Gå til innhold

Å sykmelde seg fordi en er sliten


Anbefalte innlegg

Selvfølgelig taper man pensjonspoeng. Man får mindre i pensjon enn de som jobber fullt, men til gjengjeld får man et mer behagelig tempo i hverdagen, og sikkert et bedre liv de årene man egentlig skulle stått i full jobb. Da må man bare sette seg ned og tenke over hva som er viktigst. Det er få som får i pose og sekk, dessverre. Man MÅ ikke ha kjempestort hus og hytte og to luksusbiler. Man kan gå litt ned i levestandard. Hvis det man får i bytte er at man igjen føler glede og overskudd er det verdt det, spør du meg.

Jeg har aldri ofret pensjonspoengene en tanke. Har jobbet redusert etter at vi fikk barn. Jeg driter i pensjonen nå, det er ikke sikkert jeg lever engang. Det jeg vet er at jeg pga mitt litt sære arbeid ikke ville fått det til å gå rundt med familie og hjem om jeg jobbet 100%.

Fortsetter under...

  • Svar 179
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • trollemor;o)

    24

  • PieLill

    13

  • tonie

    11

  • tzatziki1365380058

    9

De som jobbe 100%, men har noen ukers sykemelding i løpet av året, bidrer totalt sett som regel mer enn de som har kun 50% stilling.

Noen utnytter systemet.

Noen bruker sin arbeidsevne så mye de klarer, men må tidvis sykemeldes for å ikke bli varig ufør.

Enkelt å si man bør jobbe 50% om man har råd til det.

Det er mange andre ting man belaster samfunnet med uten og blunke. Hva koster f.eks. samlivsbrudd der det er barn inne i bildet? Hører sjeldent noen si at man får finne seg en samlivspartner man klarer og leve med eller ta regninga selv når det skjærer seg.

Kanskje de som bare jobber 50% ikke burde har rett til mer enn 50% dekning av barnehageplassen siden de ikke bidrar med mer enn 50% til samfunnet. Hvorfor skal de som jobber fullt betale til de som koser seg hjemme?

Kanskje de som pga samlivsbrudd og dårlig samarbeid om ungene, burde betale ekstra for merarbeidet dette påfører barnehage og skoler?

Hvorfor skal vinglepettere få begynne på den ene utdanningen etter den andre på skattebetalernes regning?

Dette er ikke ting jeg nødvendigvis mener. Men før man klager på sykefravær, burde man se litt på andre velferdsordninger også koster flesk.

Samfunnsøkonomisk kan det være mer lønnsomt å ha noen i 100% stilling, med et noe høyt sykefravær fremfor at de jobber redusert og/er delvis uføretrygdes.

I noen yrker er det dessuten svært vanskelig å finne deltidsstillinger.

mvh

En person som år etter år etter år er sykemeldt i kortere eller lengre perioder bør jobbe mindre eller finne seg et annet arbeid.

Det er vel slike mennesker det er snakk om her. Hadde denne personen jeg tenker på redusert stillingen sin til 50% ville h*n holdt ut og vi kunne ansatt enda en person til å gjøre det h*n ikke klarer.

Men det er klart, det er luxus å være sykmeldt, gjøre litt jobb på freelans OG tjene penger.

Egentlig skulle jeg ønske det var motsatt - at det var "fint" nok å ha en butikkjobb eller å være bussjåfør - at alle var fornøyd med mindre - og at det ikke var et sånt materielt jag.

Jeg er så enig, men det tar jo helt av. Det finnes ikke grenser for hva vi bare MÅ ha. Fordi vi fortjener det, og fordi vil vil at verden skal se hvor vellykkede vi er. Jeg greier ikke å se hvordan vi skal kunne stoppe den karusellen uten at det skjer noe dramatisk som tvinger oss.

Egentlig skulle jeg ønske det var motsatt - at det var "fint" nok å ha en butikkjobb eller å være bussjåfør - at alle var fornøyd med mindre - og at det ikke var et sånt materielt jag.

Enig! Men er det noen som ser ned på butikkansatte og buss- sjåfører? Jeg gjør ikke det.

