SF og lav puls

[Gjest Bekymrringsverdig?]

Jeg har siden januar spist ca. 400 kcal daglig, noen ganger litt mer, noen ganger litt mindre. Føler meg, naturlig nok, rimelig dårlig omtrent til enhver tid, men den siste tiden har også pulsen min blitt vesentlig lavere enn tidligere.

En stund har den vært stabil på i overkant av førti, i dag har jeg målt den til 37 ved flere anledninger. Grunnen til at jeg har målt er at jeg har følt meg veldig dårlig i dag, vært svimmel og utmattet og hatt "smerter"/ubehag øverst mellom ribbeina og følt meg tungpustet, samtidig som jeg kjenner hvert pulsslag veldig godt, de er veldig sterke og dunker gjennom hele kroppen.

Jeg vet at en konsekvens av spiseforstyrrelse ofte er lav puls, og har ikke latt meg bekymre av dette, men i dag kjenner jeg et lite ubehag ved det.

Jeg er ikke undervektig, min BMI er 22, men jeg har mistet ca. 40 kg siden januar.

Noen innspill på dette? Er det noe å bekymre seg for eller er det bare "sånn det er", og ikke noe som er bekymringfullt i seg selv?

Jeg gå i behandling for spiseforstyrrelsen, så den psykiske biten er dekket.

Tidligere ha pulsen ligget i overkant av 60, Jeg er for øvrig ikke i særlig god fysisk form, har elendig kondisjon, så det er ikke det det står på heller.

[Gjest Bekymringsverdig?]

Kan også føye til at jeg de siste tre dagene har spist veldig lite, ca. 200 kcal daglig, dersom dette skulle være av betydning.

[kaffekjerringa]

Jeg synes det du forteller er helt forferdelig! Jeg er ikke lege eller annet utdannet helsepersonell, men det trenger jeg jo heller ikke å være for å forstå at du er i livsfare!

Jeg blir litt oppgitt om heller ikke du får nok hjelp for din spiseforstyrrelse. Skal dem vente til du kollapser og må gi deg livreddende førstehjelp, før de tar deg inn på sykehuset?

Du sier du får hjelp hos psykolog, men den hjelpen er åpenbart ikke nok! Jeg håper du har noen som kan stå på for deg til du får riktig hjelp, hvis ikke du makter å stå på for det selv.

Ønsker deg alt godt! Og husk at det ikke er riktig at du skal gå å ha det sånn. Du er alvorlig syk og MÅ ha hjelp!

[Sør]

Hei,

Det er ikke bare antall kalorier og BMI som teller, men mineraler, balanse i næringsstoffene, osv.

Det skumle med SF er at det fører til plutselig hjertestans, fordi du tærer på musklene i hjertet. En lege fortalte meg at SF er den dødeligste av psykiske sykdommer.

Jeg synes du skal ta den en tur på legevakten, og si at du kun har 37 i puls, og at du er bekymret. (For det er du, hvis ikke hadde du ikke skrevet her.)

Jeg forstår du har SF, men dette kan være farlig, og en lege bør se på deg.

Med vennlig hilsen

[Gjest Bekymringsverdig?]

Jeg synes det du forteller er helt forferdelig! Jeg er ikke lege eller annet utdannet helsepersonell, men det trenger jeg jo heller ikke å være for å forstå at du er i livsfare!

Jeg blir litt oppgitt om heller ikke du får nok hjelp for din spiseforstyrrelse. Skal dem vente til du kollapser og må gi deg livreddende førstehjelp, før de tar deg inn på sykehuset?

Du sier du får hjelp hos psykolog, men den hjelpen er åpenbart ikke nok! Jeg håper du har noen som kan stå på for deg til du får riktig hjelp, hvis ikke du makter å stå på for det selv.

Ønsker deg alt godt! Og husk at det ikke er riktig at du skal gå å ha det sånn. Du er alvorlig syk og MÅ ha hjelp!

Tusen takk for svar.

Jeg (synes jeg) har god hjelp i behandleren min, og dag-til-dag-bekymringer får jeg svar på fra ham.

Men nå lurte jeg mer på om det er grunn til bekymring i kveld/helgen, eller om det jeg beskriver ikke er "akutt" men mer en naturlig og "gitt" bieffekt av spiseforstyrrelsen som eventuelt kan utvikle seg til noe bekymringsfullt men som foreløpig ikke er det.

[Gjest Bekymringsverdig?]

