Sønnen vil ha pappa for seg selv..

[Gjest Håpløst forhold?]

Kjæresten min, gjennom fire år, og jeg, vet ikke hvordan vi skal løse dette..

Vi ventet et år med å introdusere oss som kjærester overfor barna. Da vi så gjorde, ble kjæresten min kalt inn på fam.kontoret, for å få høre at vi ikke kunne overnatte osv (av hans eks og barnets mor).

Han fikk også stadig sms fra barnets mor, at hun skulle vite hvor de skulle være, at de ikke fikk være så mye hos oss, for det hadde de blitt enige om osv..

Det endte tilslutt med at jeg ikke orket invasjon av andre i mitt liv, og sa at vi fikk se hverandre når vi ikke har ungene..

Nå, fire år etter, er situasjonen den, at sønnen går til bestefaren (morens far) og sier at han ikke vil overnatte hos meg.. Mitt ene barn synes det er stas hvis de overnatter, men i går kom altså bestefar på døren, og sa til min mann, at sønnen ikke ønsket å overnatte...

Da kjæresten min sa til sitt barn, at vi allerede hadde bestemt at det ikke skulle overnattes i går, ble han fryktelig lang i masken, og det triumferende gliset og blikket mot meg, ble borte.

Hva gjør vi med dette?? Kjærestens eks, sønnen og ekssvigerfar bestemmer over oss, og vi føler vi må legge samboerskap på hylla.. Jeg tenker i allefall det, for jeg orker ikke hele eks-familien hans på kjøpet..

Noen som har opplevd noe lignende og kommet til en løsning?

[EnolaGay]

De kan bare bestemme over dere fordi dere lar dem gjøre det.

Ta kontroll over situasjonen selv. Overse protester og påstander som ikke henger på greip. Familiekontoret er ikke et sted som kan brukes til å herske over den andre parten. De har ingen makt eller myndighet over dere, dersom dere ikke gir dem det..

Etter fire år bør gutten være klar over at du er kommet for å bli, og dere bør kanskje vurdere å skremme den andre parten tilbake med en advokat.... en sak om daglig omsorg for gutten fordi han til stadighet blir misbrukt av både bestefar og mor for at de skal ha kontroll på dere..`

[tonie]

De kan bare bestemme over dere fordi dere lar dem gjøre det.

Ta kontroll over situasjonen selv. Overse protester og påstander som ikke henger på greip. Familiekontoret er ikke et sted som kan brukes til å herske over den andre parten. De har ingen makt eller myndighet over dere, dersom dere ikke gir dem det..

Etter fire år bør gutten være klar over at du er kommet for å bli, og dere bør kanskje vurdere å skremme den andre parten tilbake med en advokat.... en sak om daglig omsorg for gutten fordi han til stadighet blir misbrukt av både bestefar og mor for at de skal ha kontroll på dere..`

Jeg bare signerer på denne, jeg. Tror du har helt rett i at det er veien å gå.

[Lillemus]

Hvor gamle er disse barna?

Det er vel ganske sikkert de andre voksne som setter ungen opp mot deg og jeg fatter ikke at de gidder holde på sånn! Ser de ikke at det for barnet bare er positivt med flere voksne omsorgspersoner som er glad i barnet og som barnet kan bli glad i og søke støtte hos?

[Mandolaika]

De kan bare bestemme over dere fordi dere lar dem gjøre det.

Ta kontroll over situasjonen selv. Overse protester og påstander som ikke henger på greip. Familiekontoret er ikke et sted som kan brukes til å herske over den andre parten. De har ingen makt eller myndighet over dere, dersom dere ikke gir dem det..

Etter fire år bør gutten være klar over at du er kommet for å bli, og dere bør kanskje vurdere å skremme den andre parten tilbake med en advokat.... en sak om daglig omsorg for gutten fordi han til stadighet blir misbrukt av både bestefar og mor for at de skal ha kontroll på dere..`

Signeres!

[Gjest Håpløst forhold?]

Hvor gamle er disse barna?

Det er vel ganske sikkert de andre voksne som setter ungen opp mot deg og jeg fatter ikke at de gidder holde på sånn! Ser de ikke at det for barnet bare er positivt med flere voksne omsorgspersoner som er glad i barnet og som barnet kan bli glad i og søke støtte hos?

Gutten sa til faren sin i går, at han ikke torde å si til oss at han ikke ville overnatte, i tilfelle barnet mitt ble lei seg..

