jordens mannlige befolkning blir tilsvarende mer uttilfredstillende. Evig eies kun det tapte.

Om du blir sammen med din eks igjen, kommer han til å få en enda verre rival enn elskeren din var: Din illusjon om alt som var, han som var, og alt som kunne blitt. Det er klin umulig å konkurrere med en fantasi noe later som er virkelighet. Fantasilykke, fantasiforelskelse og fantasiforhold kan aldri etterprøves i virkeligheten.

''Jeg skulle aldri ha rotet meg borti han andre. Jeg ødelegger mitt eget liv og min stakkars eks som innerst inne vet at jeg aldri har vært så forelsket i han som jeg var i han andre. Og er det da mulig å lappe det sammen?''

Om du mener du ødelegger din eks' liv, er det på tide å slippe ham fri. Skal man velge den som ikke var nummer en, forutsetter det at man gjør ham til nummer en. Man får ikke noe holbart samliv om man fortsetter å tenke på sin partner som sekunda vare som man aller nådigst tar sammen med sorgen over alt som er tapt.

Tror du din eks vil ha deg om du forteller ham rett ut at du velger bort lykke, forelskelse og romantikk om du velger ham?

''Jeg er sååå lost og vet ikke hva som er best å gjøre..........''

Du vet ikke hvordan du skal få absolutt alt du vil ha uten å risikere å gå glipp av noe. En hver avgjørelse innebærer en kalkulert risiko. Du ser ut til å ønske å ta avgjørelser basert på garantier, fremfor mål du har satt deg og vilje til å stå for dine valg. I så fall ikke rart om du ikke kan bestemme deg. Garantiene du ønsker, finnes selvsagt ikke.

''Dere andre her - har dere hjertebank og kribling i magen med partneren deres?''

For deg kan det være fornuftig å spørre deg selv hvor viktig denne hjertebanken og kriblingen er. Hvor mye annet og mange andre er du villig til å ofre for å oppnå den? Hvor viktig vil det være for deg å tenke tilbake på kriblingen når du en dag er gammel og livet i stor grad består i minner?

''Eller er det vanlig at det blir mindre spenning og tenning etter hvert som årene raser av sted? Blir det et AS, et vennskap osv uansett?''

Dette vet du svaret på. Og du vet også at det ikke er så sort-hvitt som du fremstiller det.

Virker som du ønsker å fortsette å synes synd på deg selv enten du velger eksen (og han velger deg) eller slipper ham fri. I realiteten er det ikke synd på deg enten det blir sånn eller slik. Du har mange muligheter. Du kan skape ditt eget liv og din egen fremtid.

mvh

[PieLill]

Jeg skjønner reaksjonen... Men;

1. Jeg er veldig glad i han, så det er ikke så enkelt. Han må jo også ta ansvar for sitt eget liv og at han fortsatt vil ha meg på et vis. NHD har skrevet her inne, mener jeg, at det er vanligere enn man tror at man tar nummer 2 hvis man ikke får nummer 1. Dessuten realistisk sett, så er jo ikke HAN en nummer en. Han er kjekk, intelligent, god råd, underholdende osv, men han er ikke empatisk, solid, trofast osv.

2. Jeg svarer ikke mer, så nå hører jeg nok ikke fra han mer.

3. Singel i 2 år? Da rekker jeg snart ikke å få barn.

''3. Singel i 2 år? Da rekker jeg snart ikke å få barn.''

Det er altså for tidlig å få barn nå, og for sent om 2 år?

Forsøk og forklar deg selv den logikken.

mvh

[PieLill]

Jeg har det- og han ble irritert i siste time - det merket jeg. Han sier bare: "du må bestemme deg." Og da svarer jeg at jeg ikke vet og at det er derfor jeg går dit. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet! Og føler den terapien kun dreier seg om at jeg forteller hva jeg har gjort siste ukene. Så sier han: "du må bestemme deg og være snill mot deg selv for det fortjener du." Thats it. Jeg savner en mye mer altiv tilnærming til problemene - men vet jo ikke hvordan andre terapeuter opererer.

Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.

''Jeg savner en mye mer altiv tilnærming til problemene - men vet jo ikke hvordan andre terapeuter opererer. ''

Da bør du komme til timen med litt notater over hva du vil ta opp og jobben med under konsultasjonen. Terapeuten kan ikke ville for deg. Du må selv være aktiv.

mvh

[huuff]

-Er gresset grønnere andre steder?

Gresset er så grønt som du selv vil at det skal være. Der du er. Ved å ta vare på det, vanne det, stelle med det. Istedet sitter du stille og lar gresset ditt råtne og dø mens du sikler og drømmer etter annet gress. Og om du får annet gress, så vil du fortsatt sitte der og kakle og la det og dø.

sukk og stønn og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har virkelig prøvd å nære det den siste tiden. Jeg har vært helt ærlig med eksen og verken tatt kontakt eller svart på meldinger fra han andre.

[huuff]

Så nå er eksen din fantastisk? Det er ikke så lenge siden du brukte hans feil som unskyldning for hvordan du kunne være utro mot ham.

Du vil ikke ha barn med ham nå, og samtidig vil du ikke være singel i to år fordi du da blir for gammel til å få barn. Når passer det deg å få barn? Om 1.5 år? Barn kommer ikke på bestilling.

En annen egenskap med barn: de styrker ikke forholdet. Det sliter med nattevåk, stress, sykdom. Og da er det en fordel å ha et godt og solid forhold til barnets far. Som holder. Og det har ikke du, så villig som du var til å gå etter slabbedasken på hans minste vink.

Hvor gammel er du forresten? Og hvor mange år har du vært sammen med eksen?

Han var mye mer egoistisk før. Tok meg helt for gitt. Vi levde hver våre liv, og han likte å ha meg hjemme mens han fløy ute.

Da jeg plutselig "mistet interessen" fordi jeg fløy med han andre, våknet min eks opp og ble plutselig en tilstedeværende partner. Det har skapt mye forvirring - det hadde jo vært så mye enklere om han hadde fortsatt i samme spor.

Jeg tror jeg var klar til å gå til han andre. Men i det siste har jeg tenkt på hvordan livet med han egentlig ville vært... Når jeg jobber mye, ved en graviditet, ved sykdom osv. Han er jo nettopp så egoistisk som min eks tidligere var.

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har vært sammen med min eks halve livet.

Jeg mener at tar det slutt, så ønsker jeg å være godt etablert i et nytt forhold når vi snakker to år fram i tid.