Uføretrygd, og atraktiv?

[Gjest Tine_meieri]

Det er lett å ha meninger om uføretrygdede når man selv er frisk og kan gå på jobben hver dag og slipper sykdom, dårlig råd og fordommer fra andre.

I mine yrkesaktive dager tenkte jeg aldri over eller hadde noen som helst meninger om dette. Men jeg ser jo her inne at jammen menes det mye, og man havner automatisk i samme bås uansett uføregrunn.

Jeg forstår de som vegrer seg for å innlede et forhold til noen som har store fysiske handikap eller tunge psykiatriske diagnoser. Selv om det ser ut til å være de grunnene som blir akseptert av samfunnet som uføregrunnlag. Alle andre må passe seg. Pusser du vindu, er det straks noen som tenker at.. ja det orker hun, men jobbe kan hun ikke. Får du barn, er det straks noen som mener at barn orker hun, men ikke jobbe. Strikke orker du, men ikke jobbe osv.

Det ser ut til at forventningen til en ufør et at de ikke skal kunne gjøre annet enn å være syk.

Jeg tenkte heller aldri tidligere over om noen var mer eller mindre attraktiv fordi de var eller ikke var uføretrygdet. Men jeg har tenkt over det når jeg selv var så uheldig å bli kronisk syk og ufør.

Jeg blir såret og lei meg over alle spekulasjonene og fordommene i samfunnet.

Jeg var yrkesaktiv i mange år og dro min del av lasset, og når jeg ble syk ble jeg mistenkeliggjort. Det er som om mange glemmer av ikke alle er trygde snyltere, det finnes sykdom, det er ganger det ikke nytter selv for dem som vil.

Om jeg er attraktiv, Nei, jeg er kanskje ikke det da. Jeg som bare går hjemme og hangler.

Men jeg har partner, og han fikk jeg selv om jeg var ufør. Han så meg, og ikke sykdommen min. Og han elsker meg.

Så jeg håper og tror det fremdeles finnes friske mennesker, for det er mannen min. Han er av den typen som liker å holde seg aktiv, og klarer jeg ikke å gå så langt som ham, så er han villig til å bære meg.

Jo det finnes mennesker som ser forbi sykdom og finner mennesket og kan elske det.

[Gjest nemlig hemlig]

Jeg skriver ufør, fordi det er en del av profilen på det nettstedet, nemlig hva man gjør. Hadde det ikke vært det, så ville jeg ikke skrivd det. Jeg er ufør pga schizofreni, og det er vel ikke noe sjekketriks det heller, det skriver jeg dog ikke.

Har dog merket meg att jeg tror jeg må gå for ei som og er ufør, eller lignende.

Før om årene så pakket jeg inn ufør mere, men jeg er lei av å bruke tid på å presantere meg, chatte, og så bli skuffet, fordi den som man chatter med ikke gidder når man finner ut hvorfor.

Jeg tror det er vanskeligere som ufør mann, enn ufør kvinne, da det er mere vanlig att kvinner ikke jobber pga barn o.l.

Uansett takk for alle svarene!

[Gjest Hulderen]

Har samme erfaringer som deg, Persille.

Jeg også.

[Gjest Elextra]

Folk har så mange og rare ideer om det å være uføretrygdet så jeg skjønner ikke at du har det på en dateprofil. Og hvis noen hadde spurt meg på en førstedate hva jeg gjorde så hadde ikke jeg gått ut med det menneske noe mer. Folk uten manerer er det verste jeg vet.

''Og hvis noen hadde spurt meg på en førstedate hva jeg gjorde så hadde ikke jeg gått ut med det menneske noe mer. ''

Jeg er enig i at det ikke bør være det første man spør et nytt bekjentskap om. Jeg synes også det er mye mer spennende å innledningsvis bli kjent med folk uten å vite hva de jobber med. På samme måte foretrekker jeg ikke å bli spurt om hva jeg driver med med en gang.

Men i løpet av en date er det naturlig å får vite hva den andre driver med, synes jeg. Jeg vil anta vedkommende forteller det selv, og hvis ikke, ville jeg nok spurt.

[Gjest Uføre var]

''Jeg ville holdt meg langt unna ufør med psykisk årsak, samme hvor søt du måtte være''

Så her går du automatisk ut ifra at uførheten har en psykisk forklaring. Fordi man altså ikke kan se uførheten med egne øyne?

