Merkedager

[Gjest Føre var]

Vi ser nok litt forskjellig på forhold, mannen min og jeg.

Han er fornøyd med hvordan vi har det. Og påpeker at vi tilbringer mye tid sammen. For eksempel at vi er hjemme mange kvelder og ser tv sammen.

Jeg ser at han er en flott mann. Han bryr seg om meg. Han er glad i meg. Men han er elendig til å huske merkedager. Og han er elendig til å ta iniativ. Både når det gjelder å gjøre noe sammen, og til dels i senga.

I dag har vi bryllupsdag. Ingenting som tyder på at han husker det. De gangene han husker slike dager, kommer det enten en tafatt melding eller spørsmål dagen i forveien om vi skal finne på noe. Han hater overraskelser og hemmeligholdelser, så han er ikke typen til å styre med ting og tang i bakgrunnen.

På mange måter skulle jeg nok ønske at han husket slike dager og gjorde noe romantisk ut av det. Realistisk sett kunne jeg ønske at han husker dagen og på sin tafatte måte og hvertfall spær om vi skal ut og spise.

Jeg vet at om det er så viktig for meg, så kan jeg fint gjøre noe med det selv. Jeg kan overraske han, jeg kan be ham sjekke ringen sin, jeg kan be ham med ut på middag eller lage favorittmiddagen hans her hjemme.

Men alt jeg ønsker, er å bli sett. Sett som kjæresten hans, kona hans.

Dere som sier at disse dagene ikke er viktige for dere. Hvordan ser dere hverandre resten av året? Hvor ofte finner dere på noe sammen i helgene, eller inviterer hverandre ut på middag eller kino for eksempel? Er det enveis, altså en av dere som alltid tar iniativ, eller er dere flinke begge to?

På en måte spør jeg om jeg bær præve å snakke mer med ham om ting som føles viktig for meg, eller om jeg rett og slett må forandre mine egne tanker og fokusere på andre ting?

[Lillemus]

Det er klart det er hyggelig å bli husket på, men i det lange løp er det hverdagene sammen som teller. Jeg har forlengst innsett at feiringer av store dager er det jeg som må stå for. )

[Gjest Annve]

Jeg har en mann som likegodt kan overøse meg på en hverdag, finne på noe veldig romantisk, kjøpe blomster, ta med meg ut på kino, middag osv. Og så kan han glemme en viktig dag ( selv om det ikke skjer ofte)

Jeg har lagt merke til at han tenker forskjellig på slike dager enn jeg gjør. Når det er jul og bursdag styrer jeg veldig med gaver og ting til barna. Han tenker og sier at de får så mye ellers i året, så det behøver ikke være så mye på slike dager.

Han er verdens fineste mann, og på mange måter gjør han hverdagen til fest for sine.

Jeg ville ikke ha lagt så mye i det var jeg deg, men heller prøve selv å lage til noe for dere begge.

[Mammantil3]

Hvis mannen din er litt tafatt av type, så vil jeg bli veldig overrasket om han plutselig endrer kurs. Noen er slik, noen er sånn.

For at merkedager ikke skal bli glemt, så må du rett og slett snakke med han om det. Begynn i god tid, si at "nå er det ikke lenge til bryllupsdag/bursdag/kattens dag/forlovelsesdag/første-kyss-dag osv., og spør hva HAN tenker. Gjenta jevnlig i dagene forut for hendelsen. Kanskje han ikke skjønner at dette er viktig for deg. Si at du VIL at han skal overraske deg med noe.

Ønsker du gaver, så si tydelig fra hva du ønsker. Å tro at noen kan lese tanker er veldig optimistisk, så vær tydelig.

I senga: Kanskje han ikke helt vet hva han skal gjøre? Anbefaler at du selv tar noen initiativ til nye og spennende ting, og ikke minst - snakk sammen om det.

Jeg er sjøl ikke god til å huske merkedager, dessverre, men når man har unger i rett alder får man heldigvis hjelp. Syns det er koselig med feiringer, og som du sier så er det jo hyggelig å bli satt pris på. :-)

[Gjest Føre var]

Hvis mannen din er litt tafatt av type, så vil jeg bli veldig overrasket om han plutselig endrer kurs. Noen er slik, noen er sånn.

For at merkedager ikke skal bli glemt, så må du rett og slett snakke med han om det. Begynn i god tid, si at "nå er det ikke lenge til bryllupsdag/bursdag/kattens dag/forlovelsesdag/første-kyss-dag osv., og spør hva HAN tenker. Gjenta jevnlig i dagene forut for hendelsen. Kanskje han ikke skjønner at dette er viktig for deg. Si at du VIL at han skal overraske deg med noe.

Ønsker du gaver, så si tydelig fra hva du ønsker. Å tro at noen kan lese tanker er veldig optimistisk, så vær tydelig.

