Mannen min har avvist meg over lang tid.........

[Gjest togli]

Neida, jeg skal ikke bestemme hva som er best for andre.

Mente bare å oppmuntre henne til å finne alle de andre positive tingene i livet.

Har hatt det som henne. Og etter at jeg snudde tankemønsteret mitt så har jeg det helt fint. Sex betyr lite for meg nå. Og både mannen min og jeg har det bedre enn noen gang.

Jeg snudde også tankemønsteret mitt og ekteskapet holdt i flere år til. Jeg nekta å tenke negativt og ønsket å være gift med faren til barna mine livet ut. Jeg lovet meg selv å klare det, og valgte å fokusere på de positive tingene i ekteskapet vårt.

Etter en tid ville ikke psyken jobbe sammen med meg mer, og jeg ble tvunget til å finne ut om jeg kunne fortsette å leve sammen med en jeg følte var min bror. Jeg kunne valgt å bli, og tilslutt bare vært en skygge av meg selv - eller jeg kunne velge livet. Jeg valgte det siste. Det er utrolig mange som de siste to årene har fortalt meg at jeg blomstrer og at de ser at jeg endelig er lykkelig:) Det gjør godt, og da vet jeg at jeg gjorde det rette:)

Jeg unner også min eksmann et godt sexliv og et godt forhold der han blir elsket for den han er, så jeg tror jeg gjorde også ham en tjeneste Jeg ville ikke orka å være sammen med en som slet med å være intim med meg... og hadde ønska at han var ærlig og lot meg få sjansen til å finne en som ville ha meg som jeg er

[Lillemus]

Jeg snudde også tankemønsteret mitt og ekteskapet holdt i flere år til. Jeg nekta å tenke negativt og ønsket å være gift med faren til barna mine livet ut. Jeg lovet meg selv å klare det, og valgte å fokusere på de positive tingene i ekteskapet vårt.

Etter en tid ville ikke psyken jobbe sammen med meg mer, og jeg ble tvunget til å finne ut om jeg kunne fortsette å leve sammen med en jeg følte var min bror. Jeg kunne valgt å bli, og tilslutt bare vært en skygge av meg selv - eller jeg kunne velge livet. Jeg valgte det siste. Det er utrolig mange som de siste to årene har fortalt meg at jeg blomstrer og at de ser at jeg endelig er lykkelig:) Det gjør godt, og da vet jeg at jeg gjorde det rette:)

Jeg unner også min eksmann et godt sexliv og et godt forhold der han blir elsket for den han er, så jeg tror jeg gjorde også ham en tjeneste Jeg ville ikke orka å være sammen med en som slet med å være intim med meg... og hadde ønska at han var ærlig og lot meg få sjansen til å finne en som ville ha meg som jeg er

''Det er utrolig mange som de siste to årene har fortalt meg at jeg blomstrer og at de ser at jeg endelig er lykkelig:)''

Det har jeg også fått høre. ) Søstra til eksen utbrøt da vi møttes en gang (hos eksen på kaffeslabberas!) at "Himmel! Dama stråler jo!" )

[Gjest Kayia]

Jeg er litt redd for å si for mye om dette, men for å si det sånn... jeg har blitt klokere med årene....

Man er ganske uerfaren når man er 17 og finner sin livspartner...-og årene har lett for å gå og man faller inn i et mønster av trygghet - og man har kanskje ikke nok erfaring til å vite hvilke følelser man egentlig bør ha i et forhold for at det skal være bunnsolid resten av livet...

Jeg skjønner. Syns egentlig dette er et uegnet fora for så private spørsmål, og jeg har skjønt at dette ikke var et valg du tok med letthet altså. Jeg spurte nok litt fordi jeg har en venninne som sier litt det samme som deg nå - at de er bror og søster - men som har "glemt" at hun for fem år siden snakket mye om mannen som en fantastisk mann både for henne og ungen. Nå sier hun at det bare var noe hun sa for å "dekke over" eller fortrenge noe hun egentlig følte hele tiden. Jeg merker at jeg syns det er vanskelig å svare henne når hun spør om min mening. Jeg vet liksom ikke hva hun e g e n t l i g mener, om du skjønner. Takk uansett for svar

