Kan datteren bestemme?

[Kalevaala]

Når det kommer til denne konkrete kvelden, hvor han ikke har sett verken deg eller datteren på 1,5 uke - bør han absolutt prioritere datteren.

Jeg er i samme situasjon som deg. Skilt med barn annenhver uke - og kjæreste. (Vi er ikke samboere) Han og jeg er helt enige om at barna alltid kommer foran.

Vår filosofi er at vi to vil få tusenvis av dager alene sammen når barna har flyttet hjemmefra. Prioritere barna og heller svelge noen kameler nå, så kan vi nyte livet sammen hele tiden når de er voksne.

[Gjest Kayia]

Nå har jeg lest hele tråden og syns nok at dette er en typisk sak som egentlig ikke handler om jenta, men om faren. Jeg er ikke enig med de som forstår 'datteren alltid skal ha førstepri' som at hun skal kunne bestemme (og ombestemme). Etter et tre år langt forhold tror jeg faktisk at det å ha barnets perspektiv like godt kan bety å begynne å gi barnet en forutsigbarhet på at dere er et stabilt par. Faren signaliserer ikke dette overfor sin datter når han vingler som han gjør syns jeg, og det var derfor jeg lurte på om årsaken kunne være hans samvittighet i forhold til å ha oppløst den opprinnlige familien.

Jeg skjønner din frustrasjon godt jeg, samtidig som jeg skjønner at jenta ønsker å bo hjemme første natt etter tre uker borte. Jeg syns det er far som kløner dette til for dere alle, og det er dumt (men sikkert befriende for han) at dette blir spilt ut som en 'taus kamp' mellom deg og datteren. Han visste jo at barnet ville sove hjemme allerede på ettermiddagen, og det er meg en gåte at han ikke er ryddig både i forhold til deg og henne om slik info. Jeg ville anbefalt å få en uhildet tredjepart (familievernkontoret?) til å hjelpe dere to voksne med å komme fram til hvordan dere skal kommunisere, samt finne regler for hvordan dere skal organisere livet som nyfamilie.

Ønsker deg all mulig lykke til

[Liliaceae]

Siden dette var første gang han skulle overnatte med sin datter hos deg, synes jeg ikke det er rart om hun er litt utrygg. Hun har jo heller ikke sett faren på noe tid, og har allerede flere hjem å forholde seg til.

Du får prøve å snakke sammen med kjæresten i forkant og prøve å avverge det samme fra å skje igjen. Også kanskje justere ned forventningene når du vet at han har barnet sitt.

Om han mangler grensesetting, er det altså noe du må ta med han, og prøve å overse det du oppfatter som blikk og triumf fra barnet.

Vær den voksne.

[Gjest Den onde stemor?]

Siden dette var første gang han skulle overnatte med sin datter hos deg, synes jeg ikke det er rart om hun er litt utrygg. Hun har jo heller ikke sett faren på noe tid, og har allerede flere hjem å forholde seg til.

Du får prøve å snakke sammen med kjæresten i forkant og prøve å avverge det samme fra å skje igjen. Også kanskje justere ned forventningene når du vet at han har barnet sitt.

Om han mangler grensesetting, er det altså noe du må ta med han, og prøve å overse det du oppfatter som blikk og triumf fra barnet.

Vær den voksne.

De har overnattet her i tre år...

[Gjest Den onde stemor?]

Siden dette var første gang han skulle overnatte med sin datter hos deg, synes jeg ikke det er rart om hun er litt utrygg. Hun har jo heller ikke sett faren på noe tid, og har allerede flere hjem å forholde seg til.

Du får prøve å snakke sammen med kjæresten i forkant og prøve å avverge det samme fra å skje igjen. Også kanskje justere ned forventningene når du vet at han har barnet sitt.

Om han mangler grensesetting, er det altså noe du må ta med han, og prøve å overse det du oppfatter som blikk og triumf fra barnet.

Vær den voksne.

De har overnattet her i tre år...

[Gjest Den onde stemor?]

Siden dette var første gang han skulle overnatte med sin datter hos deg, synes jeg ikke det er rart om hun er litt utrygg. Hun har jo heller ikke sett faren på noe tid, og har allerede flere hjem å forholde seg til.

