Mat i hjem med "to familier"

[Gjest Kayia]

Fisk er sunt og en viktig kilde til næringsstoffer vi trenger, så jeg forstår ikke hvorfor samboeren din ikke legger seg solid i selen for å lære både seg og sitt barn å like det. Fisk smaker jo også forskjellig, slik som ulikt kjøtt gjør - så jeg tror bare ikke på folk når de kategorisk slår fast at de ikke liker fisk.

Jeg hadde aldri i verden firt på kravet om fisk 2 dager i uka, ut fra et sunnhetsperspektiv, og jeg hadde så aldeles ikke servert 2 retter.

''så jeg tror bare ikke på folk når de kategorisk slår fast at de ikke liker fisk'' Jr sa alltid "æææsj" etter "fisk som svar på "hva har vi til middag"-spørsmålet. Likevel var det noe av det han spiste med størst appetitt når det først ble servert ;-) Tror faktisk han plukket opp at fisk er æsj i barnehagen.

Vi har praktisert to fiskedager vi. Mandag serveres det ren fink, mens torsdag er det fisk light, dvs pasta med røkelaks, fiskekaker, fiskeboller etc. Jr bestemmer meny torsdager. Dette har fungert godt hos oss

[Mammantil3]

Helt enig. Å ikke like all fisk er like spesielt som å ikke like all kjøtt, være seg biff, stek, kyllingnuggets, tacokjøttdeig, pølser, carpaccio, salami, leverpostei. Vegetarianere spiser ikke kjøtt, men det er sjelden ene og alene begrunnet i smak og konsistens. Deg kan være gode grunner til å droppe kjøtt, men det er gode grunner til å spise litt fisk. Begge deler er firesten vanskelig sosialt, slik som denne tråden viser. Jeg ville aldri tillate mitt barn å ikke spise fisk i den grad at jeg lagde egne retter til det, og langt mindre min mann.

Helt enig, rett og slett.

Å ikke spise mat fra en hel "gruppe" blir et sosialt handicap, og det er neimen ikke bare gøy det heller. Noe annet er det om man er allergisk; ikke mindre et handicap, men mer forståelig.

[Mammantil3]

''så jeg tror bare ikke på folk når de kategorisk slår fast at de ikke liker fisk'' Jr sa alltid "æææsj" etter "fisk som svar på "hva har vi til middag"-spørsmålet. Likevel var det noe av det han spiste med størst appetitt når det først ble servert ;-) Tror faktisk han plukket opp at fisk er æsj i barnehagen.

Vi har praktisert to fiskedager vi. Mandag serveres det ren fink, mens torsdag er det fisk light, dvs pasta med røkelaks, fiskekaker, fiskeboller etc. Jr bestemmer meny torsdager. Dette har fungert godt hos oss

''Jr sa alltid "æææsj" etter "fisk som svar på "hva har vi til middag"-spørsmålet. Likevel var det noe av det han spiste med størst appetitt når det først ble servert ;-) Tror faktisk han plukket opp at fisk er æsj i barnehagen.''

Sånn er det fortsatt med eldste her (11 år), og jeg tror det kun handler om "vanen"; fisk er pr. def. jævlig vondt. Hehe. Men det spises med stor vellyst. :-)

''Vi har praktisert to fiskedager vi. Mandag serveres det ren fink, mens torsdag er det fisk light, dvs pasta med røkelaks, fiskekaker, fiskeboller etc. Jr bestemmer meny torsdager. Dette har fungert godt hos oss :)''

Sånn har vi det også, 1 dag fersk/ren fisk, 1 dag med fiskeprodukt - som ungene gjerne får være med på å bestemme.

Funker! :-)

[Gjest Nickløsheletida]

''Nå mener samboeren min, at det er dårlig gjort av meg å lage fisk til middag en til to dager i uken, når de ikke liker det.''

Dummeste jeg har har hørt. Man _skal_ spise fisk minst 2 ganger i uka i følge alle anbefalinger. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som lar ungene diktere hva som skal spises til middag og jeg skjønner meg heller ikke på foreldre som driver og lager ekstramat. Jeg mener at de enten får ta seg ei brødskive eller så får de være sultne.

[Dorthe]

Jeg synes egentlig at du skal lage fisk til deg og dine og så kan samboeren lage til seg og sin. Jeg hadde ikke giddet å lage to middager i hvert fall

[Gjest Nickløsheletida]

For meg har fiskemiddags-diskusjoner et helsemessig aspekt. Såfremt ikke barn får i seg fisk på andre måter (som gjennom makrell i tomat, røkelaks og andre typer fiskepålegg), så mener jeg at fisk bør være en del av et alminnelig hverdagskosthold i en familie.