Jeg husker godt at en dame jeg møtte lo godt da jeg fortalte hva jeg jobbet med.... Jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg lo av henne etterpå for hun var den mest overfladiske kvinnemennesket jeg noen gang har møtt.

Jeg ble så forbanna her i helgen da jeg sto og ventet på banen. De jobbet med å fornye stasjonen der og to barn med sine fedre sa: -se de som jobber der pappa. Pappa svarer at neida, høhø de jobber ikke, de bare hever lønn! Som om han selv aldri har tatt en prat med en kollega i arbeidstiden. Disse folka har jobbet hardt hele helgen, dag og natt med å fliselegge perrongen. Dårlige holdninger føres videre til neste generasjon.

Grrrrr, sånt gjør meg bare så eitrande sint!!!! Je kunne sparka den faren hardt i leggen om jeg hørte ham si det. Fy for en ekkel fyr!

Tanken på at noen "utnytter systemet" skremmer meg litt.. hva skulle vi gjort dersom "kassa" til de som virkelig er syke og trenger u.t og sykepenger går tom til slutt fordi det er så mange som utnytter det - hva skal de som virkelig er syke leve av?

Jeg tenker iallefall sånn...

Jeg tenker også sånn... vi har det SÅ bra her i Norge på dette feltet og om flere og flere utnytter det så kan hele sykemeldingsordninga forsvinne eller forandres og det blir vanskeligere for oss når vi virkelig er syke og har syke barn.

Annonse

En person som år etter år etter år er sykemeldt i kortere eller lengre perioder bør jobbe mindre eller finne seg et annet arbeid.

Det er vel slike mennesker det er snakk om her. Hadde denne personen jeg tenker på redusert stillingen sin til 50% ville h*n holdt ut og vi kunne ansatt enda en person til å gjøre det h*n ikke klarer.

Men det er klart, det er luxus å være sykmeldt, gjøre litt jobb på freelans OG tjene penger.

Ditt konkrete tilfelle har jeg ingen sterkere mening om. Det er absolutt folk som utnytter systemet. Har hørt om de som alltid får alvorlige ryggproblemer under elgjakta...

Men synes du at folk med varierende arbeidsevne skal bli delvis uføre, for så å kanskje likevel bli sykemeldt i de dårlige periodene?

Ønsket om høy yrkesdeltakelse står i direkte konflikt med ønsket om lavt sykefravær.

Generaliseringer og standardløsninger skyver mange ut av arbeidslivet som kunne hatt mye å bidra med.

Hvorfor skal forresten skattebetalerne belastes med drosjeregninga for foreldre som går fra hverandre og bestemmer at ungene skal ukependle. Men ikke klarer å skaffe seg bosted tilstrekkelig nær hverandre til at ungne får en fornuftig skolevei begge ukene?

mvh

Av og til så tenker jeg på renholdere og hvor viktig jobb de gjør. Det er noe med at for at de "på toppen" skal få gjort oppgavene sine, så må "bunnen" være ferdig, hvis du skjønner hva jeg mener.

Litt vanskelig å forklare.

Tror jeg skjønner hva du mener.

Noen av de viktigste samfunnsoppgavene blir lavest verdsatt. Tenk hvor mye sykdom og elendighet det ville blitt om vi ikke hadde noen på renhold og noen til å hente søpla.

mvh

Gjest germimate

Jeg tenker også sånn... vi har det SÅ bra her i Norge på dette feltet og om flere og flere utnytter det så kan hele sykemeldingsordninga forsvinne eller forandres og det blir vanskeligere for oss når vi virkelig er syke og har syke barn.

Nettopp! :(

Gjest melmøll

En person som år etter år etter år er sykemeldt i kortere eller lengre perioder bør jobbe mindre eller finne seg et annet arbeid.

Det er vel slike mennesker det er snakk om her. Hadde denne personen jeg tenker på redusert stillingen sin til 50% ville h*n holdt ut og vi kunne ansatt enda en person til å gjøre det h*n ikke klarer.

Men det er klart, det er luxus å være sykmeldt, gjøre litt jobb på freelans OG tjene penger.