Du får prøve å snakke sammen med kjæresten i forkant og prøve å avverge det samme fra å skje igjen. Også kanskje justere ned forventningene når du vet at han har barnet sitt.

Om han mangler grensesetting, er det altså noe du må ta med han, og prøve å overse det du oppfatter som blikk og triumf fra barnet.

Vær den voksne.

De har overnattet her i tre år...

[Gjest Den onde stemor?]

Når det kommer til denne konkrete kvelden, hvor han ikke har sett verken deg eller datteren på 1,5 uke - bør han absolutt prioritere datteren.

Jeg er i samme situasjon som deg. Skilt med barn annenhver uke - og kjæreste. (Vi er ikke samboere) Han og jeg er helt enige om at barna alltid kommer foran.

Vår filosofi er at vi to vil få tusenvis av dager alene sammen når barna har flyttet hjemmefra. Prioritere barna og heller svelge noen kameler nå, så kan vi nyte livet sammen hele tiden når de er voksne.

Jeg ville også ha prioritert barna mine. Det kan jeg godt være tydelig på.. MEN..

Hun skulle ikke sove hos meg fordi hun heller ville sove her dagen etter... Faren svarte ikke helt på det, før de skulle reise kl. 21. Da sa han til meg at "Ja, da får vi reise vi da". (Han hadde sagt til datteren sin hjemme, at ok, hun skulle få sove i egen seng, og hos meg dagen etter).

Da jeg sa at jeg fikk besøk dagen etter og at det da var litt liten plass til de to fordi jeg hadde lånt ut ekstrasengen min, sier han at "Da sover vi her i natt og hjemme i morgen"..

Det er da jeg sier at dette ikke går an. At 1. Hun avgjør ikke hvor de skal være, fordi hun vil/ikke vil og 2. Han kan ikke vingle slik.

Det var faktisk jeg som sa at de fikk reise hjem og sove hjemme i helgen, fordi slikt ikke går an fra noen av de...

Lørdagen derimot, kom de bort og spiste middag. Mine barn stakk innom og yngste lurte på om hun kunne få overnatte, for det skulle jo Trine gjøre..

Nei, sa jeg, det skal ikke Trine gjøre...

Da sa "Trine"; Jammen pappa, du sa jo at vi skulle overnatte her i natt..

Vel, nok en gang faren (min kjæreste) som er utydelig.. Ikke hadde han spurt meg, men sagt til datteren før de dro, at de skulle sove hos meg..

Ja, det er faren (foreldrene) som er utydelige og ikke gjør jobben sin, men dessverre datteren som til slutt blir "uspiselig". Håper de en dag ser dette.

Jeg synes likevel ikke at datteren skal få viljen sin hver gang.

[Gjest Den onde stemor?]

For meg høres det ut som om hun er utrygg og stadig søker bekreftelse fra faren.

Jeg vil nok også si at hun er et utrygt barn.

Hun har ikke klare grenser. Får hun nei, får hun ja i neste, eller ingen reaksjoner dersom hun gjør som hun vil, selvom faren har sagt nei. Gråter hun og sier "jeg vil/jeg vil ikke", blir det som hun vil.

Hun ser nok på meg som en rival, noe som jo er helt naturlig. Jeg mener fortsatt at faren MÅ gå inn med tydelige beskjeder og regler for barnet og informere opp i mente, slik at hun vet hva hun har å forholde seg til..

[Liliaceae]

Jeg vil nok også si at hun er et utrygt barn.

Hun har ikke klare grenser. Får hun nei, får hun ja i neste, eller ingen reaksjoner dersom hun gjør som hun vil, selvom faren har sagt nei. Gråter hun og sier "jeg vil/jeg vil ikke", blir det som hun vil.

Hun ser nok på meg som en rival, noe som jo er helt naturlig. Jeg mener fortsatt at faren MÅ gå inn med tydelige beskjeder og regler for barnet og informere opp i mente, slik at hun vet hva hun har å forholde seg til..

Uff, stakkars barn.

Synes faren driver et håpløst "spill" ved å gjøre det som faller han inn hele tiden. Må jo være veldig vondt for henne, når det blir slike stadige endringer.

Trygge rammer og grenser gir trygge barn.

Ergo, det er vel i første omgang far som bør skjerpe seg.