Hvem er urimelig her?

[Gjest Pattakaka]

Ønsker svar og kommentarer på følgende problemstilling;

Jeg er en mann på 42 år som eier en bolig som er verdivurdert til kr.9.000.000,- Dette er en bolig som er oppført på tomten til mitt barndomshjem. Mine foreldre bor fortsatt i huset ved siden av. Jeg har samvær med mine to barn annenhver helg. For to år siden traff jeg en fantastisk jente som jeg ble kjæreste med. Hun har to barn fra før. Disse er i tett alder med mine. Hun eier en hytte som skulle bli en bolig, men p.g.a. et feilskjært økonomisk oppgjør med ei venninne så er denne nå i en slik forfatning at den ikke kan leies ut, brukes eller selges uten stort tap. Min samboer kom raskt på banen med at hun ikke liker å bo i huset da jeg har bodd der med andre damer før. Så dukket det opp et problem i forhold til barna og rom. Mine hadde hvert sitt fra før og hennes som bor 50/50 startet med å dele et annet rom. Jeg fant så en måte og bygge om slik at vært barn får hvert sitt rom. Dette fordi jeg mener det er viktig at mine ikke føler at hennes overtar samtidig som ikke hennes skal føle at de er på besøk. Hun mener at jeg skal tilgodese henne i mitt testamente og få en livsforsikring som også tilgodeser henne. Hun mener jeg må selge slik at vi sammen kan kjøpe noe som er "vårt". For meg blir det vanskelig fordi huset ligger der det gjør og av hensyn til barna mine. Dette huset har store leieinntekter og driver seg selv i pluss. I tillegg ligger det i beste strøk på Oslos østkant. Jeg er naturligvis skeptisk til å selge og kjøpe sammen med henne mye p.g.a. hennes dårlige økonomi. Selv fremstiller hun meg som en som setter huset foran henne. Veldig leit i forhold til mye. Jeg stiller opp for henne og barna hennes som om de var mine egne. Hun stilte til slutt et ultimatum at enten flytter du sammen med oss eller så flytter jeg. Jeg kan ikke forstå hva som er galt med at vi bor her i "mitt" hus og at vi setter i stand hennes hytte som hun kan eie og øke verdien på. Som håndtverker har jeg sagt at den jobben gjør jeg uten å kreve noe som helst. Jeg har nå sagt at jeg ikke går med på dette ultimatumet og nå blir jeg fremstilt som en manipulerende drittsekk som tvinger henne til å bo i mitt hus. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si. Hva tenker dere. Huff ble langt dette. Håper jeg fikk med alt. Takk for svar

[Gjest Purriedusk]

Dropp henne. Dette er et typisk eksempel på en kravstor kvinne hvor det ender med skillsmisse.

[Sør]

Hei,

Du skriver at hun er "fantastisk", så det kan godt være at årsaken til alt dette kommer fra økonomisk "ubalanse" (du har et hus til 9 mill, og hun føler kanskje hun ikke har "noe", at hun flytter inn, og alt det andre). Når det er så stor ubalanse så kan det godt være at en krangel om "noe annet" faktisk springer ut fra ubalansen, og forskjellige aspekter derfra.

Jeg antar dere har snakket om det, men kanskje forsøke å skrive ned dine tanker, og få henne til å skirve ned hennes. Uten avbrytelser så er det ofte man kommer frem til hvor skoen egentlig trykker.

Med vennlig hilsen

[skipohoi]

Hei,

Denne fantastiske jenta er heilt urimelig her. Hun må forstå at dette huset og barndomshjemmet ditt er viktig og at en ikke kan skifte hjem hver gang en skifter partner.

Hun oppfører seg som er bortskjemt unge, det neste blir vel at hun vil gifte seg med sameige.

Om hun legger velviljen til, bør det være mulig for henne å sette personlig preg på det nye hjemmet sitt.

