Søskensjalusi - igjen

[PieLill]

''Som voksne må vi fortsette å gjøre det riktige og stole på at det etter hvert går seg til.''

Takk for svar, Pielill. Det er kanskje mine egne vanskelige følelser i forhold til dette som kompliserer situasjonen.

De fleste får vanskelige følelser i forhold til slike vedvarende og gnagende problemer. Og det kan nok komplisere situasjonen...

mvh

[nitty-gritty]

De fleste får vanskelige følelser i forhold til slike vedvarende og gnagende problemer. Og det kan nok komplisere situasjonen...

mvh

Ja, det tror jeg gjerne. Jeg er skuffet og sørger litt over at ting ikke er bedre - mer slik jeg så for meg. Jeg hadde et fantastisk, kjærlig, varmt forhold til mine to eldre brødre. De ville ingenting annet enn å ta vare på meg. Slik trodde jeg eldste ville være i forhold til yngste.

[PieLill]

Ja, det tror jeg gjerne. Jeg er skuffet og sørger litt over at ting ikke er bedre - mer slik jeg så for meg. Jeg hadde et fantastisk, kjærlig, varmt forhold til mine to eldre brødre. De ville ingenting annet enn å ta vare på meg. Slik trodde jeg eldste ville være i forhold til yngste.

Fallhøyden blir stor om egne barn havner mot andre enden av skalaen. Ikke alltid at alle idealene man blir presentert rundt omkring hjelper særlig til å kunne normalisere situasjonen i hodet.

I mine øyne er kardinalløgnen foreldre regelmessig eksponeres for at barneoppdragelse automatisk har rask effekt om ting bare gjøres riktig. Innbefattet i riktig er at foreldre skal være like rolige samme rakker'n.

mvh

[laban]

Takk for langt og gjennomtenkt svar

''Tror du at noe av dette kan skyldes at han har veldig behov for å markere at i forholdet mellom de to, er han flinkest og raskest og størst og alt mulig sånt - mens han pga. problemer han ikke kan noe for, tydelig ser at det ikke er slik i diverse situasjoner på skolen el.l. med jevnaldrende? Altså et sterkt behov for å understreke at han også er "over" noen og at han der alltid er vinneren?''

Ja, dette er veldig sannsynlig. Jeg finner det allikevel helt uakseptabelt

''Gutter kan være veldig konkurranseorienterte uten å tenke over at de selvfølgelig bør "vinne" over en som er så mye mindre, men f.eks. den pizzaepisoden gjør at jeg får litt følelsen av at han "hevner seg" på søsteren for situasjoner der han ikke opplever mestring.''

Det kan være. Vi får dessverre gjentatte tilbakemeldinger fra skole og dagmamma om at han slettes ikke takler å dele med noen. Han tar ofte leker fra dagmammaens egne fosterbarn og truer med å ta de med seg hjem. Han oppfører seg svært spesielt i forhold til eiendeler generelt.

''Hvis dette er noe av årsaken, kan det kanskje hjelpe hvis han daglig får noen tydelige mestringsopplevelser , som tar oppmerksomheten hans bort fra søsteren. Jeg tviler ikke på at du har tenkt på dette allerede, men kan det være lurt at det er noe helt konkret som hun åpenbart er for liten til, som han kan avledes med når ting tilspisser seg? Er det noe han ønsker seg (akvarium el.l?) som det også er litt "jobb" med, slik at det ikke virker som en straff? Har dagmammaen en oppgave som ikke handler direkte om pass av søsteren, som hun kan delegere til ham?

Jeg mener jo ikke at han skal få belønning for å ta ut frustrasjon på søsteren, men tenk gjennom de situasjonene der alderen gjør at de to må behandles forskjellig (f.eks. leggetid for den yngste). Er dette situasjoner der sjalusien ikke er så tydelig, fordi han da er "vinneren"? I så fall hadde jeg forsøkt å skape flere slike situasjoner, i den grad det er mulig uten at det går ut over den yngste.''

Han har egen familie på farssiden som han ser relativt ofte - lillesøsteren har ingen tilgjengelig familie i så måte. Han får fordeler (som vises til) på grunn av alder. Han har eiendeler søsteren bare kan drømme om, som egen tablet, datamaskin osv. Vi oppfordrer han til å hjelpe søsteren, fordi han er så "flink" i forhold til henne.

Vi har forsøkt å fokusere på at han er stor og kan ditt og datt og får dette og kan hjelpe med... osv. Det hjelper tildels og har forbedret situasjonen noe de siste dagene, men han faller raskt tilbake til gamle vaner.

''Vi har forsøkt å fokusere på at han er stor og kan ditt og datt og får dette og kan hjelpe med... osv.''

Det var sånne ting jeg tenkte på.

Men det er en vanskelig balansegang - plutselig er det ikke noe gøy å være størst, fordi man da får mer ansvar og "jobb", mens den yngste "får alt oppi hendene"... ;-)

[nitty-gritty]

Jeg har nå fått råd fra en ekspert. Hans vurdering er at dette ikke handler kun om søskensjalusi, men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene.

