Gjest megmegmeg Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Hvordan er stemningen på DOL i forhold til å fortelle om utroskap nå for tiden? Må det opplyses om, selv om forholdet skal avsluttes? Burde det fortelles om dersom den som har blitt bedratt tror at de selv er skyld i bruddet? Trenger noen tanker. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 ''Hvordan er stemningen på DOL i forhold til å fortelle om utroskap nå for tiden?'' Jeg er nok litt der at man ikke skal fortelle hvis det KUN er for å lette sin egen samvittighet og velte masse problemer over på partneren. ''Må det opplyses om, selv om forholdet skal avsluttes?'' Det kommer litt an på hva som er grunnen til at forholdet skal avsluttes, sett fra begges side. ''Burde det fortelles om dersom den som har blitt bedratt tror at de selv er skyld i bruddet?'''' Ja, det tror jeg at jeg synes gitt. 0 Siter
tonie Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Hvordan er den bedratte parten? Noen synes at det de ikke vet har de ikke vondt av, og lever etter det. Selv er jeg av de som trenger å få kortene på bordet for å forstå og legge ting bak meg. 0 Siter
Gjest megmegmeg Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Hvordan er den bedratte parten? Noen synes at det de ikke vet har de ikke vondt av, og lever etter det. Selv er jeg av de som trenger å få kortene på bordet for å forstå og legge ting bak meg. Han vil absolutt vite. Hans største frykt er å bli bedratt/lurt og ikke vite det. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Han vil absolutt vite. Hans største frykt er å bli bedratt/lurt og ikke vite det. ''Han vil absolutt vite. Hans største frykt er å bli bedratt/lurt og ikke vite det.'' Da synes jeg faktisk du skal fortelle. Det vil sikkert komme ut før eller siden allikevel. 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Han mener han er i skyld i bruddet og hun har hatt et forhold å si? Og han har vært tydelig på at utroskap skal fram? Kan ikke se en eneste grunn til at han ikke skal få vite det. 0 Siter
tonie Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Han vil absolutt vite. Hans største frykt er å bli bedratt/lurt og ikke vite det. Da synes jeg du skal si det. Han har tenkt gjennom dette og kommet fram til at han takler sannheten best selv om den er svært ubehagelig. Utroskap har det med å komme fram i lyset. Det er ofte noen som har sett og hørt ting, og det er en viss fare for at han får vite om det. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Jeg synes dette spørsmålet er like vanskelig å svare på hver gang det dukker opp. Jeg ville likt å vite. Ihvertfall hvis det har skjedd over tid. Men jeg ville selv ikke sagt noe, da jeg ikke vil såre. 0 Siter
Gjest mutist Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Har en først vært utro, får en ha styrke til å holde det helt for seg selv restenav livet. Hardt, men nødvendig og en passe straff. 0 Siter
Gjest megmegmeg Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Jeg synes dette spørsmålet er like vanskelig å svare på hver gang det dukker opp. Jeg ville likt å vite. Ihvertfall hvis det har skjedd over tid. Men jeg ville selv ikke sagt noe, da jeg ikke vil såre. ''Men jeg ville selv ikke sagt noe, da jeg ikke vil såre.'' Det er dette som gjør det hele komplisert. Det og felles barn, som tilsier at dess "renere" bruddet er, dess bedre. Moralsk sett blir ingenting riktig lengre. Siden han ikke vet, så vil han kjempe for forholdet. Om han visste ville ha bli ytterligere såret, men sint nok til å gå og klart å plassere skylden hos meg. 0 Siter
