Gå til innhold

Fordommer mot uføre!


Anbefalte innlegg

Gjest Ja-jeg-er-ufør

Jeg jobbet i mange år og betalte skatten min som alle andre. Jeg var frisk og levde livet så godt jeg kunne. Men så ble jeg syk og endte opp som ufør. Jeg ante virkelig ikke at det fantes så mange fordommer mot uføre. For alle vet at det finnes sykdommer? Jeg blir litt satt ut av alt hva folk kan få seg til å si i den forbindelsen.

Uføre bør ikke få barn, for orker de det, da orker de å arbeide. En ufør må passe seg for å pusse vinduer, klippe gresset eller luke så naboene ser det, for orker de det, kan de ikke skjønne hvorfor vedkommende er ufør. Må også passe seg for å ha hobbyer, som strikking, hekling, mekking av bil osv. Det ser ut til at uansett hva en ufør prøver å gjøre med livet sitt bortsett fra å være syk, så er det et tegn på at de kunne ha arbeidet. Uføre er late sofagriser uten mål og mening. Og hvis du virkelig vil arbeide så får du det til. De er uaktuelle som partnere, i det store og det hele ser det ut til det å være ufør er som å trykke på samfunnets nerve av irritasjon. Hvor syk du er, hvorfor du er syk, om du alltid har vært det osv ser ut til å spille liten rolle, med mindre du er veldig synlig handikappet eller har andre helt åpenlyse sykdommer som rettferdig gjør uføretrygden i folks øyne.

Så hvis en ufør virkelig vil ha jobb, hvem skal ansette ham? Hvem tar inn en som er syk, når de finnes 30 andre friske søkere til samme stilling? Jeg var en av dem, jeg virkelig ville arbeide. Jeg skrev brev til nav hvor jeg mente jeg kunne klare det med litt hjelp fra dem. Den hjelpen fikk jeg ikke, jeg var for syk. Jeg gikk rundt til hver tenkelige arbeidsgiver og spurte etter en åpning. Jeg fikk den ikke. Så jeg må motta trygden min, holde meg inne. for guds skyld ikke gå på kafe så andre kan se at jeg sitter der og henger isteden for å arbeide. Eller finne på noe annet som gjør at det tar fyr i samfunnets vrede over å måtte fø på oss som ikke selv klarer det. Jeg var en gang som alle andre, jeg sto opp hver morgen og gikk på jobb, jeg fødte barn, jeg var gift, jeg hadde hus og bil og hund. I dag er jeg ufør. Det finnes sykdom. Det finnes ganger det ikke nytter. Jeg er ikke lat, jeg er ingen snylter, jeg er syk. Jeg valgte det ikke.

http://www.dagbladet.no/2012/03/26/kultur/debatt/debattinnlegg/sosialpolitikk/ufore/20845754/

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/382691-fordommer-mot-uf%C3%B8re/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det finnes svært mange ulike årsaker til at folk er uføre, og det blir derfor veldig vanskelig å diskutere dette på generelt grunnlag - uten samtidig å trå noen på tærne.

For å si det enkelt - for noen uføre så er det intet problem å få barn, mens det for andre uføre kan by på store problemer. Og tilsvarende vil det være for en mengde andre ulike typer oppgaver.

At noen har fordommer mot uføre er sikkert riktig - på samme måte som det også sikkert er riktig at noen uføre ikke burde ha vært definert som uføre.

Naboen anbefalte meg å bli ufør for ti år tilbake. Samme gjorde en sjef på jobben, hun skulle så gjerne hjelpe meg med å få uføretrygd hvis jeg ønsket det. Hun nevnte noen arbeidskollegaer som aldri hadde vært så lykkelige som etter at de fikk uføretrygd. En kristen dame ba gud om å bli uføretrygdet og ble bønnhørt. Hvis jeg hadde bedt om noe var det å slippe å bli ufør.

Jeg hadde ikke medisinsk grunnlag til å bli ufør, men det var stort press. Jeg forstår fordommene mot uføre etter denne erfaringen. Ufør mann er uaktuell for meg som partner like mye som en pensjonist.

