Fjerne retten til videregående skole?

[Sør]

''Mange er jo ganske umodne også i den alderen, og mye kan skje på noen år, og studiekompetansen er det nå greit å få på plass uansett hva man gjør senere.''

Hvordan skal de bli modne om det ikke stilles noen krav og manglende innsats får null konsekvenser? I land der ungdommen ikke er dopet av vissheten om at det ordner seg uansett, har de langt større vilje til å gjøre en innsats.

Studiekompetanse er fint om man skal studere. For de som skal bli f.eks. snekkere, kokker eller frisører er det yrkesmessig bortkastet. Det er også dårlig resursbruk fra samfunnets side.

Om manglende kunnskaper om byer i Belgia og ordførernavn hindrer dem i å ta en yrkesutdannelse, er det både et idiotisk sløseri og en tragedie.

Noen ungdommer suller vekk den tiden som er satt av til at de skal gå videregående for så å våkne når de nærmer seg 20. Da får de problemer med å komme inn på videregående, fordi det er reservert for de som har rett på skoleplass - enten de suller bort skoletilbudet eller ikke.

I praksiss fungerer retten til videregående utdanning når man er i en viss alder som en ufrihet. For ikke å miste retten til utdanning tvinges elevene til å gå på vid, selv om det kunne vært mer hensiktsmessig med et år i arbeidslivet i stedet.

De som finner ut de skal studere, klarer å skaffe seg studiekompetanse. Klarer de ikke det, bør de heller ikke studere.

mvh

''

Om manglende kunnskaper om byer i Belgia og ordførernavn hindrer dem i å ta en yrkesutdannelse''

Hvilken praktisk utdanning underviser dette? Ingen?

Faktum er at verden krever større teoretisk kunnskap i dag enn for bare få år siden. Det er ikke lengre slik at man får lønnen utbetalt i en konvolutt hver fredag.

[Rhea Silvia]

''Mange er jo ganske umodne også i den alderen, og mye kan skje på noen år, og studiekompetansen er det nå greit å få på plass uansett hva man gjør senere.''

Hvordan skal de bli modne om det ikke stilles noen krav og manglende innsats får null konsekvenser? I land der ungdommen ikke er dopet av vissheten om at det ordner seg uansett, har de langt større vilje til å gjøre en innsats.

Studiekompetanse er fint om man skal studere. For de som skal bli f.eks. snekkere, kokker eller frisører er det yrkesmessig bortkastet. Det er også dårlig resursbruk fra samfunnets side.

Om manglende kunnskaper om byer i Belgia og ordførernavn hindrer dem i å ta en yrkesutdannelse, er det både et idiotisk sløseri og en tragedie.

Noen ungdommer suller vekk den tiden som er satt av til at de skal gå videregående for så å våkne når de nærmer seg 20. Da får de problemer med å komme inn på videregående, fordi det er reservert for de som har rett på skoleplass - enten de suller bort skoletilbudet eller ikke.

I praksiss fungerer retten til videregående utdanning når man er i en viss alder som en ufrihet. For ikke å miste retten til utdanning tvinges elevene til å gå på vid, selv om det kunne vært mer hensiktsmessig med et år i arbeidslivet i stedet.

De som finner ut de skal studere, klarer å skaffe seg studiekompetanse. Klarer de ikke det, bør de heller ikke studere.

mvh

Å vite namnet på ordføreren og hovedstaden i Belgia er allmennkunnskap som det er "kjekt å ha".Men det er ikke noe krav om å vite dette for å stå, eller for å få en grei karakter.

Men man kan stryke, også på yrkesfag, fordi man ikke kan skrive eller lese en sammenhengende tekst, ikke kan formulere en søknad, ikke kan forklare hvordan man utfører akkurat den aktiviteten ( hvorfor klipper du slik?...aner ikke...), har et lite utvikla fagspråk ( jeg må skifte den dingsen på bilen din) eller ikke forstår eller kan bruke Ohms lov ( jeg kan det heller ikke, men jeg roter meg ikke bort i elektrikeres arbeidsoppgaver. )

Jeg synes det er betryggende å sende barna mine i barnehagen til et personale som kan lese og bruke bøker, rim og dikt.

Det meste som drives av teori på yrkesfag er knytta opp mot noe de trenger, i yrket sitt, men også fordi de er hele mennesker.

Man kan selvsagt diskutere om en bilmekaniker trenger å lese dikt og "analysere" dem, men erfaringen tilsier faktisk at de liker det :-) Dessuten lærer de dem å økonomisere med ord, å forstå ikke bare dikt, men også reklame, det gir dem et utvida ordforråd og et kjærlighetsdikt kan være et ok sjekketriks.

Vi dytter og pusher, vi lokker og riser og roser og tilrettelegger, og vet at de fleste faktisk klarer seg bra, At elevene ikke forstår hvorfor de må lære "alt dette her", er en sak, men alle taper om de faktisk får støtte for det hjemmefra ( pappa sier jeg ikke trenger lære dette her....)

Nå skal jeg forberede en forelesning om "Vesle Gabriels død", for elever på studiespesialisering. Er det noe de trenger å lære og som de får bruk for senere? Trolig ikke... men noen kommer til å ta frem boken og lese hele. Fordi de vil. Og den som leser mye, leser bedre, og gode leseferdigheter er helt avgjørende i vår samfunn.