Dette er typiske problemstillinger i landbruket også, der det også er store "tomme" verdier og ofte svigerforeldre tett på.

Håper absolutt det finnes en løsning for dere på hennes problem!

[PieLill]

Som grunnprinsipp er det mye hold i det hun sier. Det er en stor fordel å begynne med blanke ark i en bolig man begge har like store 'aksjer' i.

I praksiss blir det derimot ikke like fornuftig og rimelig. Du har en eiendom du er vel etablert i og som du ikke kan få tilbake om du selger. Dere vil også bidra svært ujevnt med kapital til en ny bolig. Så økonomisk jevnbyrdige blir dere ikke uansett.

Dessuten er ikke dette bare ditt, men også dine barns hjem.

Så lenge dere sørger for en rimelig oppbyggen av kapital for begge parter, slik du skisserer, synes jeg hennes krav blir selvsentrerte og urimelige. Selvsagt også viktig at hun får mulighet til å bo seg inn i huset.

Flyttet hun først inn til deg og så kom kravene om salg og ny bolig etterpå? Hva var hennes bosituasjon før hun flyttet inn hos deg? Hvor har hun tenkt å flytte om hun skal gjøre alvor av sitt ultimatum?

For deg er et viktig spørsmål om du kan selge huset du bor i nå uten å holde dette mot henne for all framtid. Hva om forholdet ikke varer?

Med forbehold om at jeg ikke har hørt hennes versjon, synes jeg samboeren din ser ut til å ha en agenda som er svært lite betryggende.

mvh

[Lillemus]

Jeg hadde ikke solgt det huset og flyttet sammen med denne dama. Hun høres rimelig kynisk ut slik du fremstiller henne. Jeg kjenner alle pigger stritte av innlegget ditt.

Greit nok at hun føler at hun ikke vil bo der du har bodd med din eks - er det noe hun kan få gjøre i huset slik at hun får det mer slik hun vil ha det? Male? Ommøblere? Nye møbler?

[Mammantil3]

Det er lett å forstå at hun føler seg økonomisk underlegen i forholdet, og at hun ønsker et nytt felles hjem er heller ikke noe rart. Samtidig kan jeg egentlig ikke skjønne hvordan det skal foregå, all den tid hun ikke har kapital - det virker som hun vil at du skal kjøpe noe hun også eier?

Det ER vanskelig å flytte inn hos noen som er vel etablert, og det kan være enda vanskeligere dersom man "tar over" et hus en annen kvinne har satt sitt preg på. Allikevel, jeg hadde nok ikke gjort som hun ville om jeg var i dine sko.

Denne dama ligner veldig på en golddigger, og hadde jeg vært deg ville jeg ikke gjort endringer på bosted. Syns du er raus som tilbyr henne håndtverkertjenester for å sette i stand hytta hennes, og du har jo også satt i stand huset ditt slik at hennes barn får et hjem der.

Jeg ville nok gitt henne muligheten til å sette sitt preg på huset, og jeg ville gitt henne økonomisk mulighet til å spare opp penger uten at de ble satt i din bolig. Du burde ikke gi bort pengene dine til denne dama.

[Mandolaika]

Jeg synes ikke du er urimelig. Jeg synes dama virker for kravstor og jeg hadde aldri tatt sjansen på å gå inn i noe nytt boligprosjekt med henne. Veldig bra forslag du har kommet med når det gjelder å sette i stand hennes hytte, at hun vil få leieinntekter på den osv.

Jeg kjenner par med lignende økonomiske problemstillinger/ubalanser og det går aldri bra.

[EnolaGay]

Golddigger vil jeg kalle henne. Du er for snill, hun bruker deg.

[Gjest GPn]

Denne dama er bare ute etter pengene dine. Når hun i tillegg ikke kan administrere sin egen økonomi, er mitt råd entydig og klart:

La henne dra. Det finnes langt bedre damer å satse på :-)

[Gjest hos oss]

Jeg er helt enig i at hvis man skal flytte sammen, så er det veldig mye bedre for de aller fleste å flytte inn i et nytt hus, der alle etablerer seg samtidig, og at ikke den ene, med sine barn, flytter inn hos den andre familien. Det vil føles skjevt for de aller felste, og det er skrevet mye om det.