Jeg hadde store fordommer mot å bli uføretrygdet selv. Fordommene er like mye blant og inn i de uføretrygdede selv. Jeg følger ikke med på om naboene henger ut klesvasken eller luker blomsterbedd, uansett om de er uføre eller ikke. Det er den uføre selv som vet alt om det. Jeg vet også når jeg vasker vinduer eller klær selv, blomsterbedd luker jeg aldri.

Det er neppe slik at naboer følger konstant med andre over gjerdet uansett om de er uføretrygdede eller ikke, men min erfaring er at det har vært for lett og for enkelt å akseptere uføretrygd i Norge. Det gjelder både individer og systemet.

Persille1365381127

''Uføre bør ikke få barn, for orker de det, da orker de å arbeide. En ufør må passe seg for å pusse vinduer, klippe gresset eller luke så naboene ser det, for orker de det, kan de ikke skjønne hvorfor vedkommende er ufør. Må også passe seg for å ha hobbyer, som strikking, hekling, mekking av bil osv. Det ser ut til at uansett hva en ufør prøver å gjøre med livet sitt bortsett fra å være syk, så er det et tegn på at de kunne ha arbeidet.''

Jeg synes faktisk ikke det er så rart at man tenker enkelte av disse tingene. De aller fleste mennesker skjønner at det finnes forskjellige typer ufør, og at man (som alle andre) har gode og dårlige perioder. Men når man vet at en som er ufør har fire barn som får hjemmelaget middag hver dag, følges opp på alle aktiviteter og huset er strøkent til enhver tid - så skjønner jeg at folk lurer.

''Og hvis du virkelig vil arbeide så får du det til''

Ja, det tror jo faktisk jeg på da. Det kan hende du ikke får den jobben du vil ha, eller den lønnen du vil ha - eller lønn i det hele tatt (!), men vil du jobbe, så finner du noe å gjøre.

''De er uaktuelle som partnere''

For meg er de det. Fordi jeg ikke ønsker å ha en partner som ikke er i arbeid - uansett årsak. Det er ikke fordi de er uføre, det er fordi de ikke jobber.

''Så hvis en ufør virkelig vil ha jobb, hvem skal ansette ham? Hvem tar inn en som er syk, når de finnes 30 andre friske søkere til samme stilling?''

Hva mener du arbeidsgivere skal gjøre her? Velge en ufør bare for å være hyggelig? Det er jo ikke sånn at arbeidsplasser en slags sosial tjeneste man har bare for at folk skal ha noe å drive med? Det skal produseres noe, leveres noe, tjenes penger, osv - og da velger man de som er mest sannsynlige til å bidra mest mulig til dette.

''Det finnes sykdom. Det finnes ganger det ikke nytter. Jeg er ikke lat, jeg er ingen snylter, jeg er syk. Jeg valgte det ikke.''

Jeg tror ikke at alle som er uføre har valgt det (selv om jeg ikke tviler på at det finnes noen som gjør det), ei heller at de er late eller snyltere. Men det betyr ikke at jeg ønsker å gi dem jobb, eller å være i et forhold med dem heller.

Jeg har uføre venninner, det er helt uproblematisk - men de får heller ikke jobb hos meg.

Gjest Ja-jeg-er-ufør

''Uføre bør ikke få barn, for orker de det, da orker de å arbeide. En ufør må passe seg for å pusse vinduer, klippe gresset eller luke så naboene ser det, for orker de det, kan de ikke skjønne hvorfor vedkommende er ufør. Må også passe seg for å ha hobbyer, som strikking, hekling, mekking av bil osv. Det ser ut til at uansett hva en ufør prøver å gjøre med livet sitt bortsett fra å være syk, så er det et tegn på at de kunne ha arbeidet.''

Jeg synes faktisk ikke det er så rart at man tenker enkelte av disse tingene. De aller fleste mennesker skjønner at det finnes forskjellige typer ufør, og at man (som alle andre) har gode og dårlige perioder. Men når man vet at en som er ufør har fire barn som får hjemmelaget middag hver dag, følges opp på alle aktiviteter og huset er strøkent til enhver tid - så skjønner jeg at folk lurer.

''Og hvis du virkelig vil arbeide så får du det til''

Ja, det tror jo faktisk jeg på da. Det kan hende du ikke får den jobben du vil ha, eller den lønnen du vil ha - eller lønn i det hele tatt (!), men vil du jobbe, så finner du noe å gjøre.

