Nå er jeg jammen sliten....

[JogT]

På søndag ga jeg klar beskjed til min samboer gjennom snart 6 mnd at vi setter en strek over forholdet vårt....

Jeg er 43 år, har 3 barn en er nygift og bor mange mil unna. 2 på 18 år den ene bor hos far, og den andre hos meg og min nye samboer.

I utgangspunktet har ikke barna likt min nye samboer fra vi ble sammen, fordi han "virker" så lat og humørsyk osv..

Vi har felles interesser, vi elsker å være på biltur, på tur i fjellet osv. Vi er også helt enige i at det finnes mer mellom himmel og jord en det øyet kan se...

akkurat den delen liker ikke de 2 yngste barna, jo dem er enige i at det finne mer mellom himmel og jord, men når han "påstår" han har evner blir dem veldig skeptiske. Jeg derimot har fått det "bevist" mange ganger, men maser ikke noe mer på ungene om den saken.

Jeg har bedt han holde den "hobbyen" unna vårt felles hjem og det har han repektert.

Han er operert i ryggen 3 ganger for prolaps og er av den grunnen ufør.

Jeg har diagnosen fibromyalgi, og jobber 50% men håper å kunne jobbe mer en vakker dag....det er mitt mål.

Følte derfor at vi har det felles også, smerter hver dag og kan på en måte forstå hverandre bedre.

Vi har det så fint på bilturer osv koser oss masse da.

Men så er det hjemme, der koser ikke JEG meg.

Jeg må be han om å hjelpe meg med gressklipping osv, alt løvet ute har jeg raket opp alene nå...han så på meg fra vinduet, mens han satt på dataen.

Jeg vasker klær, lager mat , vasker huset, maler inne og ute.(han hjalp til med litt maling til smertene tok han når vi flyttet inn)

Men jeg bet tenna sammen og malte til jeg var ferdig med det som skulle males.

Han har sagt klart og tydelig i fra at jeg trenger ikke å gjøre alt dette jeg driver med, ingen ber meg om det.

Der han bodde alene før, var det nedgrodd i støv og møkk fordi han synes ikke det er så nøye å ha det rent og ryddig rundt seg.

Det er for meg veldig viktig, et nyvasket rent hus gjør meg i godt humør.

Men det blir litt for mye for meg med jobb, gartnerarbeid og ellers alt huarbeid.

På kveldene spiller han WOW, fra ca 17.00 til 24.00 noe han gjør for å koble ut smertene, i følge han.

Han er også en veldig ivirg "skattejeger" Er med "gutta" ut på metallsøking titt og ofte, det er jo bra med en hobby...

Humøret hans... ja det kan svinge litt. La meg si det sånn at han er en meget dyp person, og blir såret av noe jeg sier som feks. hvis jeg snakker om "mitt" hus og glemmer å si vårt osv.

Han tenker og filosoferer over livet og jeg for min del synes han misforstår meg ofte, jeg er ikke så dyp og hårsår som han.

Når han blir fornærmet farer han ut døra, og jeg sitter igjen og tenker over hva jeg sa/gjorde galt nå...

Han tar lett til tårenen, og det er noe som skremmer de to 18 åringene, han er som sagt meget dyp.

Det er sånn at 18 åringen som bor med oss, unngår å sitte ved middagsbordet vårt osv. Hun er lei all "babblingen" om meningen med livet osv sier hun.

Han har en tendens til å vite ting mye bedre enn alle andre også...

Det er vel masse situasjoner jeg kan ramse opp der....

Tilbake til søndag.

Han reiser på besøk til sin søster, jeg blir hjemme fordi "barnet" som bor hos faren sin er på besøk, noe hun ikke ofte er...

Jeg setter igang middagen, sender en melding til han om at maten er klar om ca en time, og spør om han rekker det.

Joda han rekker det.

Middagen blir ferdig, jeg ber "ungene" forsyne seg, de setter seg på stua, jeg hiver i meg en tallerken og blir fort ferdig.

Setter tallerkenen i oppvaskmask.

Tar meg en kopp kaffe og setter meg på stua med "ungene".

Han kommer hjem i det jeg setter meg ned.

Han spør om jeg har spist, jepp det har jeg svarer jeg.

Tar meg meg koppen og setter meg på kjøkkenet for å se på at han skal spise.

Da hører jeg han sier at han tar en biltur, og SMELLER utgangsdøra igjen.

"ungene" ser forskrekket på hverandre.

Jeg sier ingenting.

Lar det gå en stund, til ungene tar seg en tur bort.

Da ringer jeg han.

Han skriker i tlf at jeg må da for svarte forstå at jeg har DOLKET han kraftig i ryggen.

Fordi jeg hadde spist før du kom spurte jeg.

Ja, han hadde trodd vi skulle spise sammen.

