to be or not to be

[Persille1365381127]

Jeg tror dette må være det beste klartekstsvaret jeg noen gang har lest her på DOL. Tviler dog på at det når inn.

Ønsker deg alt godt videre Persille, og håper du finner en som forstår å sette pris på deg:)

Takk

[Gjest Tatjana]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Fantastisk godt skrevet, tydelig og rett fram.

Ønsker deg alt godt, Persille! *klem*

[Mirabell]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Det var rene ord for pengene, Persille! Men så kjipt for deg... Ønsker deg alt godt!

[Mandolaika]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Veldig bra innlegg. Leit å lese om din meget dyrekjøpte erfaring, men heller før enn etter bryllup. Alt godt!

[huuff]

Du har fått en haug med råd her inne. Det finnes gode bøker.

Men du trenger kanskje å ta et oppgjør med noe av dine grunnholdninger. Det må du både ville og gjøre selv.

mvh

Jeg er ferdig med å lese bøker - tror jeg har lest "alt." Og vet at det er jeg som må gjøre meg selv lykkelig.

Jeg har fått mange råd og er glad for dem. Jeg skjønner at forelskelsesrusen ikke er evigvarende og at forhold er mye jobb og atter jobb. Vi "sykmeldte" oss fra den jobben for mange år siden og må vel jobbe masse overtid for å ha sjans nå.

[huuff]

Nei. Du har INGEN ressurser til å ta deg av et barn. Du greier ikke å ta ansvar for deg selv engang!

Det har jeg så absolutt. Jeg skjønner selvsagt at det er et annet menneske som har førsteprioritet resten av livet og at jeg ikke kan "legge meg ned å dø" da.

[huuff]

''Ja, vi er helt utkjørte begge to. Men det sier sikkert litt om at det faktisk er sterke følelser til stede.''

Det er godt mulig det er en god del jeg ikke har skjønt, men jeg mener at hvis du har sterke følelser for din eks (fordi du elsker ham som en partner og han ikke bare er en "vane"), så hadde du ikke vært sånn i villrede og du hadde heller ikke vært utro mot ham.

Han har faktisk vært utro mot meg også, og vi har tatt hverandre helt for gitt og "parkert hverandre." Så det er ikke bare enveiskjørte problemer i et forhold.

[huuff]

''Det var ikke ment så bokstavelig, men går jeg alene nå, så ønsker jeg å finne noen snart. Jeg har uansett nok ressurser til å få et barn når som helst.''

Ja, gi det i alle fall såpass med tid at du ser ting klart. Det vil neppe skade at du må stå litt på egne bein først heller.

Nei, det er helt uaktuelt på nåværende tidspunkt

[huuff]

Jeg synes dere skal gå hver til sitt - og at du skal gjøre det først og fremst for hans skyld.

Jeg tror vel de fleste mennesker setter seg selv høyest i slike spørsmål uansett?

Han vet utmerket hva han står oppi selv og kan velge. Det er klart det var annerledes da han ikke visste noe.

[huuff]

Du skal ikke holde sammen med din eks - rett og slett fordi HAN ikke fortjener det! Du har gjort ham så mye vondt, og han fortjener å finne seg en kvinne som er tro mot ham og ikke blir hos ham fordi hun føler det er det tryggeste alternativet!

Jeg mener ikke det er det tryggeste alternativet i den forstand, men det beste mtp at vi vil mye likt, har en lang historie og er glade i hverandre.

Hva vet du om hvor mye vondt han har gjort meg opp gjennom? Det er to i et forhold og som min terapeut sier - dere må snakke om det som var før min utroskap.

[huuff]

''3. Singel i 2 år? Da rekker jeg snart ikke å få barn.''

Nehei - hva i all verden er det for et argument da? Du skal altså holde sammen med eksen for at det ikke skal bli for sent å få barn?! Du bør bli voksen du, og SÅ få barn...

Overhodet ikke. Jeg kunne fått barn med han for lenge siden hvis det var det jeg ønsket.

Jeg mente at en planlagt singeltilværelse i 2 år var lenge mtp muligheten til å få familie.

[Gjest luftslott]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Stående applaus! Beste innlegget jeg har lest:-) Og så presist!

Kjipt å oppleve det fra den andre siden da, håper du finner noen som elsker deg høyere enn alt og ser hvor fantastisk du er!

[huuff]

Du har vel egentlig fått ganske mange klare svar her inne? Dessuten er det ingen som kan ta avgjørelse for deg, du MÅ gjøre det selv, og tenke litt mer på andre og ikke bare deg selv.

Ja, det er jeg glad for. Det er vel derfor jeg bruker forumet for å slippe å utlevere seg selv til folk rundt.

Det er mitt liv, og jeg må tenke på hva som er best for meg. Han må tenke på seg. Sånn er det.

[huuff]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Du skriver godt, og jeg skjønner at du har hatt en kjip opplevelse. Jeg er enig i perspektivet ditt kjærlighet kontra begjær forelskelse, og den jobben det krever. Her må vi dog være to om det! Jeg skjønner også at en terapeut ikke kan velge.

Når det er sagt, synes jeg du er ufortjent negativ mot meg - eller kanskje alt ikke er sagt her.

Jeg har levd i 20-årene med en mann som stort sett har gjort det han vil, og jeg har ventet hjemme. Null interesse for mine studier eller behov. Vi ble mer og mer venner, og det var begges feil. Han har også løyet og vært utro - dog ikke så omfattende som meg.

[XbellaX]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Som vanlig, særdeles kloke ord fra din kant.

Alt godt i tiden fremover Persille.

[huuff]

''Vi skulle også gå i parterapi, men eksen nektet mer etter 2 ganger, så det hjalp jo ikke.''

Kanskje det er fordi han ser at det er du som trenger terapien, altså du som må bestemme deg?

Han liker ikke å snakke om ting... Holder det inni seg..

[EnolaGay]

Det har jeg så absolutt. Jeg skjønner selvsagt at det er et annet menneske som har førsteprioritet resten av livet og at jeg ikke kan "legge meg ned å dø" da.

Nei det skjønner du ikke. Da hadde du ikke behandlet exn din sånn.

[Gjest Ladytron]

Du bør se filmen "Take This Waltz", som går på kino i disse dager.

http://www.imdb.com/title/tt1592281/

[huuff]

''Jeg dør innvendig på tanken over hvor mye jeg har såret han.''

Neida, du gjør ikke det. Du bryr deg ikke i det hele tatt, du er bare opptatt av deg selv. Hadde du vært opptatt av ham, eller angret på det du har gjort - så hadde du enten gjort noe for å fikse det, eller latt ham være i fred til å slikke sårene sine og gå videre.

''Er ikke det det som er kjærlighet?''

Til deg selv ja, ikke til noen andre.

Det er feil.

Jeg har dessuten faktisk gjort en god del:)

[huuff]

''Han må også ta ansvar for sitt liv! Han velger selv å være i det her.''

Nei, han gjør ikke det! Fordi han tror fortsatt han er glad i deg, og vil kjempe for å beholde det han husker som fint. Men om du bare lar ham være i fred, så vil han sakte med sikkert oppdage hvor lite du egentlig har å bidra med overfor ham - og hvor heldig han er som slapp å bli dratt lenger ned i det.

Selv om du har opplevd det slik, bør ikke det gjelde alle.