''De er uaktuelle som partnere''

For meg er de det. Fordi jeg ikke ønsker å ha en partner som ikke er i arbeid - uansett årsak. Det er ikke fordi de er uføre, det er fordi de ikke jobber.

''Så hvis en ufør virkelig vil ha jobb, hvem skal ansette ham? Hvem tar inn en som er syk, når de finnes 30 andre friske søkere til samme stilling?''

Hva mener du arbeidsgivere skal gjøre her? Velge en ufør bare for å være hyggelig? Det er jo ikke sånn at arbeidsplasser en slags sosial tjeneste man har bare for at folk skal ha noe å drive med? Det skal produseres noe, leveres noe, tjenes penger, osv - og da velger man de som er mest sannsynlige til å bidra mest mulig til dette.

''Det finnes sykdom. Det finnes ganger det ikke nytter. Jeg er ikke lat, jeg er ingen snylter, jeg er syk. Jeg valgte det ikke.''

Jeg tror ikke at alle som er uføre har valgt det (selv om jeg ikke tviler på at det finnes noen som gjør det), ei heller at de er late eller snyltere. Men det betyr ikke at jeg ønsker å gi dem jobb, eller å være i et forhold med dem heller.

Jeg har uføre venninner, det er helt uproblematisk - men de får heller ikke jobb hos meg.

''Hva mener du arbeidsgivere skal gjøre her? Velge en ufør bare for å være hyggelig? Det er jo ikke sånn at arbeidsplasser en slags sosial tjeneste man har bare for at folk skal ha noe å drive med? Det skal produseres noe, leveres noe, tjenes penger, osv - og da velger man de som er mest sannsynlige til å bidra mest mulig til dette.''

Nettopp, og jeg forstår det. Men hvordan kan du da mene at en ufør får jobb hvis han vil.

Du sier til og med at han kanskje bør arbeide uten lønn. Da tror jeg han ganske fort mister trygden, for kan han arbeide, trenger han jo ikke trygd. Da har han hverken lønn eller trygd.

Eller mener du at det er enten eller.

At en som er ufør i dag, kan velge bort sykdom og yte 100%.

Uføre har forskjellig med rest arbeidskraft igjen. Du vil ikke ansette ham, det vil ingen andre heller.

Persille1365381127

''Hva mener du arbeidsgivere skal gjøre her? Velge en ufør bare for å være hyggelig? Det er jo ikke sånn at arbeidsplasser en slags sosial tjeneste man har bare for at folk skal ha noe å drive med? Det skal produseres noe, leveres noe, tjenes penger, osv - og da velger man de som er mest sannsynlige til å bidra mest mulig til dette.''

Nettopp, og jeg forstår det. Men hvordan kan du da mene at en ufør får jobb hvis han vil.

Du sier til og med at han kanskje bør arbeide uten lønn. Da tror jeg han ganske fort mister trygden, for kan han arbeide, trenger han jo ikke trygd. Da har han hverken lønn eller trygd.

Eller mener du at det er enten eller.

At en som er ufør i dag, kan velge bort sykdom og yte 100%.

Uføre har forskjellig med rest arbeidskraft igjen. Du vil ikke ansette ham, det vil ingen andre heller.

Jeg har svart deg flere ganger i den andre tråden.

Annonse

''Hva mener du arbeidsgivere skal gjøre her? Velge en ufør bare for å være hyggelig? Det er jo ikke sånn at arbeidsplasser en slags sosial tjeneste man har bare for at folk skal ha noe å drive med? Det skal produseres noe, leveres noe, tjenes penger, osv - og da velger man de som er mest sannsynlige til å bidra mest mulig til dette.''

Nettopp, og jeg forstår det. Men hvordan kan du da mene at en ufør får jobb hvis han vil.

Du sier til og med at han kanskje bør arbeide uten lønn. Da tror jeg han ganske fort mister trygden, for kan han arbeide, trenger han jo ikke trygd. Da har han hverken lønn eller trygd.

Eller mener du at det er enten eller.

At en som er ufør i dag, kan velge bort sykdom og yte 100%.

Uføre har forskjellig med rest arbeidskraft igjen. Du vil ikke ansette ham, det vil ingen andre heller.