[Gjest togli]

''Det er utrolig mange som de siste to årene har fortalt meg at jeg blomstrer og at de ser at jeg endelig er lykkelig:)''

Det har jeg også fått høre. ) Søstra til eksen utbrøt da vi møttes en gang (hos eksen på kaffeslabberas!) at "Himmel! Dama stråler jo!" )

Høres kjent ut )

[Gjest togli]

Jeg skjønner. Syns egentlig dette er et uegnet fora for så private spørsmål, og jeg har skjønt at dette ikke var et valg du tok med letthet altså. Jeg spurte nok litt fordi jeg har en venninne som sier litt det samme som deg nå - at de er bror og søster - men som har "glemt" at hun for fem år siden snakket mye om mannen som en fantastisk mann både for henne og ungen. Nå sier hun at det bare var noe hun sa for å "dekke over" eller fortrenge noe hun egentlig følte hele tiden. Jeg merker at jeg syns det er vanskelig å svare henne når hun spør om min mening. Jeg vet liksom ikke hva hun e g e n t l i g mener, om du skjønner. Takk uansett for svar

Jeg forstår godt hva du mener og jeg forstår godt hva venninna di mener

Når man har bestemt seg for at forholdet skal vare, så må man være positiv og fokusere på det positive - og det innebærer også å fortelle andre hvor bra man egentlig har det. På en måte lurer man seg selv i jobben med å redde ekteskapet sitt

Da jeg valgte å gå fra eksen, fikk alle sjokk... Vi var jo bunnsolide! Jeg delte heller ikke med noen hvordan jeg virkelig hadde det... for da ville jeg jo måtte analysere mine egne følelser og det ville aldri gått bra.

Må få legge til at det ikke var noe galt med eksen, og vi hadde et flott vennskap

[Gjest Kayia]

Jeg forstår godt hva du mener og jeg forstår godt hva venninna di mener

Når man har bestemt seg for at forholdet skal vare, så må man være positiv og fokusere på det positive - og det innebærer også å fortelle andre hvor bra man egentlig har det. På en måte lurer man seg selv i jobben med å redde ekteskapet sitt

Da jeg valgte å gå fra eksen, fikk alle sjokk... Vi var jo bunnsolide! Jeg delte heller ikke med noen hvordan jeg virkelig hadde det... for da ville jeg jo måtte analysere mine egne følelser og det ville aldri gått bra.

Må få legge til at det ikke var noe galt med eksen, og vi hadde et flott vennskap

Jeg skjønner at man har behov for å - hva skal jeg si - holde på livsløgnen spesielt for seg selv mens man lever midt i det altså, men det som overrasker meg er at hun ikke sier det samme som du sier her; at hun har vært redd for å kjenne på dette tidligere. At det har vært både bra og gradvis ok, for så å bli et arbeidsfellesskap. Det har derimot gått fra å være baare solskinn (som hun har glemt) til å bli et søster-bror-forhold, og jeg syns det er så rart at hun ikke har et forhold til hva hun har formidlet tidligere. Jaja, hun er en oppegående dame, så jeg gjetter at hun tenker annerledes om dette etter litt tid, og inntil da inntar jeg en ja-mm-og-ha rolle hehe ;-)

[Gjest togli]

Jeg skjønner at man har behov for å - hva skal jeg si - holde på livsløgnen spesielt for seg selv mens man lever midt i det altså, men det som overrasker meg er at hun ikke sier det samme som du sier her; at hun har vært redd for å kjenne på dette tidligere. At det har vært både bra og gradvis ok, for så å bli et arbeidsfellesskap. Det har derimot gått fra å være baare solskinn (som hun har glemt) til å bli et søster-bror-forhold, og jeg syns det er så rart at hun ikke har et forhold til hva hun har formidlet tidligere. Jaja, hun er en oppegående dame, så jeg gjetter at hun tenker annerledes om dette etter litt tid, og inntil da inntar jeg en ja-mm-og-ha rolle hehe ;-)

Jeg tror også det er viktig å ikke ta avgjørelsen for henne, og heller bestemme deg for å støtte henne uansett valg...