Jeg var så sliten og mør i kroppen etter all jobbing på jobben dagen før og raking hjemme samme dagen.

Så da var mitt svar til han: Nå setter vi en strek over forholdet vårt.

Ja, så nå er mine unger lettet og sier jeg fortjener en bedre mann.

Huset skal selges har vi blitt enige om, i mens bor vi under samme tak.

Han fortjener jo en dame som ikke dolker han slik i ryggen....

For å være helt ærlig, er jeg så sliten og føler meg helt lam i hue...

[PieLill]

Lykke til med hussalg og reetablering. Håper det går forholdsvis greit.

Ja, du fortjener bedre enn den mannen du beskriver.

mvh

[Katt-ja]

Det høres jo ut som du/dere burde bo et lettstelt sted uten hage og oppussings-prosjekter når ingen av dere er friske... Leilighet eller borettslag.

Ang den utløsende episoden: Jeg skjønner kanskje ikke helt hvorfor du skulle hive maten kjapt i deg (som du skriver selv) hvis han hadde sagt han kom til å rekke hjem? Nå skriver du jo ikke hvor mye for sent han kom, da...

Det hele kommer jo an på følelsene dere imellom, jeg hadde vel ikke akkurat hevet ut min mann (men han er jeg jo gift med, og har bestemt meg for, for lenge siden, at det er ham jeg skal bo så lenge vi lever) for disse tingene. Altså, hvis du faktisk elsker ham.

[EnolaGay]

For en patetisk kjerring av en mann. Egosentrisk dramaqueen.

Du har rett, du fortjener VIRKELIG bedre! Og du er ikke lam i hodet, men du må ha VÆRT det en periode for ikke å ha sett det samme som ungene...gosj.

Gratulerer med et nytt liv! )

[JogT]

Lykke til med hussalg og reetablering. Håper det går forholdsvis greit.

Ja, du fortjener bedre enn den mannen du beskriver.

mvh

Tusen takk!

Jeg er så sliten og lei, men samtidig glad i han...

Men dette går sikkert bra til slutt dette også, tror jeg har godt av å ha litt tid for meg selv en stund.

Vi ble sammen så kort tid etter samlivsbruddet med barnas far, han hadde jeg bodd med i 22 år.

Følte kanskje at det gikk for fort frem, men jeg var så glad for oppmerksomheten jeg fikk. Min eks fant seg nemlig en ny dame, før han gjorde det slutt med meg.

Så min nåværende, enn så lenge, samboer startet datingen 2 mnd etter bruddet med eks.

Og vi flyttet sammen etter 1,5 år. Det var først da jeg ble "kjent" med han...

[PieLill]

Det høres jo ut som du/dere burde bo et lettstelt sted uten hage og oppussings-prosjekter når ingen av dere er friske... Leilighet eller borettslag.

Ang den utløsende episoden: Jeg skjønner kanskje ikke helt hvorfor du skulle hive maten kjapt i deg (som du skriver selv) hvis han hadde sagt han kom til å rekke hjem? Nå skriver du jo ikke hvor mye for sent han kom, da...

Det hele kommer jo an på følelsene dere imellom, jeg hadde vel ikke akkurat hevet ut min mann (men han er jeg jo gift med, og har bestemt meg for, for lenge siden, at det er ham jeg skal bo så lenge vi lever) for disse tingene. Altså, hvis du faktisk elsker ham.

Jeg fikk inntrykk av at dette var dråpen som fikk det til å renne over. Ikke en uavhengig episode.

Så jeg synes ikke det er rart at ts syntes nok var nok.

mvh

[skipohoi]

Hei,

Jeg tror dine barn har helt rett, dette er jo alltid trist, men maken til ustabil og overdrivent hårsår "tufs" skal en vel lete lenge etter.

Har dere kjøpt hus isammen?

Her i området har vi en dyktig person, Gunnar Viktor Espedal i Viktorklinikken. Selv har jeg ingen sykdom, har bare kjennskap til han via radioprogram på "RadioKos". Han mener å helbrede en del "uhelbredelige" sykdommer. Kan muligens være av interesse for din fibromyalgi. Det er jo ikke meningen vi skal være syke.

[JogT]

Hei,

Jeg tror dine barn har helt rett, dette er jo alltid trist, men maken til ustabil og overdrivent hårsår "tufs" skal en vel lete lenge etter.

Har dere kjøpt hus isammen?

Her i området har vi en dyktig person, Gunnar Viktor Espedal i Viktorklinikken. Selv har jeg ingen sykdom, har bare kjennskap til han via radioprogram på "RadioKos". Han mener å helbrede en del "uhelbredelige" sykdommer. Kan muligens være av interesse for din fibromyalgi. Det er jo ikke meningen vi skal være syke.

