Den onde stefar

[Gjest sister]

Hei.

Dette er noe som jeg mener er et problem hos mange par, men som jeg ofte føler blir fortiet. I disse tilfellene jeg skriver om har kvinnen et barn fra tidligere forhold, hun treffer en ny mann, som enten har barn fra før eller ikke, og disse to få eventuelle nye barn.

Det som jeg ser etterhvert blir problemet er at kvinnens nye kjæreste etterhvert begynner å irritere seg over bagateller hos hennes barn fra første forhold. Dette er ofte "hakking" på små ting som; hvor mye pålegg barnet tar på maten, hvor mye middagsmat det spiser, dvs eksistensen til barnet. "Hakkingen" gjelder ikke egne barn, inkludert de han har med sin nye kvinne.

Jeg ser disse problemene hos søstre, venninner og ikke minst har jeg opplevd dette selv. Har også prøvd andre kjærester over lengre tid, og etter en stund dukker det samme problemet opp. Det virker ikke som om det har noe å si hvilke sosiale lag "stefaren" kommer fra eller hvor høy utdannelse han har.

Det som etterhvert skjer er at moren går inn i en forsvarsposisjon for sitt barn, noe som stefaren reagerer med sinne på, og/eller beskyldninger som f.eks. at han ikke får bestemme noen ting over barnet. Jeg mener ikke at stefaren ikke skal få lov til å komme med konstruktive forslag til barneoppdragelsen, men når det går på slike bagateller føler jeg at det ikke blir riktig. Det virker som om menn ikke helt vet hvordan de skal håndtere å ha et barn i huset som ikke er "sitt", og som de ikke har automatisk råderett over, selv om moren fra dag èn har gjort sitt beste for at han skal få delta i barneoppdragelsen på lik linje med henne.

Det er veldig mange som ikke snakker om dette, men hvis jeg begynner å ymte litt frempå om dette, så kommer det frem at det faktisk er et ganske stort problem hos mange. En slik situasjon er heller ikke noe hyggelig for barnet, som selvfølgelig merker den spente situasjonen mellom mor og stefar.

Jeg ønsker et råd om hvordan man kan unngå/eventuelt håndtere slike problemer, slik at det blir bra for alle parter.

[Gjest ærlig]

Det er ikke lett heller!Jeg har vært sammen

med helgepappa,og for å være helt ærlig

så forholder man seg annerledes til barn

som andre har.

Selv om man også blir glad i dette barnet,

så mangler det jo det en foreldrer føler.

Og dessverre tåles det ofte dårlig at partner

blander seg inn når det i dens øyne kanskje

er for få grenser.

Det kan også være at barnet frembringer sjalusi pga. påminnelsen en hele tiden

får om tidligere forhold.Eksen vil jo alltid

være der når en har barn sammen,og det

kan også være vanskelig å takle for noen.

Selvsagt skal ikke noe av dette gå utover

barna,men dessverre tror jeg vi må være

så ærlige og si at det kanskje ikke er så lett

som vi gjerne vil det skal være.

Mange blir også sjalu fordi barna får mer

oppmerksomhet enn dem selv,det er sånn

vi mennesker er.Det har også mye å si hvor

trygge man er på hverandre i forholdet.

Jo mer usikkerhet,jo mer blir en trussel.

At man hakker mer på den enes barn enn

felles barn,er ikke bra,men det handler vel

om den ubetingelsesløse kjærligheten en

føler for sine egne kanskje.

Det er faktisk også mange som "glemmer"

partneren litt vel mye og tar det som en

selvfølge at en stiller opp fullt for deres barn.

Det er en del barn som kan være en prøvelse pga. at de er blitt så bortskjemte

at det er vanskelig å like dem.

Harde ord kanskje,men jeg tror det er mye sannhet i dette.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du tar frem et vanlig og vanskelig tema i stefamilien, når stefar kritiserer og hakker på sine stebarn.

Min erfaring er at stefedre gjør dette i god mening, for å sette grenser for bortskjemte og sårbare barn, for å hjelpe dem til å bli selvstendige og klare seg bedre på egen hånd siden i livet. Jeg har tilgode å møte onde stefedre. Den onde stemor finnes i eventyrene.

Men en kan lure på om disse stefedrene også får ut litt oppsamlet aggresjon, fra sitt eget liv, over de heldige barna som får følge sine biologiske foreldre i stedenfor å bli igjen hos den andre, som mange fedre opplever med sine barn.

Men se heller fremover. Hvordan vil dere ha det nå?

Ta saken opp med din partner. Fortell hvordan hans hakking på barnet ditt virker på deg. Han vet det kanskje ikke. Hvis dere blir enige om en strategi mot barna, kan det være fint om stefar setter grenser direkte overfor barna. Men da må dere to voksne være enige om det på forhånd.

Det finnes dessverre også mange mødre i nye parforhold som er overbeskyttende for ungene sine. For slike unger er en tydelig og direkte stefar til stor hjelp. Selvom moren har vanskelig for å svelge det. Hun tolker det som om hun ikke er en god nok mor. Men det bør ikke ramme et barn.

[Gjest begge sider]

Dette gjelder ikke bare stefedre. Det gjelder også stemødre. Generelt; steforeldre.

Jeg hører stadig fra folk som aldri har vært i situasjonen hvor enkelt det er og at man selvfølgelig vil elske stebarna sine og behandle dem akkurat som man behandler sine egne. SPRØYT fra ende til annen.

Har ingen råd, og gudene skal vite jeg har forsøkt å finne løsningen. Dersom noen noensinne kommer opp med en løsning som fungerer, vennligst syng ut. Først da tør jeg gå inn i et seriøst forhold igjen.

[Gjest allymother]

Det er ikke lett heller!Jeg har vært sammen

med helgepappa,og for å være helt ærlig

så forholder man seg annerledes til barn

som andre har.

Selv om man også blir glad i dette barnet,

så mangler det jo det en foreldrer føler.

Og dessverre tåles det ofte dårlig at partner

blander seg inn når det i dens øyne kanskje

er for få grenser.

Det kan også være at barnet frembringer sjalusi pga. påminnelsen en hele tiden

får om tidligere forhold.Eksen vil jo alltid

være der når en har barn sammen,og det

kan også være vanskelig å takle for noen.

Selvsagt skal ikke noe av dette gå utover

barna,men dessverre tror jeg vi må være

så ærlige og si at det kanskje ikke er så lett

som vi gjerne vil det skal være.

Mange blir også sjalu fordi barna får mer

oppmerksomhet enn dem selv,det er sånn

vi mennesker er.Det har også mye å si hvor

trygge man er på hverandre i forholdet.

Jo mer usikkerhet,jo mer blir en trussel.

At man hakker mer på den enes barn enn

felles barn,er ikke bra,men det handler vel

om den ubetingelsesløse kjærligheten en

føler for sine egne kanskje.

Det er faktisk også mange som "glemmer"

partneren litt vel mye og tar det som en

selvfølge at en stiller opp fullt for deres barn.

Det er en del barn som kan være en prøvelse pga. at de er blitt så bortskjemte

at det er vanskelig å like dem.

Harde ord kanskje,men jeg tror det er mye sannhet i dette.

Kjenner meg veldig igjen i dette med å "hakke". Hva kan en gjøre når kjemien mellom stebarn og stemor er helt aldeles feil? Skulle ønske det fantes en løsning ...