Jeg tror ikke det er dette som ligger bak.. Han er vant til å bli hørt når han sier "jeg vil ikke".. Sist han sa det, og hylte og skrek, ble jeg irritert og sa at "Det er ikke slik, at det alltid blir slik du vil eller ikke vil"..

Han er 8 år.. Faren hadde spurt han om div. i går, og kun fått til svar at "jeg vet ikke"..

Hvor langt kan kjæresten min gå i å si at "Jo i kveld SKAL vi overnatte hos Linnea!"?

Kan vi presse sønnen til det?

Jeg har også behov for å være litt alene med meg og mitt, men jeg synes ikke at overnatting skal skje på guttens premisser.. -eller morens og bestefarens..?

[Lillemus]

Gutten sa til faren sin i går, at han ikke torde å si til oss at han ikke ville overnatte, i tilfelle barnet mitt ble lei seg..

Jeg tror ikke det er dette som ligger bak.. Han er vant til å bli hørt når han sier "jeg vil ikke".. Sist han sa det, og hylte og skrek, ble jeg irritert og sa at "Det er ikke slik, at det alltid blir slik du vil eller ikke vil"..

Han er 8 år.. Faren hadde spurt han om div. i går, og kun fått til svar at "jeg vet ikke"..

Hvor langt kan kjæresten min gå i å si at "Jo i kveld SKAL vi overnatte hos Linnea!"?

Kan vi presse sønnen til det?

Jeg har også behov for å være litt alene med meg og mitt, men jeg synes ikke at overnatting skal skje på guttens premisser.. -eller morens og bestefarens..?

''Jeg har også behov for å være litt alene med meg og mitt, men jeg synes ikke at overnatting skal skje på guttens premisser.. -eller morens og bestefarens..?''

Jeg synes gutten skal høres i dette, ikke nødvendigvis hver eneste gang, men av og til synes jeg han kan få bestemme hvor han vil overnatte.

Mor og bestefar har ikke noe de skulle sagt synes jeg, med mindre det er _veldig_ mye frem og tilbake for en liten gutt da. Jeg skåner selv mine for mye farting til min kjæreste og mine er 12 og 14 år nå. De vil stort sett være hjemme i helgene med kompiser og kose seg hjemme. Så får jeg heller være sammen med kjæresten annenhver helg 2 kvelder i uka. Det er jo jeg som har valgt dette, ikke ungene.

[Gjest Håpløst forhold?]

De kan bare bestemme over dere fordi dere lar dem gjøre det.

Ta kontroll over situasjonen selv. Overse protester og påstander som ikke henger på greip. Familiekontoret er ikke et sted som kan brukes til å herske over den andre parten. De har ingen makt eller myndighet over dere, dersom dere ikke gir dem det..

Etter fire år bør gutten være klar over at du er kommet for å bli, og dere bør kanskje vurdere å skremme den andre parten tilbake med en advokat.... en sak om daglig omsorg for gutten fordi han til stadighet blir misbrukt av både bestefar og mor for at de skal ha kontroll på dere..`

Jeg vet ikke hvorvidt det er de som bruker gutten, eller om gutten bruker de..

Hos oss har han tydelige grenser, opplæring i normal folkeskikk osv, noe som ikke er tilstede hos mor/bestefar. Gutten får der lov til å være en liten prins, som kan gjøre som han vil. Jeg tror det like mye kan være dette som er litt av årsaken, i tillegg til at jeg beslagelegger pappa litt..

Gutten har en helt annen væremåte mot sin far, enn mine barn har overfor meg.. Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..

Mine barn kan si ifra hvis de vil ha litt til alene med meg, men aldri på den måten som hans sønn.

Synes dette er vanskelig. Er redd det blir fult baluba med hans eks +++ og at vi skal får rettesnorer om hvordan vi skal leve vårt liv i all fremtid. Aner ikke om jeg tør å flytte sammen med kjæresten min og risikere at hele eksfamilen flytter inn hos meg annenhver uke..

[Lillemus]

Jeg vet ikke hvorvidt det er de som bruker gutten, eller om gutten bruker de..

Hos oss har han tydelige grenser, opplæring i normal folkeskikk osv, noe som ikke er tilstede hos mor/bestefar. Gutten får der lov til å være en liten prins, som kan gjøre som han vil. Jeg tror det like mye kan være dette som er litt av årsaken, i tillegg til at jeg beslagelegger pappa litt..