[PieLill]

Å vite namnet på ordføreren og hovedstaden i Belgia er allmennkunnskap som det er "kjekt å ha".Men det er ikke noe krav om å vite dette for å stå, eller for å få en grei karakter.

Men man kan stryke, også på yrkesfag, fordi man ikke kan skrive eller lese en sammenhengende tekst, ikke kan formulere en søknad, ikke kan forklare hvordan man utfører akkurat den aktiviteten ( hvorfor klipper du slik?...aner ikke...), har et lite utvikla fagspråk ( jeg må skifte den dingsen på bilen din) eller ikke forstår eller kan bruke Ohms lov ( jeg kan det heller ikke, men jeg roter meg ikke bort i elektrikeres arbeidsoppgaver. )

Jeg synes det er betryggende å sende barna mine i barnehagen til et personale som kan lese og bruke bøker, rim og dikt.

Det meste som drives av teori på yrkesfag er knytta opp mot noe de trenger, i yrket sitt, men også fordi de er hele mennesker.

Man kan selvsagt diskutere om en bilmekaniker trenger å lese dikt og "analysere" dem, men erfaringen tilsier faktisk at de liker det :-) Dessuten lærer de dem å økonomisere med ord, å forstå ikke bare dikt, men også reklame, det gir dem et utvida ordforråd og et kjærlighetsdikt kan være et ok sjekketriks.

Vi dytter og pusher, vi lokker og riser og roser og tilrettelegger, og vet at de fleste faktisk klarer seg bra, At elevene ikke forstår hvorfor de må lære "alt dette her", er en sak, men alle taper om de faktisk får støtte for det hjemmefra ( pappa sier jeg ikke trenger lære dette her....)

Nå skal jeg forberede en forelesning om "Vesle Gabriels død", for elever på studiespesialisering. Er det noe de trenger å lære og som de får bruk for senere? Trolig ikke... men noen kommer til å ta frem boken og lese hele. Fordi de vil. Og den som leser mye, leser bedre, og gode leseferdigheter er helt avgjørende i vår samfunn.

''Å vite namnet på ordføreren og hovedstaden i Belgia er allmennkunnskap som det er "kjekt å ha".Men det er ikke noe krav om å vite dette for å stå, eller for å få en grei karakter.

...Det meste som drives av teori på yrkesfag er knytta opp mot noe de trenger, i yrket sitt, men også fordi de er hele mennesker. Man kan selvsagt diskutere om en bilmekaniker trenger å lese dikt og "analysere" dem, men erfaringen tilsier faktisk at de liker det :-) Dessuten lærer de dem å økonomisere med ord, å forstå ikke bare dikt, men også reklame, det gir dem et utvida ordforråd og et kjærlighetsdikt kan være et ok sjekketriks.''

Navn på ordførere er ting elevene kan bli spurt om i når de må opp i samfunnsfag for å f.eks. få fagbrev som mekaniker eller kokk.

Yrkesfagene inneholder veldig mye irelevant teori som for mange er svært demotiverende. I tillegg inneholder det for lite yrkesfag. Noe som gjør det vanskeligere for elevene å få lærlingeplass fordi bedriftene ikke vil ta belastningen med så ukyndige ungdommer.

Det er mye som er kjekt å vite. Spørsmålet er om du skal nektes å klippe hår fordi du ikke vet nok om Ivar Åsen. Eller nektes å bygge hus fordi du ikke drøse om dikt og litteratur. Man kan umerket godt lære seg fagspråk uten å kunne sitere pompøse dikt i den tro at det imponerer damene.

Snur man det hele er det mange praktiske kunnskaper alle burde hatt. Så hvorfor må ikke leger, jurister, ingeniører og lærere bygge en garasje, utbedre en tett kloakk, skifte olje og oljefilter på en bil og sy en bunad før de får ta eksamen?

Det høye frafallet i videregående er proposjonalt med unødig teoretisering. Virker som noen tror at et yrke blir mer verdig om man kan sludre teori.

La de som vil skaffe seg studiekompetanse sammen med fagbrevet. For øvrig bør samfunnets prioritering være å lære ungdommen et yrke de kan leve av, og ikke sløse motivasjon og resurser på ting som bare blir snublesteiner.

mvh

[Sør]

''Å vite namnet på ordføreren og hovedstaden i Belgia er allmennkunnskap som det er "kjekt å ha".Men det er ikke noe krav om å vite dette for å stå, eller for å få en grei karakter.

...Det meste som drives av teori på yrkesfag er knytta opp mot noe de trenger, i yrket sitt, men også fordi de er hele mennesker. Man kan selvsagt diskutere om en bilmekaniker trenger å lese dikt og "analysere" dem, men erfaringen tilsier faktisk at de liker det :-) Dessuten lærer de dem å økonomisere med ord, å forstå ikke bare dikt, men også reklame, det gir dem et utvida ordforråd og et kjærlighetsdikt kan være et ok sjekketriks.''

Navn på ordførere er ting elevene kan bli spurt om i når de må opp i samfunnsfag for å f.eks. få fagbrev som mekaniker eller kokk.