Jeg kjenner meg veldig igjen i mange av punktene i svaret fra Persille.

Desverre har jeg vært borte i noen uføre som det er godt mulig de utnytter systemet, selv om jeg vet av erfaring at det ikke alltid er like lett å få til. Jeg vet det er mange som burde vært uføre, men som tvinges av NAV til å forsøke både det ene og det andre og på den måten slites ut.

Med tanke på barn, så har jeg i grunnen ingen spesielle tanker, foruten det at om far eller mor er ufør, så er det større sjanse for at barnet også ender opp som ufør, eller trygdet på en eller annen måte.

Når det gjleder mitt forhold til uføre menn, så skulle det nok mye til for at jeg ville falle for en ufør mann. Som Persille skriver, så er det ikke fordi han er ufør, men fordi han er uten jobb. Og om jeg trekker den tråden videre, faller jeg lettest for akademikere. Så dermed utelukker jeg allerde en stor del av den mannlige befolkningen. Men så klart.... det er jo førsteintrykket som farger mye av synet her. For om mann her i huset skulle bli ufør av en eller annen grunn, så ville jeg jo ikke bli mindre gald i ham for det. Og det ville jo ikke være noen skillsmissegrunn. :-)

Men, på et punkt er jeg ganske så enig med deg, eller ser hvertfall tingene litt mer fra din side. NAV er i mange tilfeller med på å gjøre trygdede helt avhengige av NAV. Har selv familiemedler som har mottatt trygd av diverse grunner. De har så vidt klart seg og har hatt et ønske om å jobbe litt. Men hadde de jobbet litt, ville hele trygda forsvunnet. Og disse har ikke vært i stand til å jobbe fullt... altså velger de å ikke prøve på den lille helgejobben, eller ekstrajobben.

Hadde også en kamerat av mann som ble trygdet etter en dum "ulykke" på fritiden. Måtte gjennom en operasjon og kunne ikke fortsette som helikopterpilot. Ut fra avtalene der han jobbet, fikk han utbetalt over 400 000,- Etter operasjonen, var han like sprek som før. Trente ofte, sprang langt og var en rett og slett sunn mann.... Men det var helikopterpilot han var utdannet som, det var det han kunne og med den trygda han hadde, ville han slitt med å finne en jobb som ville gi ham mer utbetalt enn den han hadde i trygd.... Ikke sikkert jeg ville gjort det samme som ham, men jeg skjønner hvorfor han kjøpte en seilbåt og reiste verden rundt....

Gjest Ja-jeg-er-ufør

Jeg kjenner meg veldig igjen i mange av punktene i svaret fra Persille.

Desverre har jeg vært borte i noen uføre som det er godt mulig de utnytter systemet, selv om jeg vet av erfaring at det ikke alltid er like lett å få til. Jeg vet det er mange som burde vært uføre, men som tvinges av NAV til å forsøke både det ene og det andre og på den måten slites ut.

Med tanke på barn, så har jeg i grunnen ingen spesielle tanker, foruten det at om far eller mor er ufør, så er det større sjanse for at barnet også ender opp som ufør, eller trygdet på en eller annen måte.

Når det gjleder mitt forhold til uføre menn, så skulle det nok mye til for at jeg ville falle for en ufør mann. Som Persille skriver, så er det ikke fordi han er ufør, men fordi han er uten jobb. Og om jeg trekker den tråden videre, faller jeg lettest for akademikere. Så dermed utelukker jeg allerde en stor del av den mannlige befolkningen. Men så klart.... det er jo førsteintrykket som farger mye av synet her. For om mann her i huset skulle bli ufør av en eller annen grunn, så ville jeg jo ikke bli mindre gald i ham for det. Og det ville jo ikke være noen skillsmissegrunn. :-)

Men, på et punkt er jeg ganske så enig med deg, eller ser hvertfall tingene litt mer fra din side. NAV er i mange tilfeller med på å gjøre trygdede helt avhengige av NAV. Har selv familiemedler som har mottatt trygd av diverse grunner. De har så vidt klart seg og har hatt et ønske om å jobbe litt. Men hadde de jobbet litt, ville hele trygda forsvunnet. Og disse har ikke vært i stand til å jobbe fullt... altså velger de å ikke prøve på den lille helgejobben, eller ekstrajobben.

