Foreldre og voksne barn

[Gjest familieliv]

Min samboer og jeg bor i samme småby som nesten hele hans familie(med unntak av en bror med barn og samboer). Han er 37, men stikker fortsatt innom hos foreldrene og søsknene uanmeldt og flere ganger i uka. Foreldrene fikk en attpåklatt ganske sent som nå er 15, så de har på en måte ikke begynt "voksenlivet" ennå slik foreldre gjør når ungene er voksne og ute av huset. Bror nr 3 bor også ganske nært, han er 33. Samboeren min er ofte innom hos broren 1-2 ganger i uka og innom hos foreldrene 1-2 ganger i uka, mens broren hans sjelden er innom foreldrene annet enn felles grillmiddager der alle er med. Når han er innom kan han være der alt fra 30 min til 3-4 timer som nå i dag.

Hvordan er det i din familie? Hva er vanlig og hva er for mye når det kommer til kontakten mellom foreldre og voksne barn? Ville du syns det var greit at din 37 år gamle sønn bruker 4 timer av sin søndag på å glo på tv, prate og leke med hunden hjemme i stua di? Han skulle bare innom og låne en gresstrimmer...

Jeg kan ikke være med pga hundeallergi, men det er ikke sånn at jeg er sjalu. Jeg bare lurer på om dette er innenfor normalen eller ikke, da jeg selv har vært rimelig uavhengig siden jeg var 18 og bodd langt fra min familie i mange år.

[Gjest familieliv]

Kan ta med at familien hans nesten aldri er innom hos oss. Broren er innom 1 gang pr mnd kanskje om jeg inviterer til pizza eller noe sånt, men kommer aldri innom av seg selv. Foreldrene kommer også bare om jeg inviterer på mat osv. Samboeren min gjør ingenting for å få dem på besøk, det er jeg som må ta initiativ.

[Dorthe]

Det hadde jeg synes var aldeles utmerket, det er klart ungene kan komme innom akkurat når de vil, jeg skulle gjerne sett dem et par ganger i uka

[Gjest anna72]

Synes det høres hyggelig ut jeg.

Skulle i det hele tatt vært mer av det at man bare stakk innom enn det det er.

Håper jo også mine barn vil komme innom ofte når de flytter ut.

[tonie]

Jeg orker ikkeå tilbringe særlig mye tid med min mor, men den ene broren min er nok like mye der som i sitt eget hus sammen med sin kone. Han flyttet etter da moren vår flyttet, og de er nærmeste naboer. Går inn og ut hos hverandre som de vil. Jeg er sikker på at kona hans må være landets mest tålmodige menneske. Skjønner ikke at det er mulig å ikke irritere seg på en slik svigermor!

Det mannen din driver med høres mer normalt ut. Det er nok sånn at vi er ganske forskjellige når det kommer til hvor mye tid vi liker å tilbringe med opphavet:)

[Lillemus]

Jeg er veldig sjeldent hos min far (min mor er død), jeg er såpass opptatt med andre ting + at jeg av ulike grunner ikke føler at jeg skylder ham noe som helst, men vi sees da noen ganger i året til bursdager og til besøk hos ham som min ene søster tar initiativ til. Han er aldri hos meg heller for den del.

Kjæresten har et nærere forhold til sine foreldre, men heller ikke de renner dørene ned hos hverandre. Han er hos dem på middag rett som det er når jeg er hjemme hos meg med ungene, det er sjeldnere vi er der sammen, men det hender da det også. En ordning som passer meg utmerket. )

Jeg hadde sikkert syntes det var koselig at ungene stakk innom på besøk når jeg blir nesten-gammel og ungene er voksne. ) Men det er noe annet for partneren som blir sittende alene hjemme.

[Gjest familieliv]

Jeg tror at hadde det vært jeg som var en av foreldrene her ville jeg fortrukket at han sendte sms før han kom istedenfor å bare ta det for gitt at det alltid passer at han kommer. Med en 15-åring i hus som skal følges opp med trening, kjøring osv blir det lite alenetid, jeg ville nok blitt ganske frustrert om 37-åringen dukka opp idet 15-åringen endelig var ute en tur! Foreldrene er jo ca 60 og jobber begge to, de ville nok helt sikkert satt pris på å få litt fred innimellom...

[Dorthe]

Jeg tror at hadde det vært jeg som var en av foreldrene her ville jeg fortrukket at han sendte sms før han kom istedenfor å bare ta det for gitt at det alltid passer at han kommer. Med en 15-åring i hus som skal følges opp med trening, kjøring osv blir det lite alenetid, jeg ville nok blitt ganske frustrert om 37-åringen dukka opp idet 15-åringen endelig var ute en tur! Foreldrene er jo ca 60 og jobber begge to, de ville nok helt sikkert satt pris på å få litt fred innimellom...