Gjest megmegmeg Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Har en først vært utro, får en ha styrke til å holde det helt for seg selv restenav livet. Hardt, men nødvendig og en passe straff. Det handler ikke om et ønske om å lette samvittigheten, men om et ønske om å avslutte forholdet, da jeg vet han ikke vil leve med noen som bedrar. Så hvordan kan jeg best avslutte det - med eller uten informasjonen som plasserer skylden hos meg selv? 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Det handler ikke om et ønske om å lette samvittigheten, men om et ønske om å avslutte forholdet, da jeg vet han ikke vil leve med noen som bedrar. Så hvordan kan jeg best avslutte det - med eller uten informasjonen som plasserer skylden hos meg selv? Jeg syns du skal avslutte ærlig. Jeg kjenner til en sak her i Trondheim der en kjøpmannsdatter hadde flere forhold på si, men lot eksen leve i uvisse. Han er fremdeles venn av henne, men vet ikke at alle hennes venner, mange av hennes og siste elskers kollegaer (de var kollegaer på den tiden) samt hennes søsken og foreldre visste at hun var utro også mens det pågikk. Han tusler pr i dag rundt og smiler og tror at hun bare utviklet vennefølelser, og jeg gjetter at han ville likt å skygge banen dersom han visste. Det hører med til historien at hun snakket nedsettende om han til andre også mens de ennå var et par, sikkert for å forsøke å rettferdiggjøre sin egen utroskap. Han kom dessuten svært dårlig økonomisk ut av forholdet også, han ville være snill med henne som var _så_ lei seg. Jeg har mange ganger ønsket at dette skulle komme han for øre. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 ''Men jeg ville selv ikke sagt noe, da jeg ikke vil såre.'' Det er dette som gjør det hele komplisert. Det og felles barn, som tilsier at dess "renere" bruddet er, dess bedre. Moralsk sett blir ingenting riktig lengre. Siden han ikke vet, så vil han kjempe for forholdet. Om han visste ville ha bli ytterligere såret, men sint nok til å gå og klart å plassere skylden hos meg. ''Siden han ikke vet, så vil han kjempe for forholdet. Om han visste ville ha bli ytterligere såret, men sint nok til å gå og klart å plassere skylden hos meg.'' Jeg tror de _aller fleste_ voksne mennesker har såpass innsikt, forståelse og livserfaring at de vet at i et brudd så er ting som oftest mer sammensatt enn at den ene parten har all skyld og den andre ingen som helst, hverken for bruddet eller utroskapen. Er det veldig viktig å være opptatt av skyldspørsmålet her? 0 Siter
Gjest megmegmeg Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 ''Siden han ikke vet, så vil han kjempe for forholdet. Om han visste ville ha bli ytterligere såret, men sint nok til å gå og klart å plassere skylden hos meg.'' Jeg tror de _aller fleste_ voksne mennesker har såpass innsikt, forståelse og livserfaring at de vet at i et brudd så er ting som oftest mer sammensatt enn at den ene parten har all skyld og den andre ingen som helst, hverken for bruddet eller utroskapen. Er det veldig viktig å være opptatt av skyldspørsmålet her? Selvfølgelig er det langt mer komplisert enn som så, men uten å gå inn i detaljer er alt jeg kan si at det er svært vanskelig å avslutte forholdet mens han føler så sterkt at han ønsker å fortsette det. Det betyr naturligvis ikke at det er umulig, men det er ingen tvil om at hans holdning til avslutningen vil endre seg betraktelig om han hadde all informasjon tilgjengelig. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Selvfølgelig er det langt mer komplisert enn som så, men uten å gå inn i detaljer er alt jeg kan si at det er svært vanskelig å avslutte forholdet mens han føler så sterkt at han ønsker å fortsette det. Det betyr naturligvis ikke at det er umulig, men det er ingen tvil om at hans holdning til avslutningen vil endre seg betraktelig om han hadde all informasjon tilgjengelig. ''Det betyr naturligvis ikke at det er umulig, men det er ingen tvil om at hans holdning til avslutningen vil endre seg betraktelig om han hadde all informasjon tilgjengelig.'' Når den ene ønsker å avslutte forholdet (og faktisk alt har vært utro) og den andre ikke ønsker det, så er ikke forholdet liv laga uansett. Da må den som ønsker å avslutte, noe som er "fair enough", spille med åpne kort, slik at den som har blitt bedratt får alle kort på bordet. 0 Siter