Yrkesfagene inneholder veldig mye irelevant teori som for mange er svært demotiverende. I tillegg inneholder det for lite yrkesfag. Noe som gjør det vanskeligere for elevene å få lærlingeplass fordi bedriftene ikke vil ta belastningen med så ukyndige ungdommer.

Det er mye som er kjekt å vite. Spørsmålet er om du skal nektes å klippe hår fordi du ikke vet nok om Ivar Åsen. Eller nektes å bygge hus fordi du ikke drøse om dikt og litteratur. Man kan umerket godt lære seg fagspråk uten å kunne sitere pompøse dikt i den tro at det imponerer damene.

Snur man det hele er det mange praktiske kunnskaper alle burde hatt. Så hvorfor må ikke leger, jurister, ingeniører og lærere bygge en garasje, utbedre en tett kloakk, skifte olje og oljefilter på en bil og sy en bunad før de får ta eksamen?

Det høye frafallet i videregående er proposjonalt med unødig teoretisering. Virker som noen tror at et yrke blir mer verdig om man kan sludre teori.

La de som vil skaffe seg studiekompetanse sammen med fagbrevet. For øvrig bør samfunnets prioritering være å lære ungdommen et yrke de kan leve av, og ikke sløse motivasjon og resurser på ting som bare blir snublesteiner.

mvh

PieLill,

Enten du liker det eller ei (og du liker det tydeligvis ikke) så er fakta at man i 2012 må ha et helt annet teoretisk grunnlag for å være elektriker, mekaniker, osv. enn det som var nødvendig i 1972.

En elektriker i dag må kunne en rekke internasjonale standarder, og må kunne dokumentere (skriftlig) at han har utført arbeidet i samsvar med korrekt forskrit og standard.

Spørsmålet er derfor ikke OM folk trenger teori, men HVORDAN man best får motivert dem til å lære teorien de trenger.

[Rhea Silvia]

''Å vite namnet på ordføreren og hovedstaden i Belgia er allmennkunnskap som det er "kjekt å ha".Men det er ikke noe krav om å vite dette for å stå, eller for å få en grei karakter.

...Det meste som drives av teori på yrkesfag er knytta opp mot noe de trenger, i yrket sitt, men også fordi de er hele mennesker. Man kan selvsagt diskutere om en bilmekaniker trenger å lese dikt og "analysere" dem, men erfaringen tilsier faktisk at de liker det :-) Dessuten lærer de dem å økonomisere med ord, å forstå ikke bare dikt, men også reklame, det gir dem et utvida ordforråd og et kjærlighetsdikt kan være et ok sjekketriks.''

Navn på ordførere er ting elevene kan bli spurt om i når de må opp i samfunnsfag for å f.eks. få fagbrev som mekaniker eller kokk.

Yrkesfagene inneholder veldig mye irelevant teori som for mange er svært demotiverende. I tillegg inneholder det for lite yrkesfag. Noe som gjør det vanskeligere for elevene å få lærlingeplass fordi bedriftene ikke vil ta belastningen med så ukyndige ungdommer.

Det er mye som er kjekt å vite. Spørsmålet er om du skal nektes å klippe hår fordi du ikke vet nok om Ivar Åsen. Eller nektes å bygge hus fordi du ikke drøse om dikt og litteratur. Man kan umerket godt lære seg fagspråk uten å kunne sitere pompøse dikt i den tro at det imponerer damene.

Snur man det hele er det mange praktiske kunnskaper alle burde hatt. Så hvorfor må ikke leger, jurister, ingeniører og lærere bygge en garasje, utbedre en tett kloakk, skifte olje og oljefilter på en bil og sy en bunad før de får ta eksamen?

Det høye frafallet i videregående er proposjonalt med unødig teoretisering. Virker som noen tror at et yrke blir mer verdig om man kan sludre teori.

La de som vil skaffe seg studiekompetanse sammen med fagbrevet. For øvrig bør samfunnets prioritering være å lære ungdommen et yrke de kan leve av, og ikke sløse motivasjon og resurser på ting som bare blir snublesteiner.

mvh

Har aldri opplevd at noen stryker for at de ikke vet navnet på ordførere eller kan lite om Ivar Aasen. Og jeg har vert skriftlig og muntlig sensor i mange år.

Men jeg har strøket folk som ikke kan noe om noe, som ikke kan forskjellen på søknad og rapport, som filer negler og tygger tyggegummi mens de svarer "vet ikke, bryr meg ikke" Og det skal faktisk litt til å stryke i teorifagene...

Jeg har jobbet mye med frafallsproblematikken, og som skole ligger vi på riktig side av statistikken. Vi har lite frafall i forhold til mange andre skoler, og vi jobber knallhardt for at det skal bli enda bedre. Og merkelig nok så er det ikke teorifagene som er bøygen for alle som dropper ut, ikke diktanalysen eller håndkremproduksjon i naturfag. Det handler om feilvalg ( jeg vil jobbe i barnehage, men det er jo bare for jenter...så da blir det bilmekaniker da), om personlige problemer ( depresjon, mobbing, familiekonflikter, mangel på diagnoser, ikke bli sett,), spill, narkotika, alkohol, skader, sykdom, latskap, mangel på motivasjon.... ja og generelle og spesifikke lærevansker, teorisvake ( og teoristerke som er håpløse i de praktiske delene)

Men vi firer ikke på karakterkravet, det skal være et visst nivå for å få karakteren to også.