Hadde også en kamerat av mann som ble trygdet etter en dum "ulykke" på fritiden. Måtte gjennom en operasjon og kunne ikke fortsette som helikopterpilot. Ut fra avtalene der han jobbet, fikk han utbetalt over 400 000,- Etter operasjonen, var han like sprek som før. Trente ofte, sprang langt og var en rett og slett sunn mann.... Men det var helikopterpilot han var utdannet som, det var det han kunne og med den trygda han hadde, ville han slitt med å finne en jobb som ville gi ham mer utbetalt enn den han hadde i trygd.... Ikke sikkert jeg ville gjort det samme som ham, men jeg skjønner hvorfor han kjøpte en seilbåt og reiste verden rundt....

Når det gjelder valg av partner så står det alle fritt til å velge den som passer dem best:)

Jeg hadde nok ikke gjort som denne helikopterpiloten. Er man frisk skal og bør man ikke gå på trygd.

Jeg ante ikke at det var mulig å få 400.000 tusen som trygded.

Selv får jeg mye mindre enn jeg hadde fått hvis jeg jobbet 100%.

Jeg ville mye heller ha stått opp frisk hver eneste dag og gått på jobben, enn å være syk her hjemme.

Når det gjelder valg av partner så står det alle fritt til å velge den som passer dem best:)

Jeg hadde nok ikke gjort som denne helikopterpiloten. Er man frisk skal og bør man ikke gå på trygd.

Jeg ante ikke at det var mulig å få 400.000 tusen som trygded.

Selv får jeg mye mindre enn jeg hadde fått hvis jeg jobbet 100%.

Jeg ville mye heller ha stått opp frisk hver eneste dag og gått på jobben, enn å være syk her hjemme.

Det er mulig å få 12G i trygd fra NAV

Jeg kjenner meg veldig igjen i mange av punktene i svaret fra Persille.

Desverre har jeg vært borte i noen uføre som det er godt mulig de utnytter systemet, selv om jeg vet av erfaring at det ikke alltid er like lett å få til. Jeg vet det er mange som burde vært uføre, men som tvinges av NAV til å forsøke både det ene og det andre og på den måten slites ut.

Med tanke på barn, så har jeg i grunnen ingen spesielle tanker, foruten det at om far eller mor er ufør, så er det større sjanse for at barnet også ender opp som ufør, eller trygdet på en eller annen måte.

Når det gjleder mitt forhold til uføre menn, så skulle det nok mye til for at jeg ville falle for en ufør mann. Som Persille skriver, så er det ikke fordi han er ufør, men fordi han er uten jobb. Og om jeg trekker den tråden videre, faller jeg lettest for akademikere. Så dermed utelukker jeg allerde en stor del av den mannlige befolkningen. Men så klart.... det er jo førsteintrykket som farger mye av synet her. For om mann her i huset skulle bli ufør av en eller annen grunn, så ville jeg jo ikke bli mindre gald i ham for det. Og det ville jo ikke være noen skillsmissegrunn. :-)

Men, på et punkt er jeg ganske så enig med deg, eller ser hvertfall tingene litt mer fra din side. NAV er i mange tilfeller med på å gjøre trygdede helt avhengige av NAV. Har selv familiemedler som har mottatt trygd av diverse grunner. De har så vidt klart seg og har hatt et ønske om å jobbe litt. Men hadde de jobbet litt, ville hele trygda forsvunnet. Og disse har ikke vært i stand til å jobbe fullt... altså velger de å ikke prøve på den lille helgejobben, eller ekstrajobben.

Hadde også en kamerat av mann som ble trygdet etter en dum "ulykke" på fritiden. Måtte gjennom en operasjon og kunne ikke fortsette som helikopterpilot. Ut fra avtalene der han jobbet, fikk han utbetalt over 400 000,- Etter operasjonen, var han like sprek som før. Trente ofte, sprang langt og var en rett og slett sunn mann.... Men det var helikopterpilot han var utdannet som, det var det han kunne og med den trygda han hadde, ville han slitt med å finne en jobb som ville gi ham mer utbetalt enn den han hadde i trygd.... Ikke sikkert jeg ville gjort det samme som ham, men jeg skjønner hvorfor han kjøpte en seilbåt og reiste verden rundt....

