Kommunikasjon

[Gjest oppgitt]

Det rådet som alltid går igjen når det er

noen problemer man sliter sammen med i et forhold,er å snakke sammen.

Jeg er helt enig,men hva gjør du når du ikke

får svar?Du spør om konkrete ting,ber han

forklare sånn at du lettere kan skjønne han,

men han klarer ikke å si omtrent noenting?

Hva pokker gjør man da?Hva er det med

sånne mennesker som nekter å åpne seg

i det hele tatt?Da må jo den andre prøve å være synsk,og det er ikke lett!

Det gjør meg forbanna,for det er etter min

mening mangel på respekt både overfor

partner og forholdet å gi så blaffen!

[Taj Mahal]

Hei oppgitt,

Kanskje det hjelper om man ikke setter sin egen 'fantasi' om hva,hvorfor og hvordan FØR man prater med partneren sin?

Det er det mange som gjør tror jeg.

Kanskje bedre å si: Jeg fårstår at det er slik eller slik, stemmer det? eller har jeg missforstått.

??

Ellers så er det jo personer som ikke klarer å åpne seg noe serlig, og det må man vel bare leve med?

Eller leve forbi.

Når noe skjer, så sitter som regel to mennesker med to forskjellige 'tanker' om det som skjedde.

Å anta at den andre tenker eller synes noe alla det samme, kan være en stor tabbe tror jeg.

Hvis noen ikke vil snakke om ting og tang, så er det jo deres problem, etter min mening. Eventuelt kan de i det minste si hvorfor de ikke vil prate eller åpne seg?!

Reaksjonen til dem som prøver å løse noe eller prate om noe, må de da akseptere fullt ut. Samt å ta følgende av det.Siden de ikke ville si noe.

Synes jeg *s*

Enkelte må 'tranes' opp til å åpne seg.

Lykke til

Mvh

[Gjest oppgitt]

Hei oppgitt,

Kanskje det hjelper om man ikke setter sin egen 'fantasi' om hva,hvorfor og hvordan FØR man prater med partneren sin?

Det er det mange som gjør tror jeg.

Kanskje bedre å si: Jeg fårstår at det er slik eller slik, stemmer det? eller har jeg missforstått.

??

Ellers så er det jo personer som ikke klarer å åpne seg noe serlig, og det må man vel bare leve med?

Eller leve forbi.

Når noe skjer, så sitter som regel to mennesker med to forskjellige 'tanker' om det som skjedde.

Å anta at den andre tenker eller synes noe alla det samme, kan være en stor tabbe tror jeg.

Hvis noen ikke vil snakke om ting og tang, så er det jo deres problem, etter min mening. Eventuelt kan de i det minste si hvorfor de ikke vil prate eller åpne seg?!

Reaksjonen til dem som prøver å løse noe eller prate om noe, må de da akseptere fullt ut. Samt å ta følgende av det.Siden de ikke ville si noe.

Synes jeg *s*

Enkelte må 'tranes' opp til å åpne seg.

Lykke til

Mvh

Ja men når du aldri får noen tilbakemelding

på noe som helst mister man etter hvert

følelsen av å kjenne partneren sin.

En trenger ikke å snakke om alt,men en gang iblant må det være lov å be om noen

ord.Jeg har ihvertfall gitt opp,og det går vel den veien høna sparker.

Om det blir rett vest,øst eller nord er ett fett.

Men et murmeldyr er tungt å leve med!

[Taj Mahal]

Ja men når du aldri får noen tilbakemelding

på noe som helst mister man etter hvert

følelsen av å kjenne partneren sin.

En trenger ikke å snakke om alt,men en gang iblant må det være lov å be om noen

ord.Jeg har ihvertfall gitt opp,og det går vel den veien høna sparker.

Om det blir rett vest,øst eller nord er ett fett.

Men et murmeldyr er tungt å leve med!

Hei oppgitt,

Ja, om det har vært slik bestandig, så skjønner jeg deg veldig godt.

Men det hender slike personer ikke har så mye fornuftig å si, og dermed HØRER på den andre som har det?

Slik kan det jo tas da?!

Kanskje det ikke kommer av respektløshet, men av respekt for det du sier?

Ikke alle klarer å si: du har rett, eller ja det er nok best osv? eller jeg skal ta det til etterettning?

Vel, du har min dypeste medfølelse i alle fall. Jeg vet hvordan det er.

*s*

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Vis din partner at du er misfornøyd med forholdet. Sett deg med en avis eller bok, se TV, eller gå en tur. Fortell partneren hvorfor du gjør dette. Skriv et brev hvis du ikke gidder å snakke til en som aldri svarer.

Du vil nok merke om partneren har forstått din irritasjon. Går den hus forbi, synes jeg du skal tenke gjennom grunnlaget for hele forholdet.

Er du motivert for å be med deg partneren til en samlivsrådgiver, finnes den muligheten også.