En annen ting.... de fleste arbeidsgivere foretrekker personer som også har et visst teoretisk grunnlag.

Det finnes ikke en årsak til frafall eller til at man lykkes. De fleste av oss jobber daglig med å tilpasse kompetansemål, jobber for å få endre læreplaner, snakker, dytter, pusher, sukker, ler....

Men uansett hva man ønsker og tror, det er ikke nok å være god med saks eller hammer...dessverre

[Rhea Silvia]

''Å vite namnet på ordføreren og hovedstaden i Belgia er allmennkunnskap som det er "kjekt å ha".Men det er ikke noe krav om å vite dette for å stå, eller for å få en grei karakter.

...Det meste som drives av teori på yrkesfag er knytta opp mot noe de trenger, i yrket sitt, men også fordi de er hele mennesker. Man kan selvsagt diskutere om en bilmekaniker trenger å lese dikt og "analysere" dem, men erfaringen tilsier faktisk at de liker det :-) Dessuten lærer de dem å økonomisere med ord, å forstå ikke bare dikt, men også reklame, det gir dem et utvida ordforråd og et kjærlighetsdikt kan være et ok sjekketriks.''

Navn på ordførere er ting elevene kan bli spurt om i når de må opp i samfunnsfag for å f.eks. få fagbrev som mekaniker eller kokk.

Yrkesfagene inneholder veldig mye irelevant teori som for mange er svært demotiverende. I tillegg inneholder det for lite yrkesfag. Noe som gjør det vanskeligere for elevene å få lærlingeplass fordi bedriftene ikke vil ta belastningen med så ukyndige ungdommer.

Det er mye som er kjekt å vite. Spørsmålet er om du skal nektes å klippe hår fordi du ikke vet nok om Ivar Åsen. Eller nektes å bygge hus fordi du ikke drøse om dikt og litteratur. Man kan umerket godt lære seg fagspråk uten å kunne sitere pompøse dikt i den tro at det imponerer damene.

Snur man det hele er det mange praktiske kunnskaper alle burde hatt. Så hvorfor må ikke leger, jurister, ingeniører og lærere bygge en garasje, utbedre en tett kloakk, skifte olje og oljefilter på en bil og sy en bunad før de får ta eksamen?

Det høye frafallet i videregående er proposjonalt med unødig teoretisering. Virker som noen tror at et yrke blir mer verdig om man kan sludre teori.

La de som vil skaffe seg studiekompetanse sammen med fagbrevet. For øvrig bør samfunnets prioritering være å lære ungdommen et yrke de kan leve av, og ikke sløse motivasjon og resurser på ting som bare blir snublesteiner.

mvh

Forresten så er timene med dikt noe av det elevene liker best, enten det når er å lese, snakke om eller skrive. Det være seg kommende bilmekanikere eller frisører. Engasjerer mye mer enn skriving av rapporter. Det morsomste er nok likevel å lære læreren å skifte dekk og skitfle lyspærer ( eller skifte bleie, farge håret eller ...) Tror jeg lærer det hvert år ;--)

[PieLill]

Har aldri opplevd at noen stryker for at de ikke vet navnet på ordførere eller kan lite om Ivar Aasen. Og jeg har vert skriftlig og muntlig sensor i mange år.

Men jeg har strøket folk som ikke kan noe om noe, som ikke kan forskjellen på søknad og rapport, som filer negler og tygger tyggegummi mens de svarer "vet ikke, bryr meg ikke" Og det skal faktisk litt til å stryke i teorifagene...

Jeg har jobbet mye med frafallsproblematikken, og som skole ligger vi på riktig side av statistikken. Vi har lite frafall i forhold til mange andre skoler, og vi jobber knallhardt for at det skal bli enda bedre. Og merkelig nok så er det ikke teorifagene som er bøygen for alle som dropper ut, ikke diktanalysen eller håndkremproduksjon i naturfag. Det handler om feilvalg ( jeg vil jobbe i barnehage, men det er jo bare for jenter...så da blir det bilmekaniker da), om personlige problemer ( depresjon, mobbing, familiekonflikter, mangel på diagnoser, ikke bli sett,), spill, narkotika, alkohol, skader, sykdom, latskap, mangel på motivasjon.... ja og generelle og spesifikke lærevansker, teorisvake ( og teoristerke som er håpløse i de praktiske delene)

Men vi firer ikke på karakterkravet, det skal være et visst nivå for å få karakteren to også.

En annen ting.... de fleste arbeidsgivere foretrekker personer som også har et visst teoretisk grunnlag.

Det finnes ikke en årsak til frafall eller til at man lykkes. De fleste av oss jobber daglig med å tilpasse kompetansemål, jobber for å få endre læreplaner, snakker, dytter, pusher, sukker, ler....

Men uansett hva man ønsker og tror, det er ikke nok å være god med saks eller hammer...dessverre

Du henger deg i overkant mye opp i eksempelet ordførere og byer i Belgia.