Ja jeg gjorde visst det, tok jeg feil?

[bustebeisa]

Ikke skralt i min selv om jeg aldri spør og stort sett heller ikke blir spurt. Jeg spør ikke hva folk heter til etternavn engang.

Jeg er nok oppdratt til at det er dårlige manerer, jeg venter til folk forteller sjøl. Det er da mye annet som er viktigere enn hvor mye folk tjener, hva de gjør, hvilken utdannelse de har og hvor de er vokst opp og det er da virkelig dårlig fantasi å ikke klarer å holde en interessant samtale med folk uten å spørre om det.

Synes det er stor forskjell i å spørre om hva folk jobber med, enn å spørre om hva folk tjener.

Personlig synes jeg det er spennende å høre om hva folk liker med jobben sin. Eventuelt hobby, eller studie.

[WaTfM?]

Folk har så mange og rare ideer om det å være uføretrygdet så jeg skjønner ikke at du har det på en dateprofil. Og hvis noen hadde spurt meg på en førstedate hva jeg gjorde så hadde ikke jeg gått ut med det menneske noe mer. Folk uten manerer er det verste jeg vet.

Folk har forskjellige meninger om hva som er greit å spørre om, ikke noe mer å si om den saken. Det finnes ikke noe mer "riktig" enn annet, det er noen som liker å bli spurt om dette, og andre som ikke liker å bli spurt om dette.

Selvsagt!

[Gjest roliggro]

Jeg har lite kunnskap om hvordan en schizofren ufør vil fungere i et forhold, men ifølge google innebærer et forhold med schizofreni at man kan forvente dette av en slik partner: apati, manglende motivasjon, vrangforestillinger, psykoser, lite oppmerksomhet osv. Dette er som de fleste vet uattraktive egenskaper å ta med seg inn i et forhold. Det eneste løsningen tror jeg er at du finner en partner som sliter med det samme selv.

[serenity777]

Jeg har lite kunnskap om hvordan en schizofren ufør vil fungere i et forhold, men ifølge google innebærer et forhold med schizofreni at man kan forvente dette av en slik partner: apati, manglende motivasjon, vrangforestillinger, psykoser, lite oppmerksomhet osv. Dette er som de fleste vet uattraktive egenskaper å ta med seg inn i et forhold. Det eneste løsningen tror jeg er at du finner en partner som sliter med det samme selv.

Det er symptomer man har når man er psykotisk ja, men man går jo på medisiner. De færreste schizofrene er syke hele livet, men har ofte restsymptomer, men ikke så gæli att man er psykotisk hele livet.

[Persille1365381127]

Det er lett å ha meninger om uføretrygdede når man selv er frisk og kan gå på jobben hver dag og slipper sykdom, dårlig råd og fordommer fra andre.

I mine yrkesaktive dager tenkte jeg aldri over eller hadde noen som helst meninger om dette. Men jeg ser jo her inne at jammen menes det mye, og man havner automatisk i samme bås uansett uføregrunn.

Jeg forstår de som vegrer seg for å innlede et forhold til noen som har store fysiske handikap eller tunge psykiatriske diagnoser. Selv om det ser ut til å være de grunnene som blir akseptert av samfunnet som uføregrunnlag. Alle andre må passe seg. Pusser du vindu, er det straks noen som tenker at.. ja det orker hun, men jobbe kan hun ikke. Får du barn, er det straks noen som mener at barn orker hun, men ikke jobbe. Strikke orker du, men ikke jobbe osv.

Det ser ut til at forventningen til en ufør et at de ikke skal kunne gjøre annet enn å være syk.

Jeg tenkte heller aldri tidligere over om noen var mer eller mindre attraktiv fordi de var eller ikke var uføretrygdet. Men jeg har tenkt over det når jeg selv var så uheldig å bli kronisk syk og ufør.

Jeg blir såret og lei meg over alle spekulasjonene og fordommene i samfunnet.

Jeg var yrkesaktiv i mange år og dro min del av lasset, og når jeg ble syk ble jeg mistenkeliggjort. Det er som om mange glemmer av ikke alle er trygde snyltere, det finnes sykdom, det er ganger det ikke nytter selv for dem som vil.