Jeg snakket ikke med noen av mine nærmeste om dette, da jeg visste at det kun var jeg som kjente på hva jeg følte.... Den eneste jeg prata med var en venn som ikke kjente min eks, og som selv hadde vært gjennom et samlivsbrudd. Han råda meg til å ikke gå fra mannen min, for han sa at det kom til å bli mye tøffere enn jeg trodde... og han minnet meg på hvor mye jeg ville komme til å miste (svigerfamilien etc) - men han sa også at han kom til å støtte meg uansett valg. Det var godt å ha ham å snakke med fordi jeg fikk rydda opp i hodet mitt og fikk tatt et valg basert på MINE følelser og ikke hva andre trodde jeg hadde av følelser....

Jeg kom så langt at jeg ønska at eksen min kunne vært utro - bare for å ha en grunn til å gå... og det eneste jeg ønska var at han kunne finne seg ei ny dame fort, slik at jeg kunne gå videre uten dårlig samvittighet. Siden jeg tenkte slik, så skjønte jeg jo at mine følelser var helt døde.... trist men sant :/

Jeg tror godt du kan minne din venninne på hvilke følelser hun hadde for mannen sin i starten av forholdet..... Hvis følelsene var sterke da og de hadde et godt intimt samliv, så tenker jeg at det kan være mulig å finne dette tilbake hvis man jobber for det. Har man derimot aldri hatt de sterke følelsene (annet enn vennskapsfølelser), så er jeg mer pessismistisk. Vær iallefall så nøytral og ryddig som du kan, og hjelp henne til å rydde opp i de kaotiske tankene hun sikkert har akkurat nå...

[Gjest Kayia]

Jeg tror også det er viktig å ikke ta avgjørelsen for henne, og heller bestemme deg for å støtte henne uansett valg...

Jeg snakket ikke med noen av mine nærmeste om dette, da jeg visste at det kun var jeg som kjente på hva jeg følte.... Den eneste jeg prata med var en venn som ikke kjente min eks, og som selv hadde vært gjennom et samlivsbrudd. Han råda meg til å ikke gå fra mannen min, for han sa at det kom til å bli mye tøffere enn jeg trodde... og han minnet meg på hvor mye jeg ville komme til å miste (svigerfamilien etc) - men han sa også at han kom til å støtte meg uansett valg. Det var godt å ha ham å snakke med fordi jeg fikk rydda opp i hodet mitt og fikk tatt et valg basert på MINE følelser og ikke hva andre trodde jeg hadde av følelser....

Jeg kom så langt at jeg ønska at eksen min kunne vært utro - bare for å ha en grunn til å gå... og det eneste jeg ønska var at han kunne finne seg ei ny dame fort, slik at jeg kunne gå videre uten dårlig samvittighet. Siden jeg tenkte slik, så skjønte jeg jo at mine følelser var helt døde.... trist men sant :/

Jeg tror godt du kan minne din venninne på hvilke følelser hun hadde for mannen sin i starten av forholdet..... Hvis følelsene var sterke da og de hadde et godt intimt samliv, så tenker jeg at det kan være mulig å finne dette tilbake hvis man jobber for det. Har man derimot aldri hatt de sterke følelsene (annet enn vennskapsfølelser), så er jeg mer pessismistisk. Vær iallefall så nøytral og ryddig som du kan, og hjelp henne til å rydde opp i de kaotiske tankene hun sikkert har akkurat nå...

Vet du, jeg har endt med å prøve alt jeg kan på ikke gi henne noen råd i den ene eller andre retningen, men lytter til det hun tenker altså. Jeg er usikker på hva hun egentlig selv vil, og vil ikke si noe som påvirker hennes valg. Men, jeg lytter til henne altså, og stiller henne spørsmål om tankene hun kommer med. Det har bare gått fra så veldig svart til så veldig hvitt.

Jeg har sagt til henne mange ganger at jeg kommer til å støtte henne uansett hva hun lander på, så det vet hun Jeg skjønner at hun ikke har det lett, men det skjønner jeg også at mannen hennes ikke har. Jeg kjenner jo han også, og vet at denne 180-grader svingen har vært krevende, frustrerende og vond fordi alt er så veldig utenfor hans kontroll. Også han hat blitt fortalt at han er super, at de har det supert - inntil han plutselig var en bror og hadde vært det hele tiden... Ikke lett for noen av dem dette.