Gutten har en helt annen væremåte mot sin far, enn mine barn har overfor meg.. Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..

Mine barn kan si ifra hvis de vil ha litt til alene med meg, men aldri på den måten som hans sønn.

Synes dette er vanskelig. Er redd det blir fult baluba med hans eks +++ og at vi skal får rettesnorer om hvordan vi skal leve vårt liv i all fremtid. Aner ikke om jeg tør å flytte sammen med kjæresten min og risikere at hele eksfamilen flytter inn hos meg annenhver uke..

''Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..''

Han har tydeligvis et stort behov for å være sammen med pappa uten at du og dine barn er tilstede. Får han muligheten til det? Hvor mye samvær har pappa med sønnen - og gjør de ting sammen?

[Gjest Håpløst forhold?]

''Jeg har også behov for å være litt alene med meg og mitt, men jeg synes ikke at overnatting skal skje på guttens premisser.. -eller morens og bestefarens..?''

Jeg synes gutten skal høres i dette, ikke nødvendigvis hver eneste gang, men av og til synes jeg han kan få bestemme hvor han vil overnatte.

Mor og bestefar har ikke noe de skulle sagt synes jeg, med mindre det er _veldig_ mye frem og tilbake for en liten gutt da. Jeg skåner selv mine for mye farting til min kjæreste og mine er 12 og 14 år nå. De vil stort sett være hjemme i helgene med kompiser og kose seg hjemme. Så får jeg heller være sammen med kjæresten annenhver helg 2 kvelder i uka. Det er jo jeg som har valgt dette, ikke ungene.

Det var ikke noen overnatting i helgen, fordi jeg ville ha tid med mine barn alene. Mitt barn spurte i går da vi spiste middag, om de kunne overnatte... Jeg svarte at "det har vi ikke snakket om"...

Gutten satt der og sa ingen ting, men løp senere bort til bestefar, som igjen kom kjørene til meg, for å fortelle faren at gutten ikke ville overnatte hos oss, men ikke torde å si det selv..

Uff, så lei jeg er.. Da vi gikk ut for å si at de måtte rydde, for nå skulle de reise hjem, fikk jeg smil fra gutten, og et skuffet uttrykk fra mitt barn.

Nei, vi hadde ikke avtalt at de skulle overnatte hos oss i går, men da vi fikk tid til å snakke sammen om dette, falt vi på at det ikke ble noe pga situasjonen som hadde oppstått.. Dette sa vi ikke til barna. Gutten skal ikke få føle at han har seieren hver gang.

Da kjæresten min sa at vi allerede hadde bestemt at det ikke ble overnatting, FØR bestefaren kom, ble han visstnok veldig rar.. hva er det et tegn på??

[Gjest Håpløst forhold?]

''Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..''

Han har tydeligvis et stort behov for å være sammen med pappa uten at du og dine barn er tilstede. Får han muligheten til det? Hvor mye samvær har pappa med sønnen - og gjør de ting sammen?

Far har sønnen annenhver uke. Vi ser hverandre ikke annet enn av og til i helgene og de har mye tid alene sammen, uten oss.

Vi var litt mer sammen i starten, men pga alt styret, har jeg sagt at vi får være hver for oss, men føler jo at det er hans barn som styrer hverdagen vår..

Mine barn synes jo også at det kan bli "litt mye" av min kjæreste, så hvis alle barnas behov skal tas hensyn til, får vi aldri se hverandre..

[Lillemus]

Far har sønnen annenhver uke. Vi ser hverandre ikke annet enn av og til i helgene og de har mye tid alene sammen, uten oss.

Vi var litt mer sammen i starten, men pga alt styret, har jeg sagt at vi får være hver for oss, men føler jo at det er hans barn som styrer hverdagen vår..

Mine barn synes jo også at det kan bli "litt mye" av min kjæreste, så hvis alle barnas behov skal tas hensyn til, får vi aldri se hverandre..

''Mine barn synes jo også at det kan bli "litt mye" av min kjæreste, så hvis alle barnas behov skal tas hensyn til, får vi aldri se hverandre..''

Kanskje er det sånn at man i noen år må la barna gå foran og la kjærligheten vente, rett og slett.

[Gjest Håpløst forhold?]