''NAV er i mange tilfeller med på å gjøre trygdede helt avhengige av NAV. Har selv familiemedler som har mottatt trygd av diverse grunner. De har så vidt klart seg og har hatt et ønske om å jobbe litt. Men hadde de jobbet litt, ville hele trygda forsvunnet. Og disse har ikke vært i stand til å jobbe fullt... altså velger de å ikke prøve på den lille helgejobben, eller ekstrajobben. ''

Dette er ikke riktig, man kan tjene 1G uten redusksjon i uføregrad:

''Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uførepensjonen?

Det første året du mottar hel (100 prosent) uførepensjon, vil uføregraden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uførepensjon, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert. Dersom du har gradert uførepensjon, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) du kan ha. Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for mottakere av uførepensjon med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen. Uførepensjonen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årlig, og du vil få beskjed om den nye grensen.

Du må melde fra til NAV-kontoret ditt dersom du overskrider inntektsgrensen din.''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Uf%C3%B8repensjon/Verdt+%C3%A5+vite+for+deg+som+mottar++uf%C3%B8repensjon.229553.cms'>http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Uf%C3%B8repensjon/Verdt+%C3%A5+vite+for+deg+som+mottar++uf%C3%B8repensjon.229553.cms

1G er kr 82.122:

http://www.nav.no/Pensjon/Regulering+av+grunnbel%C3%B8pet+og+pensjonene+fra+1.+mai+2012.310386.cms

Man kan også "fryse" trygda i inntil fem år for å prøve seg i full jobb:

''Det finnes også muligheter for å komme tilbake til arbeid for en kortere eller lengre periode uten å miste retten til uførepensjonen.''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

Hei!

jeg tror ikke så mange mennesker har fordommer mot uføre egentlig, min psykiater har det ikke.

Nå satt jeg ved bassenget og snakket med en tidligere frisør fra Molde, og hun var blitt ufør pga av ryggen, noe jeg jo absolutt forstår. Jeg fortalte at jeg studerer biologi og verken hun eller jeg endret oss etter at jeg fikk vite om hennes helseplager, for meg fremstod hun da like hyggelig etter på også :)

Kanskje må man skille mellom hva man "tror" andre mener og realiteten :)

Nils Håvard Dahl, psykiater

Hei!

jeg tror ikke så mange mennesker har fordommer mot uføre egentlig, min psykiater har det ikke.

Nå satt jeg ved bassenget og snakket med en tidligere frisør fra Molde, og hun var blitt ufør pga av ryggen, noe jeg jo absolutt forstår. Jeg fortalte at jeg studerer biologi og verken hun eller jeg endret oss etter at jeg fikk vite om hennes helseplager, for meg fremstod hun da like hyggelig etter på også :)

Kanskje må man skille mellom hva man "tror" andre mener og realiteten :)

''Kanskje må man skille mellom hva man "tror" andre mener og realiteten :)''

Sannsynligvis noe av det viktigste som er sagt på DOL på lenge :-)

Annonse

''NAV er i mange tilfeller med på å gjøre trygdede helt avhengige av NAV. Har selv familiemedler som har mottatt trygd av diverse grunner. De har så vidt klart seg og har hatt et ønske om å jobbe litt. Men hadde de jobbet litt, ville hele trygda forsvunnet. Og disse har ikke vært i stand til å jobbe fullt... altså velger de å ikke prøve på den lille helgejobben, eller ekstrajobben. ''

Dette er ikke riktig, man kan tjene 1G uten redusksjon i uføregrad:

''Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uførepensjonen?

Det første året du mottar hel (100 prosent) uførepensjon, vil uføregraden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uførepensjon, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert. Dersom du har gradert uførepensjon, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) du kan ha. Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for mottakere av uførepensjon med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen. Uførepensjonen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årlig, og du vil få beskjed om den nye grensen.