Hei!

Tusen takk for tipset!

Jeg skal kontakte han!

For jeg har erfart at healing hjelper veldig på smertene:)

[Gjest Nickløsheletida]

Du høres ut til å ha fornuftige unger. Hør på dem!

[Gjest poncho]

Hjelpe meg, bra du kommer deg bort!

[Katt-ja]

Jeg fikk inntrykk av at dette var dråpen som fikk det til å renne over. Ikke en uavhengig episode.

Så jeg synes ikke det er rart at ts syntes nok var nok.

mvh

Vel, jeg svarte da heller ikke kun på grunnlag av den ene episoden, men når det var den hun nevnte, er det vel ikke så rart jeg kommenterer den? (Eller er det kun ett fasitsvar her: dump ham?)

[PieLill]

Vel, jeg svarte da heller ikke kun på grunnlag av den ene episoden, men når det var den hun nevnte, er det vel ikke så rart jeg kommenterer den? (Eller er det kun ett fasitsvar her: dump ham?)

Nå er han allerede dumpet, så det rådet er for sent å komme med.

Jeg oppfattet ditt svar som basert mye på de siste enkelthendelsene, men da misforsto jeg deg sikkert.

mvh

[Katt-ja]

Nå er han allerede dumpet, så det rådet er for sent å komme med.

Jeg oppfattet ditt svar som basert mye på de siste enkelthendelsene, men da misforsto jeg deg sikkert.

mvh

Tja, jeg tror kanskje svarene kunne vært litt anderledes om det var omvendt, at det var mannen som skrev inn om den "late" konen som har ryggsmerter og er vanskelig i humøret....?

Altså, jeg har hage og hus og jeg har ikke klippet gresset eller raket løv i høst. Og ikke maser jeg på mannen om å gjøre det heller. Ikke har jeg det veldig rent og ryddig. Og jeg har ikke dårlig helse en gang... Derfor antydet jeg at det vel hadde vært lurt å senke kravene eller endre på boform om man faktisk ikke har helse til å gjøre de tingene man synes _må_ gjøres...

[PieLill]

Tja, jeg tror kanskje svarene kunne vært litt anderledes om det var omvendt, at det var mannen som skrev inn om den "late" konen som har ryggsmerter og er vanskelig i humøret....?

Altså, jeg har hage og hus og jeg har ikke klippet gresset eller raket løv i høst. Og ikke maser jeg på mannen om å gjøre det heller. Ikke har jeg det veldig rent og ryddig. Og jeg har ikke dårlig helse en gang... Derfor antydet jeg at det vel hadde vært lurt å senke kravene eller endre på boform om man faktisk ikke har helse til å gjøre de tingene man synes _må_ gjøres...

Det var vel de andre tingene jeg bet meg merke i. Som at han var påtrengende 'dyp', humørsyk, nærtagende og bidro lite. Samt at ungdommene i vantrivdes i hans selskap.

For meg er det ikke så vanskelig å slakke litt på kravene til hvordan jeg har det hjemme. Men jeg har stor forståelse for at det kan være veldig viktig for andres trivsel. Vi vet lite om hvilke avtaler de gjorde før de flyttet sammen, eller mangel på sådanne.

For meg er det vanskelig å forstå at et voksent menneske kan gå fra konseptene over en middag som ble spist før man kom hjem. Spesielt når det var noen usikkert når man kom. Om dette er standarden, forstår jeg godt at ts fikk nok.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

Tja, jeg tror kanskje svarene kunne vært litt anderledes om det var omvendt, at det var mannen som skrev inn om den "late" konen som har ryggsmerter og er vanskelig i humøret....?

Altså, jeg har hage og hus og jeg har ikke klippet gresset eller raket løv i høst. Og ikke maser jeg på mannen om å gjøre det heller. Ikke har jeg det veldig rent og ryddig. Og jeg har ikke dårlig helse en gang... Derfor antydet jeg at det vel hadde vært lurt å senke kravene eller endre på boform om man faktisk ikke har helse til å gjøre de tingene man synes _må_ gjøres...

''Derfor antydet jeg at det vel hadde vært lurt å senke kravene eller endre på boform om man faktisk ikke har helse til å gjøre de tingene man synes _må_ gjøres''

Men å gå fjellturer har den uføretrygdede mannen tydeligvis helse til. Hans søken etter meningen med livet innbefatter nok ikke arbeid av noe slag, ser det ut til. Blir nok for meningsløst det.

[Katt-ja]

''Derfor antydet jeg at det vel hadde vært lurt å senke kravene eller endre på boform om man faktisk ikke har helse til å gjøre de tingene man synes _må_ gjøres''

Men å gå fjellturer har den uføretrygdede mannen tydeligvis helse til. Hans søken etter meningen med livet innbefatter nok ikke arbeid av noe slag, ser det ut til. Blir nok for meningsløst det.