Bor din samboers barn hos deg mesteparten av tiden? Dersom barnet kun er på besøk en ettermiddag i uken, så ville jeg neppe ha valgt å servere fisk akkurat den dagen (det er jo nok av andre dager å ta av). Dersom barnet er hos dere flere hverdager i løpet av uka, så ville jeg startet med å servere ting som fiskeburger, fiskeboller, fiskegrateng - eller noe annet som barnet kan være nysgjerrig nok til å gi en sjanse. Det går vel an å diskutere dette med barnet med et fokus på helse?

Det er vanskelig å endre smaksoppfatning av mat man nærmest tvinges til å spise, så jeg har ingen tro på at dette barnet kommer til å like fisk som følge av middagsservering både faren og barnet er motstander av. Dere må finne på noe mer sostifikert enn som så :-)

''Bor din samboers barn hos deg mesteparten av tiden? Dersom barnet kun er på besøk en ettermiddag i uken, så ville jeg neppe ha valgt å servere fisk akkurat den dagen''

Men barnet får jo ikke fisk hos moren sin, så da bør det ihvertfall få fisk den dagen.

[Gjest Nickløsheletida]

''Nå mener samboeren min, at det er dårlig gjort av meg å lage fisk til middag en til to dager i uken, når de ikke liker det....''

Løsning: De to dagene lager samboeren din noe annet til seg og sine barn. Hvis dere har fisk og poteter kan han f.eks. steke noen koteletter.

''Løsning: De to dagene lager samboeren din noe annet til seg og sine barn. Hvis dere har fisk og poteter kan han f.eks. steke noen koteletter''

Ikke enig! Da lærer jo hennes unger også at det er greit med spesialbehandling.

[frosken]

''Bor din samboers barn hos deg mesteparten av tiden? Dersom barnet kun er på besøk en ettermiddag i uken, så ville jeg neppe ha valgt å servere fisk akkurat den dagen''

Men barnet får jo ikke fisk hos moren sin, så da bør det ihvertfall få fisk den dagen.

''Men barnet får jo ikke fisk hos moren sin, så da bør det ihvertfall få fisk den dagen.''

Jeg mener det er meningsløst å bruke den ene samværsdagen til kamp mht mat. Fisk er viktig, men ok samvær med far er viktigere.

[tonie]

Enig med deg her. Jeg synes han får stå for å lage noe eget hvis de nekter plent å spise fisk. Liker de virkelig ingenting av fisk? Fra fiskeboller til tunfisk og alt imellom der? Så sært i så fall:)

[Gjest Nickløsheletida]

''Men barnet får jo ikke fisk hos moren sin, så da bør det ihvertfall få fisk den dagen.''

Jeg mener det er meningsløst å bruke den ene samværsdagen til kamp mht mat. Fisk er viktig, men ok samvær med far er viktigere.

Hvis det blir kamp av at de har fisk til middag, så blir den ungen dårlig oppdratt både hos mor og far. Dumt hvis ikke det skal settes grenser noen steder.

[frosken]

Hvis det blir kamp av at de har fisk til middag, så blir den ungen dårlig oppdratt både hos mor og far. Dumt hvis ikke det skal settes grenser noen steder.

Men ungen har jo allerede et negativt forhold til fisk dersom jeg forsto trådstarter rett. Da blir det etter min oppfatning feil om den ene samværsdagen midt i uke (som jeg har forutsatt for mitt svar), skal inneholde en lite trivelig middag.

Far bør heller diskutere med mor - og så kan de evt. spise litt fisk når han har helgesamvær. Det går også an å få unger til å spise fiskepålegg og få dekket ernæringsbehovet på den måten.

[Dorthe]

''Løsning: De to dagene lager samboeren din noe annet til seg og sine barn. Hvis dere har fisk og poteter kan han f.eks. steke noen koteletter''

Ikke enig! Da lærer jo hennes unger også at det er greit med spesialbehandling.

Poenget er vel at det kommer han ikke til å gidde i lengden, så da ender det med at de spiser fisk likevel.

[Gjest Nickløsheletida]

Men ungen har jo allerede et negativt forhold til fisk dersom jeg forsto trådstarter rett. Da blir det etter min oppfatning feil om den ene samværsdagen midt i uke (som jeg har forutsatt for mitt svar), skal inneholde en lite trivelig middag.

Far bør heller diskutere med mor - og så kan de evt. spise litt fisk når han har helgesamvær. Det går også an å få unger til å spise fiskepålegg og få dekket ernæringsbehovet på den måten.

''Da blir det etter min oppfatning feil om den ene samværsdagen midt i uke (som jeg har forutsatt for mitt svar), skal inneholde en lite trivelig middag''

Jeg er fortsatt ikke enig med deg fordi jeg da mener foreldrene må sørge for å oppdra den ungen slik at middagen ikke blir lite trivelig. Man kan ikke tvinge i ungen mat, men jeg mener ungen enten må spise det som settes på bordet eller la det være uten å lage baluba for de andre.

