Mannen min har avvist meg over lang tid.........

[Gjest avvist som kvinne over lang tid...]

Jeg har vært sammen med min mann i 17 år, og vi har barn sammen. Stort sett har vi det bra på mange måter. På det seksuelle plan har jeg alltid hatt sterke følelser for mannen min. De gangene vi har sex er det veldig flott og jeg kjenner følelsene mine er svært dype for han. Jeg oppdaget tidlig i forholdet at mannen min ikke var av den type som ønsker ofte sex. Også merket jeg at han slet en del med potensen. Prøvde å ta det opp med han, men fikk ofte avvisning tilbake der han tiet problemet hjel eller bagatelliserte det hele. Det bygget seg stadig opp frustrasjoner underveis og jeg ble til slutt usakelig i mine uttalelser til han ettersom at han ikke ville ta dette opp som ett felles problem. Han slengte mye stygt til meg tilbake der han beskyldte meg for og ikke å tenke på annet enn sex, og at han hadde andre ting i livet som var viktigere enn det. Sier også at jeg bare kan finne meg en annen, så er problemet løst. Jeg betrakter meg som rimelig normal med tanke på lyst, er slank/pen og har alltid fått oppmerksomhet fra andre menn. Jeg reduserer nå veldig mitt initiativ til han også, det er liksom som jeg sparer det til en anledning som passer.

Jeg savner det spontane, følelsen av å bli begjært, kanskje uttalelser fra mannen min om at han ønsker sex med meg og tar initiativet. Jeg savner rett og slett et normalt sexliv med mannen min. De få gangene vi har sex er det kjempebra, men inni meg etter ett samleie kan jeg ta meg i å kjenne en stor tomhetsfølelse, tårene triller og det gjør vondt i brystet. Det føles som om jeg har tvingt han til noe han ikke ønsker på samme måte som meg. Også føler jeg det som om at det er greit å ha sex de gangene han på en måte er klar, fordi jeg er ”liksom” alltid klar siden det er så sjelden, den følelsen synes jeg er vond. Blir ingen balanse i helheten.

Mannen min sier likevel at jeg betyr alt for han, og at det ikke handler om meg. Likevel får jeg lite innpass i hva han tenker. Jeg vet han har tatt blodprøver vedr sitt testosteronnivå, som viser på grensen og litt under normalverdi. Han har hatt kusma som voksen, der det slo ned i testiklene hans. Han sier til meg at legen bagatelliserer dette, og at det er noe han må leve med og at han ikke får noe behandling da verdiene er på grensen mellom 9.7 og 11.

Når jeg går innover meg selv i eget følelsesliv kjenner jeg dyp frustrasjon, lavere selvfølelse, er trist og muligens deprimert over lang tids avvisning og mangel på interesse fra mannen min. Er han glad nok i meg, elsker han meg?? Er grunnen lavt testosteronnivå eller andre ting??

Hva skjer det med meg min identitet som kvinne, skades jeg av dette og hva skal jeg gjøre? Det er kjempevondt og fastlåst og lurer på hvordan jeg skal forholde meg? Jeg er veldig glad i han, men kommunikasjonen mellom oss er anstrengt og ikke særlig god på dette plan. Jeg forstår jo at han ikke har det greit og har det vondt, men dette går virkelig ut over meg som kvinne også. Jeg har ingen intensjoner om andre menn heller, det frister ikke. Det er nesten som min egen seksualitet er utslettet og blir fullstendig undertrykt.

Takk for du leste mitt innlegg

[EnolaGay]

1. Skriv ut innlegget ditt og la ham lese det. Inkludert svar du får fra andre her. Du skriver meget godt og ærlig.

2. Dere trenger hjelp fra en tredjepart, både til å kommunisere bedre og for å få orden på sexlivet.

Det er bare tull at han ikke kan få hjelp eller finne ut årsakene til at det hangler. Men han må ØNSKE å få til en endring. Strutsetaktikk har aldri hjulpet noen...

[skipohoi]

Hei,

Når det gjelder den sexuelle lysten hans, prøv Rosenrot eller Ginseng. Urgamle elskovsmiddel.Visse typer styrketrening hjelper hos de fleste på å få opp testosteronen naturlig, mens stress langvarig "usunt" stress reduserer.

Vent til han tar initiativet, tar neppe så lenge etter å gafle i seg en av disse urtene i tablett form.

Forstår din frustrasjon, men har ingen råd annet enn å gjøre det "selv" i ventetiden, selv om det ikke er det samme. Det er nesten 100% sikkert at det ikke er du som er grunnen til hans manglenede "lyst".

Muligens en kortfilm på youtube kan hjelpe deg med ei eventuell onanering.

Lykke til.

[Gjest avvist som kvinne over lang tid...]

Hei,

Når det gjelder den sexuelle lysten hans, prøv Rosenrot eller Ginseng. Urgamle elskovsmiddel.Visse typer styrketrening hjelper hos de fleste på å få opp testosteronen naturlig, mens stress langvarig "usunt" stress reduserer.

Vent til han tar initiativet, tar neppe så lenge etter å gafle i seg en av disse urtene i tablett form.

Forstår din frustrasjon, men har ingen råd annet enn å gjøre det "selv" i ventetiden, selv om det ikke er det samme. Det er nesten 100% sikkert at det ikke er du som er grunnen til hans manglenede "lyst".

Muligens en kortfilm på youtube kan hjelpe deg med ei eventuell onanering.

Lykke til.

Tusen takk for svar....

Han har prøvd urtepiller, uten effekt. Har alltid ventet på at han skal ta initiativet, og venter fortsatt etter 17 år på det ;-)

Onanering er ingenting for meg, det har jeg rett og slett ikke lyst til. For å si det sånn, er det ikke mitt sexbehov som er den største utfordringen nå, heller følelsen av å ikke bli sett eller begjært som kvinne over tid som er vondest for meg. Mye frustrasjoner ligger her.

[Gjest Gjør det beste ut av det]

Tusen takk for svar....

Han har prøvd urtepiller, uten effekt. Har alltid ventet på at han skal ta initiativet, og venter fortsatt etter 17 år på det ;-)

Onanering er ingenting for meg, det har jeg rett og slett ikke lyst til. For å si det sånn, er det ikke mitt sexbehov som er den største utfordringen nå, heller følelsen av å ikke bli sett eller begjært som kvinne over tid som er vondest for meg. Mye frustrasjoner ligger her.

Føler med dere begge. Men jeg er sikker på at mannen din har det langt verre enn deg. Han føler nok et enormt press.

Du får fokusere på alle de andre positive tingene i livet.Du har en snill mann. Og sex er ikke såå viktig.

[Mandolaika]

Jeg har stor forståelse for den situasjonen du beskriver og signerer EnolaGay sitt innlegg.

[Mia27]

Føler med dere begge. Men jeg er sikker på at mannen din har det langt verre enn deg. Han føler nok et enormt press.

Du får fokusere på alle de andre positive tingene i livet.Du har en snill mann. Og sex er ikke såå viktig.

*kremt* Vel... Sex er faktisk viktig i et forhold. End of story.

[Gjest Nickløsheletida]

Føler med dere begge. Men jeg er sikker på at mannen din har det langt verre enn deg. Han føler nok et enormt press.

Du får fokusere på alle de andre positive tingene i livet.Du har en snill mann. Og sex er ikke såå viktig.

''Og sex er ikke såå viktig''

Skal du bestemme hva som er viktig for andre?

[Gjest togli]

Føler med dere begge. Men jeg er sikker på at mannen din har det langt verre enn deg. Han føler nok et enormt press.

Du får fokusere på alle de andre positive tingene i livet.Du har en snill mann. Og sex er ikke såå viktig.

Jeg skjønte ikke hvor viktig sex var før jeg ble skilt..... og tror nesten det er slik at hvis man ikke føler det er viktig, så er man i et heller dårlig forhold der man ikke føler det rette for partneren sin.....

[Lillemus]

Jeg skjønte ikke hvor viktig sex var før jeg ble skilt..... og tror nesten det er slik at hvis man ikke føler det er viktig, så er man i et heller dårlig forhold der man ikke føler det rette for partneren sin.....

''Jeg skjønte ikke hvor viktig sex var før jeg ble skilt..... og tror nesten det er slik at hvis man ikke føler det er viktig, så er man i et heller dårlig forhold der man ikke føler det rette for partneren sin.....''

Det var ikke jeg som skrev dette vel, Togli? ;o) Jeg kunne skrevet akkurat det samme. )

[Gjest togli]

''Jeg skjønte ikke hvor viktig sex var før jeg ble skilt..... og tror nesten det er slik at hvis man ikke føler det er viktig, så er man i et heller dårlig forhold der man ikke føler det rette for partneren sin.....''

Det var ikke jeg som skrev dette vel, Togli? ;o) Jeg kunne skrevet akkurat det samme. )

Tror ikke vi er alene om å ha hatt det slik;)

Det verste er at jeg hadde kommet til å nekta på at det var slik dersom jeg fortsatt hadde vært gift

[Gjest Familiedamen]

Jeg skjønte ikke hvor viktig sex var før jeg ble skilt..... og tror nesten det er slik at hvis man ikke føler det er viktig, så er man i et heller dårlig forhold der man ikke føler det rette for partneren sin.....

Men skal man bytte partner hver gang sexlivet ikke er helt i toppen? Rive opp tryggheten for barna?

Selv om du har valgt dette, tror jeg det beste for folk flest er å jobbe med forholdet.

[laban]

Men skal man bytte partner hver gang sexlivet ikke er helt i toppen? Rive opp tryggheten for barna?

Selv om du har valgt dette, tror jeg det beste for folk flest er å jobbe med forholdet.

''Men skal man bytte partner hver gang sexlivet ikke er helt i toppen?''

Det var vel ikke det togli skrev? Hun påpekte at hvis sex ikke fungerer eller ikke føles viktig (og det er noe annet enn "ikke helt i toppen"), kan det være et symptom på at andre sider ved forholdet også er dårlig.

[Gjest Familiedamen]

''Men skal man bytte partner hver gang sexlivet ikke er helt i toppen?''

Det var vel ikke det togli skrev? Hun påpekte at hvis sex ikke fungerer eller ikke føles viktig (og det er noe annet enn "ikke helt i toppen"), kan det være et symptom på at andre sider ved forholdet også er dårlig.

Jeg tolket en undertone i svaret, som at hun burde flytte fra mannen sin for å få det så topp som Togli har det nå ;-)

[tonie]

Dette høres ikke så bra ut, synes jeg. Alle holder ut perioder med avvisning og lite sex, men når det går over langt tid er det verre. Det at det ikke virker som han synes det er noe stort problem gjør meg pessimistisk med tanke på framtiden deres. Jeg tror du bare må innstille deg på et liv med lite sex, eller se deg om etter en ny mann.

[Gjest togli]

Men skal man bytte partner hver gang sexlivet ikke er helt i toppen? Rive opp tryggheten for barna?

Selv om du har valgt dette, tror jeg det beste for folk flest er å jobbe med forholdet.

Nei, det er klart man ikke skal det - og alle vet at forhold har opp-og nedturer, men når man ikke lenger har et sexliv og/eller at den ene parten føler ubehag av å ha sex med sin partner og dette vedvarer over år, så er det noe som ikke stemmer. Dette merker også barna på sitt vis, så at man skal holde sammen for enhver pris synes jeg ikke.

[Gjest Familiedamen]

Nei, det er klart man ikke skal det - og alle vet at forhold har opp-og nedturer, men når man ikke lenger har et sexliv og/eller at den ene parten føler ubehag av å ha sex med sin partner og dette vedvarer over år, så er det noe som ikke stemmer. Dette merker også barna på sitt vis, så at man skal holde sammen for enhver pris synes jeg ikke.

Jeg er uenig med deg.

Hva om partner blir syk? Er det da bare rett ut?

Og at det er til beste for barna er kun en unnskyldning, det tror jeg du egentlig vet selv.

[Gjest togli]

Jeg er uenig med deg.

Hva om partner blir syk? Er det da bare rett ut?

Og at det er til beste for barna er kun en unnskyldning, det tror jeg du egentlig vet selv.

Så enkelt er det nok ikke, nei.... Nå snakker jeg om å leve intimt sammen med en person man ikke har andre følelser for enn følelsene man har for sin egen søster eller bror. Å skilles er en forferdelig vanskelig avgjørelse å ta, og noe jeg håper de fleste bruker år på å tenke over.

Ja, jeg tror bestemt at skilsmisse av og til kan være til det beste for barna - men kan man klare å holde sammen uten å ødelegge seg selv, så bør man selvsagt gjøre hva man kan for å greie det.

Jeg synes heller ikke det er riktig at man skal holde på en partner man aldri vil være intim med. Intimitet er en viktig del av et menneskes liv, og alle fortjener å leve et liv der de føler at motparten ønsker å være intim med dem.

[Gjest Kayia]

Så enkelt er det nok ikke, nei.... Nå snakker jeg om å leve intimt sammen med en person man ikke har andre følelser for enn følelsene man har for sin egen søster eller bror. Å skilles er en forferdelig vanskelig avgjørelse å ta, og noe jeg håper de fleste bruker år på å tenke over.

Ja, jeg tror bestemt at skilsmisse av og til kan være til det beste for barna - men kan man klare å holde sammen uten å ødelegge seg selv, så bør man selvsagt gjøre hva man kan for å greie det.

Jeg synes heller ikke det er riktig at man skal holde på en partner man aldri vil være intim med. Intimitet er en viktig del av et menneskes liv, og alle fortjener å leve et liv der de føler at motparten ønsker å være intim med dem.

Hm, bør kanskje ikke spørre, men følte du at han var en venn - eller bror i begynnelsen også? Hadde det ikke vært greiere å ikke stifte familie og få tre barn og du ikke var glad i han som partner?

[Gjest togli]

Jeg tolket en undertone i svaret, som at hun burde flytte fra mannen sin for å få det så topp som Togli har det nå ;-)

Selvsagt ikke....

Jeg tror bare altfor mange lar ting skure og gå fordi de ikke våger å tenke tanken på at skilsmisse er en mulighet. Kjenner selv til tilfeller der slike skure-og-gå-holdninger har endt med en skikkelig psykisk knekk. Alle bør gå i seg selv og tenke på forholdet sitt med jevne mellomrom, uansett om det føles skummelt eller ikke. Selv våget jeg ikke tenke på det fordi jeg visste at jeg da ikke ville kunne greie å bli der jeg var. Jeg måtte "vekkes" for å finne ut av det, og det priser jeg meg lykkelig for idag. Hadde det vært mer igjen å hente i forholdet, så hadde jeg også trengt å "vekkes" for å kunne finne løsninger som gjorde at forholdet fikk en ny start. Derav mitt svar...