Du må melde fra til NAV-kontoret ditt dersom du overskrider inntektsgrensen din.''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Uf%C3%B8repensjon/Verdt+%C3%A5+vite+for+deg+som+mottar++uf%C3%B8repensjon.229553.cms'>http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Uf%C3%B8repensjon/Verdt+%C3%A5+vite+for+deg+som+mottar++uf%C3%B8repensjon.229553.cms

1G er kr 82.122:

http://www.nav.no/Pensjon/Regulering+av+grunnbel%C3%B8pet+og+pensjonene+fra+1.+mai+2012.310386.cms

Man kan også "fryse" trygda i inntil fem år for å prøve seg i full jobb:

''Det finnes også muligheter for å komme tilbake til arbeid for en kortere eller lengre periode uten å miste retten til uførepensjonen.''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

Det stemmer nok, men jeg regnet ut for noen år siden hva som ville skje hvis jeg jobbet 1 G i året og jeg ville tape 4000 kr i mnd. Og det hadde jeg rett og slett ikke råd til. Jeg fikk til og med NAV til å regne det ut.

Men hadde jeg jobbet 50% så hadde jeg tjent på det. Da hadde jeg fått utbetalt noen tusen mer enn jeg har.

''NAV er i mange tilfeller med på å gjøre trygdede helt avhengige av NAV. Har selv familiemedler som har mottatt trygd av diverse grunner. De har så vidt klart seg og har hatt et ønske om å jobbe litt. Men hadde de jobbet litt, ville hele trygda forsvunnet. Og disse har ikke vært i stand til å jobbe fullt... altså velger de å ikke prøve på den lille helgejobben, eller ekstrajobben. ''

Dette er ikke riktig, man kan tjene 1G uten redusksjon i uføregrad:

''Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uførepensjonen?

Det første året du mottar hel (100 prosent) uførepensjon, vil uføregraden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uførepensjon, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert. Dersom du har gradert uførepensjon, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) du kan ha. Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for mottakere av uførepensjon med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen. Uførepensjonen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årlig, og du vil få beskjed om den nye grensen.

Du må melde fra til NAV-kontoret ditt dersom du overskrider inntektsgrensen din.''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Uf%C3%B8repensjon/Verdt+%C3%A5+vite+for+deg+som+mottar++uf%C3%B8repensjon.229553.cms'>http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Uf%C3%B8repensjon/Verdt+%C3%A5+vite+for+deg+som+mottar++uf%C3%B8repensjon.229553.cms

1G er kr 82.122:

http://www.nav.no/Pensjon/Regulering+av+grunnbel%C3%B8pet+og+pensjonene+fra+1.+mai+2012.310386.cms

Man kan også "fryse" trygda i inntil fem år for å prøve seg i full jobb:

''Det finnes også muligheter for å komme tilbake til arbeid for en kortere eller lengre periode uten å miste retten til uførepensjonen.''

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

Nå leste jeg ikke linkene, så dermed vet jeg ikke om ting har endret seg de siste årene eller ikke.

Min eks svigermor kunne ta seg jobb en noen timer dag i uka, og klare seg innenfor kravene, men ble det bitte litt mer, ble reduksjonen stor.

Det ble for henne, og andre jeg har vært borte i, et slit å følge med på inntekten og det å passe på at de holdt seg innen for grensene.

Et annet familiemedlem fikk en annen type ytelse fra NAV. Der var kravene strengere, og dermed ville selv disse timene gjort at ytelsen fra NAV ville blitt redusert.

Samme familiemedlem mottok litt støtte fra andre i familien. Første behandler sa at dette var greit, helt til ny behandler truet med at alt måtte betales tilbake.

Altså virker NAV i visse tilfeller mot at folk kommer seg ut i arbeidslivet.

Derimot jobber jeg nå sammen med en kar som fikk slag i høst, og som får behandling for kreft.

Grunnet slaget er han fratatt sertifikatet. Alle legene sier han er 100% ufør, likevel må han nå møte opp på jobb to timer hver dag, for å teste ut sin arbeidførhet.

Når det gjelder valg av partner så står det alle fritt til å velge den som passer dem best:)

Jeg hadde nok ikke gjort som denne helikopterpiloten. Er man frisk skal og bør man ikke gå på trygd.

Jeg ante ikke at det var mulig å få 400.000 tusen som trygded.

Selv får jeg mye mindre enn jeg hadde fått hvis jeg jobbet 100%.

Jeg ville mye heller ha stått opp frisk hver eneste dag og gått på jobben, enn å være syk her hjemme.

Som sagt, så vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort.

