Å sykmelde seg fordi en er sliten

[tzatziki1365380058]

De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

De jeg kjenner som har fått diagnose utbrent, har ikke vært i nærheten av å følge unger verken på det ene eller andre, før det har gått laaaaangt tid borte fra jobb. De fleste har brukt noen uker på å gråte og/eller se ut i luften før det overhodet var aktuelt.

Utbrenthet har veldig lite med vanlig slitenhet å gjøre.

[Gjest Elextra]

De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

''De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

''

Virkelig? Jeg har aldri hørt kjent til noen slike.

[tzatziki1365380058]

Les artikkelen her. Er så sliten....

http://touch.varden.no/meninger/p%C3%A5-dagsorden/jeg-er-sa-sliten-1.7586288

Er det så rart da? Vi må ta ansvar for våre valg og prioriteringer, og ikke forvente at andre skal lønne en fullt for jobb en ikke orker p.g.a slitenhet.

Som jeg skrev et annet sted, så kan man ikke bruke slitenhet som begrunnelse for jobbfravær, før man har redusert alt annet rundt til et minimum. Prioritering må være nærmeste familie og jobb, ikke hobbyer, venner, reiser, trening, kafebesøk, kurs i akvarellmaling og SÅ familie og jobb.

Men har man kuttet alt mulig annet, og sitter igjen med familie og jobb, og fremdeles ikke takler det uten å bli dødssliten, er man etter min mening syk. Eller man har en ekstrem jobb, og da bør man selvfølgelig finne seg en annen.

[Gjest germimate]

De jeg kjenner som har fått diagnose utbrent, har ikke vært i nærheten av å følge unger verken på det ene eller andre, før det har gått laaaaangt tid borte fra jobb. De fleste har brukt noen uker på å gråte og/eller se ut i luften før det overhodet var aktuelt.

Utbrenthet har veldig lite med vanlig slitenhet å gjøre.

Utbrenthet er vel det samme som depresjon, er det ikke?

[tzatziki1365380058]

Jeg har aldri ofret pensjonspoengene en tanke. Har jobbet redusert etter at vi fikk barn. Jeg driter i pensjonen nå, det er ikke sikkert jeg lever engang. Det jeg vet er at jeg pga mitt litt sære arbeid ikke ville fått det til å gå rundt med familie og hjem om jeg jobbet 100%.

Selv om du driter i pensjonen, kan du ikke akkurat kreve eller forvente at andre gjør det.

Skilsmisseprosenten her til lands er så høy at mange synes det er veldig greit å vite at de kan klare seg som pensjonist selv om ekteskapet skulle gå ad undas. Uansett hvordan ekteskap de lever i i dag.

[tzatziki1365380058]

Utbrenthet er vel det samme som depresjon, er det ikke?

Det er vel ikke helt det samme. Man kan i alle fall være deprimert uten å være utbrenthet. Men alle jeg kjenner som har vært utbrente, har hatt depresjonssymptomer. Vet ikke om det er en forutsetning, men det tror jeg egenlig. Begynner å dukke opp noen definisjoner laaaangt inne i mitt hode....

[Gjest jobb mindre]

Selv om du driter i pensjonen, kan du ikke akkurat kreve eller forvente at andre gjør det.

Skilsmisseprosenten her til lands er så høy at mange synes det er veldig greit å vite at de kan klare seg som pensjonist selv om ekteskapet skulle gå ad undas. Uansett hvordan ekteskap de lever i i dag.

Det handler om å kjenne sin egen begrensning, og ikke forvente at andre skal betale på en om en ikke følger den. Ellers er også det snakk om prioriteringer når det gjelder økonomien.

[Angustia]

Som en artig anekdote: For 10 år siden ble jeg påkjørt på sykkel på vei til jobb en mandag morgen. Havnet på akuttmottaket på Ullevål og gikk gjennom all verdens tester. Resultat: kraftig forslått, men ingen skader annet enn det. Jeg ble sykmeldt ut uken. Torsdag hadde jeg fått nok og gikk på jobb. Jeg sitter stort sett foran en skjerm hele dagen, noe jeg fint kan gjøre med noen blåmerker her og der. Ringte NAV og lurte på hva jeg skulle gjøre med papirene mine siden jeg gikk tilbake på jobb tidligere enn det det stod i sykmeldingspapirene fra legen på Ullevål. Det ble helt stille i andre enden av røret, den problemstillingen hadde de visstnok ALDRI vært ute for før.....