Nå høres du ut som foreldrene mine. Resultatet var at da de ble gamle så gadd ingen av barnebarna dra dit for vi måtte alltid planlegge mange dager i forveien og kunne aldri ta det på sparket så de ble sittende helt alene de siste årene de levde.

[Gjest Hjemmekjær]

Synest det høres koselig ut slik det er jeg.

[Gjest Mammatilflere]

Jeg tror at hadde det vært jeg som var en av foreldrene her ville jeg fortrukket at han sendte sms før han kom istedenfor å bare ta det for gitt at det alltid passer at han kommer. Med en 15-åring i hus som skal følges opp med trening, kjøring osv blir det lite alenetid, jeg ville nok blitt ganske frustrert om 37-åringen dukka opp idet 15-åringen endelig var ute en tur! Foreldrene er jo ca 60 og jobber begge to, de ville nok helt sikkert satt pris på å få litt fred innimellom...

Det er da helt normalt å besøke foreldrene sine uten å måtte melde sin ankomst først.

Jeg bare lurer. Har du barn selv?

[Gjest Hulderen]

Jeg inbilte meg at alle syntes det var hyggelig å få voksne barn på besøk. Mine foreldre og svigerforeldre maser i hvert fall alltid om at vi må komme ofte. Og vi varsler sjelden på forhånd ...

[mrxx]

Her kommer og går barna akkurat så mye de vil, det setter jeg stor pris på. Kunne aldri tenke meg å sette noen begrensninger på det eller at jeg skal varsles før de kommer.

Hadde de bodd langt unna så det var viktig at jeg var hjemme når de kom hadde det vært en fordel at de spurte om det passet, men da var det fordi de ikke skulle kjøre bomtur. Nå bor de såpass nære at det ikke gjør så mye.

[Gjest Nickløsheletida]

Det finnes ingen regler for sånt i vår familie.

[Mrs. Wallace]

Foreldrene mine bor såpass langt unna at det ikke er mulig å stikke innom spontant, så det utgår. Men jeg (og familien min) er alltid velkomne til dem, uansett når det måtte være. Det begrenser seg imidlertid av seg selv, med den lange kjøreavstanden.

Familien til mannen min bor rett i nærheten, og vi stikker innom hverandre. Noen ganger kan det gå ei uke mellom hver gang, andre ganger flere ganger i uka. Jeg synes det er veldig fint å ha det sånn (ellers hadde jeg garantert flyttet for lengst), men det krever jo at folk er litt omgjengelige og runde på det. Hadde jeg måttet sitte i stram givakt eller diske opp med masse greier hver gang noen av dem kom innom, ville det blitt vanskelig. Nå er det heldigvis sånn at hvis jeg feks er opptatt med å jobbe, kan jeg fint si ifra om det, eller ta en kjapp kaffekopp og sende dem på dør.

Jeg håper virkelig at ungene mine både kan og vil stikke innom meg når de blir voksne også. Men det er klart at det kanskje ikke er så hyggelig hvis de har partnere som sitter hjemme og venter på dem.

[Gjest prust]

Foreldrene mine bor såpass langt unna at det ikke er mulig å stikke innom spontant, så det utgår. Men jeg (og familien min) er alltid velkomne til dem, uansett når det måtte være. Det begrenser seg imidlertid av seg selv, med den lange kjøreavstanden.

Familien til mannen min bor rett i nærheten, og vi stikker innom hverandre. Noen ganger kan det gå ei uke mellom hver gang, andre ganger flere ganger i uka. Jeg synes det er veldig fint å ha det sånn (ellers hadde jeg garantert flyttet for lengst), men det krever jo at folk er litt omgjengelige og runde på det. Hadde jeg måttet sitte i stram givakt eller diske opp med masse greier hver gang noen av dem kom innom, ville det blitt vanskelig. Nå er det heldigvis sånn at hvis jeg feks er opptatt med å jobbe, kan jeg fint si ifra om det, eller ta en kjapp kaffekopp og sende dem på dør.

Jeg håper virkelig at ungene mine både kan og vil stikke innom meg når de blir voksne også. Men det er klart at det kanskje ikke er så hyggelig hvis de har partnere som sitter hjemme og venter på dem.

