Hvordan hadde du taklet

[Gjest Brasil ett halvt år]

Kjæresten min er 37 år, jeg er 26. I vinter skal han bo ett halvt år i Brasil. Et halvår som han har planlagt lenge, hvor han skal studere via nettet og har derfor muligheten til dette. Jeg har ikke mulighet til å bo der med han pga barn og jobb, bare komme på besøk. Kjæresten har alltid vært trofast mot meg, men han har en fortid hvor han var litt for glad i damer og har fremdeles en veldig flørtende oppførsel. Jeg stoler på han, men har sett altfor mange eksempler på at forhold ryker når en av partene flytter til utlandet.

Det bekymrer meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. I Brasil liksom.. pene damer, billig alkohol osv. Ha kommer også til å få en del kompiser på besøk så det blir på en måte en lang guttetur, med meg på besøk innimellom. Sikkert ekstremt barnslig tankegang og jeg tenker jo at hvis forholdet er sterkt nok så skjer det ingenting, men noe sier meg at selv den beste i et godt forhold kan bli "dradd med" i et land langt borte fra kjæresten, sol, pene mennesker og alkohol. Hjelp. Hadde dere taklet der? hva hadde dere tenkt rundt en sånn situasjon?

[EnolaGay]

Nå er jeg gift med barn og alt det der. Så problemstillingen er ikke aktuell som sådan. Men når jeg tenker meg om, så ville jeg den gangen jeg var ung. Hatt lyyyseblå øyne og virkelig satset på at det skulle gått bra. Og så hadde han bedratt meg tre ganger rundt kloden og antakelig dumpet meg til slutt også.

I dag har jeg mer grønngule øyne, og jeg ville i din situasjon lagt forholdet på is og ønsket ham god tur. )

[100%ull]

.

''Hadde dere taklet der? hva hadde dere tenkt rundt en sånn situasjon?''

.

Nei...jeg hadde ikke taklet dette...nettopp fordi han viser tegn til at han er glad i damer...

Alkohol+ glad i damer= dårlig utgangspunkt

Varm og godt vær+ glad i damer= dårlig utgangpunkt

Bading i varme kulper+ glad i damer= dårlig utgangspunkt

osv...osv...osv...

Høres kanskje pessimistisk og mørkt ut...men det er heller realistisk...

Men selvfølgelig...det kan jo gå bra...

[Gjest Hulderen]

Han er 11 år eldre enn deg. Det er ganske mye i den alderen du er nå. Jeg ville sett på det halvåret som en mulighet til å tenke godt over hva jeg ville. Sett meg godt rundt og vurdert alternativer.

Betrakt halvåret som en pause i forholdet, der du også står fritt. Så kan dere finne ut om dere vil bli et par igjen når han er tilbake. (For som du sier, en eneste lang guttetur. Faren er nok stor for et sidesprang, og da et sidesprang du aldri får vite om. "What happens in Vegas, stays in Vegas")

[Gjest Scarlet O'Hara]

Ikke stopp han i hvert fall! Dette har vært planlagt lenge sier du, jeg tolker det som at det har vært planlagt siden før han møtte deg? Han skal selvfølgelig reise til Brasil, hvis han ikke gjør det vil han sannsynligvis angre seg, og det kan være med ødeleggende for forholdet at han føler seg forhindret pga deg, enn at han er borte et halv år.

[bustebeisa]

Har måtte tenke litt på "problemet" ditt.

Alt kan gå bra. Trenger ikke være noe problem. Og om du skal besøke ham ei eller to ganger i løpet av perioden, er jo ikke et halvt år så lenge.

Men jeg skjønner godt spørsmålet ditt. Og man tenker jo automatisk mange ganger det verste.

Ser jeg på meg selv, så vet jeg at om en slik planlegging hadde kommet opp tidlig i forholdet. Altså fått vite at han hadde planlegt dette allerede før jeg ble sammen med ham, så hadde jeg nok ikke innledet et alvorlig forhold til ham.

Husker selv at jeg i datingperiode. fikk vite at han jeg datet holdt på å klargjøre en seilbåt sammen med to kamerater, for å dra på jordomseiling. Han ble helt klart en jeg kunne fortsette å date ei gang i blant, men han ble ikke noe kjærestemateriale.

Datet også en som skulle til Thailand i tre mnd. Hadde vært planlagt lenge det og. Også han ble holdt på armlengdes avstand.

Men med tanke på forholdet jeg er i nå. Forlovet og med barn, så startet dette som et avstandsforhold. Og selv om det var innenfor norges grenser, kunne vi ikke møtes oftere enn hver femte uke. Og hva den andre gjorde den perioden den andre var på sin kant av landet, kunne ingen vite. Så da må man bare stole på hverandre. På samme måte som jeg bare må stole på ham når han nå er på seminar med jobben på et spahotell.

Nei, du får se hva du ønsker å gjøre, eller hvordan takle dette. Har dere vært sammen lenge, så ville jeg nok prøvd å slå vekk alle vonde tanker. Vet det ikke er lett. Prøvd å holde meg opptatt. Gjort ting på egenhånd.

Men alt dette kan jo også være med på å ødelegge et forhold. For selv om det ikke er snakk om utroskap, så opplever man så mange utrolig forskjellige ting. En blir gående hjemme med barn og jobb. Hverdagen er der og man opplever lite nytt. Den andre opplever mye kultur, nyter dagene uten det samme hverdagslige stresset, blir kjent med nye folk og trenger kanskje ikke ta hensyn til ukedager osv.

Men har dere gjevnlig kontakt, snakker åpent om alt, har forståelse for hverandres ståsted, så kan det gå riktig så bra. :-)

[PieLill]

Motforestillingene dine er høyst reelle og ikke barnslige, synes jeg. Men hvordan man takler det, er et annet spørsmål.

Å gi ham et ultimatum om å ikke reise, er uaktuelt. Det vil for alltid være en verkebytt i forholdet.

Du kan avvise før du blir avvist og gjøre det slutt før han reiser. Da står dere begge frie til å gjøre hva dere vil. Men dere har tapt hverandre.

Pause i forholdet er en annen mulighet. I utgangspunktet ikke like drastisk som brudd. I praksiss ofte samme resultat.

Til sist kan du gi dette en sjanse. Appeler til hans trofasthet. Vis ham tillit. Si du synes det er flott han har denne muligheten. Send med ham en pakke med hans yndlings- et eller annet og et kort der det står "Jeg venter på deg." Besøk ham så ofte du kan. Vær en positiv del av livet hans også når dere er langt fra hverandre.

Det siste alternativet gir størst mulighet for å beholde ham, om du synes han er verdt å vente på og kjempe for. Samtidig gir det størst risiko for å bli såret og bedratt.

mvh

[adhemar]

Nå er mannen 37 år gammel. Da er han gammel nok til å vite hva han vil eller ikke.

Hvis det eneste som står mellom utro/ikke utro er at det finnes pene damer og du er langt unna, er det ikke Brasilturen som er problemet.

Min søster var 6 mnd i Mexico for å studere, noen mnd i Singapore og nå et halvt år i London på prestisjefylt program.

Kjøresten (og samboer siste året) har annen agenda her i Norge, og har vært her hele tiden. Bare det at du er usikker forteller meg at du og din ikke har det forholdet min søster har til sin, dere mangler en grunnleggende trygghet.

Folk som har det de vil ha, er stort sett ikke utro, selv om de er borte fra hverandre over tid.