Bør ikke alle arbeidsføre mennesker være i stand til å jobbe 100%?

I yrker med høyere grad av sykemeldinger bør man kanskje se på arbeidsforhold? Innsparinger og effektiviseringer kan koste flesk dersom det fører til at en sliter ut arbeidstakerene.

Ja stemmer - og det er synd for alle dem som kanskje ville ha trives bedre med et praktisk yrke enn å gå mange år på studier for å få et "finere" yrke.

Tenker også her på studenter som gir opp fordi studiet blir for tøft, psykiske problemer, ungdom som "Naver" osv osv.

Tror mange av dem hadde hatt godt av en praktisk jobb jeg.

Et annet problem er at de praktiske yrkene teoretiseres i utdanningssystemet.

Du må f.eks. ha samfunnsfag for å få klippe hår, snekre eller reparere biler.

Denne teoretiseringen, som i stor grad er drevet fram av venstresiden i politikken, har mye å gjøre med at man synes ting blir 'finere' om man legger til litt trykksverte og papir. Trass i at den virkelige yrkes-IQen viser seg helt andre steder.

mvh

Men det er feil å sykemelde seg for å få mer tid/overskudd til barna. Helt feil!

''Men det er feil å sykemelde seg for å få mer tid/overskudd til barna. Helt feil!''

Om redusert helse fører til at ungene går for lut og kaldt vann etter endt arbeidsdag, vil det kanskje være både barnevennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt å spandere en (delvis) sykemelding.

Omsorgssvikt koster også samfunnet penger.

Samfunnet legger i dag primært opp til at man skal kunne klare både full jobb og tilstrekkelig omsorg for barn.

mvh

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2493124.ece

''Kjetil A. van der Wel ved Høgskolen i Oslo: - Helt siden velferdsstatens spede start har det vært bekymring for at folk skal utnytte ordningene og være gratispassasjerer. Vi må selvfølgelig passe på at det er de som har rett på trygdeordningene som får det. Det er en bedre strategi enn sette trygdene kraftig ned for å prøve å få folk til å velge jobb, sier han.

Han frykter at trygdekutt vil ramme de verdige trengende, for å sile bort noen få uverdige.

- Det resulterer i redusert levestandard og levekår for den gruppen, og reduserer også deres muligheter til å komme seg inn i arbeid igjen, sier han.''

Annonse

Et annet problem er at de praktiske yrkene teoretiseres i utdanningssystemet.

Du må f.eks. ha samfunnsfag for å få klippe hår, snekre eller reparere biler.

Denne teoretiseringen, som i stor grad er drevet fram av venstresiden i politikken, har mye å gjøre med at man synes ting blir 'finere' om man legger til litt trykksverte og papir. Trass i at den virkelige yrkes-IQen viser seg helt andre steder.

mvh

*applaus*

På grunn av min Hypothyreose har det hendt at jeg har vært sykemeldt helt eller delvis på grunn av at jeg er så sliten at jeg ikke orker å stå i dusjen engang. Jeg har vært i samme jobb i 26 år på fulltid - skulle jeg liksom trappe ned også de månedene jeg er helt frisk? - næ, tror ikke det. De legger det veldig godt til rette for meg på jobb,- jeg kan ha hjemmekontor og kan ta lettere arbeid i perioder. Som hovedforsørger kunne jeg aldri gå ned i stilling, og da kan jeg heller ikke ha denne jobben som innimellom krever meg 120%.

Det finnes helt klart folk som har lav arbeidskapasitet av ulike årsaker. Dessverre er samfunnet lagt opp slik at også disse menneskene må få nok penger inn i husholdningen for å klare seg.

Kanskje er det da bedre at de prøver å jobbe 100% i perioder, og så blir nødt til å få en sykemelding enn at de søker om uførepensjon for å få det til å gå rundt?