[Gjest Gjør det beste ut av det]

Jeg snudde også tankemønsteret mitt og ekteskapet holdt i flere år til. Jeg nekta å tenke negativt og ønsket å være gift med faren til barna mine livet ut. Jeg lovet meg selv å klare det, og valgte å fokusere på de positive tingene i ekteskapet vårt.

Etter en tid ville ikke psyken jobbe sammen med meg mer, og jeg ble tvunget til å finne ut om jeg kunne fortsette å leve sammen med en jeg følte var min bror. Jeg kunne valgt å bli, og tilslutt bare vært en skygge av meg selv - eller jeg kunne velge livet. Jeg valgte det siste. Det er utrolig mange som de siste to årene har fortalt meg at jeg blomstrer og at de ser at jeg endelig er lykkelig:) Det gjør godt, og da vet jeg at jeg gjorde det rette:)

Jeg unner også min eksmann et godt sexliv og et godt forhold der han blir elsket for den han er, så jeg tror jeg gjorde også ham en tjeneste Jeg ville ikke orka å være sammen med en som slet med å være intim med meg... og hadde ønska at han var ærlig og lot meg få sjansen til å finne en som ville ha meg som jeg er

Dersom du følte at mannen din ble som en bror, så forstår jeg at du valgte annerledes enn meg.

Jeg har ingen bror følelse for mannen min. Og vi har det veldig intimt/koselig uten særlig sex:)

Jeg elsker han over alt og ville ikke ha byttet han bort mot allverdens sex. Livet er bedre enn noen gang og blomstrer jeg også. Det samme gjør mannen min, som ikke har sexpress hengende over seg lengre.

[Gjest togli]

Vet du, jeg har endt med å prøve alt jeg kan på ikke gi henne noen råd i den ene eller andre retningen, men lytter til det hun tenker altså. Jeg er usikker på hva hun egentlig selv vil, og vil ikke si noe som påvirker hennes valg. Men, jeg lytter til henne altså, og stiller henne spørsmål om tankene hun kommer med. Det har bare gått fra så veldig svart til så veldig hvitt.

Jeg har sagt til henne mange ganger at jeg kommer til å støtte henne uansett hva hun lander på, så det vet hun Jeg skjønner at hun ikke har det lett, men det skjønner jeg også at mannen hennes ikke har. Jeg kjenner jo han også, og vet at denne 180-grader svingen har vært krevende, frustrerende og vond fordi alt er så veldig utenfor hans kontroll. Også han hat blitt fortalt at han er super, at de har det supert - inntil han plutselig var en bror og hadde vært det hele tiden... Ikke lett for noen av dem dette.

Huff, sånt er ikke lett... Det virker iallefall som du gjør det rette og at du er en god venn å ha for henne. Pass bare på at du ikke blir utslitt av dette

[Gjest togli]

Dersom du følte at mannen din ble som en bror, så forstår jeg at du valgte annerledes enn meg.

Jeg har ingen bror følelse for mannen min. Og vi har det veldig intimt/koselig uten særlig sex:)

Jeg elsker han over alt og ville ikke ha byttet han bort mot allverdens sex. Livet er bedre enn noen gang og blomstrer jeg også. Det samme gjør mannen min, som ikke har sexpress hengende over seg lengre.

Det viktige her er jo at dere begge har samme type behov, og da er det ikke noe problem. Jeg tenker at hvis begge parter er fornøyd med sitt samliv, både fysisk og psykisk, så er det ingen grunn til å gå. Sex betyr ikke så mye for alle.

For min egen del trodde jeg at jeg kunne leve uten sex, og at det nesten hadde vært enklest - men etter bruddet oppdaga jeg at det ikke stemte. Sex er faktisk en utrolig viktig del av livet, og jeg vet nå at det ikke var noe "galt" med meg. Det er vel noe med at det man ikke kjenner/vet, savner man ikke heller. Uansett - dersom forholdet ellers er fint på alle måter og begge er fornøyde, så er det kanskje like greit å ikke prøve ut andre sider ved livet, for det kan også bli en tøff erfaring.. Skilsmisse er ingen enkel utvei.

