gi meg ditt råd

[huuff]

I den saken her, som er en toppsak hver gang jeg logger innom DOL sånn en gang hver 3'dje mnd, har jeg nå følgende kommentar:

Lakrisbåter er ganske godt. Så ta deg en lakrisbåt. Forøvrig kan vi håpe at sommeren 2013 blir bedre enn 2012. I alle fall her jeg bor, har det vært noe bedre der du bor ?

Tviler på det, for det har vært ganske dårlig vær over alt.

Og det summerer opp omtrent det jeg mener om denne karen din (gift, var han ikke ?). Ta deg en lakrisbåt.

Okidoki! Trenger ikke lese da. Han var ikke gift.

[huuff]

Hmm, jeg har også en gang for noen år siden vært hekta på en person... Det er vel Sissel Gran som har skrevet en bok om dette. Hørte henne fortelle om den på NRK Ekko (på radioen) og jeg kjente meg veldig godt igjen i hvordan det er å være hekta på en person.

Jeg merket tidlig at det var noe der, utover bare vennskap... Denne personen, det var noe med henne, hun var helt spesiell, vakker og interessant... Hun flørtet med meg, tok initiativet til å gjøre relasjonen vår mer fysisk, men noe seriøst (et forhold) ville hun ikke ha... Når jeg prøvde å trekke meg unna dro hun meg nærmere, jeg var veldig forelsket. Når hun hadde meg der hun ville viste hun lite eller ingen interesse for noen ting...

Jeg følte jeg trengte noe annet og endte opp med å flytte til en annen by (pga. henne og en del andre ting). Hun sendte noen meldinger, men jeg svarte ikke... Det tok lang tid å komme over henne, men pga. avstanden gikk det greit... Det hender fortsatt at jeg tenker på henne, men kommer aldri til å ta kontakt, uansett hvordan situasjonen er.

Så min erfaring er ihvertfall at du kan komme ut av et hekt, hvis du holder avstand/aldri tar kontakt og tar tiden til hjelp...

Åhhh, vi har opplevd det samme! Bra at du kom deg videre. Skjønner det med å flytte.. Jeg har droppet store arrangementer i sommer i frykt for å støte på han - og vi vanker mye like steder ellers også. Hopeless...

Jeg har lest boka - først i april i fjor, så deler på nytt i februar; and here l am....

[huuff]

Tror den skal være bra den boken til sissel gran kanskje du skal låne den på biblioteket?

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6413080&rom=MP

Tror det er en bok til om samme tema, han er ikke interessert...

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2587761&rom=MP

Meld deg på en datingside og treff andre menn, kanskje han blekner fort. Så fort som en lort

Takk for tips, men har faktisk lest begge to ganger. Virket som litt beroligende der og da, men så var jeg i gang brått back in business... Kanskje alle gode ting er 3...

[huuff]

Avledning, avledning, avledning.

Pluss noen dæsjer disiplin og realitetsorientering.

Du drømmer om en mann som ikke finnes og et forhold som aldri har eksistert.

mvh

Jeg vet, jeg vet, og du har vel sagt det før... Bestiller meg noen bøker nå, men skulle ønske noe kunne fjerne hele problemet. Hvorfor kan jeg ikke bare bestemme meg for det?....

Og nei, jeg har ikke levd med han, men jeg ville så gjerne prøvd det.

[huuff]

''Jeg begriper ikke hvordan noen kan være så varm og på i det ene øyeblikket...''

Er ikke det ganske typisk for mennesker som svindler og bedrar. Heller ikke uvanlig for personer som foretrekker bruk-og-kast-relasjoner.

mvh

Jo, men finnes de virkelig liksom.... Greier ikke å fatte det!

[huuff]

Hold deg unna. Ikke oppsøk ham. Ikke svar om han tar kontakt. Ikke funder på hvis-omatte-dersom. For deg er han fortid, død, borte.

Ja... Men føler at jeg sakte dør selv....

[Gjest Ladytron]

Åhhh, vi har opplevd det samme! Bra at du kom deg videre. Skjønner det med å flytte.. Jeg har droppet store arrangementer i sommer i frykt for å støte på han - og vi vanker mye like steder ellers også. Hopeless...

Jeg har lest boka - først i april i fjor, så deler på nytt i februar; and here l am....

Tror det blir bra hvis du fortsetter å være sterk og unngå kontakt, men jeg kan skjønne at det er vanskelig. Det dukker nok opp en ny mann etterhvert som får minnene om han andre til å falme... Var boken bra/hjelpsom forresten?