I senga: Kanskje han ikke helt vet hva han skal gjøre? Anbefaler at du selv tar noen initiativ til nye og spennende ting, og ikke minst - snakk sammen om det.

Jeg er sjøl ikke god til å huske merkedager, dessverre, men når man har unger i rett alder får man heldigvis hjelp. Syns det er koselig med feiringer, og som du sier så er det jo hyggelig å bli satt pris på. :-)

Hadde han vært av den romantiske typen ellers, eller hvertfall vist litt mer iniativ til å finne på noe, så hadde jeg nok ikke stilt spørsmålet som jeg gjør nå.

I fjor spurte han da han kom hjem fra jobb om vi skulle ut og spise, men han innrømmet at det var facebook som hadde gjort ham oppmerksom på dagen. I år gjør ikke facebook det. :-)

Jeg ser at om det er så viktig for meg, må jeg stelle i stand noe selv, eller følge eksempelet som du beskriver. På en måte er dette året en liten test. Har ingen planer om å gjøre dagen til et helvete for oss begge med å lage oppstyr senere i dag eller i morgen, men kommer kanskje til å spørre ham om han kan sjekke ringen sin.

Når det gjelder iniativ i senga, har vi snakket om det. Han er fornøyd med det slik vi har det. Han er generelt veldig fornøyd. men han er også fornøyd når jeg forfører ham på sofaen, kjøkkenet, badet, midt på dagen, tidlig på morraen osv. Jeg har sagt at jeg hadde satt pris på om han kunne si til meg at han har lyst på en sugejobb der og da, eller forføre meg på kjøkkenet.

Og når jeg begynner å forføre ham og han ser tegninga, spør han gjerne om vi skal gå og legge oss i senga. Men når jeg spør ham etterpå om han setter pris på sex litt andre steder enn i senga, er han veldig fornøyd med dette.

[Gjest Føre var]

Jeg har en mann som likegodt kan overøse meg på en hverdag, finne på noe veldig romantisk, kjøpe blomster, ta med meg ut på kino, middag osv. Og så kan han glemme en viktig dag ( selv om det ikke skjer ofte)

Jeg har lagt merke til at han tenker forskjellig på slike dager enn jeg gjør. Når det er jul og bursdag styrer jeg veldig med gaver og ting til barna. Han tenker og sier at de får så mye ellers i året, så det behøver ikke være så mye på slike dager.

Han er verdens fineste mann, og på mange måter gjør han hverdagen til fest for sine.

Jeg ville ikke ha lagt så mye i det var jeg deg, men heller prøve selv å lage til noe for dere begge.

Hadde mannen min gjort slike ting du forteller, så hadde nok forventningene ikke vært så høye, eller rettere sagt, hadde ikke håpet om å bli husket vært like sterkt.

Det sies at bakerens barn sulter, så da kan jeg vel ikke forvente blomster i tide og utide av en gartnersønn. :-)

Han er fornøyd med at vi er hjemme sammen på kveldene. Sier at han sjelden går ut. Og dette er riktig, men han klager over at han altfor sjelden besøker kamerater.

Sier ofte til ham at jeg hadde satt mer pris på om han besøkte noen kamerater litt oftere, slik at han da får lyst å være hjemme sammen med oss og gjøre litt mer spesielle ting sammen med oss, enn å se på tv.

Jeg vet at jeg kan gjøre mye selv. Invitere ham ut, kjøpe noe fint til ham, gjøre ham oppmerksom på speielle dager, fortelle ham litt mer hvordan jeg ønsker å ha det.

Problemet til nå, er at han hører, men har hundre unnskyldninger for hvorfor han for eksempel ikke kan skaffe barnevakt en kveld og invitere meg ut. Ja da, jeg kan gjøre det selv, men følelsen av å bli sett, blir ikke noe større da.

[Gjest Annve]

Hadde mannen min gjort slike ting du forteller, så hadde nok forventningene ikke vært så høye, eller rettere sagt, hadde ikke håpet om å bli husket vært like sterkt.

Det sies at bakerens barn sulter, så da kan jeg vel ikke forvente blomster i tide og utide av en gartnersønn. :-)

Han er fornøyd med at vi er hjemme sammen på kveldene. Sier at han sjelden går ut. Og dette er riktig, men han klager over at han altfor sjelden besøker kamerater.

Sier ofte til ham at jeg hadde satt mer pris på om han besøkte noen kamerater litt oftere, slik at han da får lyst å være hjemme sammen med oss og gjøre litt mer spesielle ting sammen med oss, enn å se på tv.

Jeg vet at jeg kan gjøre mye selv. Invitere ham ut, kjøpe noe fint til ham, gjøre ham oppmerksom på speielle dager, fortelle ham litt mer hvordan jeg ønsker å ha det.