En grunn til at de filer negler og sier de ikke bryr seg under eksamen, kan være at de opplever faget som meningsløst.

''Men uansett hva man ønsker og tror, det er ikke nok å være god med saks eller hammer...dessverre''

For meg er det mer enn godt nok at frisøren jeg går til er flink som frisør og snekkeren kan snekre. Hva de vet om forskjell på rapport eller søknad, hva de kan i samfunnsfag eller historie, interesserer meg midt på ryggen. For dem kan det selvsagt være en fordel med visse allmennkunskaper, men som kjøper av tjenesten er det kun resultatet som teller.

Om jeg må velge mellom å lære noen et fag og ikke mye annet, foretrekker jeg det fremfor at de ikke skal lære noe som helst.

Et annet problem er at mange går på en linje de ikke interesserer seg for fordi de må gå på et eller annet i stedet for å ta en pause for å jobbe litt og forbedre karakterene så man kommer inn på det man ønsker slik man kunne før.

Frafallet i videregående har økt kraftig etter teoretiseringen av yrkesfagene.

mvh

[Rhea Silvia]

Du henger deg i overkant mye opp i eksempelet ordførere og byer i Belgia.

En grunn til at de filer negler og sier de ikke bryr seg under eksamen, kan være at de opplever faget som meningsløst.

''Men uansett hva man ønsker og tror, det er ikke nok å være god med saks eller hammer...dessverre''

For meg er det mer enn godt nok at frisøren jeg går til er flink som frisør og snekkeren kan snekre. Hva de vet om forskjell på rapport eller søknad, hva de kan i samfunnsfag eller historie, interesserer meg midt på ryggen. For dem kan det selvsagt være en fordel med visse allmennkunskaper, men som kjøper av tjenesten er det kun resultatet som teller.

Om jeg må velge mellom å lære noen et fag og ikke mye annet, foretrekker jeg det fremfor at de ikke skal lære noe som helst.

Et annet problem er at mange går på en linje de ikke interesserer seg for fordi de må gå på et eller annet i stedet for å ta en pause for å jobbe litt og forbedre karakterene så man kommer inn på det man ønsker slik man kunne før.

Frafallet i videregående har økt kraftig etter teoretiseringen av yrkesfagene.

mvh

For meg som kunde er det faktisk veldig viktig at både frisøren og snekkeren kan gi meg riktig regning, at de vet forskjell på 10 og fem cm og at de faktisk forstår hva jeg ønsker. Jeg foretrekker faktisk en som kan lese reglene og som faktisk inngir tillit. Jeg går ikke til snekkere som snakker om dingser eller frisører som ikke kan lese hva som står på fargekartet.

Dessverre er det også slik at de som sier "vet ikke,bryr meg ikke", gjør det samme i de praktiske fagene....

Som sagt, vi som jobber med elevene jobber også mye med å påvirke ( ønske,trygle,be) om endring av kompetansemål og læreplan. Og de fleste jobber faktisk intenst for å tilpasse det vi er pålagt å lære elevene og det vi mener er riktig ( gjelder innhold, metode, utvalg) etc. Men man lærer ikke nødvendigvis navnet på ordføreren fordi akkurat det er viktig, men fordi man skal få elevene til å se litt lengre enn sin egen nese.

Skolen har ikke bare et ansvar for å lære folk et yrke, skolens mandat er større enn som så. Kanskje skolen kunne ha sluppet denne oppgaven om elevene lærte det hjemme.

Å frata elever muligheten til å lære seg allmennkunnskap er forresten å nedvurdere dem. De som sliter teoretisk kan man hjelpe på andre måter. Eller er det slik at man skal la være å undervise de som faktisk både kan og vil lære seg navnet på ordføreren fordi noen ikke kan og vil? Forresten, jeg er temmelig sikker på at de fleste av elevene mine både kan navnet på ordføreren både her og i nabokommunene. Ikke alle kan skrive like godt, men dumme er de ikke!!!

[PieLill]

For meg som kunde er det faktisk veldig viktig at både frisøren og snekkeren kan gi meg riktig regning, at de vet forskjell på 10 og fem cm og at de faktisk forstår hva jeg ønsker. Jeg foretrekker faktisk en som kan lese reglene og som faktisk inngir tillit. Jeg går ikke til snekkere som snakker om dingser eller frisører som ikke kan lese hva som står på fargekartet.

Dessverre er det også slik at de som sier "vet ikke,bryr meg ikke", gjør det samme i de praktiske fagene....

Som sagt, vi som jobber med elevene jobber også mye med å påvirke ( ønske,trygle,be) om endring av kompetansemål og læreplan. Og de fleste jobber faktisk intenst for å tilpasse det vi er pålagt å lære elevene og det vi mener er riktig ( gjelder innhold, metode, utvalg) etc. Men man lærer ikke nødvendigvis navnet på ordføreren fordi akkurat det er viktig, men fordi man skal få elevene til å se litt lengre enn sin egen nese.

Skolen har ikke bare et ansvar for å lære folk et yrke, skolens mandat er større enn som så. Kanskje skolen kunne ha sluppet denne oppgaven om elevene lærte det hjemme.