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Både det å kunne bli så hekta på noen, og det at jeg sliter veldig med ambivalens i forhold til han jeg er sammen med nå og framtiden vår videre. Magefølelsen sier vel at jeg bør gå, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det enda. Ble glad på dine vegne for at du fant styrken til å gå ut av forholdet ditt som du ikke var så fornøyd med (slik jeg forstod det).

[huuff]

Tror det blir bra hvis du fortsetter å være sterk og unngå kontakt, men jeg kan skjønne at det er vanskelig. Det dukker nok opp en ny mann etterhvert som får minnene om han andre til å falme... Var boken bra/hjelpsom forresten?

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Både det å kunne bli så hekta på noen, og det at jeg sliter veldig med ambivalens i forhold til han jeg er sammen med nå og framtiden vår videre. Magefølelsen sier vel at jeg bør gå, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det enda. Ble glad på dine vegne for at du fant styrken til å gå ut av forholdet ditt som du ikke var så fornøyd med (slik jeg forstod det).

Boken hjalp meg vel til å forstå at det er flere som har havnet i en slik situasjon. Så hadde jeg også et håp om at den hadde fasiten - altså en oppskrift på hvordan komme ut av det. Det kan jo ingen bok gjøre for noen, men kjernen er nettopp som alle sier; holde meg borte fra han. Men han er der hele tiden likevel - som jeg også skjønner er situasjonen for deg.

Trist at du ikke lander i forholdet ditt nå. Vi har ikke helt brutt alle bånd ennå her heller - vi er så glad i hverandre, alt er så fint - bortsett fra at han ikke er HAN. Og når HAN er en drøm, en luftspeiling, ja da er jeg livredd for at vi gjør d\feil ved å gå videre alene. Jeg vil jo søke det jeg "hadde" med han - og DA sliter jeg..

[PieLill]

Jeg vet, jeg vet, og du har vel sagt det før... Bestiller meg noen bøker nå, men skulle ønske noe kunne fjerne hele problemet. Hvorfor kan jeg ikke bare bestemme meg for det?....

Og nei, jeg har ikke levd med han, men jeg ville så gjerne prøvd det.

''Hvorfor kan jeg ikke bare bestemme meg for det?''

En medvirkende årsak er at du fortsatt ser ut til å insistere på å nitro på at fantasibildet du har av dette er sant. Du sluker løgnen om at du har gått glipp av Mr. One&Only hver gang. Tilsynelatende nesten uten motforestillinger.

mvh

[PieLill]

Ja, takk jeg vet! Men denne virkelighetsflukten var så bra, at jeg ser liksom ikke for meg at noe kan matche det... Og da er alt grått.

''Ja, takk jeg vet! Men denne virkelighetsflukten var så bra, at jeg ser liksom ikke for meg at noe kan matche det... Og da er alt grått.''

Det er helt og fullt ditt valg å gjøre ting så inn i hampen negative og usanne.

mvh

[Gjest Føler med henne]

''Ja, takk jeg vet! Men denne virkelighetsflukten var så bra, at jeg ser liksom ikke for meg at noe kan matche det... Og da er alt grått.''

Det er helt og fullt ditt valg å gjøre ting så inn i hampen negative og usanne.

mvh

Tror ikke huuff velger å ha det slik som nå.Hun ber jo om råd! Kommer nok bare ikke ut av floken enda.Synest hun virker både klok og oppegående, så går nok bra til slutt.

Her hatt det som henne...helt fyyyktelig.

[PieLill]

Tror ikke huuff velger å ha det slik som nå.Hun ber jo om råd! Kommer nok bare ikke ut av floken enda.Synest hun virker både klok og oppegående, så går nok bra til slutt.

Her hatt det som henne...helt fyyyktelig.

Hun har sagt de samme tingene i mer enn et år og fått de samme rådene utallige ganger.

På meg virker det som hun inntar en passiv offerrolle i langt større grad enn nødvendig.

Hadde hun vært villig til å være bare litt grunnleggende uenig i følelsene som bedrar henne, ville hun sannsynligvis bedret sin situasjon. Hun kunne også kortet ned tiden med smerte forvirring.

mvh

[PieLill]

Ja... Men føler at jeg sakte dør selv....

Et av problemene, slik jeg ser det, er at du ser ut til å forholde deg til disse følelsene som et uttrykk for sannheten.

Har man en fryktelig hodepine kan det _føles_ sin hode holder på å sprenges eller øynene sprette ut. Men vi _vet_ at det ikke er tilfelle. Skulle vi i tillegg til smertene trodd at følelsene snakket sant, hadde det rablet jevnt for oss.

