to be or not to be

[PieLill]

Jeg er enig i det siste du skriver - jeg har aldri stått på egne bein, men hatt foreldre eller eks der hele tiden.

Når det er sagt så vet min eks hvor landet ligger. Han vet hvor sterke mine følelser for han andre var. Men han skjønner også hvor dårlig vi hadde det før jeg gikk til han andre.

Han må også ta ansvar for sitt liv! Han velger selv å være i det her.

''Han må også ta ansvar for sitt liv! Han velger selv å være i det her.''

Men det er ingen unnskyldning for dine dårlige valg.

mvh

[EnolaGay]

Det var ikke ment så bokstavelig, men går jeg alene nå, så ønsker jeg å finne noen snart. Jeg har uansett nok ressurser til å få et barn når som helst.

Nei. Du har INGEN ressurser til å ta deg av et barn. Du greier ikke å ta ansvar for deg selv engang!

[Mandolaika]

Ja, vi er helt utkjørte begge to. Men det sier sikkert litt om at det faktisk er sterke følelser til stede.

''Ja, vi er helt utkjørte begge to. Men det sier sikkert litt om at det faktisk er sterke følelser til stede.''

Det er godt mulig det er en god del jeg ikke har skjønt, men jeg mener at hvis du har sterke følelser for din eks (fordi du elsker ham som en partner og han ikke bare er en "vane"), så hadde du ikke vært sånn i villrede og du hadde heller ikke vært utro mot ham.

[Mandolaika]

Det var ikke ment så bokstavelig, men går jeg alene nå, så ønsker jeg å finne noen snart. Jeg har uansett nok ressurser til å få et barn når som helst.

''Det var ikke ment så bokstavelig, men går jeg alene nå, så ønsker jeg å finne noen snart. Jeg har uansett nok ressurser til å få et barn når som helst.''

Ja, gi det i alle fall såpass med tid at du ser ting klart. Det vil neppe skade at du må stå litt på egne bein først heller.

[Goliath]

Jeg synes dere skal gå hver til sitt - og at du skal gjøre det først og fremst for hans skyld.

[Gjest Scarlet O'Hara]

Du skal ikke holde sammen med din eks - rett og slett fordi HAN ikke fortjener det! Du har gjort ham så mye vondt, og han fortjener å finne seg en kvinne som er tro mot ham og ikke blir hos ham fordi hun føler det er det tryggeste alternativet!

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jeg skjønner reaksjonen... Men;

1. Jeg er veldig glad i han, så det er ikke så enkelt. Han må jo også ta ansvar for sitt eget liv og at han fortsatt vil ha meg på et vis. NHD har skrevet her inne, mener jeg, at det er vanligere enn man tror at man tar nummer 2 hvis man ikke får nummer 1. Dessuten realistisk sett, så er jo ikke HAN en nummer en. Han er kjekk, intelligent, god råd, underholdende osv, men han er ikke empatisk, solid, trofast osv.

2. Jeg svarer ikke mer, så nå hører jeg nok ikke fra han mer.

3. Singel i 2 år? Da rekker jeg snart ikke å få barn.

''3. Singel i 2 år? Da rekker jeg snart ikke å få barn.''

Nehei - hva i all verden er det for et argument da? Du skal altså holde sammen med eksen for at det ikke skal bli for sent å få barn?! Du bør bli voksen du, og SÅ få barn...

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jeg har det- og han ble irritert i siste time - det merket jeg. Han sier bare: "du må bestemme deg." Og da svarer jeg at jeg ikke vet og at det er derfor jeg går dit. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet! Og føler den terapien kun dreier seg om at jeg forteller hva jeg har gjort siste ukene. Så sier han: "du må bestemme deg og være snill mot deg selv for det fortjener du." Thats it. Jeg savner en mye mer altiv tilnærming til problemene - men vet jo ikke hvordan andre terapeuter opererer.

Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.

Du har vel egentlig fått ganske mange klare svar her inne? Dessuten er det ingen som kan ta avgjørelse for deg, du MÅ gjøre det selv, og tenke litt mer på andre og ikke bare deg selv.

[Persille1365381127]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

[Mandolaika]

Jeg har det- og han ble irritert i siste time - det merket jeg. Han sier bare: "du må bestemme deg." Og da svarer jeg at jeg ikke vet og at det er derfor jeg går dit. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet! Og føler den terapien kun dreier seg om at jeg forteller hva jeg har gjort siste ukene. Så sier han: "du må bestemme deg og være snill mot deg selv for det fortjener du." Thats it. Jeg savner en mye mer altiv tilnærming til problemene - men vet jo ikke hvordan andre terapeuter opererer.

Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.

''Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.''

Kanskje det er fordi han ser at det er du som trenger terapien, altså du som må bestemme deg?

[Persille1365381127]

Ja, jeg vet... Og jeg setter pris på tilbakemeldingene her inne.