Å frata elever muligheten til å lære seg allmennkunnskap er forresten å nedvurdere dem. De som sliter teoretisk kan man hjelpe på andre måter. Eller er det slik at man skal la være å undervise de som faktisk både kan og vil lære seg navnet på ordføreren fordi noen ikke kan og vil? Forresten, jeg er temmelig sikker på at de fleste av elevene mine både kan navnet på ordføreren både her og i nabokommunene. Ikke alle kan skrive like godt, men dumme er de ikke!!!

''For meg som kunde er det faktisk veldig viktig at både frisøren og snekkeren kan gi meg riktig regning, at de vet forskjell på 10 og fem cm og at de faktisk forstår hva jeg ønsker. Jeg foretrekker faktisk en som kan lese reglene og som faktisk inngir tillit. Jeg går ikke til snekkere som snakker om dingser eller frisører som ikke kan lese hva som står på fargekartet.''

Alt dette er en del av å kunne faget. Så det regner jeg som faglighet. En snekker kan for øvrig være rivende dyktig i selve jobben. H*n behøver ikke være selvstendig næringsdrivende, men være ansatt hos andre. Selvsagt er det en fordel å kunne regnskap og fakturering, men ikke en forutsetning for å kunne fungere i en jobb.

Fagterminologi lærer man i yrket, ikke i norsktimer.

Merkelig hvordan de klarte å utdanne dykdige fagfolk før man drog inn allmennteori og billige fyllfag, men holdt seg til teori som var mest mulig relevant for faget.

Det er billigere å kjøre teori enn praktiske fag som krever mer av både lokaler, utstyr og personal. Kanskje en medvirkende årsak til teoretiseringen av det praktiske. Foruten at mange ser ut til å synes at ting blir 'finere' om det sauses inn i teori.

mvh

[Sør]

Du henger deg i overkant mye opp i eksempelet ordførere og byer i Belgia.

En grunn til at de filer negler og sier de ikke bryr seg under eksamen, kan være at de opplever faget som meningsløst.

''Men uansett hva man ønsker og tror, det er ikke nok å være god med saks eller hammer...dessverre''

For meg er det mer enn godt nok at frisøren jeg går til er flink som frisør og snekkeren kan snekre. Hva de vet om forskjell på rapport eller søknad, hva de kan i samfunnsfag eller historie, interesserer meg midt på ryggen. For dem kan det selvsagt være en fordel med visse allmennkunskaper, men som kjøper av tjenesten er det kun resultatet som teller.

Om jeg må velge mellom å lære noen et fag og ikke mye annet, foretrekker jeg det fremfor at de ikke skal lære noe som helst.

Et annet problem er at mange går på en linje de ikke interesserer seg for fordi de må gå på et eller annet i stedet for å ta en pause for å jobbe litt og forbedre karakterene så man kommer inn på det man ønsker slik man kunne før.

Frafallet i videregående har økt kraftig etter teoretiseringen av yrkesfagene.

mvh

''Frafallet i videregående har økt kraftig etter teoretiseringen av yrkesfagene.

mvh – PieLill''

Dokumentasjon?

Uansett, verden krever mer teori nå enn i 2012. Man kan like det eller la være, men de uten teoretisk kunnskap stiller ofte svært svakt i samfunnet.

[Sør]

''For meg som kunde er det faktisk veldig viktig at både frisøren og snekkeren kan gi meg riktig regning, at de vet forskjell på 10 og fem cm og at de faktisk forstår hva jeg ønsker. Jeg foretrekker faktisk en som kan lese reglene og som faktisk inngir tillit. Jeg går ikke til snekkere som snakker om dingser eller frisører som ikke kan lese hva som står på fargekartet.''

Alt dette er en del av å kunne faget. Så det regner jeg som faglighet. En snekker kan for øvrig være rivende dyktig i selve jobben. H*n behøver ikke være selvstendig næringsdrivende, men være ansatt hos andre. Selvsagt er det en fordel å kunne regnskap og fakturering, men ikke en forutsetning for å kunne fungere i en jobb.

Fagterminologi lærer man i yrket, ikke i norsktimer.

Merkelig hvordan de klarte å utdanne dykdige fagfolk før man drog inn allmennteori og billige fyllfag, men holdt seg til teori som var mest mulig relevant for faget.

Det er billigere å kjøre teori enn praktiske fag som krever mer av både lokaler, utstyr og personal. Kanskje en medvirkende årsak til teoretiseringen av det praktiske. Foruten at mange ser ut til å synes at ting blir 'finere' om det sauses inn i teori.

mvh

PieLill,

I 1972 fantes det knapt en internasjonal standard å forholde seg til.

I 2012 MÅ (skal, er nødt til) elektrikere skrive samsvarserklæringer. De må vite om de skal bruke NEK440 eller en annen standard.

Bilmekanikere må hente ut data fra datamaskiner, konfigurere styreenheter for bilene, bestille deler fra datasystemer som kun finnes på engelsk og tysk.

Selv rengjøringspersonale må ofte ha fagbrev...

Greit at du ikke liker dette, men å benekte det (og å sende ungdom rett ut i arbeidslivet) fører til økende antall uføre, osv.

