to be or not to be

[Persille1365381127]

Selv om du har opplevd det slik, bør ikke det gjelde alle.

Trust me, hadde han visst hva som var bra for seg så hadde han ikke jobbet med å fikse dere igjen. Jeg har vanskelig for å tro at du har vært like ærlig med ham som med oss, og har du vært det - så har jeg hvertfall rett.

[huuff]

Kjære deg....... jeg tror nesten du ønsker å bli sammen med eksen primært fordi det kjennes tryggest mht målet om å få barn før det er for sent? Lov meg at du ikke gjør noe så dumt! Å få barn er ikke det eneste saliggjørende i livet, og man kan som regel få barn til man er godt over førti.... men IKKE velg en mann pga ønsket om barn!

Det kommer ut litt feil her altså... Målet er ikke å få barn. Jeg ønsker meg ikke barn nå, men han har ønsket seg det lenge.

Men det er vel lov å ta det med i "regnestykket" når man lister opp for og i mot?

[huuff]

''eg har levd i 20-årene med en mann som stort sett har gjort det han vil, og jeg har ventet hjemme. Null interesse for mine studier eller behov. Vi ble mer og mer venner, og det var begges feil. Han har også løyet og vært utro - dog ikke så omfattende som meg''

Det er ubegripelig at dere ikke går hver deres vei. Få for all del ikke barn sammen.

Ja, men det ubegripelige hendte da jeg ble deeply in love i han andre - jeg og eks grodde plutselig mer sammen på et vis. Gikk turer, kjørte turer osv...

[Persille1365381127]

Du skriver godt, og jeg skjønner at du har hatt en kjip opplevelse. Jeg er enig i perspektivet ditt kjærlighet kontra begjær forelskelse, og den jobben det krever. Her må vi dog være to om det! Jeg skjønner også at en terapeut ikke kan velge.

Når det er sagt, synes jeg du er ufortjent negativ mot meg - eller kanskje alt ikke er sagt her.

Jeg har levd i 20-årene med en mann som stort sett har gjort det han vil, og jeg har ventet hjemme. Null interesse for mine studier eller behov. Vi ble mer og mer venner, og det var begges feil. Han har også løyet og vært utro - dog ikke så omfattende som meg.

''Når det er sagt, synes jeg du er ufortjent negativ mot meg''

Javel. Jeg synes du er ufortjent dust mot eksen din. Og jeg synes ikke du har skrevet noenting som tyder på noe annet så lenge du har skrevet om dette.

''Jeg har levd i 20-årene med en mann som stort sett har gjort det han vil, og jeg har ventet hjemme. Null interesse for mine studier eller behov. Vi ble mer og mer venner, og det var begges feil. Han har også løyet og vært utro - dog ikke så omfattende som meg.''

Jaja, da er dere jo like ille begge to - desto større grunn til å ikke være sammen.

[huuff]

Du trenger ikke få panikk for å bli for gammel til å få barn på lenge enda, så ikke la det styre ditt valg av barnefar.

Du har ikke vært singel som voksen. Det er nok derfor du er redd for å bli det nå. Men det takler du. Det vil til og med være godt for deg å ta alle beslutninger alene. Du vil merke at du vokser på det. Det er en god følelse å oppdage at man ikke er avhengig av andre.

Takk:)

[huuff]

Kjente du på stormende forelskelse i starten da dere var sammen? Kjente på at dere hadde en flott kjemi osv?

Hvis du kan svare ja på dette, så tror jeg forholdet er liv laga..... Har det aldri vært "det store" mellom dere, så tror jeg det kan være vanskelig å opprettholde en kjærlighet så sterk at det dreier seg om _litt_ mer enn bare vennskap.

Det er selvsagt ikke normalt å være himmelstormende forelska i partneren sin hver eneste dag i løpet av et livslangt forhold, men jeg tror på at man innimellom bør kunne kjenne på en liten og god følelse av forelskelse.

Her inne skriver alle basert på egne erfaringer. Du har de som har gått (eller blitt forlatt) fordi de (eller partneren) har hatt altfor store forventninger om at samlivet skulle bli en fest resten av livet... og du har de som har gått (eller blitt forlatt) fordi de (eller partneren) egentlig aldri har følt så mye mer enn vennskap for sin partner. Svarene blir derfor gjerne basert på det man selv har erfaring med.

Hvis du vet med deg selv at du kan klare å finne roen sammen med partneren din, og ikke hige etter andre samtidig - og du vet med deg selv at du ville blitt fryktelig sjalu om han istedet valgte en annen enn deg - og du kjenner at du virkelig føler kjemi med denne mannen - så blir du der du er. I motsatt fall ville jeg tenkt at forholdet neppe ville vare i lengden....