Jeg ville aldri ha flyttet nn med mine barn, til en mann og hans barn som bor i hagen til hans foreldre, i et hus der han og barna hadde bodd med forrige kone. Det hadde jeg ikke følt hadde vært et hjem for meg og mine barn.

Forutsetningen for at man kan kjøpe noe sammen, er jo at begge har anledning til det. Hvis hun ikke har økonomisk mulighet til å kjøpe en god del av en ny bolig (hun behøver ikke å eie halvparten, men en viss andel bør være hennes) så har hun ikke så mye hun skule sagt om at hun ønsker å kjøpe noe sammen.

Hvis du aldri kan tenke deg å flytte fra huset hos foreldrene dine, så må du være helt tydelig på det. Hvis du kan tenke deg å flytte feks når barna flytter hjemmefra, så kan du si det. men ikke si noe du ikke mener.

Jeg ville valgt å være kjærester og ikke samboere når situasjonen er som den er. Hjelp henne gjerne å pusse opp boligen som trenger oppusssing, men du bor hos deg og hun bor hos seg, og så er dere kjærester.

Så kan dere ha en plan for hva dere gjør feks om fem år.

[Gjest Kayia]

For det første; Jeg ville ikke gått med på å selge og flytte fra et sted med begrunnelsen "det har bodd andre partnere i huset". Jeg ville heller ikke delt eierskap med noen som ikke har kapital. Jeg har selv barn, og ville følt at jeg ga bort barnas morsarv slik du skisserer situasjonen her. Etter mitt syn er det ikke ditt ansvar å trygge henne (gjennom et testamente med rett til dine oppsparte verdier), men hennes jobb å få orden på egen økonomi.At hun velger å stille et ultimatum ut fra en opplevd rett til dine verdier syns jeg blir spesielt.

Samtidig kan jeg forstå at det er vanskelig å flytte inn i noens hjem, spesielt ettersom det er med barn på flyttelasset. Imidlertid er det noe man må regne med all den tid man selv ikke har kapital til å kjøpe noe/ kjøpe seg inn.Har hun forresten nevnt noe om hvor stor andel hun mener hun skal bli tilgodesett i et evt testamente, og hvilken eierandel hun forventer ved et evt kjøp?

Jeg syns du skal holde på ditt rause tilbud om å hjelpe henne med å sette istand hytten, slik at dette kan være hennes økonomiske buffer, og ellers lytte til magefølelsen som sier at du ikke skal selge og flytte. Dersom dette medfører at hun flytter for godt var hun nok ikke interessert nok i deg.

[Gjest Annve]

Der det er mulig, forstår jeg at det er en fordel hvis dere starter på blanke ark i et nytt hus.

Men i denne situasjonen er det helt urimelig. Dessuten kan hun ikke mene for alvor at barna hennes skal arve deg, eller tilgodeses i noen forsikring. Det er det dine barn som skal arve deg, og det er dine barn som skal tilgodeses i forsikringer. Noe annet hadde vært hvis du tilgodesa henne i en forsikring for å gi henne en mulighet til å klare seg hvis du faller fra, og dere har bygget opp et felles hjem.

Er hun villig til å testamentere sin ( fremtidige formue, den kan forandre seg og hun får bedre økonomi) til dine barn?

har hun noen forsikringer som hun er villig til å tilgodese dine barn med?

Jeg mistenker at det bare er du som hun vil skal gjøre dette.'

Jeg synes ikke du skal flytte fra huset ditt, hun er for meg helt urimelig.

[Gjest Nickløsheletida]

Det er urimelige krav hun kommer med.