Det er (minst) to sider av saken her:

1) Det å bruke såpass mye tid for foreldrene vil gå utover hvo mye tid han har med sin familie (deg og eventuelle barn). Fritida vår med to fulle jobber er verdifull, og jeg hadde nok syntes at for mye av den tida gikk med til foreldrene hans - særlig dersom dere har barn. Har dere ikek barn, er dere jo mer frie - og det stiller seg litt annerledes. Men likevel - jeg synes jo at dersom han sier det skal ta en halvtimes tid, og så tar det fire - så burde han ha gitt beskjed.

2) Foreldrene synes sikkert det er koselig med besøk, særlig dersom de er gamle og han hjelper dem med praktiske ting. Men dersom de jobber fremdeles og er opptatte med både 15 åringen og evt fritidsaktiviteter, så kan det vel kanksje bli litt mye med såpass mye besøk? Jeg tenker at når ungene mine blir voksne, så er de selvsagt velkommen hjem - men kanskje 3-4 ganger pr uke blir litt voldsomt dersom vi er friske og aktive selv.

Til slutt: jeg ringer alltid eller sender sms når jeg skal besøke foreldrene mine. De gjør stor sett det samme til oss. Synes det er høflig og at en viser respekt for hverandre på den måten.

[Gjest Kayia]

Høres koselig ut syns jeg!

Ingen av oss søskenene bor i samme by som mamma, så daglige turer utgår. Vi er imidlertid utstyrt med hver vår nøkkel og kan komme og gå uten å planlegge på forhånd. Hender rett som det er at jeg ringer først når vi er ved innkjørselen til byen, litt fordi mamma er av typen som kan finne på å droppe egne avtaler om jeg melder fra på forhånd.

Håper virkelig jr og framtidig familie føler det på samme viset når han flytter ut, uavhengig av om han bor i samme by eller ikke. Huff, skal vi måtte planlegge og føle oss fram for å besøke de nærmeste blir det ikke mye trivsel spør du meg

[Gjest Kayia]

Foreldrene mine bor såpass langt unna at det ikke er mulig å stikke innom spontant, så det utgår. Men jeg (og familien min) er alltid velkomne til dem, uansett når det måtte være. Det begrenser seg imidlertid av seg selv, med den lange kjøreavstanden.

Familien til mannen min bor rett i nærheten, og vi stikker innom hverandre. Noen ganger kan det gå ei uke mellom hver gang, andre ganger flere ganger i uka. Jeg synes det er veldig fint å ha det sånn (ellers hadde jeg garantert flyttet for lengst), men det krever jo at folk er litt omgjengelige og runde på det. Hadde jeg måttet sitte i stram givakt eller diske opp med masse greier hver gang noen av dem kom innom, ville det blitt vanskelig. Nå er det heldigvis sånn at hvis jeg feks er opptatt med å jobbe, kan jeg fint si ifra om det, eller ta en kjapp kaffekopp og sende dem på dør.

Jeg håper virkelig at ungene mine både kan og vil stikke innom meg når de blir voksne også. Men det er klart at det kanskje ikke er så hyggelig hvis de har partnere som sitter hjemme og venter på dem.

Gurimalla, mitt innlegg ser ut som en blåkopi av ditt. Leste det ikke før jeg skrev, snedig

[Gjest prust]

Foreldrene mine bor såpass langt unna at det ikke er mulig å stikke innom spontant, så det utgår. Men jeg (og familien min) er alltid velkomne til dem, uansett når det måtte være. Det begrenser seg imidlertid av seg selv, med den lange kjøreavstanden.

Familien til mannen min bor rett i nærheten, og vi stikker innom hverandre. Noen ganger kan det gå ei uke mellom hver gang, andre ganger flere ganger i uka. Jeg synes det er veldig fint å ha det sånn (ellers hadde jeg garantert flyttet for lengst), men det krever jo at folk er litt omgjengelige og runde på det. Hadde jeg måttet sitte i stram givakt eller diske opp med masse greier hver gang noen av dem kom innom, ville det blitt vanskelig. Nå er det heldigvis sånn at hvis jeg feks er opptatt med å jobbe, kan jeg fint si ifra om det, eller ta en kjapp kaffekopp og sende dem på dør.

Jeg håper virkelig at ungene mine både kan og vil stikke innom meg når de blir voksne også. Men det er klart at det kanskje ikke er så hyggelig hvis de har partnere som sitter hjemme og venter på dem.

Mitt innlegg skulle seff til trådstarter.

Sorry.

[Mrs. Wallace]

Mitt innlegg skulle seff til trådstarter.

Sorry.

Da skjønner jeg bedre hva du svarte på.

[Mrs. Wallace]

Gurimalla, mitt innlegg ser ut som en blåkopi av ditt. Leste det ikke før jeg skrev, snedig

Vi er visst rørende enige i kveld.