400 000 utbetalt er mye penger. Litt mer enn det jeg har utbetalt nå i full jobb.

Jeg har alltid sagt om jeg vinner i Lotto, mye penger altså. Sånn at man kunne leve av det så ville jeg forsatt å jobbe. Men det er ikke sikkert jeg ville fortsatt å jobbe der jeg er nå. Og ikke sikkert jeg ville jobbet fullt. Men i det tilfellet ville jo ikke premiepotten blitt tatt fra meg om jeg jobbet litt og koste meg resten av tiden. (Har en hobby jeg gjerne skulle hatt anledning til å dyrke mye mer) :-)

Men 400 000 utbetalt er mye penger. Og denne piloten hadde sin seilbåt, sin leilighet i Spania og mange andre spennende ting å holde på med. Så jeg skjønner ham på sett og vis. Ikke bare bare å ta en jobb som gir mindre penger utbetalt og mindre tid til å dyrke sine hobbyer.

Men nå var jo hans trygd ekstra stor ut fra avtaler som fulgte med jobben hans.

Gjest Ja-jeg-er-ufør

Som sagt, så vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort.

400 000 utbetalt er mye penger. Litt mer enn det jeg har utbetalt nå i full jobb.

Jeg har alltid sagt om jeg vinner i Lotto, mye penger altså. Sånn at man kunne leve av det så ville jeg forsatt å jobbe. Men det er ikke sikkert jeg ville fortsatt å jobbe der jeg er nå. Og ikke sikkert jeg ville jobbet fullt. Men i det tilfellet ville jo ikke premiepotten blitt tatt fra meg om jeg jobbet litt og koste meg resten av tiden. (Har en hobby jeg gjerne skulle hatt anledning til å dyrke mye mer) :-)

Men 400 000 utbetalt er mye penger. Og denne piloten hadde sin seilbåt, sin leilighet i Spania og mange andre spennende ting å holde på med. Så jeg skjønner ham på sett og vis. Ikke bare bare å ta en jobb som gir mindre penger utbetalt og mindre tid til å dyrke sine hobbyer.

Men nå var jo hans trygd ekstra stor ut fra avtaler som fulgte med jobben hans.

400 000 tusen er mye penger. Og det må høre til sjeldenhetene at noen mottar så mye i trygd. De aller fleste jeg kjenner har langt mindre og må leve litt nøkternt for å få det til å gå rundt.

Ellers er jeg enig med deg når det kommer til arbeid ved siden av trygden.

I dag er ikke det lenger aktuelt for meg, men når jeg først fikk trygd, var jeg fremdeles der at jeg trodde jeg hadde en mulighet til å klare en liten jobb. Det første året på trygd kan man ikke arbeide, så kan man tjene inntil 1G tror jeg.

En bekjent av arbeidet ved siden av trygden og satt igjen med noen få hundrelapper mer enn hvis han kun gikk på trygd.

''Kanskje må man skille mellom hva man "tror" andre mener og realiteten :)''

Sannsynligvis noe av det viktigste som er sagt på DOL på lenge :-)

Hei!

Takk :)

Det enkle er ofte det beste!

Det sier jeg ganske ofte til min mann som stadig har så mange steder han må til, jeg har vennet meg til det, og det er jo hyggelig å reise slik rundt når man bare har fått vennet seg, særlig med en mann som både liker vulkaner, historie og gjerne tar en grottetur med meg. Og nå da jeg fremsatte et ønske om at han skal bli med meg til våren for å ta bilder og oppleve fuglelivet ble han veldig glad.

Jeg kan anbefale deg dette hvis du har lyst til å se ørner å lure på om du ser en spurveflokk der oppe på himmelen, det myldrer av rovfugler som ørner, lammergeyer (3 meter i vingespenn) eller svære gribber :) I Fjellet her blir jeg glad om jeg ser en ørn, da kan du tenke deg følelsen når det myldrer :)

Jeg er bare så glad, men dette var helt ukjent for meg at det er så flotte fjell der og så ypperlig for ørn i fjellene. Også er det 1700 plantearter og tenk 64 orkidearter på Kreta, så man har nok å gjøre der hvis man er interessert i fotografering og historie m.m Det er et paradis for mange typer entusiaster.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...