Han er et godt, solid menneske, og jeg er veldig glad i han, vi hygger oss, vil mye det samme og har et godt liv. (bortsett fra uenighet om barn pr i dag) Jeg dør innvendig på tanken over hvor mye jeg har såret han.

Er ikke det det som er kjærlighet? Om jeg ikke er stormende forelsket, så hvem er vel det etter så mange år da?

''Jeg dør innvendig på tanken over hvor mye jeg har såret han.''

Neida, du gjør ikke det. Du bryr deg ikke i det hele tatt, du er bare opptatt av deg selv. Hadde du vært opptatt av ham, eller angret på det du har gjort - så hadde du enten gjort noe for å fikse det, eller latt ham være i fred til å slikke sårene sine og gå videre.

''Er ikke det det som er kjærlighet?''

Til deg selv ja, ikke til noen andre.

[Persille1365381127]

Jeg er enig i det siste du skriver - jeg har aldri stått på egne bein, men hatt foreldre eller eks der hele tiden.

Når det er sagt så vet min eks hvor landet ligger. Han vet hvor sterke mine følelser for han andre var. Men han skjønner også hvor dårlig vi hadde det før jeg gikk til han andre.

Han må også ta ansvar for sitt liv! Han velger selv å være i det her.

''Han må også ta ansvar for sitt liv! Han velger selv å være i det her.''

Nei, han gjør ikke det! Fordi han tror fortsatt han er glad i deg, og vil kjempe for å beholde det han husker som fint. Men om du bare lar ham være i fred, så vil han sakte med sikkert oppdage hvor lite du egentlig har å bidra med overfor ham - og hvor heldig han er som slapp å bli dratt lenger ned i det.

[Gjest prust]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Kjære Persille - dette var leit å høre.

*klem*

[Persille1365381127]

Kjære Persille - dette var leit å høre.

*klem*

Ja, sommeren har vært dritt for å si det sånn. Er ikke du på skyggesiden?

[EnolaGay]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

*Mållaus*

Beste innlegget EVER. Så trasig å oppleve noe slikt, men så godt at det kom frem FØR du stod brud..

Beste ønsker fra meg.

[Gjest prust]

Ja, sommeren har vært dritt for å si det sånn. Er ikke du på skyggesiden?

Har kommet meg litt de siste par ukene. Har vært veldig sliten av oppfølging av 11-åringen døgnet rundt i 7 uker - det popper så mye ut av munnen hennes, og jeg må hele tiden passe på henne...

Men det har hjulpet meg at mannen min har hatt litt ferie og fått overskudd til å gjøre ting hjemme - pluss at vi hadde et fantastisk vellykket besøk fra Frankrike forrige uke - og det GAV faktisk energi.

Jeg strever på jobb med å fokusere, og det er vel det jeg er mest bekymret for, i tillegg til 11-åringen. Føler ikke at jeg innfrir den tilliten jeg har fått på jobb :-(

[Persille1365381127]

Har kommet meg litt de siste par ukene. Har vært veldig sliten av oppfølging av 11-åringen døgnet rundt i 7 uker - det popper så mye ut av munnen hennes, og jeg må hele tiden passe på henne...

Men det har hjulpet meg at mannen min har hatt litt ferie og fått overskudd til å gjøre ting hjemme - pluss at vi hadde et fantastisk vellykket besøk fra Frankrike forrige uke - og det GAV faktisk energi.

Jeg strever på jobb med å fokusere, og det er vel det jeg er mest bekymret for, i tillegg til 11-åringen. Føler ikke at jeg innfrir den tilliten jeg har fått på jobb :-(

Hehe, altså mente Skyggesiden - den andre siden, den som ikke er DOL

[Persille1365381127]

*Mållaus*

Beste innlegget EVER. Så trasig å oppleve noe slikt, men så godt at det kom frem FØR du stod brud..

Beste ønsker fra meg.

Akkurat nå kjenner jeg _ingenting_ godt med dette, men jeg kjenner at å lese de greiene som klemmes ut i denne tråden er som å høre ham snakke. Alt handler bare om meg meg meg HELE tiden, det er aldri på noe tidspunkt snakk om å tenke på hva man påfører andre.

[Gjest prust]

Hehe, altså mente Skyggesiden - den andre siden, den som ikke er DOL

Ha - ha :-DDDDD

Misforstod deg! Men var ikke det noe med sol da, ikke skygge???

Nei, kom meg aldri med der. Holder med DOL for meg, pluss at jeg har hevet meg med på Facebookkjøret ;-)

[tonie]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Jeg tror dette må være det beste klartekstsvaret jeg noen gang har lest her på DOL. Tviler dog på at det når inn.

Ønsker deg alt godt videre Persille, og håper du finner en som forstår å sette pris på deg:)