En redd 5.klassing

[Gjest germinate]

Særdeles bra innlegg!

Det samme kan sies om angst hos voksne.

Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?

[Angustia]

Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?

''Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?''

Leste du svaret fra 'PieLill'?

[Gjest germinate]

''Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?''

Leste du svaret fra 'PieLill'?

Ja det gjorde jeg.

[Angustia]

Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?

''Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?''

Bytt ut ordet 'barn' med 'voksen' eller "germinate".

[PieLill]

Takk for svar!

Vi har jo prøvd det meste, men har kanskje ikke vært utholdende nok. Vi har også sagt at det ikke er farlig å være redd og at han bare må komme seg igjennom det. Har også tenkt at han bare sier at han er rodd for å ha oss der, for å ha kontroll som du sier. Men når vi tilbyr ham det han ønsker seg aller mest bare ved å legge seg aleine 5 ganger, ja da begynner vi å lure...

Nei, men jeg tror du har helt rett, her er det bare å manne seg opp! Problemet mitt er at jeg blir så hissig og fryktelig upedagogisk... Pedagog om dagen, monster om natta ;-)

''Nei, men jeg tror du har helt rett, her er det bare å manne seg opp! Problemet mitt er at jeg blir så hissig og fryktelig upedagogisk... Pedagog om dagen, monster om natta ;-)''

Monsterhornene kommer som regel fram når vi føler vi har mistet kontroll over situasjonen, tror vi gjør feil og/eller ikke vet hva vi skal gjøre. Dere er kanskje i overkant ambisiøse om dere både vil at barnet skal legge seg/sovne alene og at han ikke skal lage baluba og vekke søsken.

Det hjelper ofte å være mer ensporet; De leggerutinene dere har bestemt, inkludert håndtering av ikke etterlevelse skal følges. Alt annet er underordnet. Koste hva det koste vil. Da bekymrer man seg like lite over spetakkelet som at man blir våt når man dusjer.

Står dere faste og trygge, vil gutten etter hvert finne ut at det ikke er verdt bryet. Belønning har ikke fungert i denne sammenhengen. Kan virke som det gjør dere til tiggere. Kanskje like greit å kutte det ut. Det er en mulighet for at han ønsker seg kontroll over dere når han legger seg mer enn tingene øverst på ønskelisten. (Som han kanskje vet han får på et annet tidspunkt uansett.)

Å stille fornuftige krav til at barn skal takle noe de synes er vanskelig og kanskje skremmende, gir barna mestringsopplevelse og selvtillit. Vær så trygg på at dette er noe han kan klare at dere (bryskt) avviser alle kan/klarer-ikke.

Andre ting dere har prøvd behøver ikke være prinsippielt feil. Men når det åpenbart ikke virker, kan det være like greit å skjære gjennom med en hestekur.

mvh

[PieLill]

Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?

''Hvorfor kan det samme sies om angst hos voksne?''

Barn føler i stor grad som voksne, men tenker ikke som voksne. Dermed er det få og ingen forskjeller mellom barn og voksne på hva som er hensiktsmessige prinsipp for å håndtere vanskelige følelser.

mvh

[jubalong70]

En ting man må spørre seg om er om 'redd' skal gi automatisk fritak for det man ikke vil. Eller skal 'redd' også kunne utløse krav om mot til å trosse frykten? Har man krav på ubegrenset medfølelse ved å påberope seg frykt. Er det barnets beste å møte frykt ved å etterkomme barnets ønsker?

Blir barnet på lang sikt tryggere eller reddere ved å ikke bli utfordret?

Slik du beskriver det er det ikke utenkelig at 'redd' opptrer som vikarierende motiv for 'vil', 'har mest lyst til', 'mest behagelig' og 'dette har jeg krav på'.

Kjempepraktisk å være redd når det gir mulighet til å kontrollere hele familien.

Det blir feil om dere for all framtid skal la dere styre av hvordan ting var på barnehjemmet. Overgangsperioden bør en gang ta slutt.

Om dere ønsker endring på dette, tror jeg dere må bestemme dere for hvordan dere vil å ha og så sørge for at det blir slik. Ta fra barnet to viktige trumfkort, redd og at søsken kan våkne. Tenk langsiktig. Baluba en uke eller to, kan være en god investering.

Gjennomfør og la det få sviende konsekvenser om barnet lager spetakkel så småsøsken våkner. Kutt ut dill, forhandlinger og dikkedarier. Vær voksne, trygge, rolige, bestemte, uaffiserte og ikke en døyt imponert over oppstyret ungen lager. Gjør barnehjemskortet ugyldig i bruk.

En hestekur mens det står på. Men på lang sikt ofte det minst krevende og frustrerende.

mvh

*Bøyer meg i støvet og klapper entusiastisk i hendene.*

Kjempebra poeng, kjempebra skrevet!

Jeg er naturligvis fullkomment enig.