Om jeg er attraktiv, Nei, jeg er kanskje ikke det da. Jeg som bare går hjemme og hangler.

Men jeg har partner, og han fikk jeg selv om jeg var ufør. Han så meg, og ikke sykdommen min. Og han elsker meg.

Så jeg håper og tror det fremdeles finnes friske mennesker, for det er mannen min. Han er av den typen som liker å holde seg aktiv, og klarer jeg ikke å gå så langt som ham, så er han villig til å bære meg.

Jo det finnes mennesker som ser forbi sykdom og finner mennesket og kan elske det.

Er det mindre greit å si at man ikke vil være sammen med en som er ufør, enn det er å si at man ikke vil være sammen med en som har økonomiske problemer? Eller en som foretrekker toppturer fremfor sol & bad? Eller en som liker camping & charter fremfor spennende interrail i ukjente land?

Det må da være helt greit å si at man ønsker at den man skal dele livet sitt med skal være slik og sånn. Og så får man ikke alltid alt man vil ha, men da får man velge hva som er viktig.

For meg, hvor jobben min er en livsstil, så hadde det vært helt uaktuelt å være med en som er ufør (uansett årsak, fysisk eller psykisk), fordi jeg hadde opplevd det som om jeg fikk mindre forståelse for den måten jeg ønsker å leve livet mitt på - og jobben er en svært stor andel av mitt liv. Det blir som om man har en elefant i rommet man ikke kan snakke om.

Det kan godt hende jeg tar feil, men om jeg siler kandidater i datingprofil - så ville jeg silt ut de som ikke matcher min livsstil.

[Lillemus]

Er det mindre greit å si at man ikke vil være sammen med en som er ufør, enn det er å si at man ikke vil være sammen med en som har økonomiske problemer? Eller en som foretrekker toppturer fremfor sol & bad? Eller en som liker camping & charter fremfor spennende interrail i ukjente land?

Det må da være helt greit å si at man ønsker at den man skal dele livet sitt med skal være slik og sånn. Og så får man ikke alltid alt man vil ha, men da får man velge hva som er viktig.

For meg, hvor jobben min er en livsstil, så hadde det vært helt uaktuelt å være med en som er ufør (uansett årsak, fysisk eller psykisk), fordi jeg hadde opplevd det som om jeg fikk mindre forståelse for den måten jeg ønsker å leve livet mitt på - og jobben er en svært stor andel av mitt liv. Det blir som om man har en elefant i rommet man ikke kan snakke om.

Det kan godt hende jeg tar feil, men om jeg siler kandidater i datingprofil - så ville jeg silt ut de som ikke matcher min livsstil.

''Det kan godt hende jeg tar feil, men om jeg siler kandidater i datingprofil - så ville jeg silt ut de som ikke matcher min livsstil.''

Selvfølgelig. Jeg har ingen tro på at man tenker at "Ja, dette er kvinnen/mannen for meg!" dersom man kommer over en profil skrevet av en sofagris hvis største interesser er dataspill og heavy metall hvis man selv elsker å gå i fjellet og helst lytter til klassisk musikk!

[Gjest Tine_meieri]

Er det mindre greit å si at man ikke vil være sammen med en som er ufør, enn det er å si at man ikke vil være sammen med en som har økonomiske problemer? Eller en som foretrekker toppturer fremfor sol & bad? Eller en som liker camping & charter fremfor spennende interrail i ukjente land?

Det må da være helt greit å si at man ønsker at den man skal dele livet sitt med skal være slik og sånn. Og så får man ikke alltid alt man vil ha, men da får man velge hva som er viktig.

For meg, hvor jobben min er en livsstil, så hadde det vært helt uaktuelt å være med en som er ufør (uansett årsak, fysisk eller psykisk), fordi jeg hadde opplevd det som om jeg fikk mindre forståelse for den måten jeg ønsker å leve livet mitt på - og jobben er en svært stor andel av mitt liv. Det blir som om man har en elefant i rommet man ikke kan snakke om.

Det kan godt hende jeg tar feil, men om jeg siler kandidater i datingprofil - så ville jeg silt ut de som ikke matcher min livsstil.

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente i forhold til innlegget mitt. For det er helt klart mange der ute som tenker som deg, og jeg aksepterer det. Jeg ville jo selvfølgelig heller ikke ha en partner som ikke kan akseptere at jeg er ufør.