Hei,

Det er ikke bare antall kalorier og BMI som teller, men mineraler, balanse i næringsstoffene, osv.

Det skumle med SF er at det fører til plutselig hjertestans, fordi du tærer på musklene i hjertet. En lege fortalte meg at SF er den dødeligste av psykiske sykdommer.

Jeg synes du skal ta den en tur på legevakten, og si at du kun har 37 i puls, og at du er bekymret. (For det er du, hvis ikke hadde du ikke skrevet her.)

Jeg forstår du har SF, men dette kan være farlig, og en lege bør se på deg.

Med vennlig hilsen

Mener du at jeg burde ha en lege til å se på det i løpet av helgen, eller er det nok å oppsøke fastlege neste uke?

Det jeg lurer på er kort og greit om jeg bør være "akutt" bekymret eller ikke.

Jeg har hatt relativt lav puls en stund, men først i dag har jeg følt meg dårlig og satt det i sammenheng med puls, og er først litt bekymret/stresset for det i dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På kort sikt er det ikke farlig. Diu trenger ikke søke lege for det. Løsningen er åpenbar: Mer og sunn mat så ordner det seg selv.

[Gjest Bekymringsverdig?]

På kort sikt er det ikke farlig. Diu trenger ikke søke lege for det. Løsningen er åpenbar: Mer og sunn mat så ordner det seg selv.

Takk for svar!

Da stresser jeg ned for i kveld.

Har som sagt ikke vært bekymret før i kveld som jeg føler meg dårlig pga.(?) det, og da skal jeg fortsette å ikke bekymre meg for det.

Ha en fin kveld videre.

[rose23]

Kan også føye til at jeg de siste tre dagene har spist veldig lite, ca. 200 kcal daglig, dersom dette skulle være av betydning.

Jeg vet om ei på 29 som har bein som en 70åring, andre som har ødelagt tarmsystemet og må leve resten av livet på sondemat og med utlagt tarm... Som deg har også jeg hatt mange år med spiseforstyrrelser. Jeg følte jeg hadde kontroll på hele verden ved å ikke spise. Men det var tungt å ha så lite energi og ekkelt med all hjertebanken og åndenøden.

Så var det en klok dame som stillte meg noen spørsmål: Hvilket liv vil du egentlig leve? Spiller det noen rolle om du briuker størrelse 42 kontra 36? Er du mindre verdt da?

[Gjest Bekymringsverdig?]

Jeg vet om ei på 29 som har bein som en 70åring, andre som har ødelagt tarmsystemet og må leve resten av livet på sondemat og med utlagt tarm... Som deg har også jeg hatt mange år med spiseforstyrrelser. Jeg følte jeg hadde kontroll på hele verden ved å ikke spise. Men det var tungt å ha så lite energi og ekkelt med all hjertebanken og åndenøden.

Så var det en klok dame som stillte meg noen spørsmål: Hvilket liv vil du egentlig leve? Spiller det noen rolle om du briuker størrelse 42 kontra 36? Er du mindre verdt da?

Jeg jobber med saken, og jobber med å få andre ting til å telle mer. Jeg forteller meg selv at det gjør det, men i praksis er det ønsket om å bli tynn som vinner.

Jeg har ikke vært syk lenge, og innså relativt tidlig selv at jeg trengte hjelp, og håper det gjør at jeg får karret meg tilbake i tide. Men det er vanskelig. Vanskelig å vite hvor en skal begynne. Selv om jeg ønsker å ønske å bli bedre, så ønsker jeg ikke å bli bedre så mye som jeg ønsker å bli tynn og fin. Det føles rett og slett ganske patetisk.

[rose23]

Jeg jobber med saken, og jobber med å få andre ting til å telle mer. Jeg forteller meg selv at det gjør det, men i praksis er det ønsket om å bli tynn som vinner.

Jeg har ikke vært syk lenge, og innså relativt tidlig selv at jeg trengte hjelp, og håper det gjør at jeg får karret meg tilbake i tide. Men det er vanskelig. Vanskelig å vite hvor en skal begynne. Selv om jeg ønsker å ønske å bli bedre, så ønsker jeg ikke å bli bedre så mye som jeg ønsker å bli tynn og fin. Det føles rett og slett ganske patetisk.

En kan holde seg både tynn og slank med å spise sunt... Havregrøt til frokost feks. gjør godt for kropp og sjel og har lite kalorier. Kyllingfilet stekt i vann med grønnsaker... Gresk yoghurt med fruktbiter og havrefras... Mmmm. Laks er veldig magert...