ny behandling av AF (2)

[haraldsn]

Jeg viser til ett tidligere innlegg "ny behandling av forkammerflimmer ?" 30. august med svar fra Einar Søyland

Jeg har ikke hatt stor nytte av ulike behandlinger av periodevis forkammerflimmer (paroxysmal atrial fibrillation). I forrige måned hadde jeg 16 anfall som varte fra 2 til 6 timer. I tillegg til dette har deg daglig overhopp av puls (eller dobbeltslag), noen ganger er det svært mange overhopp (ca. 20 hvert minutt, men de kommer ujevnt). Ett anfall innledes ofte med slike overhopp, men overhoppene kan gi seg uten at jeg får hjerteflimmer.

Jeg er derfor spesielt interessert i nye behandlingermetoder av forkammerflimmer eller AF (atrial fobrillation).

Bruker jeg f.eks. søkermotoren Nothern Light Sources fikk jeg i dag 34 240 treff på søkerordene +atrial +fibrillation. Bruker jeg News under samme søkermotoren (PR Newswire) og med de samme søkerordene, ligger det her alltid mellom 2 og 15 innlegg som er lagt inn de siste 14 dagene. Mange av disse treffene beskrever framgang i ny behandling av forkammerflimmer. Som eksempel kan jeg klippe litt fra ett innlegg i går:

---

ICAgen and Bristol-Myers Squibb Renew Drug Discovery And Development Collaboration - Companies Developing Small Molecule Compounds to Treat Atrial Fibrillation

Story Filed: Wednesday, September 06, 2000 8:59 AM EST

RESEARCH TRIANGLE PARK, N.C., Sep 6, 2000 /PRNewswire via COMTEX/ -- ICAgen, Inc. announced today that it has renewed its research and development agreement with Bristol-Myers Squibb for the discovery and development of small molecule drugs targeting a specific ion channel involved in atrial fibrillation, a common cardiovascular disorder in which the heart beats irregularly.

Our combined efforts to date have made significant progress towards a safe and effective treatment for atrial fibrillation

---

Behandling av forkammerflimmer blir også trukket fram som et området der det skjer en hurtig framgang. Et eksempel på en slik uttalelse:

---

David A. Jenkins, EMPD´s Chairman and CEO commented: "the diagnosis and treatment of atrial fibrillation is rapidly moving toward the forefront i cardiac rhythm managment.

---

Flere av behandlingsmåtene er nå godtatt av EU (approval to CE Mark og/eller godkjent av FDA i USA) etter en godkjenningsprosess som ofte strekker seg over flere stadier. Problemet er at sykehus kommer med lite informasjon over internett om sin bruk og erfaring med behandlingmåtene. Jeg kommer med tre eksempler på slik behandling under. Så dette er mitt spørsmål: Hvordan går det, sett fra sykehusene, med de nye behandlingsmetodene av AF? Når har vi håp om at de kommer til Norge? Dette er selvsagt vanskelig å svare på, men jeg håper du har noen opplysninger å komme med. Dette kjenner de vel også til i landets to arytmisentre.

Det er sterke økonomiske krefter bak behandlingen av hjerteflimmer. Firmaer ser store muligheter for god gevinst av sine investeringer og flimmerbehandling er dyrt for samfunnet. I USA er det anslagene fra 2 - 4 millioner mennesker med AF og her er det 1 million sykehusinnleggelser for dette i året. Ca 180 000 amerikanere for sitt første flimmeranfall hvert år. Ca halvparten av pasientene blir ikke hjulpet av den behandling vi har i Norge i dag.

Eksempler på ny behandlig av AF.

Med pacemakerliknende apparat (device)

Eksempler på slike apparat: Metronic Jewel AF, Medtronic Vitatron Preventer AF, St. Jude Frontier 3x2 device.

Min forklaring på hvordan disse apparatene fungerer: I mange hundre flimmerpasienter er det registrert hva som skjer like før anfallene starter av arytmier. Disse kjennetegnene kan da programmeres inn i apparatene slik at disse kjenner igjen symtomene før et anfall. Videre er det programmert inn "tiltak" mot nytt flimmeranfall. Slike apparater kan programmeres på nytt når programmene forandres.

Hvilke erfaringer har sykehus i Europa med bruk av disse apparatene?

Med ablasjon av focus.