''Mine barn synes jo også at det kan bli "litt mye" av min kjæreste, så hvis alle barnas behov skal tas hensyn til, får vi aldri se hverandre..''

Kanskje er det sånn at man i noen år må la barna gå foran og la kjærligheten vente, rett og slett.

Nei, DET er jeg uenig i!!

-Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40!

Mange årsaker til det, men at det blir enklere for barna når de er eldre, har jeg ingen tro på.

Trenere kan de gjøre, uansett alder, og får de lov til det fra de er små, blir det ikke enklere når de blir voksne.

[Mandolaika]

Nei, DET er jeg uenig i!!

-Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40!

Mange årsaker til det, men at det blir enklere for barna når de er eldre, har jeg ingen tro på.

Trenere kan de gjøre, uansett alder, og får de lov til det fra de er små, blir det ikke enklere når de blir voksne.

''Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40! Mange årsaker til det, men at det blir enklere for barna når de er eldre, har jeg ingen tro på.

Trenere kan de gjøre, uansett alder, og får de lov til det fra de er små, blir det ikke enklere når de blir voksne.''

Må bare få skyte inn her, at når man er 8 år, så ser man ikke slik på det at man er glad på mors eller fars vegne for at mor eller far har fått en ny partner å bli lykkelig med. Den evnen har man, eller burde man i alle fall ha, når man har blitt voksen.

Så sånn sett burde det være lettere når man har blitt voksen, med mindre man får trenere sånt helt fram til man blir voksen.

[frosken]

Jeg vet ikke hvorvidt det er de som bruker gutten, eller om gutten bruker de..

Hos oss har han tydelige grenser, opplæring i normal folkeskikk osv, noe som ikke er tilstede hos mor/bestefar. Gutten får der lov til å være en liten prins, som kan gjøre som han vil. Jeg tror det like mye kan være dette som er litt av årsaken, i tillegg til at jeg beslagelegger pappa litt..

Gutten har en helt annen væremåte mot sin far, enn mine barn har overfor meg.. Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..

Mine barn kan si ifra hvis de vil ha litt til alene med meg, men aldri på den måten som hans sønn.

Synes dette er vanskelig. Er redd det blir fult baluba med hans eks +++ og at vi skal får rettesnorer om hvordan vi skal leve vårt liv i all fremtid. Aner ikke om jeg tør å flytte sammen med kjæresten min og risikere at hele eksfamilen flytter inn hos meg annenhver uke..

''Hos oss har han tydelige grenser, opplæring i normal folkeskikk osv, noe som ikke er tilstede hos mor/bestefar. Gutten får der lov til å være en liten prins, som kan gjøre som han vil. Jeg tror det like mye kan være dette som er litt av årsaken, i tillegg til at jeg beslagelegger pappa litt..

Gutten har en helt annen væremåte mot sin far, enn mine barn har overfor meg.. Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..

''

Det var en lang diskusjon om dette temaet her inne for noen uker siden. Det finnes ulike innfallsvinkler mht hva som er konstruktivt å fokusere på i det du skriver. Jeg synes noe av det du skriver viser at det ikke bare er sønnen som er sjalu på deg, men kanskje også du som er sjalu på sønnen. Du skriver om ungen på en måte som gjør at jeg ikke tror du liker ham spesielt godt, og inntil du får til det kommer neppe ungen til å ønske å være hos deg heller.

Unger bør ikke få styre alt som skjer i en familie - men de bør ha voksne rundt seg som verdsetter dem og ikke inngår i en form for maktkamp med dem.

[Lillemus]

Nei, DET er jeg uenig i!!

-Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40!

Mange årsaker til det, men at det blir enklere for barna når de er eldre, har jeg ingen tro på.

Trenere kan de gjøre, uansett alder, og får de lov til det fra de er små, blir det ikke enklere når de blir voksne.

''-Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40!''

Du kan virkelig ikke sammenligne en 27-åring med en 8-åring! Som andre her antyder tror også jeg at du er en smule sjalu på gutten på samme måte som han sikkert er litt sjalu på deg.

[Gjest Håpløst forhold?]

Nei, DET er jeg uenig i!!

-Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40!

Mange årsaker til det, men at det blir enklere for barna når de er eldre, har jeg ingen tro på.

Trenere kan de gjøre, uansett alder, og får de lov til det fra de er små, blir det ikke enklere når de blir voksne.