[Rhea Silvia]

''For meg som kunde er det faktisk veldig viktig at både frisøren og snekkeren kan gi meg riktig regning, at de vet forskjell på 10 og fem cm og at de faktisk forstår hva jeg ønsker. Jeg foretrekker faktisk en som kan lese reglene og som faktisk inngir tillit. Jeg går ikke til snekkere som snakker om dingser eller frisører som ikke kan lese hva som står på fargekartet.''

Alt dette er en del av å kunne faget. Så det regner jeg som faglighet. En snekker kan for øvrig være rivende dyktig i selve jobben. H*n behøver ikke være selvstendig næringsdrivende, men være ansatt hos andre. Selvsagt er det en fordel å kunne regnskap og fakturering, men ikke en forutsetning for å kunne fungere i en jobb.

Fagterminologi lærer man i yrket, ikke i norsktimer.

Merkelig hvordan de klarte å utdanne dykdige fagfolk før man drog inn allmennteori og billige fyllfag, men holdt seg til teori som var mest mulig relevant for faget.

Det er billigere å kjøre teori enn praktiske fag som krever mer av både lokaler, utstyr og personal. Kanskje en medvirkende årsak til teoretiseringen av det praktiske. Foruten at mange ser ut til å synes at ting blir 'finere' om det sauses inn i teori.

mvh

Å kjære vene.....

Å si til en eleve at bare du er flink med å svinge hammeren så går det deg bra her i livet, er å lyge og gi dem forventninger som er helt urealistiske.

De er ikke 15 år hele livet.

Livet er slikt laga at man ikke bare kan gjøre det man har lyst til

Det er greit å ha en viss peiling på verden rundt seg, om ikke annet for å sleppe å føle seg dum ( sitat elever)

Ting henger gjerne sammen, faguttrykk henger sammen med språk generelt. Lys er ikke bare lys, strøm er ikke bare strøm.

De fleste som vil lære et yrke har mer enn en egenskap, mer enn en rolle. De er ikke bare frisører, de er kollegaer, venner, foreldre, velgere, kjøpere, selgere osv

De fleste som går på yrkesfag er temmelig oppegående og har ikke allverdens problemer med teorien. Noen har lese, skrive, mattevansker og trenger hjelp til å overvinne det ( eller er det greit at de aldri lærer det?)

Noen har motivasjonsproblemer ( veldig ofte også i de praktiske fagene) De kan vi hjelpe, og klarer det ofte.

Mange tar feilvalg, vi kan hjelpe de på rett spor.

Der vi kommer til kort er de som tror de kan kjøre bil fordi de er gode på bilspill, de som med støtte hjemmefra sier de ikke trenger å lære det, de som skal bli idolvinnere eller proffspillere og dermed ikke trenger å lære det ( jeg trenger ikke lære engelsk fordi jeg skal bli proff i italia!!!)

Jeg kjenner en som bygde opp et firma fra grunnen uten å kunne lese og skrive...han er rik og såkalla vellykka. Det er få som vet at han lærte seg dette i voksen alder. Han er den jeg vet som krever mest av sine ansatte og barn når det gjelder å lære dette. Fordi han vet hva det har kostet.

Du må gjerne mene hva du vil om hva som skal læres og hva som trengs. Men jeg er faktisk den som skal lære dem å leve i dette samfunnet. Og enten du tror det eller ei: Både dikt og noveller gir dem innsikt i og forståelse for det livet og samfunnet vi lever i. Og heldigvis er de fleste elever klokere enn sine foreldre på det punktet.

Elever må yrkesfag er ikke annenrangs mennesker, de har krav på å ta del i den kunnskap som finnes rundt oss og som et stadig mer komplekst samfunn krever. Og ikke minst de er hele mennesker, noen av dem liker faktisk klassisk musikk, Ibsendramaer og nonfiguratv kunst. Ganske mange faktisk :-)

[EnolaGay]

Enig, Man trenger ikke fjerne retten til VG, man trenger å gi et mer variert tilbud, og slutte å trykke samtige mennesker inn i samme form!

[Sør]

Å kjære vene.....

Å si til en eleve at bare du er flink med å svinge hammeren så går det deg bra her i livet, er å lyge og gi dem forventninger som er helt urealistiske.

De er ikke 15 år hele livet.

Livet er slikt laga at man ikke bare kan gjøre det man har lyst til

Det er greit å ha en viss peiling på verden rundt seg, om ikke annet for å sleppe å føle seg dum ( sitat elever)

Ting henger gjerne sammen, faguttrykk henger sammen med språk generelt. Lys er ikke bare lys, strøm er ikke bare strøm.

De fleste som vil lære et yrke har mer enn en egenskap, mer enn en rolle. De er ikke bare frisører, de er kollegaer, venner, foreldre, velgere, kjøpere, selgere osv

De fleste som går på yrkesfag er temmelig oppegående og har ikke allverdens problemer med teorien. Noen har lese, skrive, mattevansker og trenger hjelp til å overvinne det ( eller er det greit at de aldri lærer det?)

Noen har motivasjonsproblemer ( veldig ofte også i de praktiske fagene) De kan vi hjelpe, og klarer det ofte.

Mange tar feilvalg, vi kan hjelpe de på rett spor.