[Gjest Kayia]

Huff, sånt er ikke lett... Det virker iallefall som du gjør det rette og at du er en god venn å ha for henne. Pass bare på at du ikke blir utslitt av dette

Takk Den som er mest på felgen er nok han som lever i redsel for å bli en eks, og som dessuten gjennomgår en degradering fra Supermann til dotten-som-er-snill-og-god-far-men-ikke-Mann. Men tusen takk for svarene togli, jeg har brukt dine historier for å prøve å forstå henne også før jeg spurte mer direkte i går, for beskrivelsene er ikke ulike (selv om jeg tror innsikten p.t er v e l d i g ulik hos dere;-) Jeg støtter meg til at hun sannsynligvis har behov for å tro på sin omskrevne historie nå, for å kunne foreta et valg hun ellers ikke ville hatt mot eller samvittighet til å ta.

[Gjest togli]

Takk Den som er mest på felgen er nok han som lever i redsel for å bli en eks, og som dessuten gjennomgår en degradering fra Supermann til dotten-som-er-snill-og-god-far-men-ikke-Mann. Men tusen takk for svarene togli, jeg har brukt dine historier for å prøve å forstå henne også før jeg spurte mer direkte i går, for beskrivelsene er ikke ulike (selv om jeg tror innsikten p.t er v e l d i g ulik hos dere;-) Jeg støtter meg til at hun sannsynligvis har behov for å tro på sin omskrevne historie nå, for å kunne foreta et valg hun ellers ikke ville hatt mot eller samvittighet til å ta.

Venninna di høres litt forvirra ut, ja For å si det sånn - den dagen jeg bestemte meg, så var jeg så sikker på mitt valg at ikke fem millioner ville fått meg til å snu.....

[Gjest dessuten]

Jeg hadde det også slik i mange år (jeg er forøvrig mann). Hun fikk meg etter hvert til å hate og slutte å ta vare på egen kropp, og jeg følte meg ekkel og mindreverdig fordi sex var viktig for meg. For å forenkle det, uten å ta alle detaljene, gikk jeg fra å være en oppegående, glad og spennende mann til å bli feit og psykisk syk. Jeg elsket henne, og hun elsket meg, men av og til er ikke kjærlighet nok.

Du får prøve å motivere ham for partnerterapi og muligens sexolog. Det er kun du som er den tapende part i dette, selv om han ikke gjør det med vilje. Jeg tror på at han elsker deg og du ham, men min erfaring er at jeg ALDRI skal gå mange år i en slik situasjon igjen - for det kan bare ikke ende bra.

Alternativet er å godta at slik er livet og tilfredsstille deg på egen hånd. Dessverre tar ikke dette bort følelsen av avvisningen, savnet etter nærhet, tristheten over at han ikke bryr seg nok om dine følelser til å gjøre en innsats for å sexlivet til å funke.. Det gjør jævlig vondt, og det blir ikke bedre. Det blir verre og verre, og plutselig en dag skjønner du at du har kastet bort livet. Ikke gjør det - han må få valget mellom å fikse eller fyke! Men prøv uten ultimatum først, - de fleste foretrekker å bli lokket og smigret til å få hjelp framfor å bli presset til det. Fortell ham hvor deilig du synes han er, så deilig at det er helt forferdelig å ikke få kaste deg over ham i tide og utide, at du synes det er så godt å ha sex med ham at du blir helt avhengig og må ha mer, fortell ham at du tror dere skal klare å finne en mengde som passer begge to, men at det nå er for lite. Prøv å invitere til sex noen ganger uten å bli sur hvis du blir avvist (det har jeg hatt STOR suksess med.. ). Fortsett å smile, gi litt hodemassasje eller gjør noe han liker. Prøv igjen neste dag. Se om ikke seksualiteten og mangelen på press kan gjøre at han plutselig gir seg hen.

Lykke til - jeg håper dere finner ut av det!