Seksuelt frustrert!

[BraveM]

Usikker på om dette er rette stedet i forumet for mitt "problem"en verdt å prøve.. Har stort sett vært singel hele mitt voksne liv, så et sammenhengende sex-liv har det vært dårlig med. I vår avsluttet jeg et 8 måneder forhold med en mann som jeg hadde det meget godt seksuelt med, men det kunne ikke fortsette da han er gift. Nå kjenner jeg meg så frustrert av mangel på fysisk nærhet og sex at det begynner å gå utover livskvaliteten min, føles det som.. Jeg har på en måte truffet en kar som er veldig ok på mange måter, men kjenner ingen fysisk tenning på han. Derimot er det en kar på jobb som er 14 år yngre enn meg som virker noe veldig fysisk på meg, og jeg tror han er interessert i meg også (er vel mange unge menns drøm å være med en eldre dame?). På den ene siden ønsker jeg meg en elsker som kan tilby mye seksuell glede, for gudene skal vite at jeg har levd lenge uten i perioder! Mens på den andre så ønsker jeg et langvarig og stabilt forhold, men usikker på om jeg klarer å ta den tiden det tar med denne nye karen, hvor en må bli kjent og etter hvert prøve seg frem seksuelt, uten at det er noen tenning der i utgangspunktet? Er det så enkelt at jeg bare bør lytte til kroppen min, og la den velge? for det blir da helt klart den yngre mannen, eller er det min egen kropp som ødelegger muligheten for å inngå et mer stødig og evt mer varig forhold?

[Gjest Kayia]

''Er det så enkelt at jeg bare bør lytte til kroppen min, og la den velge?'' Du svarer i grunnen på spørsmålet ditt selv. Du har hatt mye god sex tidligere, du savner sex desperat nå (ergo er sex viktig for deg) og du tenner ikke på han du dater. Svaret herfra blir derfor ja, du bør lytte til kroppen din. Jeg tror ikke oddsene er spesielt gode mht å plutselig skulle tenne big time på din nye venn dersom du ikke gjør det pr i dag nemlig

[mrxx]

Du med din sexlyst vil neppe trives med en som du ikke tenner skikkelig på. Prøv den 14 år yngre hingsten og let etter en som kan gi deg begge deler i mellomtiden.

[BraveM]

Tusen takk mrxx og Kayia for tilbakemeldingene, begge kom med gode innspill som jeg kan ta med meg videre. Er nok like greit å ikke innlede noe forhold med en som ikke pirrer meg, nei. Så får jeg se om jeg tar det noe videre med denne unge mannen, noe i meg tenker jo litt på han også; om han i det store og hele vil kunne takle en affære, og at det beste er å la han være i fred..? Jeg må rett og slett bare se det an, og i mellomtiden bare bære frustrasjonen - hvor enn kjipt det er..

[Franzeska]

Vel, jeg har faktisk erfaring med akkurat dette. Tente ikke selv noe videre på kjæresten min under datingsfasen, men fikk likevelen veldig god seksuell kjemi med ham allerede fra første gang! Dermed endte det med at det var sexen som var med å avgjøre at jeg faktisk valgte å gå inn i et forhold med ham, og sexen er i tillegg bare ende bedre i dag enn den var da for 2 år siden!

[BraveM]

Vel, jeg har faktisk erfaring med akkurat dette. Tente ikke selv noe videre på kjæresten min under datingsfasen, men fikk likevelen veldig god seksuell kjemi med ham allerede fra første gang! Dermed endte det med at det var sexen som var med å avgjøre at jeg faktisk valgte å gå inn i et forhold med ham, og sexen er i tillegg bare ende bedre i dag enn den var da for 2 år siden!

hmm mulig det er noe i det du sier Franzeska, at jeg må gi han en sjanse og gi det hele litt tid, for at det kan bli et ordentlig godt forhold ut av dette. Men saken er at jeg har vært så lenge alene og ikke hatt et særlig regelmessig og aktivt sexliv, at jeg ikke har særlig tålmodighet, om du skjønner, så da det mer fristende å gi seg i kast med en som jeg kjenner pirrer meg - men som det er heller usikkert på om kan bli noe seriøst i det store og hele?! Kjenner at jeg er lei av at det må være så sabla komplisert dette med forhold, menn, sex etc..