Der vi kommer til kort er de som tror de kan kjøre bil fordi de er gode på bilspill, de som med støtte hjemmefra sier de ikke trenger å lære det, de som skal bli idolvinnere eller proffspillere og dermed ikke trenger å lære det ( jeg trenger ikke lære engelsk fordi jeg skal bli proff i italia!!!)

Jeg kjenner en som bygde opp et firma fra grunnen uten å kunne lese og skrive...han er rik og såkalla vellykka. Det er få som vet at han lærte seg dette i voksen alder. Han er den jeg vet som krever mest av sine ansatte og barn når det gjelder å lære dette. Fordi han vet hva det har kostet.

Du må gjerne mene hva du vil om hva som skal læres og hva som trengs. Men jeg er faktisk den som skal lære dem å leve i dette samfunnet. Og enten du tror det eller ei: Både dikt og noveller gir dem innsikt i og forståelse for det livet og samfunnet vi lever i. Og heldigvis er de fleste elever klokere enn sine foreldre på det punktet.

Elever må yrkesfag er ikke annenrangs mennesker, de har krav på å ta del i den kunnskap som finnes rundt oss og som et stadig mer komplekst samfunn krever. Og ikke minst de er hele mennesker, noen av dem liker faktisk klassisk musikk, Ibsendramaer og nonfiguratv kunst. Ganske mange faktisk :-)

Så flott skrevet!

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Hei!

De mest populære studiene der kommer ingen skoletrøtte inn!

Søker de på karakterer igjen?

En periode var det adressen som avgjorde hvor man kom inn. Håpløst.

mvh

[laban]

Misforstå meg rett - jeg er helt enig med deg. Du skriver et veldig godt innlegg!

Problemet er at jeg, allerede etter de to første ukene mine som lærer, ser at alle foreldre gjør ikke den innsatsen som forventes. Så kan man si at det ikke er noen menneskerett å få barn, og at et minimumskrav er at de følger opp noen lekser og passer på at barna får i seg frokost. Javel. Men når de fortsatt ikke gjør akkurat dette, da?

Skolestart er neimen meg ikke for pyser. Det går opp for meg hvor ufattelig lite jeg er forberedt på skolehverdagen etter 4 års studier, selv om det har blitt snakka om praksissjokket hvert år. - og jeg er jo voksen mamma som veit opp og ned på en unge fra før av, så hvordan overlever så de som kom rett fra vgs da vi starta på utdanninga? I natt har jeg ligget og grublet på hvordan jeg skal lære en unge med fullstendig skrivesperre å i det hele tatt produsere tekster, hvordan jeg skal ivareta de som har lærevansker av ulikt slag - og hvordan i all verden jeg skal kunne klare å samtidig veilede de som jeg med en gang kan se at jeg kjempepotensiale til å bli ordentlig gode skrivere.

Jeg kommer jo ikke til å strekke til!

Er h*n med skrivesperre en 8.-klassing?

Prøv med noe som ligger langt fra skolefag - alt fra et blogginnlegg (ekte eller "parodi") til filmanmeldelse eller sportsreferat?

Hvis det også handler om manglende evne / trening i språk og setninger - går det an å skrive en huskelapp (til en fest eller noe annet attraktivt), en løpeseddel (politisk eller reklame) eller ordensreglene slik de ville sett ut på drømmeskolen?

Men alt dette forutsetter jo at h*n faktisk KAN skrive...

[mariaflyfly]

Er h*n med skrivesperre en 8.-klassing?

Prøv med noe som ligger langt fra skolefag - alt fra et blogginnlegg (ekte eller "parodi") til filmanmeldelse eller sportsreferat?

Hvis det også handler om manglende evne / trening i språk og setninger - går det an å skrive en huskelapp (til en fest eller noe annet attraktivt), en løpeseddel (politisk eller reklame) eller ordensreglene slik de ville sett ut på drømmeskolen?

Men alt dette forutsetter jo at h*n faktisk KAN skrive...

Har sagt det mange ganger, laban - du skulle vært lærer!

Takk for konstruktive tips. Jeg skal huke tak i ungen når h*n skal på leksehjelp i morra og teste ut litt. Det er heldigvis ikke noe i veien med hodet til eleven!

[laban]

Har sagt det mange ganger, laban - du skulle vært lærer!

Takk for konstruktive tips. Jeg skal huke tak i ungen når h*n skal på leksehjelp i morra og teste ut litt. Det er heldigvis ikke noe i veien med hodet til eleven!

Lykke til - håper det ordner seg, selv om det sikkert ikke er gjort på et blunk!

Det er utrolig hva man kan gjøre hvis man er brennende engasjert. Så det kan være en start å forsøke å uttrykke noe man er sint på eller henrykt over, skriftlig. Og mange i den alderen har jo en del - eh - tydelige følelser ;-)

[Gjest togli]

Enig, Man trenger ikke fjerne retten til VG, man trenger å gi et mer variert tilbud, og slutte å trykke samtige mennesker inn i samme form!

Sant.... allsidighet er bra!

[Madelenemie]

Søker de på karakterer igjen?

En periode var det adressen som avgjorde hvor man kom inn. Håpløst.

mvh

Hei!

Det er karakterer som avgjør i Oslo.

Ikke bosted.