Problemet til nå, er at han hører, men har hundre unnskyldninger for hvorfor han for eksempel ikke kan skaffe barnevakt en kveld og invitere meg ut. Ja da, jeg kan gjøre det selv, men følelsen av å bli sett, blir ikke noe større da.

Ser at det handler om mer enn merkedager. Det er viktig å bli sett i et forhold, og det virker på meg som om du ikke føler du blir det, hverken når det kommer til hverdag eller merkedager.

Det betyr mye å få bekreftelse, og jeg forstår godt at du savner det.

[Gjest Føre var]

Ser at det handler om mer enn merkedager. Det er viktig å bli sett i et forhold, og det virker på meg som om du ikke føler du blir det, hverken når det kommer til hverdag eller merkedager.

Det betyr mye å få bekreftelse, og jeg forstår godt at du savner det.

Ja, det handler om å bli sett.

Og derfor jeg spør litt i forhold til dere andre, om hvordan hverdagene er. For om man har en følelse av å bli sett, betyr ikke merkedagene like mye.

Nå har jeg liksom et ønske om at han skal se disse dagene hvertfall, men ser at det er et ønske som ikke kan oppfylles. Så det er nok en ting jeg bare må lære å leve med.

[Gjest Føre var]

Det er klart det er hyggelig å bli husket på, men i det lange løp er det hverdagene sammen som teller. Jeg har forlengst innsett at feiringer av store dager er det jeg som må stå for. )

Hvordan er hverdagene hos dere da?

[Gjest Tatjana]

Min mann husker merkedager (men det er fordi han er omgitt av dingser som mobiltelefon, pc og i-pad som minner ham på det). Det er svært sjelden at jeg får noe særlig oppmerksomhet da, han begrenser seg gjerne til å gratulere meg med dagen. (Ikke på bursdagen min - da får jeg gave.)

Jeg er temmelig sløv på dette selv, og hadde for eksempel ikke kommet til å huske bryllupsdagen vår i år, hvis det ikke hadde vært for at jeg var i nærheten av i-paden da den plutselig begynte å plinge og blinke med teksten "bryllupsdag i morgen" :-). Derfor tar jeg meg ikke spesielt nær av det.

Det hender at han inviterer meg ut for å spise, men det er like ofte andre veien. At jeg inviterer ham. Eller et av barna foreslår noe.

Det er uhyre sjelden at jeg får blomster av ham, men barna er flinke til å plukke små buketter til meg om sommeren.

Jeg er likevel fornøyd, for jeg trenger ikke sånne ting. Jeg trenger en som er der når det virkelig røyner på, som takler de vonde dagene så vel som de gode. Og det gjør han.

[Gjest Føre var]

Min mann husker merkedager (men det er fordi han er omgitt av dingser som mobiltelefon, pc og i-pad som minner ham på det). Det er svært sjelden at jeg får noe særlig oppmerksomhet da, han begrenser seg gjerne til å gratulere meg med dagen. (Ikke på bursdagen min - da får jeg gave.)

Jeg er temmelig sløv på dette selv, og hadde for eksempel ikke kommet til å huske bryllupsdagen vår i år, hvis det ikke hadde vært for at jeg var i nærheten av i-paden da den plutselig begynte å plinge og blinke med teksten "bryllupsdag i morgen" :-). Derfor tar jeg meg ikke spesielt nær av det.

Det hender at han inviterer meg ut for å spise, men det er like ofte andre veien. At jeg inviterer ham. Eller et av barna foreslår noe.

Det er uhyre sjelden at jeg får blomster av ham, men barna er flinke til å plukke små buketter til meg om sommeren.

Jeg er likevel fornøyd, for jeg trenger ikke sånne ting. Jeg trenger en som er der når det virkelig røyner på, som takler de vonde dagene så vel som de gode. Og det gjør han.

Høres helt greit ut sånn du beskriver det. :-)

For jeg har ikke de store kravene. Bare bli sett på en måte som gjør meg litt spesiell i hans øyne.

Han kom stresset hjem fra jobb i dag. Hadde sendt ham en melding om at jeg skulle hente guttene i barnehagen og på skolen, handle litt, men at det ikke ville bli middag før etter treningen. Like fullt kom han altså stresset hjem. Han reiser bort med jobben i morgen.

Hadde som sagt gitt beskjed om at jeg ville ta med god hjem etter trening, hvorpå han sitter og er god og mett når jeg kommer hjem med guttene, siden han hadde forsynt seg av en stor porsjon is.

Er bare bagateller, men likevel ganske typisk ham. Glemmer mange små ting.

Vet han er der om det skulle bli tøffe dager, men samtidig er jeg en selvstendig person som er flink å ordne opp i det praktiske. Jeg er mer avhengig av armen når jeg skal legge meg, klemmen når jeg trenger den, kjæresten som ser meg og faktisk tenker på meg. Ikke bare tar meg for gitt og vet at jeg er en sterk person som tar vare på guttene våre når han er borte med jobben.