Takk for gode refleksjoner! Skal tenke og føle nøye på det.

[huuff]

''Dere andre her - har dere hjertebank og kribling i magen med partneren deres?''

Selvfølgelig har man ikke det hele tiden etter å ha vært sammen i mange år. Men man bør kunne kjenne på det i mellom, ellers blir man jo bare venner (og etterhvert kanskje uvenner).

''Eller er det vanlig at det blir mindre spenning og tenning etter hvert som årene raser av sted?''

Det vet du nok svaret på selv.

Du har aldri vært singel og er livredd for det. Det er forståelig. Men det bør du nok være en stund - det er ubegripelig at du tror du vil bli lykkelig med den såkalte eksen. Martyrrollen kler deg ikke og danner dårlig grunnlag for et lykkelig samliv.

Ja, jeg vet jo det. Er ikke så redd for å være singel lenger, mer for at vi velger feil.

[huuff]

Trust me, hadde han visst hva som var bra for seg så hadde han ikke jobbet med å fikse dere igjen. Jeg har vanskelig for å tro at du har vært like ærlig med ham som med oss, og har du vært det - så har jeg hvertfall rett.

Grunnen til at han nå ikke vil er pga kontakten dette året - og det skjønner jeg godt.

Jeg har nå satt helt punktum for han andre og er villig til å åpne telefon/maillister.

Han vet.

[huuff]

''Dere andre her - har dere hjertebank og kribling i magen med partneren deres?''

Ikke hver dag lenger nei, den store hjertebanken har nok gitt seg, men rett som det er kjenner jeg at jeg blir varm i brystet når jeg tenker på ham og kjenner med hele meg at jeg elsker ham. ) Vi har vært i lag i 7 år nå, møttes i voksen alder.

''Eller er det vanlig at det blir mindre spenning og tenning etter hvert som årene raser av sted?''

Tenker du seksuell tenning og spenning nå? I ekteskapet mitt var sånt omtrent fraværende, i mitt nåværende forhold er det slett ikke mindre nå enn det var i begynnelsen tør jeg påstå. Vi har ikke sex så ofte nå som i begynnelsen, men tenningen er slett ikke mindre og det blir bare bedre og bedre!

''Blir det et AS, et vennskap osv uansett?''

Vennskap A/S er da ikke å forakte? Ikke om det er tuftet på kjærlighet. ) Kun venne-følelser uten tenning, spenning og kjærlighet ville jeg ikke holdt ut i lengden tror jeg, ikke i såpass "ung" alder som jeg er nå i alle fall.

Flott at du har fått det så bra

Fra å hatt null tenning på han, så tror jeg nå at den kan jobbes opp.

[Axcia]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Herregud, for en usannsynlig kjip omveltning i livet. Bra du fant ut av det FØR du sto brud. *klem*

[Gjest Kayia]

Jeg har fulgt historien din over tid, selv om jeg ikke har svart deg noe særlig - men du skriver som om du skulle være mannen jeg hadde tenkt å gifte meg med neste helg.

Han tror også at livet skal være som en film, det skal dampe av begjær og forelskelse - og han ser ikke noe annet enn seg selv oppi alle de ønskene. Han ser ikke at han ikke gir noe av dette, han synes bare at alle andre skal gi ham det.

Nå har han forlatt meg til fordel for en annen. Som han gjorde med hun før meg. Og hun før det igjen. Det baller på seg av informasjon jeg ikke visste om, men som jeg nå er glad at jeg vet.

Problemet ditt er at du er så jævlig egoistisk. Du ser ikke at du ligger som du reder, det blir hverken romantikk eller begjær om du ikke viser/yter dette selv. Tror du virkelig at sånne ting kommer seilende til deg på et fat??

Og hva i helvete er det egentlig du vil ha ut av livet ditt da? Vil du ha barn, trygg økonomi, stabilitet og livslang kjærlighet? Eller vil du ha forelskelse, utrygghet, begjær og bra sex?

Du kan få i pose og sekk, men om du går for den siste delen av avsnittet over vil du ALDRI få den første! Om du går for den første kan du få den siste om du selv bidrar til å skape det. Hva gjør DU for å gjøre hverdagen romantisk? Hva gjør DU for å vise ham at du begjærer ham? Har du gjort noe som helst for samboeren som er i nærheten av det du har gjort for ham du var utro med? Jeg tipper svaret er nei, og så legger du likevel skylden på ham...