fineline Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Jeg ville ikke fortalt om det, men kommet meg ut av forholdet slik du beskriver det. Hvis du er opptatt av å få hans tilgivelse og fortsette forholdet er det noe helt annet. 0 Siter
Gjest megmegmeg Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Jeg syns du skal avslutte ærlig. Jeg kjenner til en sak her i Trondheim der en kjøpmannsdatter hadde flere forhold på si, men lot eksen leve i uvisse. Han er fremdeles venn av henne, men vet ikke at alle hennes venner, mange av hennes og siste elskers kollegaer (de var kollegaer på den tiden) samt hennes søsken og foreldre visste at hun var utro også mens det pågikk. Han tusler pr i dag rundt og smiler og tror at hun bare utviklet vennefølelser, og jeg gjetter at han ville likt å skygge banen dersom han visste. Det hører med til historien at hun snakket nedsettende om han til andre også mens de ennå var et par, sikkert for å forsøke å rettferdiggjøre sin egen utroskap. Han kom dessuten svært dårlig økonomisk ut av forholdet også, han ville være snill med henne som var _så_ lei seg. Jeg har mange ganger ønsket at dette skulle komme han for øre. Uff, det er jo veldig tragisk :/ Det er heldigvis ikke slik her. Det er kun to andre mennesker som vet og som noen gang vil få vite, jeg har inget ønske om å opplyse gud og hvermann bak hans rygg. I det hele tatt har jeg ingen andre ønsker enn at han skal være fornøyd med livet, men det blir jo tydeligvis ikke sammen med meg. 0 Siter
EnolaGay Skrevet 5. september 2012 Skrevet 5. september 2012 Selvfølgelig er det langt mer komplisert enn som så, men uten å gå inn i detaljer er alt jeg kan si at det er svært vanskelig å avslutte forholdet mens han føler så sterkt at han ønsker å fortsette det. Det betyr naturligvis ikke at det er umulig, men det er ingen tvil om at hans holdning til avslutningen vil endre seg betraktelig om han hadde all informasjon tilgjengelig. Litt som når man kjøper bruktbil, egentlig. Og før eller siden dukker feilene opp. Og så kan man stå der med sjegget fullt av postkasser. Du er ute etter å være skyldfri og har null respekt for ham hvis du ikke sier fra og tar det som kommer. Det beste for dere begge er et brudd. 0 Siter
PieLill Skrevet 6. september 2012 Skrevet 6. september 2012 Det kan være forskjell på hva man tror man ønsker og hva man vil når man står midt i det. En ONS som jeg ikke plutselig kunne oppdager og som ikke hadde ført til kjønnssykdommer tror jeg ikke jeg ville ønsket å høre om. Forutsatt at det var så hemlig at det ikke kunne sprette opp som troll i eske senere. Da kunne partneren orde opp med sin dårlige samvittighet på egen håndt. Gjenntatt utroskap og/eller 'fast' elskerinne ville jeg ønsket å vite. Affærer som 'alle' andre vet om og/eller som jeg kunne få slengt i trynet når som helst ville jeg ønsket å vite om. Om det ble barn av det, ville jeg ønsket å vite det. Utroskap som fører til brudd, ville jeg ønsket å vite om. Da er også sjansen stor for at det vil dukke opp senere. mvh 0 Siter
PieLill Skrevet 6. september 2012 Skrevet 6. september 2012 Selvfølgelig er det langt mer komplisert enn som så, men uten å gå inn i detaljer er alt jeg kan si at det er svært vanskelig å avslutte forholdet mens han føler så sterkt at han ønsker å fortsette det. Det betyr naturligvis ikke at det er umulig, men det er ingen tvil om at hans holdning til avslutningen vil endre seg betraktelig om han hadde all informasjon tilgjengelig. ''...men det er ingen tvil om at hans holdning til avslutningen vil endre seg betraktelig om han hadde all informasjon tilgjengelig.'' Om det er stor grunn til å tro at noen vil tenke, velge og handle annerledes om de hadde visst, burde de selvsagt få vite sannheten. Utroskap som fører til brudd, har en tendens til å komme for en dag uansett. Jo lengre han holdes for narr, jo bitrere blir det. mvh mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.