Det er lov å stille hvilke som helst kriterier til en partner. Noen vil jo ha dem stinn av penger og aksepterer ingen under en mill i året osv.

Poenget mitt var at selv jeg og andre uføre er mindre attraktiv for noen, så tror jeg det finnes noen for alle.

Som jeg sa, jeg har en veldig aktiv mann og selv om jeg har mine begrensninger, så har vi det veldig godt sammen.

Folk må gjerne velge meg bort, ikke synes noe om uføre osv. Men husk jeg har ikke valgt å bli ufør, jeg valgte ikke å bli syk.

[fineline]

En venninne av meg dater en uføretrygdet mann. Jeg hadde aldri gjort det. Jeg dater helst menn i samme aldersgruppe og ikke i hvilket som helst yrke. Jeg har lite å snakke om med en trikkesjåfør f.eks.

Det betyr ikke at ingen dater uføretrydede eller trikkesjåfører.

[tonie]

En venninne av meg dater en uføretrygdet mann. Jeg hadde aldri gjort det. Jeg dater helst menn i samme aldersgruppe og ikke i hvilket som helst yrke. Jeg har lite å snakke om med en trikkesjåfør f.eks.

Det betyr ikke at ingen dater uføretrydede eller trikkesjåfører.

Enn hvis det var en uføretrygdet kirurg, professor i statsvitenskap eller advokat? Kunne du datet ham? Bare nysgjerrig:)

[cathlin]

Enn hvis det var en uføretrygdet kirurg, professor i statsvitenskap eller advokat? Kunne du datet ham? Bare nysgjerrig:)

Statsvitenskap, er det atraktivt, altså?

[Gjest finden]

''Er man uattraktiv når man er uføretrygdet?''

Ja. De aktive og vellykkende vil tydeligvis ikke ha noe å gjøre med de slappe uføretrygdede, den nye underklassen.

[tonie]

Statsvitenskap, er det atraktivt, altså?

Det virker som noen synes det er aaatraktivt, og jeg tenkte kanskje fineline ville synes det, siden hun er sånn fin en line. Selv synes jeg det høres ganske gørr ut. Ville ikke datet ham om han var i full jobb. Kanskje advokaten, hvis han ikke var ufør på grunn av noe veldig merkbart. De kan være ganske festlige.

[Gjest Nickløsheletida]

Folk har så mange og rare ideer om det å være uføretrygdet så jeg skjønner ikke at du har det på en dateprofil. Og hvis noen hadde spurt meg på en førstedate hva jeg gjorde så hadde ikke jeg gått ut med det menneske noe mer. Folk uten manerer er det verste jeg vet.

''Og hvis noen hadde spurt meg på en førstedate hva jeg gjorde så hadde ikke jeg gått ut med det menneske noe mer''

Hvorfor det? Er ikke det et naturlig spørsmål?

[Angustia]

En venninne av meg dater en uføretrygdet mann. Jeg hadde aldri gjort det. Jeg dater helst menn i samme aldersgruppe og ikke i hvilket som helst yrke. Jeg har lite å snakke om med en trikkesjåfør f.eks.

Det betyr ikke at ingen dater uføretrydede eller trikkesjåfører.

''Jeg har lite å snakke om med en trikkesjåfør f.eks.''

Hvorfor det, trikkesjåfører er da ingen ensarta gruppe? De kan være aktive innen politikk og samfunnsliv, ha spennende hobbyer og interesser, inneha masse kompetanse og kunnskap på diverse områder utenom jobb osv. Svært mange samtaletemaer er ikke knytta til jobb eller stilling...

Er det utdanningsnivå du tenker på? Eksempelvis er det mange høyt utdanna i Oslo Sporveier som ikke får jobb innen yrket sitt pga utenlandsk navn.

Poenget mitt er vel egentlig at man ikke skal 'skue hunden på håra' ;-)

[Dorthe]

''Og hvis noen hadde spurt meg på en førstedate hva jeg gjorde så hadde ikke jeg gått ut med det menneske noe mer''

Hvorfor det? Er ikke det et naturlig spørsmål?

Nei, jeg har drevet og lunsjet med menn tidligere og ikke ant hva de har jobbet med før det har gått flere mnd Man har da nok av annet å snakke om.