Og du kan bare drite i å gå i terapi så lenge du ikke innser at det er DEG og dine behov for oppmerksomhet det er noe galt med. Hva tenker du at terapeuten skal gjøre for deg? Velge? Fordi det er så synd på deg som aldri vil få oppleve begjæret igjen? Fortelle deg at du har rett til å være lykkelig, rett til å være forelsket, rett til å føle begjær?

Jeg er så utrolig dritt lei av å høre hvor mye folk føler de har rett på det ene og det andre, og i dette tilfellet deg. Du skriver aldri noen gang noe om hva DU ønsker å gjøre for samboeren din. Hva du skal gjøre for at HAN skal føle seg verdsatt, begjært, ønsket eller verdifull. Det eneste du gjør er å fokusere på deg og dine behov, og hva DU vil ha ut av dette.

Og siden jeg er så "heldig" at jeg har fått kjenne på hvordan samboeren din har det, hvordan det er å bli løyet for, lurt, gått bak ryggen på, hvordan det er å vite at man har gjort alt man kan for noen, og det enste man får tilbake er dritt. Hvordan det kjennes ut når alt man har trodd på i mange år viser seg å være løgn, og ubetydeligheter - så synes jeg faktisk at du skal velge deg selv.

Du skal velge deg selv, og la samboeren din få være med en som kan gi ham den kjærligheten HAN fortjener. Du kan sitte og råtne i hullet ditt med alle fantasiene om hva et samliv skal være, jakte den neste kjærligheten, det neste begjæret, det grønnere gresset. Og så kan du ta et tilbakeblikk om ti år, og se hvem av dere som kom best ut av det. Mitt stalltips er ham. Ingen fortjener å være sammen med en som er så selvsentrert som deg. Ingen fortjener å bli utsatt for de påkjenningene du utsetter samboeren din for. Og, du fortjener minst av alt at noen vier deg den oppmerksomheten du så desperat trakter etter, det vil uansett aldri bli nok.

Du burde selvfølgelig fortsette i terapi, i håp om at du en eller annen gang vil forstå hvilken påvirkning du har på verden rundt deg. Men ikke for å hjelpe deg med dette valget, du vil uansett ikke klare å velge - for du forstår ikke hva valget ditt egentlig handler om.

Lykke til med resten av livet, håper du finner det du jakter på en eller annen gang - og ikke ender opp gammel og alene fordi du ikke skjønte verdien av det du hadde da du hadde det.

Et gripende innlegg Persille. Skulle ønske huuff kunne printe det ut og lese det om og om igjen til budskapet ség inn. Neste helg blir sikker dritkjip for deg, men jeg håper du inviterer en god venninne og skåler for at du selv slipper å erfare at nye og gamle historier og svik komme dryppvis i årene som kommer - for de ville kommet. Lykke til og klem!

[Gjest Kayia]

Jeg mener ikke det er det tryggeste alternativet i den forstand, men det beste mtp at vi vil mye likt, har en lang historie og er glade i hverandre.

Hva vet du om hvor mye vondt han har gjort meg opp gjennom? Det er to i et forhold og som min terapeut sier - dere må snakke om det som var før min utroskap.

''Jeg mener ikke det er det tryggeste alternativet i den forstand, men det beste mtp at vi vil mye likt, har en lang historie'' Men kjære deg, dere deler jo en lang og _kjip_ historie med gjensidig svik og bedrag - hvordan kan det være så forlokkende å forlenge den?

[Gjest togli]

Det kommer ut litt feil her altså... Målet er ikke å få barn. Jeg ønsker meg ikke barn nå, men han har ønsket seg det lenge.

Men det er vel lov å ta det med i "regnestykket" når man lister opp for og i mot?

Jeg ville ikke blanda inn annet enn følelsene du har for ham..... Og dette sier jeg fordi jeg har hatt dyrekjøpte erfaringer med det selv

Det er følelsene for ham som skal råde - blander du inn tanker omkring barn, så vil du ikke velge på de rette premissene....

[Angustia]

Langt og as usual svært godt skrevet. Tror du er inne på mye av kjerneproblemet her. Jeg har vel opphøyd han andre noe de grader. Men har altså aldri opplevd slike ekstatiske følelser før. Men det skyldes nok det uforutsigbare, og hvordan han hadde full kontroll på kontakten mellom oss. Jeg begynner dog å skjønne at det er mer som skal til i et samliv. Her har min eks vist svært mange gode kvaliteter siden dette kom fram.

Jeg må vel lande og skjønne at livet ikke er en forelskelsesrus. Men da er plutselig mitt liv jævelig grått og meningsløst.............

''Men da er plutselig mitt liv jævelig grått og meningsløst.............''