Å gå turer i fjell/skog&mark er vel ansett som nærmest en kur for vonde rygger, ikke så veldig rart at han gjør akkurat det, da...

[Gjest Nickløsheletida]

Å gå turer i fjell/skog&mark er vel ansett som nærmest en kur for vonde rygger, ikke så veldig rart at han gjør akkurat det, da...

''Å gå turer i fjell/skog&mark er vel ansett som nærmest en kur for vonde rygger, ikke så veldig rart at han gjør akkurat det, da.''

Bilkjøring også? Bilturene han elsker er vel ikke akkurat noen god kur for ryggen.

Det er mange som har vondt i ryggen og klarer å gå tur i fjellet ja, men for å være uføretrygdet skal du være ganske så handicappet, mener jeg.

Da skal du ikke bare ha litt vondt i ryggen.

[Katt-ja]

Det var vel de andre tingene jeg bet meg merke i. Som at han var påtrengende 'dyp', humørsyk, nærtagende og bidro lite. Samt at ungdommene i vantrivdes i hans selskap.

For meg er det ikke så vanskelig å slakke litt på kravene til hvordan jeg har det hjemme. Men jeg har stor forståelse for at det kan være veldig viktig for andres trivsel. Vi vet lite om hvilke avtaler de gjorde før de flyttet sammen, eller mangel på sådanne.

For meg er det vanskelig å forstå at et voksent menneske kan gå fra konseptene over en middag som ble spist før man kom hjem. Spesielt når det var noen usikkert når man kom. Om dette er standarden, forstår jeg godt at ts fikk nok.

mvh

''For meg er det vanskelig å forstå at et voksent menneske kan gå fra konseptene over en middag som ble spist før man kom hjem.''

Jo, sant nok, men det kommer jo litt an på... Om han kjørte fort og stresset litt for å rekke det, og ser at hun tydeligvis ikke har ventet i det hele tatt (hun skyndte seg å bli ferdig, virket det jo som) og han fikk en forståelse av at varslingen om når den var ferdig, betydde at de skulle spise sammen... Så kan det kanskje virke litt provoserende (og var kanskje ment sånn?)...

Jeg vet ikke - det kommer jo helt an på settingen. Jeg mener ikke så veldig sterkt om dette, men prøvde å balansere litt. At det kanskje kan gå an også for en mann å være ute av balanse i humøret når han har smerter f.eks. Og bor med tenåringer som synes han er en dust...

Men, nå har jeg balansert nok ;-)

[Katt-ja]

''Å gå turer i fjell/skog&mark er vel ansett som nærmest en kur for vonde rygger, ikke så veldig rart at han gjør akkurat det, da.''

Bilkjøring også? Bilturene han elsker er vel ikke akkurat noen god kur for ryggen.

Det er mange som har vondt i ryggen og klarer å gå tur i fjellet ja, men for å være uføretrygdet skal du være ganske så handicappet, mener jeg.

Da skal du ikke bare ha litt vondt i ryggen.

Hvis han er uføretrygdet av ryggsmerter, så tåler ikke ryggen fjellturer? Det er vel bra for rygg nesten uansett, trodde jeg? Jeg vet om folk som er sykemeldt pga rygg hvor behandlingen har bestått i skogsturer...det blir vel noe av det samme.

Men, dere har sikkert rett, han bør nok dumpes eller meldes til NAV for trygdesvindel siden han kan sitte i bil og gå tur i fjellet

[PieLill]

''For meg er det vanskelig å forstå at et voksent menneske kan gå fra konseptene over en middag som ble spist før man kom hjem.''

Jo, sant nok, men det kommer jo litt an på... Om han kjørte fort og stresset litt for å rekke det, og ser at hun tydeligvis ikke har ventet i det hele tatt (hun skyndte seg å bli ferdig, virket det jo som) og han fikk en forståelse av at varslingen om når den var ferdig, betydde at de skulle spise sammen... Så kan det kanskje virke litt provoserende (og var kanskje ment sånn?)...

Jeg vet ikke - det kommer jo helt an på settingen. Jeg mener ikke så veldig sterkt om dette, men prøvde å balansere litt. At det kanskje kan gå an også for en mann å være ute av balanse i humøret når han har smerter f.eks. Og bor med tenåringer som synes han er en dust...

Men, nå har jeg balansert nok ;-)

Annet tenkt senarie:

Han sier han skal forsøke å rekke det. Vanligvis når han sier noe slikt betyr det at han kommer 30-90 minutter etter at middagen er servert...

I dette tilfellet kan det virke som forholdet var ganske utslitt allerede. Et forhold som muligens i for stor grad ble tuftet på tomrommet etter et brudd.

mvh