Redd for at jeg må prøve lenge

[Gjest Stine G.]

Hei! Jeg er en jente på 29 år som ønsker barn med min samboer som er 26 år. Jeg trodde det kom til å klaffe på første forsøk, da jeg alltid har tenkt at jeg (som mine søstre som blir lett gravide), er veldig fruktbar. Vi gjorde alt "riktig"denne måneden,og hadde også "uhell" forrige måned ( hadde ikke startet ordentlig da), så skuffelsen og stresset satte seg virkelig da jeg fikk mensen i dag. Jeg har regelmessig syklus på 28 dager, og har alle symptomer på eggløsning (mye EL-slim, litt smerter etc ca på dag 10-14), i tillegg til at jeg har testet positivt på EL-tester. Får "smilefjes" på dag 12 og 13. Vi har hatt samleie i dagene før, under og etter denne perioden.Jeg er normalvektig med timeglassfigur, og spiser sunt. Trener/er i aktivitet, verken for lite eller for mye. Kanskje kunne jeg drukket litt mindre koffein og kuttet ut sukker, men ellers anser jeg meg selv som sunn. Vi har ingen sykdommer,verken jeg eller min samboer. Jeg har vært endel plaget med angst og endel psykosomatiske plager, som har krevd mye den siste tiden. Jeg har derfor tenkt at jeg ville vente litt med barn, i tillegg ville vi at det skulle passe med jobbsituasjon, ferdig med studier etc. Det å få barn har jeg alltid sett på som det største i livet, og jeg blir nedfor og stressa av å tenke på at jeg kanskje må slite med å bli gravid. Jeg vet det er tidlig å tenke sånn, men jeg klarer ikke helt å la være, da det ikke klaffet de to siste gangene. Jeg har tidligere vært gravid (5 år siden, og tok da medisinsk abort). Da brukte vi til og med kondom, og jeg skjønte ikke hvordan jeg i det hele tatt kunne være gravid. Nå derimot, leter jeg etter symptomer og starter testinga så snart EL er over. Begynner nå å tenke at "løpet er kjørt" og "skulle jeg kanskje ha beholdt da", og slike tanker er jo absolutt ikke hensiktsmessig for meg.Jeg var helt klar på avgjørelsen min da, og var ikke klar for barn på det tidspunktet. Det skal også nevnes at jeg har veldig ømme bryster rett etter EL. Er det et tegn på østrogendominans eller at jeg produserer nok progesteron og har hatt eggløsning? Har lest litt forskjellig, så blir litt usikker. Jeg har også hatt normale funn på GU de to siste gangene jeg har vært til undersøkelse, og jeg har heller ingen celleforandringer. Jeg er klar over at jeg ikke er veldig ung lenger, men jeg håper ikke jeg er så altfor gammel heller.. Er det normalt at det vil ta litt tid? Har du noen råd eller tips til meg? Skal vi bare slappe av og la det gå ett års tid før vi i det hele tatt undersøker oss? Det at jeg har vært gravid før og har regelmessig syklus, er det positivt og gjør at jeg har større sjanse for å bli det igjen?

[Gjest Hulderen]

Man starter ikke med utredning for barnløshet før man har prøvd aktivt i et helt år uten å bli gravid. Det er helt normalt at det tar litt tid.

[Mette Moen, Gynekolog]

Kjære Stine.

Jeg synes du stiller store krav til biologien og reagerer på ikke å bli gravid med første forsøk. Du er i en fin alder for å bli gravid, men det går ikke alltid så fort. Din sjanse for å bli gravid er ca 20-25% per måned, og 85% etter ett års forsøk. Det at du har vært gravid (med samme mann?) er et godt tegn. Løpet er absolutt ikke kjørt, det er først når en kvinne nærmer seg 40 år at det begynner å haste. Ved regelmessige menstruasjoner er det helt sikkert eggløsning, ømme bryster er også et tegn på at det har vært eggløsning og at eggstokken produserer bra med både progesteron og østradiol/østrogen. En gynekologisk undersøkelse og celleprøve kan ikke si noe som helst om fruktbarheten, men det er bra at det er i orden.

Til dine spørsmål:

• Det er normalt at det tar tid, men altså for 85 % lykkes det innen første året.

• Mitt råd er å slutte med tester for eggløsning. Har dere samleie 2-3 ganger per uke og spesielt i tiden FØR eggløsning, så er det optimalt.

