Savn

[Gjest alt jeg ikke fikk]

Mannen min og jeg har ikke hatt sex på så lenge jeg kan huske. Hadde masse sex i årene før første barnet ble født, for 10 år siden ,men etter det har det vært en gang i måneden, kanskje, i snitt, men det siste året har det blitt enda mindre. Og nå er det så lenge siden at jeg faktisk ikke husker når det var sist gang. Må ha vært i august en gang.

Det er likevel ikke hovedproblemet. Vi er så forskjellige, og kommuniserer ikke bra. Vi prioriterer begge andre ting (tv, trening, barnet, familie) fremfor å snakke sammen. Han legger seg vanligvis før meg, hvis jeg forsøker å legge meg samtidig med ham, sørger han for å sitte oppe til jeg har sovnet.

Men han er utrolig snill, både mot meg og barnet. Morsom, og vi 3 har det veldig fint sammen. Ler, spøker, har det gøy, gjør masse. Men vi 2 er helt "borte" for hverandre.

Traff igjen en eks i forrige uke, som jeg ikke hadde sett på 15 år. Kjemien var så veldig på plass med en gang. Veldig sårt å merke at jeg har det sånn med noen andre, og ikke med min mann.

Jeg er HELT sikker på at han ikke er utro.

Vi bør sikkert gå fra hverandre. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk hvis vi går, og ikke hvordan han skal klare seg heller. Vi jobber med barn begge to, og har vanlige kommunale lønninger. Har ikke råd til å kjøpe hver for oss her vi bor, og det er utenkelig å rive opp barnet fra venner og skole samtidig med at foreldrene skilles.

Jeg vil ikke ha noen annen mann. Det er jeg helt sikker på.

Men jeg kan ikke ha det sånn som vi har det nå, heller. Jeg kan fint leve med sex en gang i måneden. Jeg har ikke noe stort sexbehov, har aldri hatt det, og det har ikke han heller hatt, sier han. Unntatt de første årene vi var sammen. Og når barnet kom, var det som å slå av en bryter. Vi "fikk det ikke til " lenger.

Jeg er ikke redd for å være alene. Kan godt bo alene resten av mitt liv, det er ikke det som er saken.

Men jeg vil ikke skilles fra ham. Men det er veldig vondt å ha det som nå. Så "disconneced" fra hverandre, på absolutt alle vis.

Jeg forventer ikke at noen kan komme med en kvikk fix på problemet vårt. Ville skrive litt av meg, siden jeg ikke vil snakke med noen av mine venner om dette.

[Gjest GPn]

Kan dere ha gått i en av to feller - evt begge?

Dere har blitt kolleger/arbeidskamerater/arbeidsdelere i prosjektet "Familien vår"?

Dere har blitt som bror og søster?

[Gjest alt jeg ikke fikk]

Kan dere ha gått i en av to feller - evt begge?

Dere har blitt kolleger/arbeidskamerater/arbeidsdelere i prosjektet "Familien vår"?

Dere har blitt som bror og søster?

Jeg begynte å gråte av svaret ditt. Jeg tror det nettopp er de fellen vi har gått i. Spesielt den første. Og den visste jeg ikke en gang at fantes. Før nå.

[trollemor;o)]

Jeg begynte å gråte av svaret ditt. Jeg tror det nettopp er de fellen vi har gått i. Spesielt den første. Og den visste jeg ikke en gang at fantes. Før nå.

Men det går fint an å forandre det igjen, leite frem de gamle følelsene, glemme familie"bedriften" innimellom og bare være et par. Ikke gi opp.

[Gjest Annve]

Ut i fra det du skriver fikk jeg en følelse av håp for dere. Jeg tror dere fremdeles er glad i hverandre, men har kommet inn i et spor veldig mange med små barn gjør.

Hvis dere begge ønsker det, men ikke selv får til å snakke om dette,så er det kanskje en ide å søke hjelp hos en samlivs terapeut.

Lykke til.

[huuff]

Fortell han det du skriver her? Si at nå MÅ dere gjøre noe? Hva trenger du/hva kan du gi? Analyser situasjonen og hverandre sammen.

Lykke til:)

[Gjest Heppos]

Du må ta en "vekker" prat med din mann. Hvordan du skal gjøre det er jeg ikke sikker på. Det kan være et sårt tema. Kanskje skal dere gå til familierådgivning sammen. Kanskje skal du gå å alene. Kanskje skal du vise han en artikkel og spørre om dere kan snakke om det. Husk ingen kritikk. Kun hva du ønsker å savner, pluss masse ros om det du har likt og har savnet.

http://www.f-b.no/nytte/sex-er-limet-i-forholdet-1.6321088