Han har også en bakgrunn fra spedbarnsalderen som tilsier at hans virkelighet ikke er at behovstilfredstillelse ikke er selvsagt, at det er noe han må kjempe for.

Vi jobber nå ut i fra dette. Så langt ser vi små forbedringer, men det er tidlig i forsøket ennå.

[EnolaGay]

Jeg har nå fått råd fra en ekspert. Hans vurdering er at dette ikke handler kun om søskensjalusi, men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene.

Han har også en bakgrunn fra spedbarnsalderen som tilsier at hans virkelighet ikke er at behovstilfredstillelse ikke er selvsagt, at det er noe han må kjempe for.

Vi jobber nå ut i fra dette. Så langt ser vi små forbedringer, men det er tidlig i forsøket ennå.

Hm. Der lærte jeg noen tanker og. Skal ta med meg setningen "å vite hvordan man får behov dekket".

Si fra hvordan det går over tid! :0)

[nitty-gritty]

Hm. Der lærte jeg noen tanker og. Skal ta med meg setningen "å vite hvordan man får behov dekket".

Si fra hvordan det går over tid! :0)

Ja, vi fant dette veldig interessant. Det er en ny tanke, så vi kaster oss over den og håper det har noe for seg

Konkrete tiltak vi gjør nå er å være særdeles tilstede for han i perioder av gangen, hvor det er kun han og en voksen. Vi fokuserer kun på det positive samspillet og overser/avleder fra det negative. I tillegg jobber vi med hans mulighet til å ta vare på seg selv - lage seg egen mat, dusje seg selv, be om hjelp/oppmerksomhet.

[frosken]

Jeg har nå fått råd fra en ekspert. Hans vurdering er at dette ikke handler kun om søskensjalusi, men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene.

Han har også en bakgrunn fra spedbarnsalderen som tilsier at hans virkelighet ikke er at behovstilfredstillelse ikke er selvsagt, at det er noe han må kjempe for.

Vi jobber nå ut i fra dette. Så langt ser vi små forbedringer, men det er tidlig i forsøket ennå.

''Jeg har nå fått råd fra en ekspert. Hans vurdering er at dette ikke handler kun om søskensjalusi, men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene.

''

Denne forståelsesrammen synes jeg er svært konstruktiv. Jeg har tenkt på hvordan dere kan hjelpe gutten til å utvikle bedre handlingsmønstre uten samtidig å påføre han skyldfølelse og dårligere selvfølelse, og tror at denne måten å forstå problemene på vil gjøre dere bedre i stand til det :-)

[Gjest prust]

Jeg har nå fått råd fra en ekspert. Hans vurdering er at dette ikke handler kun om søskensjalusi, men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene.

Han har også en bakgrunn fra spedbarnsalderen som tilsier at hans virkelighet ikke er at behovstilfredstillelse ikke er selvsagt, at det er noe han må kjempe for.

Vi jobber nå ut i fra dette. Så langt ser vi små forbedringer, men det er tidlig i forsøket ennå.

''men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene. ''

Hmmm, tenker så det knaker jeg også... Er ikke dette det samme som ekstrem oppmerksomhetstrang da? Nei... jeg ser at det er en forskjell. Barna har basale behov som skal dekkes, og de har ulike strategier for å få disse dekket. Noen barn (som ditt yngste, og mine eldst og yngst) får dem dekket med sjarm, med å kunne de sosiale kodene som gjør at de får positiv respons tilbake - mens enkelte barn (som ditt eldste og mitt midterste) ikke vet hvordan han/hun skal få oppmerksomhet som dekker behovet som samtidig utgjør en positiv handling i et sosialt fellesskap....?

Nå tenker jeg bare høyt altså.

Psykologen vår hat sagt at vi må forklare henne hvordan det innvirker på oss når hun gjør X, når hun sier Y, når hun brøler, når hun klyper Z osv - fordi hun ikke vet hvordan ting henger sammen. Tror han har sagt noe sånt i alle fall. Men det er veldig vanskelig hele tiden å tenke slik, og hel etiden være i forknat, stoppe opp i situasjoner osv.

Men så bra at dere fikk en ny vinkling inn i deres situasjon da :-)

[Gjest Kayia]

Jeg har nå fått råd fra en ekspert. Hans vurdering er at dette ikke handler kun om søskensjalusi, men heller en hjelpesløshet i forhold til å få sine egne behov møtt. Der hvor søsteren med letthet forlanger vår oppmerksomhet med brask, bram og sjarm, har ikke sønnen min de samme egenskapene.

Han har også en bakgrunn fra spedbarnsalderen som tilsier at hans virkelighet ikke er at behovstilfredstillelse ikke er selvsagt, at det er noe han må kjempe for.

Vi jobber nå ut i fra dette. Så langt ser vi små forbedringer, men det er tidlig i forsøket ennå.

Det var et klokt og konstruktivt råd! Gjetter at det oppleves mindre utmattende for alle parter (både han og dere) i det han ikke bestraktes som "problematisk" men "trenger veiledning og hjelp til å uttrykke behov". Vi strekker oss gjerne lenger og jobber bedre når vi bidrar positivt enn når vi skal eliminere problemer ;-)