Jeg er ganske sikker på at du kunne redusere både fortvilelsen og lengden på prosessen, om du i større grad var villig til å være uenig med dine egne følelser.

mvh

[Gjest Kayia]

Takk - du beskriver det godt! Jeg også er redd han vil ligge i kropp og sjel altfor altfor lenge. Nå er det over 3 mnd siden vi hadde fysisk kontakt, og på en syk måte lengter jeg sånn etter han.

Eks og jeg lever i bruddet på en måte.

Ser ofte at det snakkes om en to-årsperiode før minner blekner, både når det gjelder å komme ut av en dyp kjærlighetssorg og å komme seg på fote etter et svik (som feks utroskap). Forvent at dette tar tid, men gi for all del ikke etter og tro at "nå k a n det bli bra, er han ikke litt mer imøtekommende, litt mer øm?" etc - da utsetter du bare hele prosessen. Innse at dette var en vannvittig sterk lidenskapelig opplevelse som fostret en utopisk drøm og lengsel, men vær snill med deg selv og gå videre

[huuff]

''Hvorfor kan jeg ikke bare bestemme meg for det?''

En medvirkende årsak er at du fortsatt ser ut til å insistere på å nitro på at fantasibildet du har av dette er sant. Du sluker løgnen om at du har gått glipp av Mr. One&Only hver gang. Tilsynelatende nesten uten motforestillinger.

mvh

Ja, men tenk om det er sånn? Jeg vil ikke ha det sånn, men det er jo det jeg frykter.

[huuff]

''Ja, takk jeg vet! Men denne virkelighetsflukten var så bra, at jeg ser liksom ikke for meg at noe kan matche det... Og da er alt grått.''

Det er helt og fullt ditt valg å gjøre ting så inn i hampen negative og usanne.

mvh

Men jeg går med en konstant indre klump i mage og bryst... Jeg føler meg fanget i en sirkel, uten evne til å tre ut av den. Skulle gjerne gått til en terapeut hvor vi kunne jobbe aktivt med dette - ikke sånn det er nå, hvor jeg bare forteller om hva som har skjedd siste 5 ukene, og da var hele timen over...

[huuff]

Et av problemene, slik jeg ser det, er at du ser ut til å forholde deg til disse følelsene som et uttrykk for sannheten.

Har man en fryktelig hodepine kan det _føles_ sin hode holder på å sprenges eller øynene sprette ut. Men vi _vet_ at det ikke er tilfelle. Skulle vi i tillegg til smertene trodd at følelsene snakket sant, hadde det rablet jevnt for oss.

Jeg er ganske sikker på at du kunne redusere både fortvilelsen og lengden på prosessen, om du i større grad var villig til å være uenig med dine egne følelser.

mvh

Haha, nå høres du ut som terapeuten min! Han sa: "bruk intellektet ditt om denne mannen." Jeg vil det!

[huuff]

Ser ofte at det snakkes om en to-årsperiode før minner blekner, både når det gjelder å komme ut av en dyp kjærlighetssorg og å komme seg på fote etter et svik (som feks utroskap). Forvent at dette tar tid, men gi for all del ikke etter og tro at "nå k a n det bli bra, er han ikke litt mer imøtekommende, litt mer øm?" etc - da utsetter du bare hele prosessen. Innse at dette var en vannvittig sterk lidenskapelig opplevelse som fostret en utopisk drøm og lengsel, men vær snill med deg selv og gå videre

Takk skal du ha:)

[PieLill]

Ja, men tenk om det er sånn? Jeg vil ikke ha det sånn, men det er jo det jeg frykter.

''Ja, men tenk om det er sånn? Jeg vil ikke ha det sånn, men det er jo det jeg frykter.''

Nettopp. Virker som det er her du blånekter å gjøre et valg. Sannsynligheten for at dette var Mr.Right med fete typer måles i tidels promille. Likevel velger du å gnage på det samme råtne beinet.

Hva har du å tape på å slå dette fra deg som den illusjonen det alltid har vært? Hva har du å vinne på å stupe ned og rulle deg rundt i gjørma av mismot, håpløshet og selvmedlidenhet hver gang disse tankene dukker opp?

mvh

[frosken]

Men jeg går med en konstant indre klump i mage og bryst... Jeg føler meg fanget i en sirkel, uten evne til å tre ut av den. Skulle gjerne gått til en terapeut hvor vi kunne jobbe aktivt med dette - ikke sånn det er nå, hvor jeg bare forteller om hva som har skjedd siste 5 ukene, og da var hele timen over...

''- ikke sånn det er nå, hvor jeg bare forteller om hva som har skjedd siste 5 ukene, og da var hele timen over...

''

Dette kan du snu på selv, ved å starte timen med å si at du i dag har noe du vil snakke om som er en mer grunnleggende problemstilling - istedetfor at du forteller løst og fast fra de siste ukene.