Religiøs? Ateist?

[Mia27]

Er du religiøs?

I såfall i hvilken grad? Jeg tenker da på hvilke ting du praktiserer daglig.

Hvilke tanker har du om Bibelens innhold a la Edens hage og skapelsen kontra evolusjonen? Hva syns dere om religion i det store og det hele.

Om du er uenig i Bibelens innhold eller ateistens holdninger, holder du det for deg selv, eller taler du din mening om situasjonen tillater det. Er å si sin mening å rakke ned på en annens livssyn? Bør man ikke tåle å høre andres meninger uten å føle seg krenket?

[Gjest nemli]

Jeg er ateist, etter før å ha vært kristen. Kristendommen var en stor skuffelse, og ja, jeg diskuterer gjerne med kristne. Mitt mål med det er dog, ikke å avkristne folk,men å bli kvitt egen frustrasjon, etter oppgjøret jeg tok med min fordums tro.

[UlrikkeE]

Det er forskjell på å høre andres mening og at andre prøver å "prakke på deg" ditt syn og ståsted.

Jeg er ateist, riktignok døpt og konfirmert, men utmeldt av statskirka omtrent to minutter etter at min veldig dypt religiøse farmor døde (jeg ville ikke melde meg ut mens hun levde, hun ville ha blitt dypt fortvilet om hun hadde fått greie på det).

Jeg lar folk tro hva de vil, og regner med at folk synes det er greit at jeg ikke tror på noe som helst Synes religiøse konflikter er ufattelig bortkasta....

[Sør]

Som de fleste her har fått med seg er jeg ateist. Jeg tror ikke på noen gud, spøkelse, tannfe, forfedre i trær eller noe av det andre. Jeg mangler tro. Ordet ateist – "a" og "teist" betyr egentlig bare at man ikke tror på noen Gud. Det sier INTET om hva man ev. måtte tro på.

Samtidig er jeg humanist. Jeg forfekter de grunnleggende verdiene i Menneskerettighetene som likeverd, ytringsfrihet, og så videre. En del av det er også religiøs frihet til at folk kan tro (men ikke gjøre) det de ønsker å tro på. Så selv om JEG er ateist, så kjemper jeg for at de diverse religiøse skal få tro, og skal få gjøre det på en grei måte.

En selvfølge av dette synspunktet er jo at man skal ha ytringsfrihet i størst mulig grad. Og det går "begge veier". Og de aller, aller fleste aksepterer jo ytringer av folk som er uenig med dem.

I tillegg har man en "underkategori" av "hat-ytringer" som er litt vanskeligere å vite hva man skal gjøre med. Folk som "nesten truer", eller sier "jøder burde vært utryddet", eller generelt kommer med hatefulle ytringer (og tegninger) som ikke har noe annet formål enn å spre hat og provosere.

Og så har man "gærningene" – folk som den nederlandske politikeren Geert Wilders som vil forby Koranen – altså, en totalitarist som er mot ytringsfrihet, trosfrihet og demokrati – på samme måte som Taliban.

Du spør: " Er å si sin mening å rakke ned på en annens livssyn? Bør man ikke tåle å høre andres meninger uten å føle seg krenket?"

Selvsagt. Og da spesielt på diskusjonsfora og lignende steder. Det er dog foruroligende mange som forveksler "ytringsfrihet" (retten til å ytre ting i det offentlige rom), med "retten til å ytre noe uimotsagt". Akkurat som folk har rett til å ytre seg, så har andre rett til å motsi dem.

Med vennlig hilsen

[fineline]

Nei jeg er ikke religiøs, men jeg har ikke tenkt å si at jeg er ateist. Jeg anser meg som kristen siden jeg følger kristne tradisjoner og har en tro på det gode. Jeg har stor respekt for Bibelen og det Jesus sa, men jeg tror at historien om hans fødsel er symbolsk ikke fakta. Samme med hans død og oppstandelse. Det er symbolikken som er viktig.

Jeg har ikke noe behov for å konvertere til andre religioner, men synes meditering er veldig spennende. Sysler med noen tanker om å dra til India for 2 - 3 måneder for å drive kun med meditering og spise vegetarisk mat. Hvis noen kan gi meg ideer om sted og slikt blir jeg takknemlig.

[Gjest Jeg er agnostiker]

Jeg er ikke troende og jeg er ikke ateist.

Jeg avfeier ikke at noe kan finnes, men jeg er ikke overbevist før det er bevist. Inntill noe er bevist holder jeg bena godt plantet på jorden og lar meg ikke lede.

Jeg oppdrar mine barn til å stå fritt til å tro på hva de vil, det være seg en gud eller julenissen.

[Gjest GA]

Jeg er ikke religiøs, og jeg blir mindre og mindre religiøs jo eldre jeg blir.

Jeg klarer ikke å forstå at folk kan være religiøse. Allikevel respekterer jeg at de er det så lenge de ikke prakker sin tro på andre, starter kriger eller torturerer folk pga sin tro.