Det er uproblematisk å bli friskmeldt i sykemeldingsperioden så lenge NAV får beskjed (for å unngå feilutbetaling).

I ditt tilfelle var det innenfor arbeidsgiverperioden og strengt talt ikke noe NAV/Trygdekontoret hadde noe med ;-)

[alida]

'Slitenhet' er ikke en diagnose som gir rett til sykepenger.

http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/slitenhet/Sider/default.aspx

Det må en "godkjent" bidiagnose til, ofte lander legen på en P-diagnose for at sykdomskravet skal være oppfylt (ift sykepengerett).

Kanskje de har trøtthet/slapphet diagnose?

[Gjest ingen ønskesituasjon]

Det hadler om å ta på seg mer jobb enn man kan klare. Jeg tror selv jeg også ville blitt oversliten og sykmeldt om jeg jobbet 100 prosent, derfor jobber jeg bare 50 prosent.

''Det hadler om å ta på seg mer jobb enn man kan klare. Jeg tror selv jeg også ville blitt oversliten og sykmeldt om jeg jobbet 100 prosent, derfor jobber jeg bare 50 prosent.

''

Ja, du har delvis rett i dette. Jeg hadde kanskje ikke blitt så sliten dersom jeg hadde jobbet kun 50%. Men da hadde jeg ikke kunnet hatt den interessante og spennende jobben jeg har, der jeg (i normale perioder) får brukt utdannelsen min og evnene mine, og der jeg virkelig kjennner at jeg gjør noe som gagner samfunnet.

Jeg er enig i mye av det Cinnamongirl skrev over her, ift det å være et godt eksempel for barna mine, at jenter kan bruke evnene sine like godt som gutta, ta en skikkelig utdannelse og ha spennende og intereressante jobber.

Når en tøyer strikken i mange år, så sliter den til slutt av. Det jeg har gjort nå, er å slakke litt rett før den sliter, og håpe på at jeg klarer å karre meg på beina igjen.

Kanskje vil det være riktig for meg å jobbe noe redusert - men akkurat nå er det sykemelding som er det rette, for ikke å kollapse. Kollapser jeg, vil det ha mye større konsekvelser for barna mine, mann, jobben og meg selv.

[Gjest ingen ønskesituasjon]

*liker*

Takk :-)

[tzatziki1365380058]

Det handler om å kjenne sin egen begrensning, og ikke forvente at andre skal betale på en om en ikke følger den. Ellers er også det snakk om prioriteringer når det gjelder økonomien.

Det handler minst like mye om arbeidslivets og samfunnets krav som det handler om enkeltpersoners begrensning.

Og hvorfor skal en person gå konkurs hvis han/hun fra naturen har blitt utstyrt med ¨dårligere helse enn gjennomsnittet? Er det ikke nettopp slike personer velferdsordningen er til for? HVa skal vi ellers med dem?

Hva med dem som opplever at 50% er for mye? Skal de da redusere til 20% - på egen bekostning? Hvor går grensen egentlig?

[PieLill]

Det å bli sliten og mangle overskudd til barna fra tid til annen i hverdagen er da ikke ensbetydende med omsorgssvikt!

''Det å bli sliten og mangle overskudd til barna fra tid til annen i hverdagen er da ikke ensbetydende med omsorgssvikt!''

Det har jeg heller ikke sagt.

Men for _noen_ vil det å unngå sykefravær i kortere eller lengre perioder bety at det ikke er noe som helst igjen til barna. Da blir det omsorgssvikt om de ikke får sykemelding.

mvh

[EnolaGay]

''Sånn sliten at man er i koma liksom, tenker jeg. Så man begynner å glemme ting, sove dårlig, verke hele natta sliten.''

Ja, da er man på et nivå som bikker over i utbrentdiagnose hvis det går over lengre tid. Men jeg mistenker at folk har litt forskjellig grense for når man kan be om sykemelding...

Ja, og språklig forskjellig oppfatning av ordet sliten.

[Gjest ingen ønskesituasjon]

De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

''De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

''

Vel - det er nå ikke tilfellet her i huset. Jeg trodde faktisk at jeg skulle orke noe mer når jeg er hjemme to hele dager i uken. Men veldig ofte sover jeg eller rett og slett bare "er".

Prøver å komme meg ut på tur en gang i uka også - det tror jeg er positivt når en ikke har krefter til noe annet.

Husarbeid blir i allefall ikke prioritert. Nå er det om å gjøre å få bygget opp litt buffer rundt meg selv...

[PieLill]

Samfunnsfag for å klippe hår?

Ja, for å ta yrkesfag på vid. må man gjennom masse teoretisk dilldall som ikke behøver å noen yrkesfaglig relevans. Klarer du det ikke, kommer du ikke videre på spesialisering og/eller får fagbrev.

Så står politikerne å klør seg i hodet og lurer på hva de skal gjøre med det store frafallet på yrkesfag.

mvh

[Gjest Pukina]

Helt enig med deg. Jobber selv 75% oghadde blitt utslitt om jeg skulle jobbet mer.

Jeg er sjeldent sliten og heller aldr sykmeldt, men er heller ikke rik. Klarer meg såvidt akkurat. Har i det minste god samvittighet.

Tror de fleste som blir sykmeldt pga "utbrenthet" hadde unngått dette om de hadde lavere stillingsprosent. Men klarer seg ikke økonomisk på dette og ser dermed ingen andre alternativ.

En ting er ihvertfall sikkert og det er at i land hvor de ikke har like gode sykelønnsordninger som i Norge, er også sykefraværet mye lavere..

[PieLill]

Enig! Men er det noen som ser ned på butikkansatte og buss- sjåfører? Jeg gjør ikke det.

Jeg husker godt at en dame jeg møtte lo godt da jeg fortalte hva jeg jobbet med.... Jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg lo av henne etterpå for hun var den mest overfladiske kvinnemennesket jeg noen gang har møtt.

''Men er det noen som ser ned på butikkansatte og buss- sjåfører? Jeg gjør ikke det.''

Ikke uvanlig at folk har fordommer mhp både IQ, kunnskaper og holdninger om de møter dem bak et kassaaparat eller over en vaskebøtte. Finner de så ut at vedkommende har jobben på siden av f.eks. medisinstudiene, blir tonen kjapt en annen.

mvh

[Gjest melmøll]

Helt enig med deg. Jobber selv 75% oghadde blitt utslitt om jeg skulle jobbet mer.

Jeg er sjeldent sliten og heller aldr sykmeldt, men er heller ikke rik. Klarer meg såvidt akkurat. Har i det minste god samvittighet.

Tror de fleste som blir sykmeldt pga "utbrenthet" hadde unngått dette om de hadde lavere stillingsprosent. Men klarer seg ikke økonomisk på dette og ser dermed ingen andre alternativ.

En ting er ihvertfall sikkert og det er at i land hvor de ikke har like gode sykelønnsordninger som i Norge, er også sykefraværet mye lavere..

Disse landene har vel lavere sysselsetting enn vi har i Norge. Hvis en jobber ute og en jobber hjemme blir det mindre press en når begge er utearbeidende. Hvis kvinnene begynner å redusere stillingene for å være hjemme vil vi jo ikke komme noen vei med likestillingen.

[Gjest germimate]

''Men er det noen som ser ned på butikkansatte og buss- sjåfører? Jeg gjør ikke det.''

Ikke uvanlig at folk har fordommer mhp både IQ, kunnskaper og holdninger om de møter dem bak et kassaaparat eller over en vaskebøtte. Finner de så ut at vedkommende har jobben på siden av f.eks. medisinstudiene, blir tonen kjapt en annen.

mvh

Jeg har jobbet i butikk i 5 år, og jeg må for min del si at de aller fleste viser meg stor respekt. Jeg møter politikere, "idrettskjendiser " og andre kjendiser, leger, politi, og you name it. Jeg føler ikke at jeg får mindre respekt av dem.