Jeg synes det er veldig rart at ungen ikke spiser noen slags fiskeretter, så mye godt man kan lage av fisk og den kan tilberedes slik at det nesten ikke smaker fisk.

Vi hadde laks i dag og den minste satt slik under middagen. mmm...mmm...mmm.

Mannen min vil nesten bare ha fisk i de 14 dagene han er hjemme fordi han synes han får lite og dårlig tilberedt fisk i England, så ungene mine er vant til alle slags fiskeretter. Når mannen min lager fisk blir det ren fisk uten noe saus, mens jeg kamuflerer den og gjør litt mer ut av det.

En gang i blandt lar jeg ungene få lov til å bestemme middag, men jeg lager aldri 2 retter, hvis ikke det er nyttårsaften eller annet selskap og vi skal ha flere unger på besøk.

Jeg synes det er verdt å få i ungen fisk den ene dagen i uka siden moren ikke sørger for det. Det mest sannsynlige som vil skje er at ungen begynner å like fisk etterhvert.

[Gjest Elextra]

''Nå mener samboeren min, at det er dårlig gjort av meg å lage fisk til middag en til to dager i uken, når de ikke liker det.''

Dummeste jeg har har hørt. Man _skal_ spise fisk minst 2 ganger i uka i følge alle anbefalinger. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som lar ungene diktere hva som skal spises til middag og jeg skjønner meg heller ikke på foreldre som driver og lager ekstramat. Jeg mener at de enten får ta seg ei brødskive eller så får de være sultne.

''eg mener at de enten får ta seg ei brødskive''

Tja, om det var noen opsjon ville ene sønnen min levd på brødskiver alene.

[Ferskenblomst]

Fordi fisk, som kjøtt, kommer i ulike smaker og konsistenser, og jeg tror man også da må "ikke like" en hel haug med andre ting i matveien.

Jeg tror at veldig mange har lært seg å "ikke like" alt som kommer fra sjøen, oftest fordi de som barn har smakt ting som har vært ille tilberedt. Det hører jeg mange voksne si, de likte ikke det og det som barn/ungdom, men når de fikk det tillaget på annen måte smakte det plutselig veldig godt. (For egen del var det slik med grønnsaker, orket ikke kokte grønnsaker mens jeg bodde hjemme, rett og slett fordi de ble totalt ihælkokt. Spiste ikke kokt gulrot før jeg ble samboer med min mann i godt voksen alder, først da forsto jeg at gulrot kunne smake riktig så godt også kokt.)

Jeg tror ikke vi mennesker har smaksløker som er så selektive i utgangspunktet, men jeg tror (vet) også at mat smaker oss ulikt. Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi smaker på er nydelig på første forsøk, men det aller, aller meste kan fint spises med velbehag om man gir det mer enn en sjanse.

''Jeg tror ikke vi mennesker har smaksløker som er så selektive i utgangspunktet, men jeg tror (vet) også at mat smaker oss ulikt. Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi smaker på er nydelig på første forsøk, men det aller, aller meste kan fint spises med velbehag om man gir det mer enn en sjanse.''

Jeg har prøvd mye fisk, som sagt ulike slag, og ulikt tilberedt. Men fiskesmaken slår alltid igjennom. Og jeg kan ikke klare smaken av fisk. Det rare er at jeg slett ikke er kresen, unntatt når det gjelder fisk. Jeg spiser det meste, og er åpen for nye smaker og krydder, og har spist mye rart, deriblant både snegler og froskelår. Men fisk klarer jeg altså ikke.

[adhemar]

'ikke liker fisk' er en setning barn til nød har lov å komme med. Hos oss gjerne etterfulgt av vårt tilsvar 'Du trenger ikke like det, men du må spise det. Og spiser du ikke, har vi fisk hver dag frem til dere spiser når vi har det'.

At voksne mannen (din samboer) 'ikke liker fisk' hørest utrolig.. sløvt ut. Øk fiskedosen til 4-5 dager i uka du, så kan samboeren din og ungen spise pølser eller hva nå enn de 'liker'.

[Mammantil3]

''Jeg tror ikke vi mennesker har smaksløker som er så selektive i utgangspunktet, men jeg tror (vet) også at mat smaker oss ulikt. Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi smaker på er nydelig på første forsøk, men det aller, aller meste kan fint spises med velbehag om man gir det mer enn en sjanse.''

Jeg har prøvd mye fisk, som sagt ulike slag, og ulikt tilberedt. Men fiskesmaken slår alltid igjennom. Og jeg kan ikke klare smaken av fisk. Det rare er at jeg slett ikke er kresen, unntatt når det gjelder fisk. Jeg spiser det meste, og er åpen for nye smaker og krydder, og har spist mye rart, deriblant både snegler og froskelår. Men fisk klarer jeg altså ikke.