Med ablasjon her mener jeg ikke ablasjon av AV-knuten eller His-bunten. Etter det jeg tror kan det i perionder være andre steder (i eller utenfor) hjertet som fungerer som en ekstra sinusknute. Dette kalles i denne sammenheng for et focus. Dette skaper da det elektriske kaoset i hjerte som flimmeret representerer. Dersom et focus kan svis eller brennes vil dette ofte helbrede pasienten (i motsetning til brenning av AV-knuten eller His bunten). Problemet til nå har vært å lokalisere focuset, selve brenningen ses på som enkelt å utføre. Til denne lokaliseringen er det også utviklet nye apparater. Eksempler på dette er: MBC, St. Jude Fast-Cath Duo, EMPD Focal Recorder Catheter

Lineær ablasjon.

Dette bygger på maze-prosedyren som har vært bruke i lang tid.

Teknikken her er å brenne dype snitt i hjerte slik at flimmeret ikke kan holdes i gang og impulsene blir tvunget til å gå den riktige veien gjennom hjerte. Dette gir da også en helbredelse av flimmeret.

Problemet her har vært å lage gode sammenhengende snitt. Et firma som Cardima har satset på denne metoden bl.a. med instrumentet Cardima Revelation T-Flex deflectable linear ablation microcatheters.

Dette ble ganske mye, det kan godt være feil i noe av det jeg skriver. Jeg håper at det snart kommer hit til landet nye behandlingsformer for AF.

Med hilsen Haraldsn

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til Haraldsn.

1. Kommentarer til dine generelle anførsler :

Som tidligere anført i svar til deg (020900) foregår det intens forskning og utprøvning av nye substanser i forsøk på å redusere tendensen til forkammerflimmer. Hittil er det bare to medikamenter som har dokumentert, forebyggende effekt. Et par andre stoff er på forsøksstadiet klinisk, men foreløpig ikke tilgjengelig på markedet. Den store betenkelighet med slike rytmestabiliserende medikamenter har hittil vært at de (paradoksalt nok) kan utløse rytmeforstyrrelser som er langt alvorligere enn forkammerflimmer.De to substanser som hittil er dokumentert godt nok har vært på det norske marked i flere år, og brukes rel. utstrakt.

De ablasjonsformer du nevner er vel kjent i norsk kardiologisk miljø, og spesielt ved arytmisentrene. Man har de siste år begynt å identifisere foci (arytmiutløsende sentre) i f.eks. lungevener (vener som kommer fra lungene inn til venstre forkammer). Kartleggingen av slike foci er vanskelig og usikker, idet det kan påvises flere forskjellige utgangspunkt på èn gang. Ablasjon av disse er fortsatt på forsøksstadiet og har foreløpig ikke dokumentasjon nok til å være i generell bruk ved arytmisentre. Enkelte norske pasienter er tatt med til spesiallaboratorier i Holland for å prøve slik metodikk.

"Maze"-prosedyre er en metode som går ut på å kutte forkammerveggenes muskelfibre i et slags labyrintmønster, for dermed å hindre flimmerbølgenes ledningsutbredelse. Til å begynne med gjorde man dette bare kirurgisk, men i det siste er det forsøkt ved hjelp av ablasjonsteknikk. Resultatene av ablasjonsteknikken er sprikende, og foreløpig såpass usikker at metoden ikke er i bruk ved annet enn forskningssentra.

2. Ad dine personlige spørsmål :

Du har tidligere anført at du har en to-kammer-pacemaker. Grunnlaget for denne har du ikke fortalt. Det er mulig at ditt pacing-system vil kunne individualiseres bedre og dermed gi deg mindre subjektive plager. Dette regner jeg med at din lege har vurdert. Du har ikke anført noe om eventuell medisinering. Ofte vil vi kunne redusere f.eks. antall og varighet av flimmeranfall i vesentlig grad ved forebyggende behandling kombinert med en optimalisert programsetting av en pacemaker. Se forøvrig mitt svar 2.sept.

Behandling av forkammerflimmer er i Scandinavia ganske ensartet, men selvsagt vil det være noen forskjell fra sykehus til sykehus. Jeg forstår at du har betydelige plager p.g.a. din tendens til flimmer, og synes du skal gjennomdrøfte problemet ytterligere med din lege.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen