Mannen min har avvist meg over lang tid.........

[Gjest togli]

Hm, bør kanskje ikke spørre, men følte du at han var en venn - eller bror i begynnelsen også? Hadde det ikke vært greiere å ikke stifte familie og få tre barn og du ikke var glad i han som partner?

Jeg er litt redd for å si for mye om dette, men for å si det sånn... jeg har blitt klokere med årene....

Man er ganske uerfaren når man er 17 og finner sin livspartner...-og årene har lett for å gå og man faller inn i et mønster av trygghet - og man har kanskje ikke nok erfaring til å vite hvilke følelser man egentlig bør ha i et forhold for at det skal være bunnsolid resten av livet...

[Gjest Gjør det beste ut av det]

''Og sex er ikke såå viktig''

Skal du bestemme hva som er viktig for andre?

Neida, jeg skal ikke bestemme hva som er best for andre.

Mente bare å oppmuntre henne til å finne alle de andre positive tingene i livet.

Har hatt det som henne. Og etter at jeg snudde tankemønsteret mitt så har jeg det helt fint. Sex betyr lite for meg nå. Og både mannen min og jeg har det bedre enn noen gang.

[Gjest Familiedamen]

Selvsagt ikke....

Jeg tror bare altfor mange lar ting skure og gå fordi de ikke våger å tenke tanken på at skilsmisse er en mulighet. Kjenner selv til tilfeller der slike skure-og-gå-holdninger har endt med en skikkelig psykisk knekk. Alle bør gå i seg selv og tenke på forholdet sitt med jevne mellomrom, uansett om det føles skummelt eller ikke. Selv våget jeg ikke tenke på det fordi jeg visste at jeg da ikke ville kunne greie å bli der jeg var. Jeg måtte "vekkes" for å finne ut av det, og det priser jeg meg lykkelig for idag. Hadde det vært mer igjen å hente i forholdet, så hadde jeg også trengt å "vekkes" for å kunne finne løsninger som gjorde at forholdet fikk en ny start. Derav mitt svar...

Jeg tror derimot at man ikke skal analysere alt ihjel. Du oppfordrer folk til å forsøke å finne problemer i forholdet sitt??

Nei nyt dagen, barna og forholdet og ikke tenk på om det kanskje kan være bedre med en annen.

Hva om partner blir syk og impotent, ville du da gitt han opp? Synes du virker en tanke egoistisk, som setter egne behov før både barn og partner..

[Sør]

Jeg er uenig med deg.

Hva om partner blir syk? Er det da bare rett ut?

Og at det er til beste for barna er kun en unnskyldning, det tror jeg du egentlig vet selv.

''Og at det er til beste for barna er kun en unnskyldning, det tror jeg du egentlig vet selv. – Familiedamen''

Fra det du skriver vil jeg heller si at din holdning heller er en unnskyldning for å la det skure og gå, fremfor å ta noen beslutninger som ikke alltid er enkle.

Situasjonen hvis "parteren har kreft" er for øvrig helt forskjellig fra en situasjon hvor partneren ikke er interessert i en, eller i intimitet.

[Sør]

Så enkelt er det nok ikke, nei.... Nå snakker jeg om å leve intimt sammen med en person man ikke har andre følelser for enn følelsene man har for sin egen søster eller bror. Å skilles er en forferdelig vanskelig avgjørelse å ta, og noe jeg håper de fleste bruker år på å tenke over.

Ja, jeg tror bestemt at skilsmisse av og til kan være til det beste for barna - men kan man klare å holde sammen uten å ødelegge seg selv, så bør man selvsagt gjøre hva man kan for å greie det.

Jeg synes heller ikke det er riktig at man skal holde på en partner man aldri vil være intim med. Intimitet er en viktig del av et menneskes liv, og alle fortjener å leve et liv der de føler at motparten ønsker å være intim med dem.

Kloke ord. Og kloke og modige beslutninger.

Å leve med avvisning og "kulde" er ødeleggende for mennesker, og det påvirker selvsagt også ungene.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg tror derimot at man ikke skal analysere alt ihjel. Du oppfordrer folk til å forsøke å finne problemer i forholdet sitt??

Nei nyt dagen, barna og forholdet og ikke tenk på om det kanskje kan være bedre med en annen.

Hva om partner blir syk og impotent, ville du da gitt han opp? Synes du virker en tanke egoistisk, som setter egne behov før både barn og partner..

Jeg fortjener altså ikke å være lykkelig fordi jeg har satt barn til verden?? Og eksmannen min fortjener ikke å være så lykkelig som jeg tror han er nå når han har funnet en som elsker ham som han er? Og barna mine fortjener ikke å ha en mamma og pappa som er lykkelige?

Tankegangen din er merkelig - utfra hvor lite du vet om meg og min familie.

[Gjest togli]

Kloke ord. Og kloke og modige beslutninger.

Å leve med avvisning og "kulde" er ødeleggende for mennesker, og det påvirker selvsagt også ungene.

Med vennlig hilsen

Takk:)

Ja, dette er det tøffeste jeg noen gang har gjort - og det tok meg ca ti år å samle opp nok mot :/

[Gjest Nickløsheletida]

Neida, jeg skal ikke bestemme hva som er best for andre.

Mente bare å oppmuntre henne til å finne alle de andre positive tingene i livet.

Har hatt det som henne. Og etter at jeg snudde tankemønsteret mitt så har jeg det helt fint. Sex betyr lite for meg nå. Og både mannen min og jeg har det bedre enn noen gang.

Ja, det er positivt at du prøver å oppmuntre henne til å se andre positive ting med livet. Jeg kan ikke se ut av innlegget hennes at hun ikke gjør det.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror derimot at man ikke skal analysere alt ihjel. Du oppfordrer folk til å forsøke å finne problemer i forholdet sitt??

Nei nyt dagen, barna og forholdet og ikke tenk på om det kanskje kan være bedre med en annen.

Hva om partner blir syk og impotent, ville du da gitt han opp? Synes du virker en tanke egoistisk, som setter egne behov før både barn og partner..

''Nei nyt dagen, barna og forholdet og ikke tenk på om det kanskje kan være bedre med en annen''

Leser du hva togli skriver? Det er sikkert mange som gir opp for lett, men togli skriver at hun brukte 10 år på å bestemme seg. Det må være ganske sårende da og oppleve en slik bedreviter som deg.

[Mammantil3]

Jeg fortjener altså ikke å være lykkelig fordi jeg har satt barn til verden?? Og eksmannen min fortjener ikke å være så lykkelig som jeg tror han er nå når han har funnet en som elsker ham som han er? Og barna mine fortjener ikke å ha en mamma og pappa som er lykkelige?

Tankegangen din er merkelig - utfra hvor lite du vet om meg og min familie.

Nei togli, du må forstå at når du som 17-åring var så kav idiot at du tok dette valget, så har du ingen retrettmulighet. Da skal du leve i evig ulykke, og bare akseptere din sjebne. Sånn er det, åkke som!

(Og for å være sikker - det var ren ironi.)

Jeg syns man skal unne seg noen års lykke i livet, jeg, kan ikke skjønne at det skulle være så galt. Med mindre man tror at man skal gjenfødes, da, slik at man får flere sjanser. I et sånn perspektiv er jo ett liv bare et lite sukk.

;-)

[Gjest togli]

Nei togli, du må forstå at når du som 17-åring var så kav idiot at du tok dette valget, så har du ingen retrettmulighet. Da skal du leve i evig ulykke, og bare akseptere din sjebne. Sånn er det, åkke som!

(Og for å være sikker - det var ren ironi.)

Jeg syns man skal unne seg noen års lykke i livet, jeg, kan ikke skjønne at det skulle være så galt. Med mindre man tror at man skal gjenfødes, da, slik at man får flere sjanser. I et sånn perspektiv er jo ett liv bare et lite sukk.

;-)

Drømmen hadde selvsagt vært at jeg skulle leve lykkelig sammen med mine barns far i minst 23 år til, men sånn ble det ikke

Jeg kom til at jeg hadde kun et liv, og at det var på tide at jeg også tok hensyn til meg selv. Man kan ikke bære et ekteskap helt alene...

Eldstedatra mi er klok og reflektert, og har flere ganger sagt at hun hadde gjort det samme om hun var i mitt sted - fordi man ikke skal ofre sitt liv for andre, men holde seg frisk og psykisk sterk for å kunne ta vare på barna sine. Kloke ord

[Mammantil3]

Drømmen hadde selvsagt vært at jeg skulle leve lykkelig sammen med mine barns far i minst 23 år til, men sånn ble det ikke

Jeg kom til at jeg hadde kun et liv, og at det var på tide at jeg også tok hensyn til meg selv. Man kan ikke bære et ekteskap helt alene...

Eldstedatra mi er klok og reflektert, og har flere ganger sagt at hun hadde gjort det samme om hun var i mitt sted - fordi man ikke skal ofre sitt liv for andre, men holde seg frisk og psykisk sterk for å kunne ta vare på barna sine. Kloke ord

Jeg skjønner deg evig godt, jeg, og jeg tror det er vanskelig å leve livet ut i forhold som starter når man er så ung. Man forandrer seg mye i 20-åra, både holdningene og verdiene blir annerledes.

De færreste får barn med noen de ikke tror de skal holde sammen med. Å velge seg ut av ekteskapet er for de fleste en prosess som tar år, og som gjøres etter mye tankearbeid med veiing for og imot.

Du trenger i grunnen ikke forsvare deg. Sex er en viktig ingrediens i et ekteskap, uten sexen blir det som å dele husvære med en mer tilfeldig venn. Sex er intimitet, og det trenger de aller fleste. Jeg får i alle fall ikke orgasme av intelligente samtaler, så bare hjerne fungerer ikke alene.

Kos deg i ditt nye liv! :-)

[Lillemus]

Jeg tror derimot at man ikke skal analysere alt ihjel. Du oppfordrer folk til å forsøke å finne problemer i forholdet sitt??

Nei nyt dagen, barna og forholdet og ikke tenk på om det kanskje kan være bedre med en annen.

Hva om partner blir syk og impotent, ville du da gitt han opp? Synes du virker en tanke egoistisk, som setter egne behov før både barn og partner..

''Hva om partner blir syk og impotent, ville du da gitt han opp? Synes du virker en tanke egoistisk, som setter egne behov før både barn og partner..''

Selvfølgelig sparker man ikke en høyt elsket partner ut om han blir syk eller impotent. Her er det snakk om et forhold som ikke fungerer fordi man har vokst fra hverandre eller overhodet ikke har følelser for hverandre av andre grunner, i mitt tilfelle forandrer man seg temmelig mye fra man er 16 til man er 35...

Nå er jeg sammen med en mann jeg har mye, mye mer til felles med, både i og utenfor sengen og vi kjenner begge to at vi gleder oss til å dele resten av livet med hverandre og bli gamle sammen. "Minst hundre år!" som kjæresten min sa en gang. )

[Gjest Familiedamen]

Jeg fortjener altså ikke å være lykkelig fordi jeg har satt barn til verden?? Og eksmannen min fortjener ikke å være så lykkelig som jeg tror han er nå når han har funnet en som elsker ham som han er? Og barna mine fortjener ikke å ha en mamma og pappa som er lykkelige?

Tankegangen din er merkelig - utfra hvor lite du vet om meg og min familie.

Det er noe med svarene dine, som om du mener at alle bør vurdere om de kanskje skal realisere seg selv og flytte fra partner. Som om du forsøker å forsvare ditt valg ved at andre bør gjøre det samme. Ser det i mange av svarene dine, du antyder at de bør lytte til seg selv og sine innerste ønsker; er dette forholdet virkelig bra?

[Gjest togli]

Jeg skjønner deg evig godt, jeg, og jeg tror det er vanskelig å leve livet ut i forhold som starter når man er så ung. Man forandrer seg mye i 20-åra, både holdningene og verdiene blir annerledes.

De færreste får barn med noen de ikke tror de skal holde sammen med. Å velge seg ut av ekteskapet er for de fleste en prosess som tar år, og som gjøres etter mye tankearbeid med veiing for og imot.

Du trenger i grunnen ikke forsvare deg. Sex er en viktig ingrediens i et ekteskap, uten sexen blir det som å dele husvære med en mer tilfeldig venn. Sex er intimitet, og det trenger de aller fleste. Jeg får i alle fall ikke orgasme av intelligente samtaler, så bare hjerne fungerer ikke alene.

Kos deg i ditt nye liv! :-)

Hadde bare de intelligente samtalene vært tilstedeværende også, så hadde det kanskje vært et bittelite håp

Tusen takk:) Jeg er igrunnen stolt over at jeg våget noe som er veldig utypisk meg

[Sør]

Det er noe med svarene dine, som om du mener at alle bør vurdere om de kanskje skal realisere seg selv og flytte fra partner. Som om du forsøker å forsvare ditt valg ved at andre bør gjøre det samme. Ser det i mange av svarene dine, du antyder at de bør lytte til seg selv og sine innerste ønsker; er dette forholdet virkelig bra?

''Det er noe med svarene dine, som om du mener at alle bør vurdere om de kanskje skal realisere seg selv og flytte fra partner. Som om du forsøker å forsvare ditt valg ved at andre bør gjøre det samme. Ser det i mange av svarene dine, du antyder at de bør lytte til seg selv og sine innerste ønsker; er dette forholdet virkelig bra? – Familiedamen''

Togli har ikke skrevet noe som en rimelig og oppegående person vil tolke som om hun " mener at alle bør vurdere om de kanskje skal realisere seg selv og flytte fra partner". Ikke i det hele tatt.

Ettersom hun ikke har gjort noe galt på noen måte, er det bare tåpelig å si at hun skulle ha behov for å "forsvare" hennes valg. Hun har ikke gjort noe som hun behøver forsvare.

[Sør]

Hadde bare de intelligente samtalene vært tilstedeværende også, så hadde det kanskje vært et bittelite håp

Tusen takk:) Jeg er igrunnen stolt over at jeg våget noe som er veldig utypisk meg

''Tusen takk:) Jeg er igrunnen stolt over at jeg våget noe som er veldig utypisk meg – togli''

Og vi som satt her og trodde at dette var en ukentig greie, og at du nå er så selvrealisert at du kunne bli en kvinnelig profet, samt løse verdens energiproblemer innen neste torsdag.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Det er noe med svarene dine, som om du mener at alle bør vurdere om de kanskje skal realisere seg selv og flytte fra partner. Som om du forsøker å forsvare ditt valg ved at andre bør gjøre det samme. Ser det i mange av svarene dine, du antyder at de bør lytte til seg selv og sine innerste ønsker; er dette forholdet virkelig bra?

Det er vel gjerne slik at man tolker svarene mine avhengig av om man kjenner seg igjen eller ikke?

Jeg svarer slik jeg skulle ønske noen hadde svart den gangen jeg gikk rundt og grublet og tenkte. Forøvrig tror jeg at dersom man velger å skilles kun pga mine svar på DOL, så er forholdet dødfødt i utgangspunktet.

Jeg har flere ganger undrestreket viktigheten av at man jobber med forholdet og ikke innbiller seg at gresset er grønnere på den andre siden. For min del var gresset langt grønnere på den andre siden, og det må jeg ha lov til å fortelle

[Mammantil3]

Hadde bare de intelligente samtalene vært tilstedeværende også, så hadde det kanskje vært et bittelite håp

Tusen takk:) Jeg er igrunnen stolt over at jeg våget noe som er veldig utypisk meg

''Hadde bare de intelligente samtalene vært tilstedeværende også, så hadde det kanskje vært et bittelite håp ''

Hehe, det kan jo skorte der også, ja! :-)

[Gjest togli]

''Tusen takk:) Jeg er igrunnen stolt over at jeg våget noe som er veldig utypisk meg – togli''

Og vi som satt her og trodde at dette var en ukentig greie, og at du nå er så selvrealisert at du kunne bli en kvinnelig profet, samt løse verdens energiproblemer innen neste torsdag.

Med vennlig hilsen

Ja, man skulle jo nesten tro jeg levde et riktig så utsvevende liv

Skinnet bedrar...tror jeg? eh...