Hm, da er vel du et hederlig unntak. :-)

Bare av ren nysgjerrighet: Var fisk vanlig hjemme hos deg da du vokste opp?

[Ferskenblomst]

Hm, da er vel du et hederlig unntak. :-)

Bare av ren nysgjerrighet: Var fisk vanlig hjemme hos deg da du vokste opp?

''Bare av ren nysgjerrighet: Var fisk vanlig hjemme hos deg da du vokste opp?''

He, he. Nei, absolutt ikke. Og jeg har beskyldt min nå avdøde mor, for at min manglende sans for fisk er hennes skyld. Fiskespisingen, de ytterste få gangene det var, kanskje en gang hver andre-tredje måned, endte som regel med grining fra tre søsken fordi det smakte helt for j-----. Og vi måtte til tross for snørr og tårer tygge oss igjennom fiskestykket som ble større og større, og kaldere og kaldere, og smakte verre for hver bit. Fikk ikke lov til å gå fra bordet før maten var spist. Men begge mine søsken spiser i dag fisk,med største velbehag, med unntak av kokt torsk, som er barndommens store skrekkscenario ved middagsbordet. Det har ingen av oss spist siden vi flyttet hjemmefra. Jeg ser ikke bort fra at barndommens fiskemiddager ligger som et godt gjemt traumatisk barndomsminne bakerst i hjernekassa. Men fisk klarer jeg ikke å spise uansett. Men blomkål, kål og grønne erter som jeg ikke likte som barn, og også ble tvunget til å spise, liker jeg i dag.

[Mammantil3]

''Bare av ren nysgjerrighet: Var fisk vanlig hjemme hos deg da du vokste opp?''

He, he. Nei, absolutt ikke. Og jeg har beskyldt min nå avdøde mor, for at min manglende sans for fisk er hennes skyld. Fiskespisingen, de ytterste få gangene det var, kanskje en gang hver andre-tredje måned, endte som regel med grining fra tre søsken fordi det smakte helt for j-----. Og vi måtte til tross for snørr og tårer tygge oss igjennom fiskestykket som ble større og større, og kaldere og kaldere, og smakte verre for hver bit. Fikk ikke lov til å gå fra bordet før maten var spist. Men begge mine søsken spiser i dag fisk,med største velbehag, med unntak av kokt torsk, som er barndommens store skrekkscenario ved middagsbordet. Det har ingen av oss spist siden vi flyttet hjemmefra. Jeg ser ikke bort fra at barndommens fiskemiddager ligger som et godt gjemt traumatisk barndomsminne bakerst i hjernekassa. Men fisk klarer jeg ikke å spise uansett. Men blomkål, kål og grønne erter som jeg ikke likte som barn, og også ble tvunget til å spise, liker jeg i dag.

Huff, det er jo ikke akkurat lysende barndomsminner, nei. Jeg husker et par matretter som vokste i munnen, ja, men jeg tror det holdt med å smake.

Vaner har nok mye å si, tror jeg, ei venninne av meg er vegetarianer, og hun vokste opp med en kjøttfri hverdag. Da hun ble veldig syk for noen små år siden fikk hun beskjed av flere leger om å spise litt kjøtt, men det greide hun bare ikke; både konsistens og smak var helt forferdelig sa hun (men hun spiser litt fisk, da).

Det finnes helt sikkert noen unntak (som du), men jeg holder fast på at det aller meste kan man lære å like om man får det servert. :-)

[PieLill]

Fordi fisk, som kjøtt, kommer i ulike smaker og konsistenser, og jeg tror man også da må "ikke like" en hel haug med andre ting i matveien.

Jeg tror at veldig mange har lært seg å "ikke like" alt som kommer fra sjøen, oftest fordi de som barn har smakt ting som har vært ille tilberedt. Det hører jeg mange voksne si, de likte ikke det og det som barn/ungdom, men når de fikk det tillaget på annen måte smakte det plutselig veldig godt. (For egen del var det slik med grønnsaker, orket ikke kokte grønnsaker mens jeg bodde hjemme, rett og slett fordi de ble totalt ihælkokt. Spiste ikke kokt gulrot før jeg ble samboer med min mann i godt voksen alder, først da forsto jeg at gulrot kunne smake riktig så godt også kokt.)

Jeg tror ikke vi mennesker har smaksløker som er så selektive i utgangspunktet, men jeg tror (vet) også at mat smaker oss ulikt. Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi smaker på er nydelig på første forsøk, men det aller, aller meste kan fint spises med velbehag om man gir det mer enn en sjanse.

Jeg kjenner mange som har vært like negativ som deg som har funnet ut at de fakisk liker en del typer fisk.

Mange får stygga fordi de har fått overdose av elendig tilberedt fisk.

mvh