• Det har ingen vits å starte utredning, for som regel finner man ikke noen feil. Selv hos de som har forsøkt i ett år og starter utredning, vil man bare finne forklaring hos en tredel, og sjelden er det noe man kan ‘reparere’.

• Jeg regner med at du spiser folat 400 mikrogram daglig og drikker minimalt alkohol og ikke røker?

Lykke til, vennlig hilsen Mette H Moen

[Gjest Stine G.]

Kjære Stine.

Jeg synes du stiller store krav til biologien og reagerer på ikke å bli gravid med første forsøk. Du er i en fin alder for å bli gravid, men det går ikke alltid så fort. Din sjanse for å bli gravid er ca 20-25% per måned, og 85% etter ett års forsøk. Det at du har vært gravid (med samme mann?) er et godt tegn. Løpet er absolutt ikke kjørt, det er først når en kvinne nærmer seg 40 år at det begynner å haste. Ved regelmessige menstruasjoner er det helt sikkert eggløsning, ømme bryster er også et tegn på at det har vært eggløsning og at eggstokken produserer bra med både progesteron og østradiol/østrogen. En gynekologisk undersøkelse og celleprøve kan ikke si noe som helst om fruktbarheten, men det er bra at det er i orden.

Til dine spørsmål:

• Det er normalt at det tar tid, men altså for 85 % lykkes det innen første året.

• Mitt råd er å slutte med tester for eggløsning. Har dere samleie 2-3 ganger per uke og spesielt i tiden FØR eggløsning, så er det optimalt.

• Det har ingen vits å starte utredning, for som regel finner man ikke noen feil. Selv hos de som har forsøkt i ett år og starter utredning, vil man bare finne forklaring hos en tredel, og sjelden er det noe man kan ‘reparere’.

• Jeg regner med at du spiser folat 400 mikrogram daglig og drikker minimalt alkohol og ikke røker?

Lykke til, vennlig hilsen Mette H Moen

Takk for beroligende svar. Verken røyker eller drikker alkohol, og tar også folat hver dag. Var ikke gravid med han jeg er sammen med nå. Er det noe poeng for han å teste seg innen det er gått ett år?

Da går jeg ikke til innkjøp av EL-tester eller mange graviditetstester denne måneden, og forsøker å slappe litt mer av:)

[Mette Moen, Gynekolog]

Er du blitt gravid?

[Gjest Stine G.]

Er du blitt gravid?

Ja, jeg har blitt gravid:) Jeg ble det vel måneden etter at jeg skrev dette innlegget, og føler meg ikke veldig høy i hatten når jeg trodde jeg kom til å måtte prøve lenge og begynte å tenke det verste etter at jeg ikke ble gravid første måneden. Selv om svangerskapet har vært ganske tøft til nå, er jeg svært takknemlig for at jeg ble gravid såpass raskt.

[Gjest Hulderen]

Ja, jeg har blitt gravid:) Jeg ble det vel måneden etter at jeg skrev dette innlegget, og føler meg ikke veldig høy i hatten når jeg trodde jeg kom til å måtte prøve lenge og begynte å tenke det verste etter at jeg ikke ble gravid første måneden. Selv om svangerskapet har vært ganske tøft til nå, er jeg svært takknemlig for at jeg ble gravid såpass raskt.

Gratulerer, det var raskt!

Lykke til videre i svangerskapet :-)

[Gjest Hulderen]

Er du blitt gravid?

Så utrolig hyggelig at du følger opp personer på denne måten, og spurte hvordan det gikk med trådstarter :-D

[lille04]

Så utrolig hyggelig at du følger opp personer på denne måten, og spurte hvordan det gikk med trådstarter :-D

Helt enig:)

[Gjest Stine G.]

Gratulerer, det var raskt!

Lykke til videre i svangerskapet :-)

Tusen takk:)

[Gjest Stine G.]

Helt enig:)

Logget inn med mitt forrige nick, så det var altså jeg Stine G. Som skrev;)

[Mette Moen, Gynekolog]

Så utrolig hyggelig at du følger opp personer på denne måten, og spurte hvordan det gikk med trådstarter :-D

Gratulerer, det hjalp kanskje å slippe bekymringene ut? Lykke til med svangerskapet.

Vennlig hilsen Mette H Moen

PS det er min personlige nysgjerrighet som var bakgrunn for spørsmålet!