Hun bør være veldig glad for at du vil sette i stand hytta for henne. Hadde jeg vært henne, hadde jeg da solgt hytta etter at den er ferdig oppusset og puttet pengene inn i en utleieleilighet , så har hun også muligheten til å bygge seg opp noe.

Viktig å tenke at hun ikke skal stå helt på bar bakke om det skulle ta slutt mellom dere om noen år.

Det er slik jeg selv gjør det og vi har også særeie.

[Tonette]

En kamerat av meg var i samme situasjon som deg. Det endte med brudd. Men nå er han lykkelig gift med en annen kvinne som ikke hadde motforestillinger om å bo i hans hus.

Når det gjelder din situasjon, så er det hun som er urimelig.

[Gjest togli]

Hun er svært urimelig!

Det eneste jeg _kan_ forstå er at hun ikke trives så godt med å bo i et hus du har innredet og fikset opp sammen med en annen kvinne, men da er det kanskje mulig å endre på ting inne i huset slik at det føles mer som "hennes".

Jeg synes det er flott at du har greid å fikse hvert sitt rom til hennes to barn, og at dine barn fortsatt har de samme rommene som de alltid har hatt - en selvfølge synes jeg!

Det at hun setter et ultimatum slik hun har gjort det, gjør at jeg kjenner jeg blir svært skeptisk.... Jeg bor selv i et eget hus oppført ved siden av mine foreldre, og hvis jeg får meg samboer, så vil jeg aldri godta et slikt ultimatum. Da tror jeg ikke han hadde vært nok glad i meg til at forholdet ville holde.... Hadde han snakket om at han syntes det var vanskelig å bo i mitt hus, så hadde jeg kunnet diskutert dette med ham - og evt valgt at vi solgte og flytta sammen (men det er meg da...).

Jeg synes ikke du skal dele noe som helst økonomisk med denne kvinnen, for jeg synes hun virker urimelig kravstor - og er redd du skal brenne deg på det....

[Gjest T-aid]

Ikke greit dette...men sånn du skriver her,

så er min første reaksjon at det er hun som er urimelig.

Hadde kanskje vært greit å ha det slik dere har det nå, ang eiendom

for din del, men på en måte ser jeg jo også at for

hennes del hadde det vært greit om hun fikk viljen sin...

Uansett, jeg hadde ikke gått med på noe sånt hvis jeg ikke virkelig ville

det selv. Og det er du som bestemmer over din eiendom.

Skjønner godt at du er usikker pga hennes økonomi!

Men det hun prøver på er nok å gjøre økonomien og fremtiden hennes bedre.

På en måte har jeg forståelse for det også, for jeg er nemlig

i en situasjon hvor jeg sitter igjen med et forbrukslån på 260.000,-

etter samlivsbrudd og tap på salg av vår felles bolig...

MEN, jeg håper jeg aldri inngår samboerskap og kommer med et

slik forslag, som din samboer kom med.

Jeg vil nok betale gjelden min selv ja......

ikke så god hjelp for deg dette kanskje, men du fikk da mine tanker!

Lykke til uansett, håper dere blir enige!

[Gjest Elise M.]

Hadde du følt deg trygg på henne og hva hun ønsket for dere og fremtiden (selv om det økonomiske var tuftet på deg og dine midler) ville du ikke ha spurt oss. Magefølelsen din krangler med deg og det er det sikkert en grunn for tenker jeg.

[mrs_knowitall]

'' Re: Hvorfor er det så mange damer som hater homser?

Takk for hyggelig svar. Er singel ja og bor i Oslo. Jeg møter han kompisen din gjerne. Usikker på hvordan man gjør slikt her.

– Pattakaka

''

Er dette deg?

[Mandolaika]

'' Re: Hvorfor er det så mange damer som hater homser?

Takk for hyggelig svar. Er singel ja og bor i Oslo. Jeg møter han kompisen din gjerne. Usikker på hvordan man gjør slikt her.

– Pattakaka

''

Er dette deg?

Merkelig!