Jeg mener altså at det er en grunnleggende menneskerettighet å få tro på det man ønsker eller tror (!) .

[Gjest Jeg er agnostiker]

Jeg er ikke religiøs, og jeg blir mindre og mindre religiøs jo eldre jeg blir.

Jeg klarer ikke å forstå at folk kan være religiøse. Allikevel respekterer jeg at de er det så lenge de ikke prakker sin tro på andre, starter kriger eller torturerer folk pga sin tro.

Jeg mener altså at det er en grunnleggende menneskerettighet å få tro på det man ønsker eller tror (!) .

Jeg har en religiøs venninne som syntes det var hårreisende da Märtha sto fram med at hun så engler.

Underlig, tenkte jeg, at du som selv tror på en gud ikke kan forstå at Märtha kan tro på englene sine. Ingen av delene er jo mer bevist enn andre.

Jeg tenker at begge to får tro på hva de vil.

[Gjest GA]

Jeg har en religiøs venninne som syntes det var hårreisende da Märtha sto fram med at hun så engler.

Underlig, tenkte jeg, at du som selv tror på en gud ikke kan forstå at Märtha kan tro på englene sine. Ingen av delene er jo mer bevist enn andre.

Jeg tenker at begge to får tro på hva de vil.

jeg tror ikke de klarer å se det utenfra kanskje?

[Gjest Jeg er agnostiker]

jeg tror ikke de klarer å se det utenfra kanskje?

Nei,.... er vel defor det blir så mange kriger i verden.... :/

[Gjest prust]

''Er du religiøs? I såfall i hvilken grad? Jeg tenker da på hvilke ting du praktiserer daglig. Hvilke tanker har du om Bibelens innhold a la Edens hage og skapelsen kontra evolusjonen? Hva syns dere om religion i det store og det hele.''

Jeg er kristen, og er aktiv i Den norske kirke. Jeg ber til Gud, men ikke hver eneste dag. Leste mye i Bibelen som ung, gjør det sjelden nå. Går til Gudstjeneste et par ganger i måneden.

Jeg tror på evolusjonen, men tror at det står en Gud bak skapelsen, en kraft som er utenfor vår fatteevne og utenfor tid og rom. Jeg tror at Jesus var Guds sønn, at han døde og stod opp igjen.

''Om du er uenig i Bibelens innhold eller ateistens holdninger, holder du det for deg selv, eller taler du din mening om situasjonen tillater det. Er å si sin mening å rakke ned på en annens livssyn? Bør man ikke tåle å høre andres meninger uten å føle seg krenket?''

Det er ikke ofte jeg diskuterer religion. Og jeg tror vel aldri jeg har prakket mitt livssyn på andre. Men dersom andre spør, så svarer jeg, og forteller hva jeg tror på. Jeg rakker ikke ned på andres livssyn.

Jeg har diverse verv i kirken, og det vet de fleste som kjenner meg, så jeg holder det ikke skjult. Men jeg går ikke med noen plakat og fronter dette daglig.

[Gjest Agnostikeren]

Jeg er ateist, etter før å ha vært kristen. Kristendommen var en stor skuffelse, og ja, jeg diskuterer gjerne med kristne. Mitt mål med det er dog, ikke å avkristne folk,men å bli kvitt egen frustrasjon, etter oppgjøret jeg tok med min fordums tro.

Hva fikk deg til å snu så dramatisk i denne troen?

[Gjest Agnostikeren]

Jeg er oppvokst i en ateist familei og hadde livssyn fremfor kristendom på grunnskolen.

Likevel meldte jeg meg inn i kristendomsundervisning og valgte jeg å bli kristen og begynne i kristen speider som 11 åring. Her opplevde jeg derimot og bli diskriminert flere ganger, særlig fra de voksne fordi jeg ikke var døpt og medlem av statskirken. Det hendte feks felre ganger at jeg ikke fikk være med på ulike møter fordi jeg ikke var døpt. Dette endte med at jeg sluttet av prinsipp.

I dag er jeg 30 år og fortsatt usikker på min tro.

[flisa]

jeg er agnostiker

[....AV]

Jeg er ateist. Jeg er også opptatt av at man skal respektere hverandres livssyn og er nøye med å ikke rakke ned på andres religion.

Jeg forteller om livssynet mitt i de situasjonene hvor temaet kommer på banen og de fleste jeg kjenner vet nok hvor jeg står. Vi giftet oss også borgerlig og har ikke døpt barna våre, så det er jo ganske tydelig for alle.

Vår eldste sønn er konfirmant til våren og i den forbindelse har jeg innsett at vi nok ikke har vært så flinke til å balansere hva vi sier om livssyn, slik at det nok ville vært vanskelig for han å velge kristen konfirmasjon. Han har selv tatt et valg om at han ikke tror, men jeg ser at vi nok har påvirket han ganske mye. Vi har vært veldig tydelige på at vi vil støtte han uansett hva han velger, men klimaet for å bli kristen er nok dårlig hjemme hos oss. Han har heller ingen aktivt kristne venner selv om han har noen i klassen sin.