Han vil satse på deg og få barn asap, og dette er hva du tenker?

Da bør valget ditt (og hans) være rimelig innlysende.

[Persille1365381127]

Et gripende innlegg Persille. Skulle ønske huuff kunne printe det ut og lese det om og om igjen til budskapet ség inn. Neste helg blir sikker dritkjip for deg, men jeg håper du inviterer en god venninne og skåler for at du selv slipper å erfare at nye og gamle historier og svik komme dryppvis i årene som kommer - for de ville kommet. Lykke til og klem!

Jentene har trommet sammen til fest på kvelden, og på dagen skal jeg på spa med en av dem - så det går seg nok til på et vis

Tipper han skal tilbringe dagen med sin nye hotte kjærlighet, så han får det sikkert også fint.

[Gjest luftslott]

Ja, men det ubegripelige hendte da jeg ble deeply in love i han andre - jeg og eks grodde plutselig mer sammen på et vis. Gikk turer, kjørte turer osv...

Men herregud da... kjøp deg en valp! Det du vil ha er jo betingelsesløs kjærlighet, noen som ikke stiller krav til deg og som lojalt følger deg overalt.

Jeg fatter ikke at du fortsatt mener eks'en din kan få det bra med deg. Se forbi dine egne behov en liten stund om du er i stand til det, og se på hva du prøver å få ham til å gå med på! Et liv som nest best, i et forhold til ei som har bedratt ham, og som nekter å innse at hun tviholder på ham heller enn å være alene?

Siden du kun ser ut til å skjønne ting som ganger deg selv: gjør deg selv en tjeneste og bryt med ham for godt nå. Fortsetter du dette kommer han til å hate deg om noen år.

[Gjest togli]

Takk for gode refleksjoner! Skal tenke og føle nøye på det.

Helt ærlig.... bare det at du er usikker får meg til å tenke at det eneste rette valget er at dere går hver deres vei..... Dere har ikke barn sammen, og ikke ansvar for andre enn dere selv.... Jeg fatter ikke at man beslutter seg for å leve sammen og kanskje få barn sammen når man er usikker på om det er det rette.....

Den man velger å leve sammen med for resten av livet, må være den man VET med sikkerhet at man ønsker å leve sammen med.

[Mandolaika]

Helt ærlig.... bare det at du er usikker får meg til å tenke at det eneste rette valget er at dere går hver deres vei..... Dere har ikke barn sammen, og ikke ansvar for andre enn dere selv.... Jeg fatter ikke at man beslutter seg for å leve sammen og kanskje få barn sammen når man er usikker på om det er det rette.....

Den man velger å leve sammen med for resten av livet, må være den man VET med sikkerhet at man ønsker å leve sammen med.

''Helt ærlig.... bare det at du er usikker får meg til å tenke at det eneste rette valget er at dere går hver deres vei..... Dere har ikke barn sammen, og ikke ansvar for andre enn dere selv.... Jeg fatter ikke at man beslutter seg for å leve sammen og kanskje få barn sammen når man er usikker på om det er det rette.....

Den man velger å leve sammen med for resten av livet, må være den man VET med sikkerhet at man ønsker å leve sammen med.''

Helt enig. Jeg tror ikke de nødvendigvis elsker hverandre så høyt, da ville ikke TS vært så til de grader i villrede. Jeg tror det er mer vanen som lurer dem.

[Gjest togli]

''Helt ærlig.... bare det at du er usikker får meg til å tenke at det eneste rette valget er at dere går hver deres vei..... Dere har ikke barn sammen, og ikke ansvar for andre enn dere selv.... Jeg fatter ikke at man beslutter seg for å leve sammen og kanskje få barn sammen når man er usikker på om det er det rette.....

Den man velger å leve sammen med for resten av livet, må være den man VET med sikkerhet at man ønsker å leve sammen med.''

Helt enig. Jeg tror ikke de nødvendigvis elsker hverandre så høyt, da ville ikke TS vært så til de grader i villrede. Jeg tror det er mer vanen som lurer dem.

Det tror jeg også... vanen, tryggheten, kontroll på hvordan fremtiden blir osv..... Trist etter mitt syn...

[Mandolaika]

Han har faktisk vært utro mot meg også, og vi har tatt hverandre helt for gitt og "parkert hverandre." Så det er ikke bare enveiskjørte problemer i et forhold.

''Han har faktisk vært utro mot meg også, og vi har tatt hverandre helt for gitt og "parkert hverandre." Så det er ikke bare enveiskjørte problemer i et forhold.''

Ok, men da lover jo dette bare enda verre.