Jeg vet ikke helt hva som er best for samfunnsøkonomien, men jeg er sikker på at for disse menneskenes personlige økonomi er det kjempeforskjell.

jeg har selv sittet på jobben og prøvd å skaffe vikar for endel av disse menneskene som stadig er sykemeldt - det er kjempefrustrerende! Kundene blir sure, kollegene blir frustrerte, men den som er syk er jo syk like fullt. Det er det jo legen som vurderer, ingen av oss. -noe som er minst like frustrerende er alle enkeltsykedagene innimellom, uten at noen lege er involvert.

''Men det er feil å sykemelde seg for å få mer tid/overskudd til barna. Helt feil!''

Om redusert helse fører til at ungene går for lut og kaldt vann etter endt arbeidsdag, vil det kanskje være både barnevennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt å spandere en (delvis) sykemelding.

Omsorgssvikt koster også samfunnet penger.

Samfunnet legger i dag primært opp til at man skal kunne klare både full jobb og tilstrekkelig omsorg for barn.

mvh

Det å bli sliten og mangle overskudd til barna fra tid til annen i hverdagen er da ikke ensbetydende med omsorgssvikt!

Det finnes helt klart folk som har lav arbeidskapasitet av ulike årsaker. Dessverre er samfunnet lagt opp slik at også disse menneskene må få nok penger inn i husholdningen for å klare seg.

Kanskje er det da bedre at de prøver å jobbe 100% i perioder, og så blir nødt til å få en sykemelding enn at de søker om uførepensjon for å få det til å gå rundt?

Jeg vet ikke helt hva som er best for samfunnsøkonomien, men jeg er sikker på at for disse menneskenes personlige økonomi er det kjempeforskjell.

jeg har selv sittet på jobben og prøvd å skaffe vikar for endel av disse menneskene som stadig er sykemeldt - det er kjempefrustrerende! Kundene blir sure, kollegene blir frustrerte, men den som er syk er jo syk like fullt. Det er det jo legen som vurderer, ingen av oss. -noe som er minst like frustrerende er alle enkeltsykedagene innimellom, uten at noen lege er involvert.

Men her snakker du vel om syke folk, og ikke bare slitne folk? Slitne folk får vel ikke uføretrygd? Skyldes slitenheten sykdom er det jo greit med både periodevis sykmelding og trygd. Folk som bare er normalt slitne får vel enten klare seg med mindre penger, eller ta seg i nakken, begynne å trene litt for å få mer energi, legge om hverdagen, kutte ned på aktiviteter som ikke er nødvendige, og komme seg på jobb. Det virker som mange tenker motsatt. Fortsette akkurat som før på privaten, ikke gi avkall noe noe, og heller få en sykmelding når det blir for mye.

Men her snakker du vel om syke folk, og ikke bare slitne folk? Slitne folk får vel ikke uføretrygd? Skyldes slitenheten sykdom er det jo greit med både periodevis sykmelding og trygd. Folk som bare er normalt slitne får vel enten klare seg med mindre penger, eller ta seg i nakken, begynne å trene litt for å få mer energi, legge om hverdagen, kutte ned på aktiviteter som ikke er nødvendige, og komme seg på jobb. Det virker som mange tenker motsatt. Fortsette akkurat som før på privaten, ikke gi avkall noe noe, og heller få en sykmelding når det blir for mye.

Nå tenkte vel jeg mer på dem som egentlig ikke har arbeidskapasitet til 100% uansett årsak. Jeg kjenner folk som ikke klarer å jobbe fullt og derfor jobber 80% pluss frilans og folk som fortsetter å stå i 100% jobb og blir sykemeldt et par ganger i året pluss egenmeldinger.

Er man syk når man ikke har kapasitet til full jobb? Er man lat? Er man perfeksjonist på hjemmebane og har 5 unger?

( i det ene tilfellet jeg kjenner til er årsaken migrene, i det andre en trafikkulykke for mange år siden og i et tredje tilfelle slitsom tilværelse som alenemor med ex som stadig krever foreldrerett i rettssystemet)

Synes det er vanskelig med den grensa mellom sykdom og "bare " slitenhet. For når går slitenheten over til å være sykdom?

Det siste er det vel legene som skal ha kompetanse til å vurdere, og ikke oss vanlige dødelige.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...