Det er ikke det jeg mener.. men det er ikke nødvendigvis lettere å forholde seg til nye mennesker og deres liv når man er eldre, men man klarer å finne ut av ting på en annen måte enn en 8 åring! -Jeg kjenner voksne mennesker som ikke besøker foreldrene pga at deres nye mann/kone ikke appelerer til dem.. Det er dette jeg forsøker å formidle, ikke at jeg nødvendigvis sliter med relasjonene til mine steforeldre. Det blir feil! Uttrykte jeg det sånn, beklager jeg.

Nei, jeg sammenligner ikke. Mine barn er også skilsmissebarn, og har opplevd at mor og far bor sammen, noe gutten ikke har. Jeg er ikke sjalu på gutten, men synes det blir feil at han og hans mors-side skal få bestemme hvordan jeg og min kjæreste skal leve våre liv. Vi kunne flyttet sammen for to år siden, men lot det vær, med tanke på barna.

[Gjest Håpløst forhold?]

''-Jeg er selv skilsmissebarn (ble det i en alder av 27 år), og det er ikke enkelt at mine foreldre har ny partner, selv om jeg i dag er 40!''

Du kan virkelig ikke sammenligne en 27-åring med en 8-åring! Som andre her antyder tror også jeg at du er en smule sjalu på gutten på samme måte som han sikkert er litt sjalu på deg.

Jeg svarte deg over...

Hvilke andre her inne er det som mener at jeg er sjalu på gutten?? Mandolaika??

At jeg er uenig i det du sier, er ikke det samme som at jeg er sjalu på gutten eller sammenligner meg, som den gang 34 år og stedatter, med en 8 åring. -Men jeg vet at alle relasjoner skal gå seg til og alle må bli kjent. Man tenker annerledes når man er voksen, men like fult må alle relasjoner gå seg til. Ikke alltid like lett, uansett alder.. Jeg vet også om de barna som har fått bestemme over mor/far og dems kjæreste i alle år, og hvor disse voksne foreldrene i dag lever alene, fordi ungene ble dominerende små tyranner. Er det jeg hadde håpet å unngå med mitt forhold.

[Mandolaika]

Jeg svarte deg over...

Hvilke andre her inne er det som mener at jeg er sjalu på gutten?? Mandolaika??

At jeg er uenig i det du sier, er ikke det samme som at jeg er sjalu på gutten eller sammenligner meg, som den gang 34 år og stedatter, med en 8 åring. -Men jeg vet at alle relasjoner skal gå seg til og alle må bli kjent. Man tenker annerledes når man er voksen, men like fult må alle relasjoner gå seg til. Ikke alltid like lett, uansett alder.. Jeg vet også om de barna som har fått bestemme over mor/far og dems kjæreste i alle år, og hvor disse voksne foreldrene i dag lever alene, fordi ungene ble dominerende små tyranner. Er det jeg hadde håpet å unngå med mitt forhold.

Jeg tror ikke du er sjalu på gutten, men det pågår jo noe mellom dere.

[Gjest Håpløst forhold?]

''Hos oss har han tydelige grenser, opplæring i normal folkeskikk osv, noe som ikke er tilstede hos mor/bestefar. Gutten får der lov til å være en liten prins, som kan gjøre som han vil. Jeg tror det like mye kan være dette som er litt av årsaken, i tillegg til at jeg beslagelegger pappa litt..

Gutten har en helt annen væremåte mot sin far, enn mine barn har overfor meg.. Han kan f.eks sitte på fanget til faren hele kvelden, eller smette oppå hvis han ser at jeg er iferd med å sette meg i armkroken til faren..

''

Det var en lang diskusjon om dette temaet her inne for noen uker siden. Det finnes ulike innfallsvinkler mht hva som er konstruktivt å fokusere på i det du skriver. Jeg synes noe av det du skriver viser at det ikke bare er sønnen som er sjalu på deg, men kanskje også du som er sjalu på sønnen. Du skriver om ungen på en måte som gjør at jeg ikke tror du liker ham spesielt godt, og inntil du får til det kommer neppe ungen til å ønske å være hos deg heller.

Unger bør ikke få styre alt som skjer i en familie - men de bør ha voksne rundt seg som verdsetter dem og ikke inngår i en form for maktkamp med dem.

Jeg har ikke igangsatt noe maktkamp mot ham. Jeg har de samme reglene for ham, som for mine egne. Synes ikke det er formye å forlange.

Nei, jeg er ikke sjalu på ham.